St. Hanshaugen park - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 22. jun. 2020 kl. 12:05

2020-06-22T12:05:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 12:05
Linje 14:		Linje 14:
	Frølich foreslo for bystyret at de skulle regulere St. Hanshaugen til park hvor byens arbeidfolk skulle få anledning til «at tilbringe nogle stille timer i naturen». Andre forslag til bedre utnyttelse av tomta gjaldt å regulere den til næringseiendommer, og å lage en koloni med arbeiderboliger.		Frølich foreslo for bystyret at de skulle regulere St. Hanshaugen til park hvor byens arbeidfolk skulle få anledning til «at tilbringe nogle stille timer i naturen». Andre forslag til bedre utnyttelse av tomta gjaldt å regulere den til næringseiendommer, og å lage en koloni med arbeiderboliger.

	I [[1854]] ble det bestemt at haugen skulle beplantes med trær og bli park, for å gjøre den golde haugen til et frodig friluftsområde. Et vannreservoar på haugens høyeste punkt, 83 moh, ble anlagt i årene 1872-75 som trykkreduksjonsbasseng for å regulere vanntrykket i ledningene til [[Vestkanten]]. Hit kom vann i 102 km lange vannledninger fra [[Maridalsvannet]] og [[Sognsvann]]. Ved bassenget ble oppført en bolig for oppsynsmannen, som også daglig signaliserte værvarsler fra tårnet. En trekant i spiret varslet pent vær, en firkant regnvær, og kombinasjonen varslet utrygt vær eller oppklarning. Det ble bygget musikkpaviljonger, og restauranten ''Hasselbakken'' (oppført i [[1891]], brant i [[1936]]), var lenge en stor attraksjon.		I [[1854]] ble det bestemt at haugen skulle beplantes med trær og bli park, for å gjøre den golde haugen til et frodig friluftsområde. Et vannreservoar på haugens høyeste punkt, 83 moh, ble anlagt i årene 1872-75 som trykkreduksjonsbasseng for å regulere vanntrykket i ledningene til [[Vestkanten (Oslo)\|Vestkanten]]. Hit kom vann i 102 km lange vannledninger fra [[Maridalsvannet]] og [[Sognsvann]]. Ved bassenget ble oppført en bolig for oppsynsmannen, som også daglig signaliserte værvarsler fra tårnet. En trekant i spiret varslet pent vær, en firkant regnvær, og kombinasjonen varslet utrygt vær eller oppklarning. Det ble bygget musikkpaviljonger, og restauranten ''Hasselbakken'' (oppført i [[1891]], brant i [[1936]]), var lenge en stor attraksjon.

	==Galleri==		==Galleri==
Linje 22:		Linje 22:
	Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00139 NB NS NM 04414.jpg\|Utsikt til St. Hanshaugen, ukjent år. {{byline\|Narve Skarpmoem}}		Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00139 NB NS NM 04414.jpg\|Utsikt til St. Hanshaugen, ukjent år. {{byline\|Narve Skarpmoem}}
	Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00140 NB NS NM 04415.jpg\|Utsikt til St. Hanshaugen, ukjent år. {{byline\|Narve Skarpmoen}}		Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00140 NB NS NM 04415.jpg\|Utsikt til St. Hanshaugen, ukjent år. {{byline\|Narve Skarpmoen}}
	Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00143 NB NS NM 04418.jpg\| Trykkreduksjonsbassenget på toppen av St. Hanshaugen. {{byline\|Narve Skarpmoen}}		Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00143 NB NS NM 04418.jpg\|Trykkreduksjonsbassenget på toppen av St. Hanshaugen. {{byline\|Narve Skarpmoen}}
			Fil:021 St. Hans Haugen, Christiania - no-nb digifoto 20151127 00097 bldsa PK08567.jpg\|Fra bassenget på toppen.{{byline\|[[Mittet Foto\|Mittet & Co.]]\|1905–1910}}
	</gallery>		</gallery>

Siri Iversen: /* Galleri */ korr

2019-10-18T09:23:47Z

Galleri: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2019 kl. 09:23
Linje 22:		Linje 22:
	Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00139 NB NS NM 04414.jpg\|Utsikt til St. Hanshaugen, ukjent år. {{byline\|Narve Skarpmoem}}		Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00139 NB NS NM 04414.jpg\|Utsikt til St. Hanshaugen, ukjent år. {{byline\|Narve Skarpmoem}}
	Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00140 NB NS NM 04415.jpg\|Utsikt til St. Hanshaugen, ukjent år. {{byline\|Narve Skarpmoen}}		Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00140 NB NS NM 04415.jpg\|Utsikt til St. Hanshaugen, ukjent år. {{byline\|Narve Skarpmoen}}
	Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00143 NB NS NM 04418.jpg\| {{byline\|Narve Skarpmoen}}		Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00143 NB NS NM 04418.jpg\| Trykkreduksjonsbassenget på toppen av St. Hanshaugen. {{byline\|Narve Skarpmoen}}
	</gallery>		</gallery>

Siri Iversen: korr

2019-10-18T09:22:36Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2019 kl. 09:22
Linje 20:		Linje 20:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:4140. Løvegruppe paa St. Hanshaugen - no-nb digifoto 20140313 00122 bldsa FA0807.jpg\|Skulpturgruppe i parken. {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}		Fil:4140. Løvegruppe paa St. Hanshaugen - no-nb digifoto 20140313 00122 bldsa FA0807.jpg\|Skulpturgruppe i parken. {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}
	Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00139 NB NS NM 04414.jpg\|Utsikt til St. Hanshaugen, ukjent år. {{byline\|~~Nasjonalbiblioteket~~}}		Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00139 NB NS NM 04414.jpg\|Utsikt til St. Hanshaugen, ukjent år. {{byline\|Narve Skarpmoem}}
	Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00140 NB NS NM 04415.jpg\|Utsikt til St. Hanshaugen, ukjent år. {{byline\|~~Nasjonalbiblioteket~~}}		Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00140 NB NS NM 04415.jpg\|Utsikt til St. Hanshaugen, ukjent år. {{byline\|Narve Skarpmoen}}
	Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00143 NB NS NM 04418.jpg\| {{byline\|~~Nasjonalbiblioteket~~}}		Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00143 NB NS NM 04418.jpg\| {{byline\|Narve Skarpmoen}}
	</gallery>		</gallery>

Siri Iversen: satt inn bilder

2019-10-18T09:19:13Z

satt inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2019 kl. 09:19
Linje 20:		Linje 20:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:4140. Løvegruppe paa St. Hanshaugen - no-nb digifoto 20140313 00122 bldsa FA0807.jpg\|Skulpturgruppe i parken. {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}		Fil:4140. Løvegruppe paa St. Hanshaugen - no-nb digifoto 20140313 00122 bldsa FA0807.jpg\|Skulpturgruppe i parken. {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}
			Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00139 NB NS NM 04414.jpg\|Utsikt til St. Hanshaugen, ukjent år. {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
			Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00140 NB NS NM 04415.jpg\|Utsikt til St. Hanshaugen, ukjent år. {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
			Fil:Sankt Hanshaugen - no-nb digifoto 20160422 00143 NB NS NM 04418.jpg\| {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	</gallery>		</gallery>

Roede: Bassenget var ikke til vanning av parken, men til vannforsyning for Vestkanten

2019-08-28T11:18:06Z

Bassenget var ikke til vanning av parken, men til vannforsyning for Vestkanten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2019 kl. 11:18
Linje 14:		Linje 14:
	Frølich foreslo for bystyret at de skulle regulere St. Hanshaugen til park hvor byens arbeidfolk skulle få anledning til «at tilbringe nogle stille timer i naturen». Andre forslag til bedre utnyttelse av tomta gjaldt å regulere den til næringseiendommer, og å lage en koloni med arbeiderboliger.		Frølich foreslo for bystyret at de skulle regulere St. Hanshaugen til park hvor byens arbeidfolk skulle få anledning til «at tilbringe nogle stille timer i naturen». Andre forslag til bedre utnyttelse av tomta gjaldt å regulere den til næringseiendommer, og å lage en koloni med arbeiderboliger.

	I [[1854]] ble det bestemt at haugen skulle beplantes med trær, og bli park~~. For~~ å gjøre den golde haugen til et frodig friluftsområde, ble ~~det laget et vannreservoar~~ som ~~var ferdig~~ i [[~~1875~~]]. Det ble bygget musikkpaviljonger og restauranten ''Hasselbakken'' (oppført i [[1891]], brant i [[1936]]), var lenge en stor attraksjon.		I [[1854]] ble det bestemt at haugen skulle beplantes med trær og bli park, for å gjøre den golde haugen til et frodig friluftsområde. Et vannreservoar på haugens høyeste punkt, 83 moh, ble anlagt i årene 1872-75 som trykkreduksjonsbasseng for å regulere vanntrykket i ledningene til [[Vestkanten]]. Hit kom vann i 102 km lange vannledninger fra [[Maridalsvannet]] og [[Sognsvann]]. Ved bassenget ble oppført en bolig for oppsynsmannen, som også daglig signaliserte værvarsler fra tårnet. En trekant i spiret varslet pent vær, en firkant regnvær, og kombinasjonen varslet utrygt vær eller oppklarning. Det ble bygget musikkpaviljonger, og restauranten ''Hasselbakken'' (oppført i [[1891]], brant i [[1936]]), var lenge en stor attraksjon.

	==Galleri==		==Galleri==

Helge Høifødt: /* Litteratur */ wikifisert innførsel Byløkker, St. H med to l-er

2018-11-04T13:49:01Z

Litteratur: wikifisert innførsel Byløkker, St. H med to l-er

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2018 kl. 13:49
Linje 24:		Linje 24:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*«Det gror mellom steinene». I: [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/Tobias_2_3_2006.pdf ''Tobias'' nr. 2-3/2006.] Utg. [[Oslo Byarkiv]].		*«Det gror mellom steinene». I: [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/Tobias_2_3_2006.pdf ''Tobias'' nr. 2-3/2006.] Utg. [[Oslo Byarkiv]].
	*Walmann, Anette: «Fra Mærrahaugen til St. Hanshaugen». I: ''St. ~~Halvard~~'' nr. 4/2006.		*Walmann, Anette: «Fra Mærrahaugen til St. Hanshaugen». I: ''St. Hallvard'' nr. 4/2006.
	Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.		*Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Finn Holden: /* Litteratur */

2018-11-04T12:19:17Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2018 kl. 12:19
Linje 25:		Linje 25:
	*«Det gror mellom steinene». I: [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/Tobias_2_3_2006.pdf ''Tobias'' nr. 2-3/2006.] Utg. [[Oslo Byarkiv]].		*«Det gror mellom steinene». I: [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/Tobias_2_3_2006.pdf ''Tobias'' nr. 2-3/2006.] Utg. [[Oslo Byarkiv]].
	*Walmann, Anette: «Fra Mærrahaugen til St. Hanshaugen». I: ''St. Halvard'' nr. 4/2006.		*Walmann, Anette: «Fra Mærrahaugen til St. Hanshaugen». I: ''St. Halvard'' nr. 4/2006.
			Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg: galleri

2014-10-01T07:52:22Z

galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2014 kl. 07:52
Linje 16:		Linje 16:
	I [[1854]] ble det bestemt at haugen skulle beplantes med trær, og bli park. For å gjøre den golde haugen til et frodig friluftsområde, ble det laget et vannreservoar som var ferdig i [[1875]]. Det ble bygget musikkpaviljonger og restauranten ''Hasselbakken'' (oppført i [[1891]], brant i [[1936]]), var lenge en stor attraksjon.		I [[1854]] ble det bestemt at haugen skulle beplantes med trær, og bli park. For å gjøre den golde haugen til et frodig friluftsområde, ble det laget et vannreservoar som var ferdig i [[1875]]. Det ble bygget musikkpaviljonger og restauranten ''Hasselbakken'' (oppført i [[1891]], brant i [[1936]]), var lenge en stor attraksjon.

			==Galleri==

			<gallery>
			Fil:4140. Løvegruppe paa St. Hanshaugen - no-nb digifoto 20140313 00122 bldsa FA0807.jpg\|Skulpturgruppe i parken. {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}
			</gallery>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Stigrp på 13. jan. 2014 kl. 22:27

2014-01-13T22:27:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2014 kl. 22:27
Linje 4:		Linje 4:
	St. Hanshaugen var i [[1629]] en del av [[Oslos bymark\|bymarka]], og ble brukt av byens innbyggere som beitemark for husdyr. Mens resten av bymarka ble stykket opp og havnet i privatpersoners eie ble St. Hanshaugen, eller ''Aggersbakken'', og [[Nattmannshaugen]] stående igjen. Siden disse haugene hadde lite dyrkbar mark var det ingen som ville ha dem.		St. Hanshaugen var i [[1629]] en del av [[Oslos bymark\|bymarka]], og ble brukt av byens innbyggere som beitemark for husdyr. Mens resten av bymarka ble stykket opp og havnet i privatpersoners eie ble St. Hanshaugen, eller ''Aggersbakken'', og [[Nattmannshaugen]] stående igjen. Siden disse haugene hadde lite dyrkbar mark var det ingen som ville ha dem.

	Navnet St. Hanshaugen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1800-tallet, på grunn av de voldsomme St. Hans-feiringene som fant sted der. Banksjef [[Fritz Heinrich Frølich]] beskrev dem slik:		Navnet St. Hanshaugen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1800-tallet, på grunn av de voldsomme St. Hans-feiringene som fant sted der. Banksjef og bystyremedlem [[Fritz Heinrich Frølich]] beskrev dem slik:

	{{sitat\|Hver Sankthansaften huset Haugen nemlig ligefrem historiske aftner. Til denne «helg» blev der dagene forud slebt sammen kvist, gamle baade og tjæretønder til Sankthansbaalet som dannet indledningen til en skrækindjagende orgie natten gjennem. Det vilde leven kunde høres langvejs fra. Drik og svir med blodige pander hørte til. Det kunde gjelde livet at gaa did op den nat.		{{sitat\|Hver Sankthansaften huset Haugen nemlig ligefrem historiske aftner. Til denne «helg» blev der dagene forud slebt sammen kvist, gamle baade og tjæretønder til Sankthansbaalet som dannet indledningen til en skrækindjagende orgie natten gjennem. Det vilde leven kunde høres langvejs fra. Drik og svir med blodige pander hørte til. Det kunde gjelde livet at gaa did op den nat.

Stigrp: lenke Frølich

2014-01-13T22:26:11Z

lenke Frølich

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2014 kl. 22:26
Linje 4:		Linje 4:
	St. Hanshaugen var i [[1629]] en del av [[Oslos bymark\|bymarka]], og ble brukt av byens innbyggere som beitemark for husdyr. Mens resten av bymarka ble stykket opp og havnet i privatpersoners eie ble St. Hanshaugen, eller ''Aggersbakken'', og [[Nattmannshaugen]] stående igjen. Siden disse haugene hadde lite dyrkbar mark var det ingen som ville ha dem.		St. Hanshaugen var i [[1629]] en del av [[Oslos bymark\|bymarka]], og ble brukt av byens innbyggere som beitemark for husdyr. Mens resten av bymarka ble stykket opp og havnet i privatpersoners eie ble St. Hanshaugen, eller ''Aggersbakken'', og [[Nattmannshaugen]] stående igjen. Siden disse haugene hadde lite dyrkbar mark var det ingen som ville ha dem.

	Navnet St. Hanshaugen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1800-tallet, på grunn av de voldsomme St. Hans-feiringene som fant sted der. Banksjef [[Fritz ~~Henrich~~ Frølich]] beskrev dem slik:		Navnet St. Hanshaugen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1800-tallet, på grunn av de voldsomme St. Hans-feiringene som fant sted der. Banksjef [[Fritz Heinrich Frølich]] beskrev dem slik:
	{{sitat\|
	Hver Sankthansaften huset Haugen nemlig ligefrem historiske aftner. Til denne «helg» blev der dagene forud slebt sammen kvist, gamle baade og tjæretønder til Sankthansbaalet som dannet indledningen til en skrækindjagende orgie natten gjennem. Det vilde leven kunde høres langvejs fra. Drik og svir med blodige pander hørte til. Det kunde gjelde livet at gaa did op den nat.		{{sitat\|Hver Sankthansaften huset Haugen nemlig ligefrem historiske aftner. Til denne «helg» blev der dagene forud slebt sammen kvist, gamle baade og tjæretønder til Sankthansbaalet som dannet indledningen til en skrækindjagende orgie natten gjennem. Det vilde leven kunde høres langvejs fra. Drik og svir med blodige pander hørte til. Det kunde gjelde livet at gaa did op den nat.
	!}}		!}}