St. Georg - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: lenke

2022-01-21T08:45:09Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2022 kl. 08:45
Linje 20:		Linje 20:
	[[St. Georgs vei (Oslo)\|St. Georgs vei]] i [[Oslo]] har også navn etter helgenen.		[[St. Georgs vei (Oslo)\|St. Georgs vei]] i [[Oslo]] har også navn etter helgenen.

	I kirken ''St. Mary-le-Bow'' i London henger et bronserelieff med St. Georg som bekjemper dragen, utført av den norske kunstneren Ragnhild Butenschøn, og avduket av kong Olav i 1966. Det var en gave fra Norge til kirken, og samtidig et minnesmerke over falne i den norske motstandsbevegelsen under krigen. Lyden av kirkens klokker, ''Bow Bells'', ble brukt av BBC som pausesignal under sendingene til okkuperte land.		I kirken ''St. Mary-le-Bow'' i London henger et bronserelieff med St. Georg som bekjemper dragen, utført av den norske kunstneren [[Ragnhild Butenschøn (1912–1992)\|Ragnhild Butenschøn]], og avduket av kong Olav i 1966. Det var en gave fra Norge til kirken, og samtidig et minnesmerke over falne i den norske motstandsbevegelsen under krigen. Lyden av kirkens klokker, ''Bow Bells'', ble brukt av BBC som pausesignal under sendingene til okkuperte land.

	==Minnedag==		==Minnedag==

PaulVIF: /* Kirker og institusjoner i Norge */

2022-01-20T19:32:40Z

Kirker og institusjoner i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 19:32
Linje 12:		Linje 12:
	==Kirker og institusjoner i Norge==		==Kirker og institusjoner i Norge==

	Fordi han var skytshelgen for spedalske ble leprosarier, sjukehus for spedalske, ofte gitt navnet St. Jørgensgårder. [[St. Jørgens hospital (Bergen)\|St. Jørgens hospital]] i [[Bergen]] er nevnt første gang i 1411, mens [[St. Jørgens hus (Trondheim)\|St. Jørgens hus]] i [[Trondheim]] ble grunnlagt i 1607. [[St. Jørgensveita]] i Trondheim har navn etter sistnevnte stiftelse, mens [[St. Jørgen kirke (Bergen)\|St. Jørgen kirke]] er knytta til den ~~førstenevnte~~.		Fordi han var skytshelgen for spedalske ble leprosarier, sjukehus for spedalske, ofte gitt navnet St. Jørgensgårder. [[St. Jørgens hospital (Bergen)\|St. Jørgens hospital]] i [[Bergen]] er nevnt første gang i 1411, mens [[St. Jørgens hus (Trondheim)\|St. Jørgens hus]] i [[Trondheim]] ble grunnlagt i 1607. [[St. Jørgensveita]] i Trondheim har navn etter sistnevnte stiftelse, mens [[St. Jørgen kirke (Bergen)\|St. Jørgen kirke]] er knytta til den førstnevnte.

			[[St. Jørgens hospital (Oslo)\|St. Jørgens hospital]] ved [[Oslo]] lå på [[Søndre Hovin (Oslo)\|Søndre Hovin]] utenfor byen, har idag adresse [[St. Jørgens vei (Oslo)\|St. Jørgens vei]] 61.

	En kjenner også andre kirker knytta til St. Georg: [[Stiklestad kirke]] var via til ham sammen med [[Olav den hellige]], St. Ivo og [[Seljumennene]], og på [[Hamar]] hadde man [[St. Jørgens kirke (Hamar)\|St. Jørgens kirke]].		En kjenner også andre kirker knytta til St. Georg: [[Stiklestad kirke]] var via til ham sammen med [[Olav den hellige]], St. Ivo og [[Seljumennene]], og på [[Hamar]] hadde man [[St. Jørgens kirke (Hamar)\|St. Jørgens kirke]].

Kallrustad: /* Legenden */ lenker

2016-09-02T07:40:37Z

Legenden: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2016 kl. 07:40
Linje 3:		Linje 3:

	==Legenden==		==Legenden==
	{{thumb\|St Mary le Bow London bronserelieff 2016.jpg\|Bronserelieff, St. Georg som bekjemper dragen, i kirken ''St. Mary-le-Bow'' i [[London]]. Relieffet er en gave fra Norge til kirken, og er også et minnesmerke over falne i den norske motstandsbevegelsen under krigen. Det er utført av kunstneren Ragnhild Butenschøn, og ble avduket av kong Olav i 1966.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}		{{thumb\|St Mary le Bow London bronserelieff 2016.jpg\|Bronserelieff, St. Georg som bekjemper dragen, i kirken ''St. Mary-le-Bow'' i [[London]]. Relieffet er en gave fra Norge til kirken, og er også et minnesmerke over falne i den norske motstandsbevegelsen under [[andre verdenskrig\|krigen]]. Det er utført av kunstneren Ragnhild Butenschøn, og ble avduket av [[Olav V\|kong Olav]] i 1966.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
	Det finnes ingen historiske kilder til St. Georgs liv. Noen forskere mener at han ikke har eksistert, men er en idealperson basert på førkristne myter. Det som framfor alt tyder på at det faktisk har levd en slik person er helgenkultens alder; det ble bygd en kirke over det som skulle være hans gravi Diospolis i Palestina, nå Lod i Israel, på midten av 300-tallet. Ifølge legenden knytta til denne kirken led han muligens martyrdøden under keiser Diokletian i år 303. Ifølge en versjon rev han ned et keiserlig edikt om at kristne prester måtte ofre til de hedenske gudene da dette ble slått opp på døra til keiserpalasset. Gravkirken ble rasert av Saladin i 1191. Ifølge en annen legende døde han i 250 i Nikomedia, nå Izmid i Tyrkia. Den eldste nedskrevne legenden er fra 500-tallet. Den ble nedtegna av Pasicrates, som merkelig nok hevda å ha vært øyenvitne til martyriet, selv om han plasserer dette lenge før sin egen levetid. Georg blir gjerne omtalt som ridder; han skal ha vært i keiserens livvakt ifølge noen versjoner av legenden.		Det finnes ingen historiske kilder til St. Georgs liv. Noen forskere mener at han ikke har eksistert, men er en idealperson basert på førkristne myter. Det som framfor alt tyder på at det faktisk har levd en slik person er helgenkultens alder; det ble bygd en kirke over det som skulle være hans gravi Diospolis i Palestina, nå Lod i Israel, på midten av 300-tallet. Ifølge legenden knytta til denne kirken led han muligens martyrdøden under keiser Diokletian i år 303. Ifølge en versjon rev han ned et keiserlig edikt om at kristne prester måtte ofre til de hedenske gudene da dette ble slått opp på døra til keiserpalasset. Gravkirken ble rasert av Saladin i 1191. Ifølge en annen legende døde han i 250 i Nikomedia, nå Izmid i Tyrkia. Den eldste nedskrevne legenden er fra 500-tallet. Den ble nedtegna av Pasicrates, som merkelig nok hevda å ha vært øyenvitne til martyriet, selv om han plasserer dette lenge før sin egen levetid. Georg blir gjerne omtalt som ridder; han skal ha vært i keiserens livvakt ifølge noen versjoner av legenden.

Stigrp: /* Kirker og institusjoner i Norge */

2016-09-01T19:51:19Z

Kirker og institusjoner i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2016 kl. 19:51
Linje 18:		Linje 18:
	[[St. Georgs vei (Oslo)\|St. Georgs vei]] i [[Oslo]] har også navn etter helgenen.		[[St. Georgs vei (Oslo)\|St. Georgs vei]] i [[Oslo]] har også navn etter helgenen.

	I kirken ''St. Mary-le-Bow'' i London henger et bronserelieff med St. Georg som bekjemper dragen, utført av den norske kunstneren Ragnhild Butenschøn, og avduket av kong Olav i 1966. Det var en gave fra Norge til kirken, og samtidig et minnesmerke over falne i den norske motstandsbevegelsen under krigen.		I kirken ''St. Mary-le-Bow'' i London henger et bronserelieff med St. Georg som bekjemper dragen, utført av den norske kunstneren Ragnhild Butenschøn, og avduket av kong Olav i 1966. Det var en gave fra Norge til kirken, og samtidig et minnesmerke over falne i den norske motstandsbevegelsen under krigen. Lyden av kirkens klokker, ''Bow Bells'', ble brukt av BBC som pausesignal under sendingene til okkuperte land.

	==Minnedag==		==Minnedag==

Stigrp: /* Legenden */

2016-09-01T19:49:57Z

Legenden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2016 kl. 19:49
Linje 6:		Linje 6:
	Det finnes ingen historiske kilder til St. Georgs liv. Noen forskere mener at han ikke har eksistert, men er en idealperson basert på førkristne myter. Det som framfor alt tyder på at det faktisk har levd en slik person er helgenkultens alder; det ble bygd en kirke over det som skulle være hans gravi Diospolis i Palestina, nå Lod i Israel, på midten av 300-tallet. Ifølge legenden knytta til denne kirken led han muligens martyrdøden under keiser Diokletian i år 303. Ifølge en versjon rev han ned et keiserlig edikt om at kristne prester måtte ofre til de hedenske gudene da dette ble slått opp på døra til keiserpalasset. Gravkirken ble rasert av Saladin i 1191. Ifølge en annen legende døde han i 250 i Nikomedia, nå Izmid i Tyrkia. Den eldste nedskrevne legenden er fra 500-tallet. Den ble nedtegna av Pasicrates, som merkelig nok hevda å ha vært øyenvitne til martyriet, selv om han plasserer dette lenge før sin egen levetid. Georg blir gjerne omtalt som ridder; han skal ha vært i keiserens livvakt ifølge noen versjoner av legenden.		Det finnes ingen historiske kilder til St. Georgs liv. Noen forskere mener at han ikke har eksistert, men er en idealperson basert på førkristne myter. Det som framfor alt tyder på at det faktisk har levd en slik person er helgenkultens alder; det ble bygd en kirke over det som skulle være hans gravi Diospolis i Palestina, nå Lod i Israel, på midten av 300-tallet. Ifølge legenden knytta til denne kirken led han muligens martyrdøden under keiser Diokletian i år 303. Ifølge en versjon rev han ned et keiserlig edikt om at kristne prester måtte ofre til de hedenske gudene da dette ble slått opp på døra til keiserpalasset. Gravkirken ble rasert av Saladin i 1191. Ifølge en annen legende døde han i 250 i Nikomedia, nå Izmid i Tyrkia. Den eldste nedskrevne legenden er fra 500-tallet. Den ble nedtegna av Pasicrates, som merkelig nok hevda å ha vært øyenvitne til martyriet, selv om han plasserer dette lenge før sin egen levetid. Georg blir gjerne omtalt som ridder; han skal ha vært i keiserens livvakt ifølge noen versjoner av legenden.

	I østkirken omtales han som ''megalomartyros'', 'den store martyr'. Også i vestkirken ble det tidlig oppretta en helgenkult; en finner ham blant annet i Hieronymus' martyrologium fra senantikken og det gregorianske sakramentarium fra tidlig middelalder. En av legendene om ham, St. Georgs kamp mot dragen, ble spredd blant annet gjennom ''Legenda Aurea'' fra 1200-tallet, og denne historien ble svært populær. Historien forteller at ei prinsesse i Libya skulle ofres til en drage som terroriserte landet, og Georg redda henne ved å drepe dragen. I stedet for en personlig belønning ba han om at kongen skulle bygge kirker, skaffe prester og vise medfølelse med de fattige. Videre i legenden fortelles det om hans martyrdød, som det er flere versjoner av. Felles for dem er at det er svært brutalt, men at ingenting bet på ham. Først da han var halshogd for tredje gang døde han. Historien om dragen er ofte brukt for å vise at legenden om Georg ikke er basert på en faktisk person. Men denne historien dukker sent opp; de tidlige legendene har ikke med noen drage, og man kan anta at det er en tilføyelse fra middelalderen i tida romantiske tradisjon.		I østkirken omtales han som ''megalomartyros'', 'den store martyr'. Også i vestkirken ble det tidlig oppretta en helgenkult; en finner ham blant annet i Hieronymus' martyrologium fra senantikken og det gregorianske sakramentarium fra tidlig middelalder. En av legendene om ham, St. Georgs kamp mot dragen, ble spredd blant annet gjennom ''Legenda Aurea'' fra 1200-tallet, og denne historien ble svært populær. Historien forteller at ei prinsesse i Libya skulle ofres til en drage som terroriserte landet, og Georg redda henne ved å drepe dragen. I stedet for en personlig belønning ba han om at kongen skulle bygge kirker, skaffe prester og vise medfølelse med de fattige. Videre i legenden fortelles det om hans martyrdød, som det er flere versjoner av. Felles for dem er at det er svært brutalt, men at ingenting bet på ham. Først da han var halshogd for tredje gang døde han.

			Historien om dragen er ofte brukt for å vise at legenden om Georg ikke er basert på en faktisk person. Men denne historien dukker sent opp; de tidlige legendene har ikke med noen drage, og man kan anta at det er en tilføyelse fra middelalderen i tida romantiske tradisjon.

	==Kirker og institusjoner i Norge==		==Kirker og institusjoner i Norge==

Stigrp: /* Legenden */ Bronserelieff fra Norge

2016-09-01T19:49:08Z

Legenden: Bronserelieff fra Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2016 kl. 19:49
Linje 3:		Linje 3:

	==Legenden==		==Legenden==
			{{thumb\|St Mary le Bow London bronserelieff 2016.jpg\|Bronserelieff, St. Georg som bekjemper dragen, i kirken ''St. Mary-le-Bow'' i [[London]]. Relieffet er en gave fra Norge til kirken, og er også et minnesmerke over falne i den norske motstandsbevegelsen under krigen. Det er utført av kunstneren Ragnhild Butenschøn, og ble avduket av kong Olav i 1966.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
	Det finnes ingen historiske kilder til St. Georgs liv. Noen forskere mener at han ikke har eksistert, men er en idealperson basert på førkristne myter. Det som framfor alt tyder på at det faktisk har levd en slik person er helgenkultens alder; det ble bygd en kirke over det som skulle være hans gravi Diospolis i Palestina, nå Lod i Israel, på midten av 300-tallet. Ifølge legenden knytta til denne kirken led han muligens martyrdøden under keiser Diokletian i år 303. Ifølge en versjon rev han ned et keiserlig edikt om at kristne prester måtte ofre til de hedenske gudene da dette ble slått opp på døra til keiserpalasset. Gravkirken ble rasert av Saladin i 1191. Ifølge en annen legende døde han i 250 i Nikomedia, nå Izmid i Tyrkia. Den eldste nedskrevne legenden er fra 500-tallet. Den ble nedtegna av Pasicrates, som merkelig nok hevda å ha vært øyenvitne til martyriet, selv om han plasserer dette lenge før sin egen levetid. Georg blir gjerne omtalt som ridder; han skal ha vært i keiserens livvakt ifølge noen versjoner av legenden.		Det finnes ingen historiske kilder til St. Georgs liv. Noen forskere mener at han ikke har eksistert, men er en idealperson basert på førkristne myter. Det som framfor alt tyder på at det faktisk har levd en slik person er helgenkultens alder; det ble bygd en kirke over det som skulle være hans gravi Diospolis i Palestina, nå Lod i Israel, på midten av 300-tallet. Ifølge legenden knytta til denne kirken led han muligens martyrdøden under keiser Diokletian i år 303. Ifølge en versjon rev han ned et keiserlig edikt om at kristne prester måtte ofre til de hedenske gudene da dette ble slått opp på døra til keiserpalasset. Gravkirken ble rasert av Saladin i 1191. Ifølge en annen legende døde han i 250 i Nikomedia, nå Izmid i Tyrkia. Den eldste nedskrevne legenden er fra 500-tallet. Den ble nedtegna av Pasicrates, som merkelig nok hevda å ha vært øyenvitne til martyriet, selv om han plasserer dette lenge før sin egen levetid. Georg blir gjerne omtalt som ridder; han skal ha vært i keiserens livvakt ifølge noen versjoner av legenden.

Stigrp: /* Kirker og institusjoner i Norge */

2016-09-01T19:42:20Z

Kirker og institusjoner i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2016 kl. 19:42
Linje 14:		Linje 14:
	En kjenner også andre kirker knytta til St. Georg: [[Stiklestad kirke]] var via til ham sammen med [[Olav den hellige]], St. Ivo og [[Seljumennene]], og på [[Hamar]] hadde man [[St. Jørgens kirke (Hamar)\|St. Jørgens kirke]].		En kjenner også andre kirker knytta til St. Georg: [[Stiklestad kirke]] var via til ham sammen med [[Olav den hellige]], St. Ivo og [[Seljumennene]], og på [[Hamar]] hadde man [[St. Jørgens kirke (Hamar)\|St. Jørgens kirke]].

	[[St. Georgs vei (Oslo)\|St. Georgs vei]] i [[Oslo]] har også navn etter helgenen. I kirken St. Mary-le-Bow i London henger et bronserelieff med St. Georg som bekjemper dragen, utført av den norske kunstneren Ragnhild Butenschøn, og avduket av kong Olav i 1966. Det var en gave fra Norge til kirken, og samtidig et minnesmerke over falne i den norske motstandsbevegelsen under krigen.		[[St. Georgs vei (Oslo)\|St. Georgs vei]] i [[Oslo]] har også navn etter helgenen.

			I kirken ''St. Mary-le-Bow'' i London henger et bronserelieff med St. Georg som bekjemper dragen, utført av den norske kunstneren Ragnhild Butenschøn, og avduket av kong Olav i 1966. Det var en gave fra Norge til kirken, og samtidig et minnesmerke over falne i den norske motstandsbevegelsen under krigen.

	==Minnedag==		==Minnedag==

Stigrp: /* Kirker og institusjoner i Norge */ tar med London

2016-09-01T19:41:47Z

Kirker og institusjoner i Norge: tar med London

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2016 kl. 19:41
Linje 14:		Linje 14:
	En kjenner også andre kirker knytta til St. Georg: [[Stiklestad kirke]] var via til ham sammen med [[Olav den hellige]], St. Ivo og [[Seljumennene]], og på [[Hamar]] hadde man [[St. Jørgens kirke (Hamar)\|St. Jørgens kirke]].		En kjenner også andre kirker knytta til St. Georg: [[Stiklestad kirke]] var via til ham sammen med [[Olav den hellige]], St. Ivo og [[Seljumennene]], og på [[Hamar]] hadde man [[St. Jørgens kirke (Hamar)\|St. Jørgens kirke]].

	[[St. Georgs vei (Oslo)\|St. Georgs vei]] i [[Oslo]] har også navn etter helgenen.		[[St. Georgs vei (Oslo)\|St. Georgs vei]] i [[Oslo]] har også navn etter helgenen. I kirken St. Mary-le-Bow i London henger et bronserelieff med St. Georg som bekjemper dragen, utført av den norske kunstneren Ragnhild Butenschøn, og avduket av kong Olav i 1966. Det var en gave fra Norge til kirken, og samtidig et minnesmerke over falne i den norske motstandsbevegelsen under krigen.

	==Minnedag==		==Minnedag==

Cnyborg på 3. mar. 2015 kl. 09:19

2015-03-03T09:19:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2015 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|St Jørgens Hus, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0262.jpg\|St. Jørgens hus i Trondheim er en av institusjonene i Norge som bærer helgenens navn.\|Bjørn Bjørnseth}}
	'''[[St. Georg]]''', også kjent i Norge som ''St. Jørgen'' eller ''St. Jøran'', var en viktig [[helgen]] i [[middelalderen]]. Han var en av [[de fjorten nødhjelpere]], en gruppe helgener som ble påkalt når man var i ytterste nød. Her ble han spesielt knytta til vern mot [[pest]], [[spedalskhet]], feber, hudsykdommer og [[syfilis]]. Han er også skytshelgen for blant annet soldater, riddere, salmakere, slaktere, [[bøkkere]], vandringsmenn, kunstnere, sjukehus og fanger. I nyere tid har han blitt skytshelgen for [[speiderbevegelsen]]. St. Georg er nasjonalhelgen for England og Georgia, og skytshelgen for en rekke områder og land. Fordi han har vært viktig for så mange grupper, har også mange kirker blitt via til ham.		'''[[St. Georg]]''', også kjent i Norge som ''St. Jørgen'' eller ''St. Jøran'', var en viktig [[helgen]] i [[middelalderen]]. Han var en av [[de fjorten nødhjelpere]], en gruppe helgener som ble påkalt når man var i ytterste nød. Her ble han spesielt knytta til vern mot [[pest]], [[spedalskhet]], feber, hudsykdommer og [[syfilis]]. Han er også skytshelgen for blant annet soldater, riddere, salmakere, slaktere, [[bøkkere]], vandringsmenn, kunstnere, sjukehus og fanger. I nyere tid har han blitt skytshelgen for [[speiderbevegelsen]]. St. Georg er nasjonalhelgen for England og Georgia, og skytshelgen for en rekke områder og land. Fordi han har vært viktig for så mange grupper, har også mange kirker blitt via til ham.

Linje 12:		Linje 13:

	En kjenner også andre kirker knytta til St. Georg: [[Stiklestad kirke]] var via til ham sammen med [[Olav den hellige]], St. Ivo og [[Seljumennene]], og på [[Hamar]] hadde man [[St. Jørgens kirke (Hamar)\|St. Jørgens kirke]].		En kjenner også andre kirker knytta til St. Georg: [[Stiklestad kirke]] var via til ham sammen med [[Olav den hellige]], St. Ivo og [[Seljumennene]], og på [[Hamar]] hadde man [[St. Jørgens kirke (Hamar)\|St. Jørgens kirke]].

			[[St. Georgs vei (Oslo)\|St. Georgs vei]] i [[Oslo]] har også navn etter helgenen.

	==Minnedag==		==Minnedag==

Cnyborg på 3. mar. 2015 kl. 09:09

2015-03-03T09:09:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2015 kl. 09:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[St. Georg]]''', også kjent i Norge som ''St. Jørgen'' eller ''St. Jøran'', var en viktig [[helgen]] i [[middelalderen]]. Han var en av [[de fjorten nødhjelpere]], en gruppe helgener som ble påkalt når man var i ytterste nød. Her ble han spesielt knytta til vern mot [[pest]], [[spedalskhet]], feber, hudsykdommer og [[syfilis]]. Han er også skytshelgen for blant annet soldater, riddere, salmakere, slaktere, [[bøkkere]], vandringsmenn, kunstnere, sjukehus og fanger. I nyere tid har han blitt skytshelgen for [[speiderbevegelsen]]. St. Georg er nasjonalhelgen for England og Georgia, og skytshelgen for en rekke områder og land. Fordi han har vært viktig for så mange grupper, har også mange kirker blitt via til ham.		'''[[St. Georg]]''', også kjent i Norge som ''St. Jørgen'' eller ''St. Jøran'', var en viktig [[helgen]] i [[middelalderen]]. Han var en av [[de fjorten nødhjelpere]], en gruppe helgener som ble påkalt når man var i ytterste nød. Her ble han spesielt knytta til vern mot [[pest]], [[spedalskhet]], feber, hudsykdommer og [[syfilis]]. Han er også skytshelgen for blant annet soldater, riddere, salmakere, slaktere, [[bøkkere]], vandringsmenn, kunstnere, sjukehus og fanger. I nyere tid har han blitt skytshelgen for [[speiderbevegelsen]]. St. Georg er nasjonalhelgen for England og Georgia, og skytshelgen for en rekke områder og land. Fordi han har vært viktig for så mange grupper, har også mange kirker blitt via til ham.

			==Legenden==

	Det finnes ingen historiske kilder til St. Georgs liv. Noen forskere mener at han ikke har eksistert, men er en idealperson basert på førkristne myter. Det som framfor alt tyder på at det faktisk har levd en slik person er helgenkultens alder; det ble bygd en kirke over det som skulle være hans gravi Diospolis i Palestina, nå Lod i Israel, på midten av 300-tallet. Ifølge legenden knytta til denne kirken led han muligens martyrdøden under keiser Diokletian i år 303. Ifølge en versjon rev han ned et keiserlig edikt om at kristne prester måtte ofre til de hedenske gudene da dette ble slått opp på døra til keiserpalasset. Gravkirken ble rasert av Saladin i 1191. Ifølge en annen legende døde han i 250 i Nikomedia, nå Izmid i Tyrkia. Den eldste nedskrevne legenden er fra 500-tallet. Den ble nedtegna av Pasicrates, som merkelig nok hevda å ha vært øyenvitne til martyriet, selv om han plasserer dette lenge før sin egen levetid. Georg blir gjerne omtalt som ridder; han skal ha vært i keiserens livvakt ifølge noen versjoner av legenden.		Det finnes ingen historiske kilder til St. Georgs liv. Noen forskere mener at han ikke har eksistert, men er en idealperson basert på førkristne myter. Det som framfor alt tyder på at det faktisk har levd en slik person er helgenkultens alder; det ble bygd en kirke over det som skulle være hans gravi Diospolis i Palestina, nå Lod i Israel, på midten av 300-tallet. Ifølge legenden knytta til denne kirken led han muligens martyrdøden under keiser Diokletian i år 303. Ifølge en versjon rev han ned et keiserlig edikt om at kristne prester måtte ofre til de hedenske gudene da dette ble slått opp på døra til keiserpalasset. Gravkirken ble rasert av Saladin i 1191. Ifølge en annen legende døde han i 250 i Nikomedia, nå Izmid i Tyrkia. Den eldste nedskrevne legenden er fra 500-tallet. Den ble nedtegna av Pasicrates, som merkelig nok hevda å ha vært øyenvitne til martyriet, selv om han plasserer dette lenge før sin egen levetid. Georg blir gjerne omtalt som ridder; han skal ha vært i keiserens livvakt ifølge noen versjoner av legenden.

	I østkirken omtales han som ''megalomartyros'', 'den store martyr'. Også i vestkirken ble det tidlig oppretta en helgenkult; en finner ham blant annet i Hieronymus' martyrologium fra senantikken og det gregorianske sakramentarium fra tidlig middelalder. En av legendene om ham, St. Georgs kamp mot dragen, ble spredd blant annet gjennom ''Legenda Aurea'' fra 1200-tallet, og denne historien ble svært populær. Historien forteller at ei prinsesse i Libya skulle ofres til en drage som terroriserte landet, og Georg redda henne ved å drepe dragen. I stedet for en personlig belønning ba han om at kongen skulle bygge kirker, skaffe prester og vise medfølelse med de fattige. Videre i legenden fortelles det om hans martyrdød, som det er flere versjoner av. Felles for dem er at det er svært brutalt, men at ingenting bet på ham. Først da han var halshogd for tredje gang døde han. Historien om dragen er ofte brukt for å vise at legenden om Georg ikke er basert på en faktisk person. Men denne historien dukker sent opp; de tidlige legendene har ikke med noen drage, og man kan anta at det er en tilføyelse fra middelalderen i tida romantiske tradisjon.		I østkirken omtales han som ''megalomartyros'', 'den store martyr'. Også i vestkirken ble det tidlig oppretta en helgenkult; en finner ham blant annet i Hieronymus' martyrologium fra senantikken og det gregorianske sakramentarium fra tidlig middelalder. En av legendene om ham, St. Georgs kamp mot dragen, ble spredd blant annet gjennom ''Legenda Aurea'' fra 1200-tallet, og denne historien ble svært populær. Historien forteller at ei prinsesse i Libya skulle ofres til en drage som terroriserte landet, og Georg redda henne ved å drepe dragen. I stedet for en personlig belønning ba han om at kongen skulle bygge kirker, skaffe prester og vise medfølelse med de fattige. Videre i legenden fortelles det om hans martyrdød, som det er flere versjoner av. Felles for dem er at det er svært brutalt, men at ingenting bet på ham. Først da han var halshogd for tredje gang døde han. Historien om dragen er ofte brukt for å vise at legenden om Georg ikke er basert på en faktisk person. Men denne historien dukker sent opp; de tidlige legendene har ikke med noen drage, og man kan anta at det er en tilføyelse fra middelalderen i tida romantiske tradisjon.

			==Kirker og institusjoner i Norge==

	Fordi han var skytshelgen for spedalske ble leprosarier, sjukehus for spedalske, ofte gitt navnet St. Jørgensgårder. [[St. Jørgens hospital (Bergen)\|St. Jørgens hospital]] i [[Bergen]] er nevnt første gang i 1411, mens [[St. Jørgens hus (Trondheim)\|St. Jørgens hus]] i [[Trondheim]] ble grunnlagt i 1607. [[St. Jørgensveita]] i Trondheim har navn etter sistnevnte stiftelse, mens [[St. Jørgen kirke (Bergen)\|St. Jørgen kirke]] er knytta til den førstenevnte.		Fordi han var skytshelgen for spedalske ble leprosarier, sjukehus for spedalske, ofte gitt navnet St. Jørgensgårder. [[St. Jørgens hospital (Bergen)\|St. Jørgens hospital]] i [[Bergen]] er nevnt første gang i 1411, mens [[St. Jørgens hus (Trondheim)\|St. Jørgens hus]] i [[Trondheim]] ble grunnlagt i 1607. [[St. Jørgensveita]] i Trondheim har navn etter sistnevnte stiftelse, mens [[St. Jørgen kirke (Bergen)\|St. Jørgen kirke]] er knytta til den førstenevnte.

			En kjenner også andre kirker knytta til St. Georg: [[Stiklestad kirke]] var via til ham sammen med [[Olav den hellige]], St. Ivo og [[Seljumennene]], og på [[Hamar]] hadde man [[St. Jørgens kirke (Hamar)\|St. Jørgens kirke]].

			==Minnedag==

	Minnedagen er 23. april, som på [[primstav]]en er avmerka med kors eller hest. Den er siden 1970 en valgfri minnedag i [[Den katolske kirke]]; i England og enkelte andre steder er den en festdag. I den bysantinske kirken feires han også den 23. april, mens kopterne feirer ham den 18. april.		Minnedagen er 23. april, som på [[primstav]]en er avmerka med kors eller hest. Den er siden 1970 en valgfri minnedag i [[Den katolske kirke]]; i England og enkelte andre steder er den en festdag. I den bysantinske kirken feires han også den 23. april, mens kopterne feirer ham den 18. april.

			==I kunsten==

	Avbildinger av St. Georg viser ham gjerne i kamp mot dragen; fragmentariske avbildninger kan derfor lett forveksles med bilder av [[erkeengelen Mikael]] som kjempa mot Djevelen i form av en drage. Han har gjerne rustning som viser at han var ridder. Når han er avbilda til hest er hesten gjerne brun, en referanse til at festen er i våronna; [[St. Martin av Tours]] er gjerne avbilda på en hvit hest fordi hans fest kommer ved inngangen til vinteren.		Avbildinger av St. Georg viser ham gjerne i kamp mot dragen; fragmentariske avbildninger kan derfor lett forveksles med bilder av [[erkeengelen Mikael]] som kjempa mot Djevelen i form av en drage. Han har gjerne rustning som viser at han var ridder. Når han er avbilda til hest er hesten gjerne brun, en referanse til at festen er i våronna; [[St. Martin av Tours]] er gjerne avbilda på en hvit hest fordi hans fest kommer ved inngangen til vinteren.