Stalsberg (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 12. jul. 2023 kl. 17:44

2023-07-12T17:44:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2023 kl. 17:44
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Stalsberg		\| navn = Stalsberg
	\| bilde =		\| bilde = 0231-027 0001 N Stalsberg.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Nodre Stalsberg i 1920
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
Linje 19:		Linje 19:

	Om navnet Stalsberg uttaler professor [[Oluf Rygh]] i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'': Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i [[Biskop Eysteins jordebok]], således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I [[1578]] Stantzberre, [[1594]] Stadtzberg 1/1 gård, [[1617]] Stadzberg, [[1666]] Staltzberig og [[1723]] Stalsberg.		Om navnet Stalsberg uttaler professor [[Oluf Rygh]] i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'': Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i [[Biskop Eysteins jordebok]], således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I [[1578]] Stantzberre, [[1594]] Stadtzberg 1/1 gård, [[1617]] Stadzberg, [[1666]] Staltzberig og [[1723]] Stalsberg.
	~~[[Bilde:0231-027 0001 N Stalsberg.jpg\|thumb\|400px\|Nordre Stalsberg 1920.]]~~

	Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til [[Losby]], grensen fulgte elvene [[Nitelva]], [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] og [[Losbyelva]]. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i [[Strømmen]]. Også fossefallet på [[Fjellhamar]] tilhørte gården, og allerede på [[1500]]-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her.		Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til [[Losby]], grensen fulgte elvene [[Nitelva]], [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] og [[Losbyelva]]. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i [[Strømmen]]. Også fossefallet på [[Fjellhamar]] tilhørte gården, og allerede på [[1500]]-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2023-07-12T16:53:08Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2023 kl. 16:53
Linje 19:		Linje 19:

	Om navnet Stalsberg uttaler professor [[Oluf Rygh]] i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'': Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i [[Biskop Eysteins jordebok]], således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I [[1578]] Stantzberre, [[1594]] Stadtzberg 1/1 gård, [[1617]] Stadzberg, [[1666]] Staltzberig og [[1723]] Stalsberg.		Om navnet Stalsberg uttaler professor [[Oluf Rygh]] i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'': Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i [[Biskop Eysteins jordebok]], således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I [[1578]] Stantzberre, [[1594]] Stadtzberg 1/1 gård, [[1617]] Stadzberg, [[1666]] Staltzberig og [[1723]] Stalsberg.
			[[Bilde:0231-027 0001 N Stalsberg.jpg\|thumb\|400px\|Nordre Stalsberg 1920.]]

	Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til [[Losby]], grensen fulgte elvene [[Nitelva]], [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] og [[Losbyelva]]. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i [[Strømmen]]. Også fossefallet på [[Fjellhamar]] tilhørte gården, og allerede på [[1500]]-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her.		Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til [[Losby]], grensen fulgte elvene [[Nitelva]], [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] og [[Losbyelva]]. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i [[Strømmen]]. Også fossefallet på [[Fjellhamar]] tilhørte gården, og allerede på [[1500]]-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her.

Kallrustad: leksikalsk innledning etc.

2021-03-22T15:41:15Z

leksikalsk innledning etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 15:41
Linje 16:		Linje 16:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	<onlyinclude>[[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] ble rundt år [[1800]] delt i [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]] og [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)\|Søndre Stalsberg]]. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i [[Haakon Haakonsons saga]] [[1217]]-[[1263]] og i [[biskop Eysteins jordebok]] fra [[1293]]-[[1340]]. Andre merkeår finnes i værhanen fra [[1632]] på [[stabburet]] og innskriften [[1716]] på minnesteinen etter svenskekongen [[Karl XII]] som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.</onlyinclude>		<onlyinclude>[[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] er en [[matrikkelgård]] på [[Strømmen]] i [[Lillestrøm kommune]]. Den ble rundt år [[1800]] delt i [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]] og [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)\|Søndre Stalsberg]]. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i [[Haakon Haakonsons saga]] [[1217]]-[[1263]] og i [[biskop Eysteins jordebok]] fra [[1293]]-[[1340]]. Andre merkeår finnes i værhanen fra [[1632]] på [[stabburet]] og innskriften [[1716]] på minnesteinen etter svenskekongen [[Karl XII]] som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.</onlyinclude>

	Om navnet Stalsberg uttaler professor [[Oluf Rygh]] i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'': Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i [[Biskop Eysteins jordebok]], således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I [[1578]] Stantzberre, [[1594]] Stadtzberg 1/1 gård, [[1617]] Stadzberg, [[1666]] Staltzberig og [[1723]] Stalsberg.		Om navnet Stalsberg uttaler professor [[Oluf Rygh]] i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'': Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i [[Biskop Eysteins jordebok]], således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I [[1578]] Stantzberre, [[1594]] Stadtzberg 1/1 gård, [[1617]] Stadzberg, [[1666]] Staltzberig og [[1723]] Stalsberg.
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~{{F1}}~~

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-04T07:29:13Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2020 kl. 07:29
Linje 10:		Linje 10:
	\| sted = [[Strømmen]]		\| sted = [[Strømmen]]
	\| sokn = [[Skedsmo]]		\| sokn = [[Skedsmo]]
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 77		\| gnr = 77
	\| bnr = 1 og 2		\| bnr = 1 og 2

Cnyborg: Teksterstatting – «kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:23:53Z

Teksterstatting – «[[kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:23
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori: Strømmen]]		[[Kategori: Strømmen]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~kategori~~:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Nils Steinar Våge på 31. jul. 2019 kl. 05:57

2019-07-31T05:57:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2019 kl. 05:57
Linje 9:		Linje 9:
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| sted = [[Strømmen]]		\| sted = [[Strømmen]]
	\| sokn = [[~~Skedsmo sokn\|~~Skedsmo]]		\| sokn = [[Skedsmo]]
	\| kommune = [[~~Skedsmo kommune\|~~Skedsmo]]		\| kommune = [[Skedsmo]]
	\| fylke = [[Akershus]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 77		\| gnr = 77

PaulVIF på 4. des. 2018 kl. 20:46

2018-12-04T20:46:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2018 kl. 20:46
Linje 22:		Linje 22:
	Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til [[Losby]], grensen fulgte elvene [[Nitelva]], [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] og [[Losbyelva]]. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i [[Strømmen]]. Også fossefallet på [[Fjellhamar]] tilhørte gården, og allerede på [[1500]]-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her.		Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til [[Losby]], grensen fulgte elvene [[Nitelva]], [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] og [[Losbyelva]]. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i [[Strømmen]]. Også fossefallet på [[Fjellhamar]] tilhørte gården, og allerede på [[1500]]-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her.

	Stalsberg har hatt mange eiere. En av dem var [[Johan Garmann d.y.]] [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Navnet finner vi igjen på sagen som sto rett nedenfor Flaendemningen i Sagelva. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen. Senere kom [[Bernt Anker]] [[1746]]-[[1805]] inn som eier. Han ble gjerne kalt sin tids finansgeni og bodde i det fasjonable [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i [[Christiania]]. Nordre Stalsberg eies i dag av familien Holmsen.		Stalsberg har hatt mange eiere. En av dem var [[Johan Garmann d.y.]] [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Navnet finner vi igjen på sagen som sto rett nedenfor Flaendemningen i Sagelva. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en [[tømmerrenne]] direkte ned til sagen. Senere kom [[Bernt Anker]] [[1746]]-[[1805]] inn som eier. Han ble gjerne kalt sin tids finansgeni og bodde i det fasjonable [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i [[Christiania]]. Nordre Stalsberg eies i dag av familien Holmsen.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[kategori:Skedsmo kommune]]		[[kategori:Skedsmo kommune]]
			{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2018-07-27T18:59:37Z

Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2018 kl. 18:59
Linje 22:		Linje 22:
	Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til [[Losby]], grensen fulgte elvene [[Nitelva]], [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] og [[Losbyelva]]. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i [[Strømmen]]. Også fossefallet på [[Fjellhamar]] tilhørte gården, og allerede på [[1500]]-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her.		Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til [[Losby]], grensen fulgte elvene [[Nitelva]], [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] og [[Losbyelva]]. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i [[Strømmen]]. Også fossefallet på [[Fjellhamar]] tilhørte gården, og allerede på [[1500]]-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her.

	Stalsberg har hatt mange eiere. En av dem var [[Johan Garmann d.y.]] [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Navnet finner vi igjen på sagen som sto rett nedenfor Flaendemningen i Sagelva. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen. Senere kom [[Bernt Anker]] [[1746]]-[[1805]] inn som eier~~, og han~~ ble ~~også~~ kalt sin tids finansgeni. Nordre Stalsberg eies i dag av familien Holmsen.		Stalsberg har hatt mange eiere. En av dem var [[Johan Garmann d.y.]] [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Navnet finner vi igjen på sagen som sto rett nedenfor Flaendemningen i Sagelva. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen. Senere kom [[Bernt Anker]] [[1746]]-[[1805]] inn som eier. Han ble gjerne kalt sin tids finansgeni og bodde i det fasjonable [[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]] i [[Christiania]]. Nordre Stalsberg eies i dag av familien Holmsen.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Nils Steinar Våge: /* Litteratur og kilder */

2016-10-20T06:11:07Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2016 kl. 06:11
Linje 25:		Linje 25:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	*[[Biskop Eysteins jordebok]]		*[[Biskop Eysteins jordebok]]. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010111706084}}.
	*[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen''. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.		*[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen''. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
	*[[Håkon Håkonssons saga]]		*[[Håkon Håkonssons saga]]
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Bind III. Oslo 1950. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Bind III. Oslo 1950. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	*[[Rygh, Oluf]]: «Skedsmo Sogn». I: ''Norske Gaardnavne''. Kristiania 1899.		*[[Rygh, Oluf]]: «Skedsmo Sogn». I: ''Norske Gaardnavne''. Kristiania 1899. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.

Nils Steinar Våge: /* Litteratur og kilder */ Digital utg

2016-09-22T07:03:18Z

Litteratur og kilder: Digital utg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2016 kl. 07:03
Linje 28:		Linje 28:
	*[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen''. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.		*[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen''. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
	*[[Håkon Håkonssons saga]]		*[[Håkon Håkonssons saga]]
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Bind III. Oslo 1950.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Bind III. Oslo 1950. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	*[[Rygh, Oluf]]: «Skedsmo Sogn». I: ''Norske Gaardnavne''. Kristiania 1899.		*[[Rygh, Oluf]]: «Skedsmo Sogn». I: ''Norske Gaardnavne''. Kristiania 1899.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004.