St. Annas gildestue - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. jun. 2023 kl. 06:37

2023-06-02T06:37:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 06:37
Linje 15:		Linje 15:
	* {{Krogstad og Schia 1993}}		* {{Krogstad og Schia 1993}}

	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]
	[[Kategori:Laugsvesen]]		[[Kategori:Laugsvesen]]
	[[Kategori:Middelalderens Oslo]]		[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]		[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]
			{{bm}}

Cnyborg på 23. sep. 2013 kl. 06:20

2013-09-23T06:20:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2013 kl. 06:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[St. Annas gildestue]]''' var en av gildestuene i [[middelalderens Oslo]]. Gildestuene var [[laug]]slokaler, og dette tilhørte St. Annas gilde, et av tre vi kjenner fra Oslo. Det hadde navn etter [[Jomfru Maria]]s mor [[St. Anna selvtredje\|St. Anna]].		'''[[St. Annas gildestue]]''' var en av gildestuene i [[middelalderens Oslo]]. Gildestuene var [[laug]]slokaler, og dette tilhørte St. Annas gilde, et av tre vi kjenner fra Oslo. Det hadde navn etter [[Jomfru Maria]]s mor [[St. Anna selvtredje\|St. Anna]].

	Lauget ble sannsynligvis stifta på 1400-tallet. Den første gangen kildene nevner det er i 1461, da lauget ga penger til [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]], og ~~tilgjengjeld~~ fikk ei tomt til gildestue og et alter i [[Olavskirken (Oslo)\|Olavskirken]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref>.		Lauget ble sannsynligvis stifta på 1400-tallet. Den første gangen kildene nevner det er i 1461, da lauget ga penger til [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]], og til gjengjeld fikk ei tomt til gildestue og et alter i [[Olavskirken (Oslo)\|Olavskirken]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref>.

	Da restene av [[Korskirken (Oslo)\|Korskirken]] ble funnet trodde man først at det dreide seg om gildestua, men dette ble senere korrigert. Man har så funnet rester av en annen bygning på nordsida av klosteret, mellom dette og Korskirken. Disse stemmer med en mulig plassering på tomt gitt fra klosteret, og målene som er oppgitt i diplomet fra 1461<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref> er nær nok til at det er sannsynlig at det er gildestua man hadde funnet.		Da restene av [[Korskirken (Oslo)\|Korskirken]] ble funnet trodde man først at det dreide seg om gildestua, men dette ble senere korrigert. Man har så funnet rester av en annen bygning på nordsida av klosteret, mellom dette og Korskirken. Disse stemmer med en mulig plassering på tomt gitt fra klosteret, og målene som er oppgitt i diplomet fra 1461<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref> er nær nok til at det er sannsynlig at det er gildestua man hadde funnet.

Siri J: /* Kilder */ {{

2013-09-22T20:23:28Z

Kilder: {{

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2013 kl. 20:23
Linje 12:		Linje 12:

	* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN)		* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN)
	* [[Fischer 1950}}		* {{Fischer 1950}}
	* {{Krogstad og Schia 1993}}		* {{Krogstad og Schia 1993}}

Siri J: puss

2013-09-22T20:22:29Z

puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2013 kl. 20:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[St. Annas gildestue]]''' var en av gildestuene i [[middelalderens Oslo]]. Gildestuene var [[laug]]slokaler, og dette tilhørte St. Annas gilde, et av tre vi kjenner fra Oslo. Det hadde navn etter [[Jomfru Maria]]s mor [[St. Anna selvtredje\|St. Anna]].		'''[[St. Annas gildestue]]''' var en av gildestuene i [[middelalderens Oslo]]. Gildestuene var [[laug]]slokaler, og dette tilhørte St. Annas gilde, et av tre vi kjenner fra Oslo. Det hadde navn etter [[Jomfru Maria]]s mor [[St. Anna selvtredje\|St. Anna]].

	Lauget ble sannsynligvis stifta på 1400-tallet. Den første gangen kildene nevner det ~~var~~ i 1461, da lauget ga penger til [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]], og ~~tilgjenld~~ fikk ei tomt til gildestue og et alter i [[Olavskirken (Oslo)\|Olavskirken]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref>.		Lauget ble sannsynligvis stifta på 1400-tallet. Den første gangen kildene nevner det er i 1461, da lauget ga penger til [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]], og tilgjengjeld fikk ei tomt til gildestue og et alter i [[Olavskirken (Oslo)\|Olavskirken]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref>.

	Da restene av [[Korskirken (Oslo)\|Korskirken]] ble funnet trodde man først at det dreide seg om gildestua, men dette ble senere korrigert. Man har så funnet rester av en annen bygning på nordsida av klosteret, mellom dette og Korskirken. Disse stemmer med en mulig plassering på tomt gitt fra klosteret, og målene som er oppgitt i diplomet fra 1461<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref> er nær nok til at det er sannsynlig at det er gildestua man hadde funnet.		Da restene av [[Korskirken (Oslo)\|Korskirken]] ble funnet trodde man først at det dreide seg om gildestua, men dette ble senere korrigert. Man har så funnet rester av en annen bygning på nordsida av klosteret, mellom dette og Korskirken. Disse stemmer med en mulig plassering på tomt gitt fra klosteret, og målene som er oppgitt i diplomet fra 1461<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref> er nær nok til at det er sannsynlig at det er gildestua man hadde funnet.

Cnyborg: Ny side: '''St. Annas gildestue''' var en av gildestuene i middelalderens Oslo. Gildestuene var laugslokaler, og dette tilhørte St. Annas gilde, et av tre vi kjenner fra Oslo. Det ha...

2013-09-22T19:51:03Z

Ny side: '''St. Annas gildestue''' var en av gildestuene i middelalderens Oslo. Gildestuene var laugslokaler, og dette tilhørte St. Annas gilde, et av tre vi kjenner fra Oslo. Det ha...

Ny side

'''[[St. Annas gildestue]]''' var en av gildestuene i [[middelalderens Oslo]]. Gildestuene var [[laug]]slokaler, og dette tilhørte St. Annas gilde, et av tre vi kjenner fra Oslo. Det hadde navn etter [[Jomfru Maria]]s mor [[St. Anna selvtredje|St. Anna]].

Lauget ble sannsynligvis stifta på 1400-tallet. Den første gangen kildene nevner det var i 1461, da lauget ga penger til [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]], og tilgjenld fikk ei tomt til gildestue og et alter i [[Olavskirken (Oslo)|Olavskirken]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref>.

Da restene av [[Korskirken (Oslo)|Korskirken]] ble funnet trodde man først at det dreide seg om gildestua, men dette ble senere korrigert. Man har så funnet rester av en annen bygning på nordsida av klosteret, mellom dette og Korskirken. Disse stemmer med en mulig plassering på tomt gitt fra klosteret, og målene som er oppgitt i diplomet fra 1461<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref> er nær nok til at det er sannsynlig at det er gildestua man hadde funnet.

==Referanser==

<references/>

==Kilder==

* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN)
* [[Fischer 1950}}
* {{Krogstad og Schia 1993}}

[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Laugsvesen]]
[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]