Stampetorpet øvre (Kongsvinger gnr. 144/1) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 17. jan. 2022 kl. 08:54

2022-01-17T08:54:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2022 kl. 08:54
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	Stampetorpet ble utskilt som egen gard i 1860 i tidligere [[Brandval kommune]], og lenge var '''[[Stampetorpet øvre (~~Brandval Finnskog~~)\|Øvre Stampetorpet]]''' eneste bruk. Da Sætaberget og flere andre plasser og bruk i 1941 ble overført fra [[Grue kommune\|Grue]] til Brandval, ble de matrikulert under garden Stampetorpet. Plassen benyttet Grue kommunes skole i Morttjernsberget, senere skolen i Stampetorpet som var satt opp på denne plassen, og deretter Lystad.		Stampetorpet ble utskilt som egen gard i 1860 på [[Brandval Finnskog]] i tidligere [[Brandval kommune]], og lenge var '''[[Stampetorpet øvre (Kongsvinger gnr. 144/1)\|Øvre Stampetorpet]]''' eneste bruk. Da Sætaberget og flere andre plasser og bruk i 1941 ble overført fra [[Grue kommune\|Grue]] til Brandval, ble de matrikulert under garden Stampetorpet. Plassen benyttet Grue kommunes skole i Morttjernsberget, senere skolen i Stampetorpet som var satt opp på denne plassen, og deretter Lystad.

	Plassen (bruket) ligger vest for Gravsjøen og 500 m nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Det finnes kilder som nevner bosetning på Nordre Stampetorpet på tidlig 1700-tall da plassen under garden Nor, og da navnet var Pøn torp. Det er fullt mulig at det har vært et torp og husmann her, men dette har ikke latt seg verifisere, og Stampetorp-navnet er først brukt 1770, se [[Stampetorpet nedre (Kongsvinger gnr. 102/4)\|Nedre Stampetorpet]].		Plassen (bruket) ligger vest for Gravsjøen og 500 m nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Det finnes kilder som nevner bosetning på Nordre Stampetorpet på tidlig 1700-tall da plassen under garden Nor, og da navnet var Pøn torp. Det er fullt mulig at det har vært et torp og husmann her, men dette har ikke latt seg verifisere, og Stampetorp-navnet er først brukt 1770, se [[Stampetorpet nedre (Kongsvinger gnr. 102/4)\|Nedre Stampetorpet]].

Per tore: Per tore flyttet siden Stampetorpet øvre (Brandval Finnskog) til Stampetorpet øvre (Kongsvinger gnr. 144/1): Markerer at Stampetorpet øvre er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

2022-01-17T08:52:34Z

Per tore flyttet siden Stampetorpet øvre (Brandval Finnskog) til Stampetorpet øvre (Kongsvinger gnr. 144/1): Markerer at Stampetorpet øvre er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 17. jan. 2022 kl. 08:52
(Ingen forskjell)

Per tore på 17. jan. 2022 kl. 08:51

2022-01-17T08:51:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2022 kl. 08:51
Linje 17:		Linje 17:
	Stampetorpet ble utskilt som egen gard i 1860 i tidligere [[Brandval kommune]], og lenge var '''[[Stampetorpet øvre (Brandval Finnskog)\|Øvre Stampetorpet]]''' eneste bruk. Da Sætaberget og flere andre plasser og bruk i 1941 ble overført fra [[Grue kommune\|Grue]] til Brandval, ble de matrikulert under garden Stampetorpet. Plassen benyttet Grue kommunes skole i Morttjernsberget, senere skolen i Stampetorpet som var satt opp på denne plassen, og deretter Lystad.		Stampetorpet ble utskilt som egen gard i 1860 i tidligere [[Brandval kommune]], og lenge var '''[[Stampetorpet øvre (Brandval Finnskog)\|Øvre Stampetorpet]]''' eneste bruk. Da Sætaberget og flere andre plasser og bruk i 1941 ble overført fra [[Grue kommune\|Grue]] til Brandval, ble de matrikulert under garden Stampetorpet. Plassen benyttet Grue kommunes skole i Morttjernsberget, senere skolen i Stampetorpet som var satt opp på denne plassen, og deretter Lystad.

	Plassen (bruket) ligger vest for Gravsjøen og 500 m nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Det finnes kilder som nevner bosetning på Nordre Stampetorpet på tidlig 1700-tall da plassen under garden Nor, og da navnet var Pøn torp. Det er fullt mulig at det har vært et torp og husmann her, men dette har ikke latt seg verifisere, og Stampetorp-navnet er først brukt 1770, se [[Stampetorpet nedre (~~Brandval Finnskog~~)\|Nedre Stampetorpet]].		Plassen (bruket) ligger vest for Gravsjøen og 500 m nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Det finnes kilder som nevner bosetning på Nordre Stampetorpet på tidlig 1700-tall da plassen under garden Nor, og da navnet var Pøn torp. Det er fullt mulig at det har vært et torp og husmann her, men dette har ikke latt seg verifisere, og Stampetorp-navnet er først brukt 1770, se [[Stampetorpet nedre (Kongsvinger gnr. 102/4)\|Nedre Stampetorpet]].

	Det var Mathias Olsen som fikk utskilt bruket i 1860, men i 1865 bodde han fortsatt i Morttjernsberget, og både han og kona døde i 1868. Den som tok plassen i bruk her var sønnen Ole Mathisen.		Det var Mathias Olsen som fikk utskilt bruket i 1860, men i 1865 bodde han fortsatt i Morttjernsberget, og både han og kona døde i 1868. Den som tok plassen i bruk her var sønnen Ole Mathisen.

	Øvre Stampetorpet ble en stor plass. I 1875 hadde plassen 1 hest, 3 kyr, 5 sauer, 11 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt ~~3,5~~ [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], gras og frø.		Øvre Stampetorpet ble en stor plass. I 1875 hadde plassen 1 hest, 3 kyr, 5 sauer, 11 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 3½ [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], gras og frø.

	Ole Martinsen står som gardbruker og selveier både i 1900 og 1910. Senere overtok sønnen Adolf som står som eier i 1950:		Ole Martinsen står som gardbruker og selveier både i 1900 og 1910. Senere overtok sønnen Adolf som står som eier i 1950:

Per tore på 9. des. 2021 kl. 16:20

2021-12-09T16:20:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2021 kl. 16:20
Linje 44:		Linje 44:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring.		*[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring.
			*[[Husmannsplasser på Brandval Finnskog\|Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog]].
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.

Per tore: Opprettet ny side

2021-09-16T09:03:12Z

Opprettet ny side

Ny side

{{Infoboks gard
| navn = Stampetorpet øvre
| altnavn = Pøn torp
| førstnevnt = 1860
| ryddet =
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| sokn = Brandval
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| utskilt = 1860
| gnr =
| bnr = 144/1
| type = [[Småbruk]]
| bilde = Stampetorpet øvre Brandval Finnskog 1978.jpg
| bildetekst = Øvre Stampetorpet 1978. {{Byline|[[Rudolf Bråten]]}}
}}

Stampetorpet ble utskilt som egen gard i 1860 i tidligere [[Brandval kommune]], og lenge var '''[[Stampetorpet øvre (Brandval Finnskog)|Øvre Stampetorpet]]''' eneste bruk. Da Sætaberget og flere andre plasser og bruk i 1941 ble overført fra [[Grue kommune|Grue]] til Brandval, ble de matrikulert under garden Stampetorpet. Plassen benyttet Grue kommunes skole i Morttjernsberget, senere skolen i Stampetorpet som var satt opp på denne plassen, og deretter Lystad.

Plassen (bruket) ligger vest for Gravsjøen og 500 m nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Det finnes kilder som nevner bosetning på Nordre Stampetorpet på tidlig 1700-tall da plassen under garden Nor, og da navnet var Pøn torp. Det er fullt mulig at det har vært et torp og husmann her, men dette har ikke latt seg verifisere, og Stampetorp-navnet er først brukt 1770, se [[Stampetorpet nedre (Brandval Finnskog)|Nedre Stampetorpet]].

Det var Mathias Olsen som fikk utskilt bruket i 1860, men i 1865 bodde han fortsatt i Morttjernsberget, og både han og kona døde i 1868. Den som tok plassen i bruk her var sønnen Ole Mathisen.

Øvre Stampetorpet ble en stor plass. I 1875 hadde plassen 1 hest, 3 kyr, 5 sauer, 11 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 3,5 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], gras og frø.

Ole Martinsen står som gardbruker og selveier både i 1900 og 1910. Senere overtok sønnen Adolf som står som eier i 1950:
{| class="wikitable"
|1
|Stampetorpet
|0 mark 40 øre
|Adolf Olsen Torp
|}

== Stampetorpet skole ==
{{thumb|Stampetorpet skole Brandval Finnskog ca. 1920.JPG|Stampetorpet skole omkring 1920. Brandval historielags arkiv. {{Byline|Ukjent}}}}
Plassene i Sætaberget og sør for Gardsjøen og Gravsjøen tilhørte opprinnelig Grue kommune, og dannet en skolekrets sammen med Venberget, Morttjernsberget og Grindersetra. Fra 1879 til 1884 hadde Grue undervisning på Stampetorpet (i Brandval) i leide lokaler.

Deretter ble undervisningen lagt til Morttjernsberget i ti år, før man i 1894 bygde skole i Øvre Stampetorpet for Grue-elevene. Her var det undervisning fram til 1926 da ny skole sto ferdig på sørsiden av Gravsjøåa. Også en del elever fra Brandval benyttet denne skolen.

== Grueplasser (Grue Finnskog) ==
Like over grensen til Grue finnes flere husmannsplasser med sterk tilknytning til Brandval siden både ankomst- og skole- og kirkeveg var enklere til Brandval, enn til øvrige Grue-bebyggelse og sentra.

Det gjelder Venberget med tre plasser, Morttjernsberget med to, og Grindersetra som lenge hadde helårsbosetning. Mens Morttjernsberget var husmannsplass alt på 1700-tallet, og hadde to plasser fra rundt 1820, fikk Grindersetra og Venberget husmenn rundt 1850.

==Se også==
*[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring.

==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.
*For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:
**Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: ''Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie''. Utg. 2008 Brandval Historielag.
**[[Rudolf Bråten|Bråten, Rudolf]]: ''Brandval Finnskog bosetting''. Utg. 1992 Solør-Värmland finnkulturforening. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071908158|side=0}}.
**[[Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137|side=6}}.
**Nyere publiserte folketellinger – fra 1910 og 1920.
**Seglsten, Johan: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger.

[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]
[[Kategori:Finnskogen]]

{{Artikkelkoord|60.34732|N|12.28915|Ø}}
{{bm}}