St. Josephsøstrene - Sideversjonshistorikk

Rool på 20. aug. 2023 kl. 12:46

2023-08-20T12:46:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 12:46
Linje 11:		Linje 11:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Fredrikstad, Cicignon - St. Josephs hospital - no-nb digifoto 20151009 00141 bldsa PK06495.jpg\|thumb\|left\|180px\|St. Josephs hospital på Cicignon i Fredrikstad. {{byline\|J.H. Küenholdt A/S\|1924-1930}}		Fil:Fredrikstad, Cicignon - St. Josephs hospital - no-nb digifoto 20151009 00141 bldsa PK06495.jpg\|thumb\|left\|180px\|St. Josephs hospital på Cicignon i Fredrikstad. {{byline\|J.H. Küenholdt A/S\|1924-1930}}
	Fil:Oslo, Glads vei 23.jpg\|St. Josephsøstrenes ~~hus~~ på tidligere [[Grefsen (gård i Oslo)\|Vestre Grefsen gård]], [[Glads vei (Oslo)\|Glads vei]] 23.{{byline\|Roy Olsen\|2014}}		Fil:Oslo, Glads vei 23.jpg\|St. Josephsøstrenes Hjem på tidligere [[Grefsen (gård i Oslo)\|Vestre Grefsen gård]], [[Glads vei (Oslo)\|Glads vei]] 23.{{byline\|Roy Olsen\|2014}}
	</gallery>		</gallery>

Rool: Byttet til mer relevant bilde.

2023-08-20T12:44:39Z

Byttet til mer relevant bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 12:44
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[St. Josephsøstrene]]''' er en [[Den katolske kirke\|katolsk]] kvinnelig [[religiøs orden\|orden]] som har virket i Norge siden [[1865]]. Søstrene i Norge er organisert som en egen ordensprovins under St. Josephsøstrene av Chambéry, og har sin provinsadministrasjon i [[Brannvaktveien (Oslo)\|Brannvaktveien 5]] i [[Oslo]].		'''[[St. Josephsøstrene]]''' er en [[Den katolske kirke\|katolsk]] kvinnelig [[religiøs orden\|orden]] som har virket i Norge siden [[1865]]. Søstrene i Norge er organisert som en egen ordensprovins under St. Josephsøstrene av Chambéry, og har sin provinsadministrasjon i [[Brannvaktveien (Oslo)\|Brannvaktveien 5]] i [[Oslo]].

	Vikarierende sogneprest i [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav domkirke]] inviterte de første søstrene til å komme fra Frankrike, og den [[4. august]] [[1865]] ankom de Christiania. Deres første kommunitet var i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata 4]], under kummerlige forhold. De hadde tre rom, hvorav et ble brukt som klasserom til katekeseundervisningen for katolske innvandrerbarn.		Vikarierende sogneprest i [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav domkirke]] inviterte de første søstrene til å komme fra Frankrike, og den 4. august [[1865]] ankom de Christiania. Deres første kommunitet var i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata 4]], under kummerlige forhold. De hadde tre rom, hvorav et ble brukt som klasserom til katekeseundervisningen for katolske innvandrerbarn.

	De fikk etterhvert lokaler i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien 4]], hvor [[St. Josephs institutt]] nå ligger. Der åpnet de [[St. Sunniva skole]], som i dag eies av [[Oslo katolske bispedømme]]. Ved siden av skoledrift ønsket de å åpne sykehus, noe det var stort behov for i Norge. Det første katolske sykehuset var [[Vor Frue Hospital (Oslo)\|Vor Frue Hospital]], som ble åpnet i Christiania i [[1883]]. Etterhvert drev ordenen sykehus i [[St. Joseph sykehus (Kristiansand)\|Kristiansand]] (1891–1967), [[St. Joseph sykehus (Porsgrunn)\|Porsgrunn]] (1894–1976), [[St. Joseph sykehus (Drammen)\|Drammen]] (1903–1975), [[St. Josephs hospital (Fredrikstad)\|Fredrikstad]] (1887–1971) og [[St. Joseph sykehus (Halden)\|Halden]] (1887–1972/74). Det siste som ble åpnet var et spesialsykehus, [[Grefsen Nerveklinikk]] (1937–1974). I [[1970-åra]] ble det norske helsevesenet reformert, og sykehusene ble solgt og integrert i det offentlige helsevesen. Det siste av dem var St. Joseph sykehus i Halden, som ble solgt så sent som [[1988]], lenge etter at søstrene hadde avsluttet sitt virke der.		De fikk etterhvert lokaler i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien 4]], hvor [[St. Josephs institutt]] nå ligger. Der åpnet de [[St. Sunniva skole]], som i dag eies av [[Oslo katolske bispedømme]]. Ved siden av skoledrift ønsket de å åpne sykehus, noe det var stort behov for i Norge. Det første katolske sykehuset var [[Vor Frue Hospital (Oslo)\|Vor Frue Hospital]], som ble åpnet i Christiania i [[1883]]. Etterhvert drev ordenen sykehus i [[St. Joseph sykehus (Kristiansand)\|Kristiansand]] (1891–1967), [[St. Joseph sykehus (Porsgrunn)\|Porsgrunn]] (1894–1976), [[St. Joseph sykehus (Drammen)\|Drammen]] (1903–1975), [[St. Josephs hospital (Fredrikstad)\|Fredrikstad]] (1887–1971) og [[St. Joseph sykehus (Halden)\|Halden]] (1887–1972/74). Det siste som ble åpnet var et spesialsykehus, [[Grefsen Nerveklinikk]] (1937–1974). I [[1970-åra]] ble det norske helsevesenet reformert, og sykehusene ble solgt og integrert i det offentlige helsevesen. Det siste av dem var St. Joseph sykehus i Halden, som ble solgt så sent som [[1988]], lenge etter at søstrene hadde avsluttet sitt virke der.

	Salget av sykehusene genererte midler som blant annet ble brukt til å åpne et [[økumenikk\|økumenisk]] retrettsenter på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[1991]]. Dette ble i [[2007]] flyttet til [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] i Oslo. I tillegg til driften av senteret er søstrene aktivt engasjert i menighetene de bor i.		Salget av sykehusene genererte midler som blant annet ble brukt til å åpne et [[økumenikk\|økumenisk]] retrettsenter på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[1991]]. Dette ble i [[2007]] flyttet til [[Glads vei (Oslo)\|Glads vei]] 23 på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] i Oslo. I tillegg til driften av senteret er søstrene aktivt engasjert i menighetene de bor i.

	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Fredrikstad, Cicignon - St. Josephs hospital - no-nb digifoto 20151009 00141 bldsa PK06495.jpg\|thumb\|left\|180px\|St. Josephs hospital på Cicignon i Fredrikstad. {{byline\|J.H. Küenholdt A/S\|1924-1930}}		Fil:Fredrikstad, Cicignon - St. Josephs hospital - no-nb digifoto 20151009 00141 bldsa PK06495.jpg\|thumb\|left\|180px\|St. Josephs hospital på Cicignon i Fredrikstad. {{byline\|J.H. Küenholdt A/S\|1924-1930}}
	Fil:~~Vestre Grefsen~~.jpg\|St. Josephsøstrenes hus på [[Grefsen (gård i Oslo)\|Vestre Grefsen gård]], [[Glads vei (Oslo)\|Glads vei]] 23.{{byline\|~~[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]~~\|~~1940~~}}		Fil:Oslo, Glads vei 23.jpg\|St. Josephsøstrenes hus på tidligere [[Grefsen (gård i Oslo)\|Vestre Grefsen gård]], [[Glads vei (Oslo)\|Glads vei]] 23.{{byline\|Roy Olsen\|2014}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 30. jun. 2022 kl. 10:09

2022-06-30T10:09:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2022 kl. 10:09
Linje 4:		Linje 4:
	Vikarierende sogneprest i [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav domkirke]] inviterte de første søstrene til å komme fra Frankrike, og den [[4. august]] [[1865]] ankom de Christiania. Deres første kommunitet var i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata 4]], under kummerlige forhold. De hadde tre rom, hvorav et ble brukt som klasserom til katekeseundervisningen for katolske innvandrerbarn.		Vikarierende sogneprest i [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav domkirke]] inviterte de første søstrene til å komme fra Frankrike, og den [[4. august]] [[1865]] ankom de Christiania. Deres første kommunitet var i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata 4]], under kummerlige forhold. De hadde tre rom, hvorav et ble brukt som klasserom til katekeseundervisningen for katolske innvandrerbarn.

	De fikk etterhvert lokaler i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien 4]], hvor [[St. Josephs institutt]] nå ligger. Der åpnet de [[St. Sunniva skole]], som i dag eies av [[Oslo katolske bispedømme]]. Ved siden av skoledrift ønsket de å åpne sykehus, noe det var stort behov for i Norge. Det første katolske sykehuset var [[Vor Frue ~~hospital~~]], som ble åpnet i Christiania i [[1883]]. Etterhvert drev ordenen sykehus i [[St. Joseph sykehus (Kristiansand)\|Kristiansand]] (1891–1967), [[St. Joseph sykehus (Porsgrunn)\|Porsgrunn]] (1894–1976), [[St. Joseph sykehus (Drammen)\|Drammen]] (1903–1975), [[St. Josephs hospital (Fredrikstad)\|Fredrikstad]] (1887–1971) og [[St. Joseph sykehus (Halden)\|Halden]] (1887–1972/74). Det siste som ble åpnet var et spesialsykehus, [[Grefsen Nerveklinikk]] (1937–1974). I [[1970-åra]] ble det norske helsevesenet reformert, og sykehusene ble solgt og integrert i det offentlige helsevesen. Det siste av dem var St. Joseph sykehus i Halden, som ble solgt så sent som [[1988]], lenge etter at søstrene hadde avsluttet sitt virke der.		De fikk etterhvert lokaler i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien 4]], hvor [[St. Josephs institutt]] nå ligger. Der åpnet de [[St. Sunniva skole]], som i dag eies av [[Oslo katolske bispedømme]]. Ved siden av skoledrift ønsket de å åpne sykehus, noe det var stort behov for i Norge. Det første katolske sykehuset var [[Vor Frue Hospital (Oslo)\|Vor Frue Hospital]], som ble åpnet i Christiania i [[1883]]. Etterhvert drev ordenen sykehus i [[St. Joseph sykehus (Kristiansand)\|Kristiansand]] (1891–1967), [[St. Joseph sykehus (Porsgrunn)\|Porsgrunn]] (1894–1976), [[St. Joseph sykehus (Drammen)\|Drammen]] (1903–1975), [[St. Josephs hospital (Fredrikstad)\|Fredrikstad]] (1887–1971) og [[St. Joseph sykehus (Halden)\|Halden]] (1887–1972/74). Det siste som ble åpnet var et spesialsykehus, [[Grefsen Nerveklinikk]] (1937–1974). I [[1970-åra]] ble det norske helsevesenet reformert, og sykehusene ble solgt og integrert i det offentlige helsevesen. Det siste av dem var St. Joseph sykehus i Halden, som ble solgt så sent som [[1988]], lenge etter at søstrene hadde avsluttet sitt virke der.

	Salget av sykehusene genererte midler som blant annet ble brukt til å åpne et [[økumenikk\|økumenisk]] retrettsenter på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[1991]]. Dette ble i [[2007]] flyttet til [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] i Oslo. I tillegg til driften av senteret er søstrene aktivt engasjert i menighetene de bor i.		Salget av sykehusene genererte midler som blant annet ble brukt til å åpne et [[økumenikk\|økumenisk]] retrettsenter på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[1991]]. Dette ble i [[2007]] flyttet til [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] i Oslo. I tillegg til driften av senteret er søstrene aktivt engasjert i menighetene de bor i.

PaulVIF: /* Galleri */

2021-03-02T16:48:53Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 16:48
Linje 9:		Linje 9:

	== Galleri ==		== Galleri ==
	{\|		<gallery>
	\|-		Fil:Fredrikstad, Cicignon - St. Josephs hospital - no-nb digifoto 20151009 00141 bldsa PK06495.jpg\|thumb\|left\|180px\|St. Josephs hospital på Cicignon i Fredrikstad. {{byline\|J.H. Küenholdt A/S\|1924-1930}}
	~~\|[[~~Fil:Fredrikstad, Cicignon - St. Josephs hospital - no-nb digifoto 20151009 00141 bldsa PK06495.jpg\|thumb\|left\|180px\|St. Josephs hospital på Cicignon i Fredrikstad. {{byline\|J.H. Küenholdt A/S\|1924-1930}}]]		Fil:Vestre Grefsen.jpg\|St. Josephsøstrenes hus på [[Grefsen (gård i Oslo)\|Vestre Grefsen gård]], [[Glads vei (Oslo)\|Glads vei]] 23.{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1940}}
	\|}		</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 30. nov. 2020 kl. 17:49

2020-11-30T17:49:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 17:49
Linje 6:		Linje 6:
	De fikk etterhvert lokaler i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien 4]], hvor [[St. Josephs institutt]] nå ligger. Der åpnet de [[St. Sunniva skole]], som i dag eies av [[Oslo katolske bispedømme]]. Ved siden av skoledrift ønsket de å åpne sykehus, noe det var stort behov for i Norge. Det første katolske sykehuset var [[Vor Frue hospital]], som ble åpnet i Christiania i [[1883]]. Etterhvert drev ordenen sykehus i [[St. Joseph sykehus (Kristiansand)\|Kristiansand]] (1891–1967), [[St. Joseph sykehus (Porsgrunn)\|Porsgrunn]] (1894–1976), [[St. Joseph sykehus (Drammen)\|Drammen]] (1903–1975), [[St. Josephs hospital (Fredrikstad)\|Fredrikstad]] (1887–1971) og [[St. Joseph sykehus (Halden)\|Halden]] (1887–1972/74). Det siste som ble åpnet var et spesialsykehus, [[Grefsen Nerveklinikk]] (1937–1974). I [[1970-åra]] ble det norske helsevesenet reformert, og sykehusene ble solgt og integrert i det offentlige helsevesen. Det siste av dem var St. Joseph sykehus i Halden, som ble solgt så sent som [[1988]], lenge etter at søstrene hadde avsluttet sitt virke der.		De fikk etterhvert lokaler i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien 4]], hvor [[St. Josephs institutt]] nå ligger. Der åpnet de [[St. Sunniva skole]], som i dag eies av [[Oslo katolske bispedømme]]. Ved siden av skoledrift ønsket de å åpne sykehus, noe det var stort behov for i Norge. Det første katolske sykehuset var [[Vor Frue hospital]], som ble åpnet i Christiania i [[1883]]. Etterhvert drev ordenen sykehus i [[St. Joseph sykehus (Kristiansand)\|Kristiansand]] (1891–1967), [[St. Joseph sykehus (Porsgrunn)\|Porsgrunn]] (1894–1976), [[St. Joseph sykehus (Drammen)\|Drammen]] (1903–1975), [[St. Josephs hospital (Fredrikstad)\|Fredrikstad]] (1887–1971) og [[St. Joseph sykehus (Halden)\|Halden]] (1887–1972/74). Det siste som ble åpnet var et spesialsykehus, [[Grefsen Nerveklinikk]] (1937–1974). I [[1970-åra]] ble det norske helsevesenet reformert, og sykehusene ble solgt og integrert i det offentlige helsevesen. Det siste av dem var St. Joseph sykehus i Halden, som ble solgt så sent som [[1988]], lenge etter at søstrene hadde avsluttet sitt virke der.

	Salget av sykehusene genererte midler som blant annet ble brukt til å åpne et [[økumenikk\|økumenisk]] retrettsenter på [[Nesøya]] i [[1991]]. Dette ble i [[2007]] flyttet til [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] i Oslo. I tillegg til driften av senteret er søstrene aktivt engasjert i menighetene de bor i.		Salget av sykehusene genererte midler som blant annet ble brukt til å åpne et [[økumenikk\|økumenisk]] retrettsenter på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[1991]]. Dette ble i [[2007]] flyttet til [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] i Oslo. I tillegg til driften av senteret er søstrene aktivt engasjert i menighetene de bor i.

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF på 29. aug. 2019 kl. 07:16

2019-08-29T07:16:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2019 kl. 07:16
Linje 20:		Linje 20:
	{{Ikke koord}}		{{Ikke koord}}
	[[Kategori:Katolske ordener]]		[[Kategori:Katolske ordener]]
			[[Kategori:Sjukehus]]
	[[Kategori:Cicignon (Fredrikstad)]]		[[Kategori:Cicignon (Fredrikstad)]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 29. aug. 2019 kl. 07:15

2019-08-29T07:15:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2019 kl. 07:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Teatergata 4-6 i Oslo Leif Ørnelund OB.Ø63 2264.jpg\|Søstrenes første hus i Oslo var Teatergata 4, her fotografert nesten hundre år senere sammen med nr. 6. Tilstanden var nok ikke særlig mye bedre da søstrene bodde her.\|Leif Ørnelund (1963)}}		{{thumb\|Teatergata 4-6 i Oslo Leif Ørnelund OB.Ø63 2264.jpg\|Søstrenes første hus i Oslo var Teatergata 4, her fotografert nesten hundre år senere sammen med nr. 6. Tilstanden var nok ikke særlig mye bedre da søstrene bodde her.\|Leif Ørnelund (1963)}}
	'''St. Josephsøstrene''' er en [[Den katolske kirke\|katolsk]] kvinnelig [[religiøs orden\|orden]] som har virket i Norge siden [[1865]]. Søstrene i Norge er organisert som en egen ordensprovins under St. Josephsøstrene av Chambéry, og har sin provinsadministrasjon i [[Brannvaktveien (Oslo)\|Brannvaktveien 5]] i [[Oslo]].		'''[[St. Josephsøstrene]]''' er en [[Den katolske kirke\|katolsk]] kvinnelig [[religiøs orden\|orden]] som har virket i Norge siden [[1865]]. Søstrene i Norge er organisert som en egen ordensprovins under St. Josephsøstrene av Chambéry, og har sin provinsadministrasjon i [[Brannvaktveien (Oslo)\|Brannvaktveien 5]] i [[Oslo]].

	Vikarierende sogneprest i [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav domkirke]] inviterte de første søstrene til å komme fra Frankrike, og den [[4. august]] [[1865]] ankom de Christiania. Deres første kommunitet var i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata 4]], under kummerlige forhold. De hadde tre rom, hvorav et ble brukt som klasserom til katekeseundervisningen for katolske innvandrerbarn.		Vikarierende sogneprest i [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav domkirke]] inviterte de første søstrene til å komme fra Frankrike, og den [[4. august]] [[1865]] ankom de Christiania. Deres første kommunitet var i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata 4]], under kummerlige forhold. De hadde tre rom, hvorav et ble brukt som klasserom til katekeseundervisningen for katolske innvandrerbarn.
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Cicignon (Fredrikstad)]]		[[Kategori:Cicignon (Fredrikstad)]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
			{{bm}}

Siri J: /* Kilder */ {{Ikke koord}}

2017-07-17T11:09:48Z

Kilder: {{Ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2017 kl. 11:09
Linje 18:		Linje 18:
	* [http://www.stjoseph.no/?page_id=102 St. Josephsøstrenes hjemmeside]		* [http://www.stjoseph.no/?page_id=102 St. Josephsøstrenes hjemmeside]

			{{Ikke koord}}
	[[Kategori:Katolske ordener]]		[[Kategori:Katolske ordener]]
	[[Kategori:Cicignon (Fredrikstad)]]		[[Kategori:Cicignon (Fredrikstad)]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]

Cnyborg: kat

2016-09-15T09:27:55Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2016 kl. 09:27
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Katolske ordener]]		[[Kategori:Katolske ordener]]
	[[Kategori:Cicignon (Fredrikstad)]]		[[Kategori:Cicignon (Fredrikstad)]]
	[[Kategori:Fredrikstad ~~kmmune~~]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]

Siri J: /* Kilder */ kat

2016-07-05T01:29:11Z

Kilder: kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2016 kl. 01:29
Linje 19:		Linje 19:

	[[Kategori:Katolske ordener]]		[[Kategori:Katolske ordener]]
			[[Kategori:Cicignon (Fredrikstad)]]
			[[Kategori:Fredrikstad kmmune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 12:44
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[St. Josephsøstrene]]''' er en [[Den katolske kirke\|katolsk]] kvinnelig [[religiøs orden\|orden]] som har virket i Norge siden [[1865]]. Søstrene i Norge er organisert som en egen ordensprovins under St. Josephsøstrene av Chambéry, og har sin provinsadministrasjon i [[Brannvaktveien (Oslo)\|Brannvaktveien 5]] i [[Oslo]].		'''[[St. Josephsøstrene]]''' er en [[Den katolske kirke\|katolsk]] kvinnelig [[religiøs orden\|orden]] som har virket i Norge siden [[1865]]. Søstrene i Norge er organisert som en egen ordensprovins under St. Josephsøstrene av Chambéry, og har sin provinsadministrasjon i [[Brannvaktveien (Oslo)\|Brannvaktveien 5]] i [[Oslo]].

	Vikarierende sogneprest i [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav domkirke]] inviterte de første søstrene til å komme fra Frankrike, og den [[4. august]] [[1865]] ankom de Christiania. Deres første kommunitet var i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata 4]], under kummerlige forhold. De hadde tre rom, hvorav et ble brukt som klasserom til katekeseundervisningen for katolske innvandrerbarn.		Vikarierende sogneprest i [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav domkirke]] inviterte de første søstrene til å komme fra Frankrike, og den 4. august [[1865]] ankom de Christiania. Deres første kommunitet var i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata 4]], under kummerlige forhold. De hadde tre rom, hvorav et ble brukt som klasserom til katekeseundervisningen for katolske innvandrerbarn.

	De fikk etterhvert lokaler i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien 4]], hvor [[St. Josephs institutt]] nå ligger. Der åpnet de [[St. Sunniva skole]], som i dag eies av [[Oslo katolske bispedømme]]. Ved siden av skoledrift ønsket de å åpne sykehus, noe det var stort behov for i Norge. Det første katolske sykehuset var [[Vor Frue Hospital (Oslo)\|Vor Frue Hospital]], som ble åpnet i Christiania i [[1883]]. Etterhvert drev ordenen sykehus i [[St. Joseph sykehus (Kristiansand)\|Kristiansand]] (1891–1967), [[St. Joseph sykehus (Porsgrunn)\|Porsgrunn]] (1894–1976), [[St. Joseph sykehus (Drammen)\|Drammen]] (1903–1975), [[St. Josephs hospital (Fredrikstad)\|Fredrikstad]] (1887–1971) og [[St. Joseph sykehus (Halden)\|Halden]] (1887–1972/74). Det siste som ble åpnet var et spesialsykehus, [[Grefsen Nerveklinikk]] (1937–1974). I [[1970-åra]] ble det norske helsevesenet reformert, og sykehusene ble solgt og integrert i det offentlige helsevesen. Det siste av dem var St. Joseph sykehus i Halden, som ble solgt så sent som [[1988]], lenge etter at søstrene hadde avsluttet sitt virke der.		De fikk etterhvert lokaler i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien 4]], hvor [[St. Josephs institutt]] nå ligger. Der åpnet de [[St. Sunniva skole]], som i dag eies av [[Oslo katolske bispedømme]]. Ved siden av skoledrift ønsket de å åpne sykehus, noe det var stort behov for i Norge. Det første katolske sykehuset var [[Vor Frue Hospital (Oslo)\|Vor Frue Hospital]], som ble åpnet i Christiania i [[1883]]. Etterhvert drev ordenen sykehus i [[St. Joseph sykehus (Kristiansand)\|Kristiansand]] (1891–1967), [[St. Joseph sykehus (Porsgrunn)\|Porsgrunn]] (1894–1976), [[St. Joseph sykehus (Drammen)\|Drammen]] (1903–1975), [[St. Josephs hospital (Fredrikstad)\|Fredrikstad]] (1887–1971) og [[St. Joseph sykehus (Halden)\|Halden]] (1887–1972/74). Det siste som ble åpnet var et spesialsykehus, [[Grefsen Nerveklinikk]] (1937–1974). I [[1970-åra]] ble det norske helsevesenet reformert, og sykehusene ble solgt og integrert i det offentlige helsevesen. Det siste av dem var St. Joseph sykehus i Halden, som ble solgt så sent som [[1988]], lenge etter at søstrene hadde avsluttet sitt virke der.

	Salget av sykehusene genererte midler som blant annet ble brukt til å åpne et [[økumenikk\|økumenisk]] retrettsenter på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[1991]]. Dette ble i [[2007]] flyttet til [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] i Oslo. I tillegg til driften av senteret er søstrene aktivt engasjert i menighetene de bor i.		Salget av sykehusene genererte midler som blant annet ble brukt til å åpne et [[økumenikk\|økumenisk]] retrettsenter på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[1991]]. Dette ble i [[2007]] flyttet til [[Glads vei (Oslo)\|Glads vei]] 23 på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] i Oslo. I tillegg til driften av senteret er søstrene aktivt engasjert i menighetene de bor i.

	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Fredrikstad, Cicignon - St. Josephs hospital - no-nb digifoto 20151009 00141 bldsa PK06495.jpg\|thumb\|left\|180px\|St. Josephs hospital på Cicignon i Fredrikstad. {{byline\|J.H. Küenholdt A/S\|1924-1930}}		Fil:Fredrikstad, Cicignon - St. Josephs hospital - no-nb digifoto 20151009 00141 bldsa PK06495.jpg\|thumb\|left\|180px\|St. Josephs hospital på Cicignon i Fredrikstad. {{byline\|J.H. Küenholdt A/S\|1924-1930}}
	Fil:~~Vestre Grefsen~~.jpg\|St. Josephsøstrenes hus på [[Grefsen (gård i Oslo)\|Vestre Grefsen gård]], [[Glads vei (Oslo)\|Glads vei]] 23.{{byline\|~~[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]~~\|~~1940~~}}		Fil:Oslo, Glads vei 23.jpg\|St. Josephsøstrenes hus på tidligere [[Grefsen (gård i Oslo)\|Vestre Grefsen gård]], [[Glads vei (Oslo)\|Glads vei]] 23.{{byline\|Roy Olsen\|2014}}
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2022 kl. 10:09
Linje 4:		Linje 4:
	Vikarierende sogneprest i [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav domkirke]] inviterte de første søstrene til å komme fra Frankrike, og den [[4. august]] [[1865]] ankom de Christiania. Deres første kommunitet var i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata 4]], under kummerlige forhold. De hadde tre rom, hvorav et ble brukt som klasserom til katekeseundervisningen for katolske innvandrerbarn.		Vikarierende sogneprest i [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav domkirke]] inviterte de første søstrene til å komme fra Frankrike, og den [[4. august]] [[1865]] ankom de Christiania. Deres første kommunitet var i [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata 4]], under kummerlige forhold. De hadde tre rom, hvorav et ble brukt som klasserom til katekeseundervisningen for katolske innvandrerbarn.

	De fikk etterhvert lokaler i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien 4]], hvor [[St. Josephs institutt]] nå ligger. Der åpnet de [[St. Sunniva skole]], som i dag eies av [[Oslo katolske bispedømme]]. Ved siden av skoledrift ønsket de å åpne sykehus, noe det var stort behov for i Norge. Det første katolske sykehuset var [[Vor Frue ~~hospital~~]], som ble åpnet i Christiania i [[1883]]. Etterhvert drev ordenen sykehus i [[St. Joseph sykehus (Kristiansand)\|Kristiansand]] (1891–1967), [[St. Joseph sykehus (Porsgrunn)\|Porsgrunn]] (1894–1976), [[St. Joseph sykehus (Drammen)\|Drammen]] (1903–1975), [[St. Josephs hospital (Fredrikstad)\|Fredrikstad]] (1887–1971) og [[St. Joseph sykehus (Halden)\|Halden]] (1887–1972/74). Det siste som ble åpnet var et spesialsykehus, [[Grefsen Nerveklinikk]] (1937–1974). I [[1970-åra]] ble det norske helsevesenet reformert, og sykehusene ble solgt og integrert i det offentlige helsevesen. Det siste av dem var St. Joseph sykehus i Halden, som ble solgt så sent som [[1988]], lenge etter at søstrene hadde avsluttet sitt virke der.		De fikk etterhvert lokaler i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien 4]], hvor [[St. Josephs institutt]] nå ligger. Der åpnet de [[St. Sunniva skole]], som i dag eies av [[Oslo katolske bispedømme]]. Ved siden av skoledrift ønsket de å åpne sykehus, noe det var stort behov for i Norge. Det første katolske sykehuset var [[Vor Frue Hospital (Oslo)\|Vor Frue Hospital]], som ble åpnet i Christiania i [[1883]]. Etterhvert drev ordenen sykehus i [[St. Joseph sykehus (Kristiansand)\|Kristiansand]] (1891–1967), [[St. Joseph sykehus (Porsgrunn)\|Porsgrunn]] (1894–1976), [[St. Joseph sykehus (Drammen)\|Drammen]] (1903–1975), [[St. Josephs hospital (Fredrikstad)\|Fredrikstad]] (1887–1971) og [[St. Joseph sykehus (Halden)\|Halden]] (1887–1972/74). Det siste som ble åpnet var et spesialsykehus, [[Grefsen Nerveklinikk]] (1937–1974). I [[1970-åra]] ble det norske helsevesenet reformert, og sykehusene ble solgt og integrert i det offentlige helsevesen. Det siste av dem var St. Joseph sykehus i Halden, som ble solgt så sent som [[1988]], lenge etter at søstrene hadde avsluttet sitt virke der.

	Salget av sykehusene genererte midler som blant annet ble brukt til å åpne et [[økumenikk\|økumenisk]] retrettsenter på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[1991]]. Dette ble i [[2007]] flyttet til [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] i Oslo. I tillegg til driften av senteret er søstrene aktivt engasjert i menighetene de bor i.		Salget av sykehusene genererte midler som blant annet ble brukt til å åpne et [[økumenikk\|økumenisk]] retrettsenter på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[1991]]. Dette ble i [[2007]] flyttet til [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] i Oslo. I tillegg til driften av senteret er søstrene aktivt engasjert i menighetene de bor i.