Stamsås (gard i Rakkestad) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2022-08-25T09:08:23Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2022 kl. 09:08
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Stamsås (gard i Rakkestad)]]''' er en navnegard i [[Degernes sogn]] i [[Rakkestad kommune]]. Gardsnummer 145, gammalt matrikkelnummer opprinnelig 149(148), så 151 og 208, fra 1838 løpenummer 220-221. Navnet kom i følge Rygh av ''stafn'' 'åsframspring' eller helst ''stamm'', 'demning, dam'. Garden var en gammal fullgard på 4 huders landskyld. Omkring 1650 het det at bonden her var en av velbyrdige Hans Mogensens [[Leksikon:ukedagsbønder\|ukedagsbønder]] i prestegjeldet. Gardens offentlige avgifter var altså til en viss grad privatisert inn under adelsmannens [[setegard]]. Seinere ble gardbrukerne her sjøleiere.		'''[[Stamsås (gard i Rakkestad)\|Stamsås]]''' er en navnegard i [[Degernes sogn]] i [[Rakkestad kommune]]. Gardsnummer 145, gammalt matrikkelnummer opprinnelig 149(148), så 151 og 208, fra 1838 løpenummer 220-221. Navnet kom i følge Rygh av ''stafn'' 'åsframspring' eller helst ''stamm'', 'demning, dam'. Garden var en gammal fullgard på 4 huders landskyld. Omkring 1650 het det at bonden her var en av velbyrdige Hans Mogensens [[Leksikon:ukedagsbønder\|ukedagsbønder]] i prestegjeldet. Gardens offentlige avgifter var altså til en viss grad privatisert inn under adelsmannens [[setegard]]. Seinere ble gardbrukerne her sjøleiere.

	I 1723 var garden eid av brukerne sjøl, de to gardbrukerfamiliene til ''Anders Hansen'' og ''Pål Andersen''. De hadde skog til gjerdefang og ved, samt en felles seter. Jordvegen var lettdrevet og lå solvendt til. Her sådde de 1 tønne blandkorn, 13 tønner havre, 1 setting erter og 2 settinger lin og hamp, de slo 40 lass høy og holdt tre hester, 12 kyr og 14 sauer. De to brukene var til sammen taksert til en landskyld på 4 huder.		I 1723 var garden eid av brukerne sjøl, de to gardbrukerfamiliene til ''Anders Hansen'' og ''Pål Andersen''. De hadde skog til gjerdefang og ved, samt en felles seter. Jordvegen var lettdrevet og lå solvendt til. Her sådde de 1 tønne blandkorn, 13 tønner havre, 1 setting erter og 2 settinger lin og hamp, de slo 40 lass høy og holdt tre hester, 12 kyr og 14 sauer. De to brukene var til sammen taksert til en landskyld på 4 huder.

Kallrustad: infoboks, noen lenker

2022-04-27T06:32:12Z

infoboks, noen lenker

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Stamsås (gard i Rakkestad)]]''' er en navnegard i [[Degernes]] sogn i [[Rakkestad kommune]]. Gardsnummer 145, gammalt matrikkelnummer opprinnelig 149(148), så 151 og 208, fra 1838 løpenummer 220-221. Navnet kom i følge Rygh av ''stafn'' 'åsframspring' eller helst ''stamm'', 'demning, dam'. Garden var en gammal fullgard på 4 huders landskyld. Omkring 1650 het det at bonden her var en av velbyrdige Hans Mogensens ukedagsbønder i prestegjeldet. Gardens offentlige avgifter var altså til en viss grad privatisert inn under adelsmannens setegard. Seinere ble gardbrukerne her sjøleiere.
+{{Infoboks gard
 I 1723 var garden eid av brukerne sjøl, de to gardbrukerfamiliene til ''Anders Hansen'' og ''Pål Andersen''. De hadde skog til gjerdefang og ved, samt en felles seter. Jordvegen var lettdrevet og lå solvendt til. Her sådde de 1 tønne blandkorn, 13 tønner havre, 1 setting erter og 2 settinger lin og hamp, de slo 40 lass høy og holdt tre hester, 12 kyr og 14 sauer. De to brukene var til sammen taksert til en landskyld på 4 huder.
@@ Linje 17: / Linje 40: @@
 ''Peder Pålsen'' hadde i 1739 overtatt plassen fra faren. Han og kona hadde blant annet sønnen Pål (f og d 1744). Han pantsatte i 1739 6 skinn til Helge Eriksen Nakkim for 40 rd. I 1741 pantsatte han 7 1/2 lispund tunge for 99 rd. Dette tilsvarte 9 kalvskinn, og er eneste gang vi hører om kornskyld for denne eiendommen. Seinere er den omtalt med kun 1 hud (12 kalvskinn).
-"Anders Pedersen" var bruker her i 1755 med odels- og åsetesrett. Det betød at han eller hans kone var i familie med de tidligere brukerne. I 1757 omtales han som eier og bruker av Pålsrud.
+''Anders Pedersen'' var bruker her i 1755 med odels- og åsetesrett. Det betød at han eller hans kone var i familie med de tidligere brukerne. I 1757 omtales han som eier og bruker av Pålsrud.
 ==Kilder og litteratur==
-* [Skattematrikkelen 1647 [https://www.nb.no/items/92822734d8a3c93458645ae76dd2c80b? Østfold fylke].
+* Skattematrikkelen 1647 [https://www.nb.no/items/92822734d8a3c93458645ae76dd2c80b? Østfold fylke].
 * Rygh Norske Gaardnavne, [https://www.nb.no/items/60256801aa08755d300be54a105ad416? Østfold fylke].
 * Riksarkivet, Matrikkelforarbeidet 1723, [https://www.digitalarkivet.no/ma20090817610575 149 Stamsås], se [https://www.digitalarkivet.no/ma00090818640360 også].
@@ Linje 31: / Linje 54: @@
 * Skifteprotokoll, kortregister [https://media.digitalarkivet.no/view/76088/5671 Stamsås 1767, 1784, 1788, 1816]
+[[Kategori:Garder]]
 [[kategori:Rakkestad kommune]]

Havre: retting

2022-04-26T14:08:30Z

retting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2022 kl. 14:08
Linje 12:		Linje 12:
	Vi veit ikke hvordan det gikk med noen av de to familiene, og ved midten av århundret ser det meste av garden ut til å være havnet på nye hender. Nevnte Brynjul Svendsen (ca. 1708-1749) døde på Stamsås.		Vi veit ikke hvordan det gikk med noen av de to familiene, og ved midten av århundret ser det meste av garden ut til å være havnet på nye hender. Nevnte Brynjul Svendsen (ca. 1708-1749) døde på Stamsås.

			==Stamsåsplassen/Stamsåsødegarden==
	==Stamsåsplassen/Stamsåsødegarden~~/Pålerud~~==		Sjøl om Pål Andersen (ca. 1678-1740) var å regne som eier og bruker på Stamsås i 1723-matrikkelen, ble han og familien lokalisert til "Stamsåsplassen" i kirkeboka. Det viser at familien hadde sittet med en mindre del av garden. I pantematerialet er denne parten kalt Stamsåsødegarden ("Stamsaasødegarden" 1739), Ødegarden av Stamsås. Pål var trolig gift med ''Jørunn Andersdatter'' (1694-1742) som døde på plassen i 1742. Han hadde blant annet barna Peder og Kirsti (ca 1724-1733).
	Sjøl om Pål Andersen (ca. 1678-1740) var å regne som eier og bruker på Stamsås i 1723-matrikkelen, ble han og familien lokalisert til "Stamsåsplassen" i kirkeboka. Det viser at familien hadde sittet med en mindre del av garden. I pantematerialet er denne parten kalt Stamsåsødegarden ("Stamsaasødegarden" 1739), Ødegarden av Stamsås~~. Seinere er den kalt Pålerud ("Pollerud" 1757, "Paalsrud" 1838), etter den som på ny opparbeidet den som sjølstendig gard~~. Pål var trolig gift med ''Jørunn Andersdatter'' (1694-1742) som døde på plassen i 1742. Han hadde blant annet barna Peder og Kirsti (ca 1724-1733).

	''Peder Pålsen'' hadde i 1739 overtatt plassen fra faren. Han og kona hadde blant annet sønnen Pål (f og d 1744). Han pantsatte i 1739 6 skinn til Helge Eriksen Nakkim for 40 rd. I 1741 pantsatte han 7 1/2 lispund tunge for 99 rd. Dette tilsvarte 9 kalvskinn, og er eneste gang vi hører om kornskyld for denne eiendommen. Seinere er den omtalt med kun 1 hud (12 kalvskinn).		''Peder Pålsen'' hadde i 1739 overtatt plassen fra faren. Han og kona hadde blant annet sønnen Pål (f og d 1744). Han pantsatte i 1739 6 skinn til Helge Eriksen Nakkim for 40 rd. I 1741 pantsatte han 7 1/2 lispund tunge for 99 rd. Dette tilsvarte 9 kalvskinn, og er eneste gang vi hører om kornskyld for denne eiendommen. Seinere er den omtalt med kun 1 hud (12 kalvskinn).

	"Anders Pedersen" var bruker her i 1755 med odels- og åsetesrett. Det betød at han eller hans kone var i familie med de tidligere brukerne.		"Anders Pedersen" var bruker her i 1755 med odels- og åsetesrett. Det betød at han eller hans kone var i familie med de tidligere brukerne. I 1757 omtales han som eier og bruker av Pålsrud.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
Linje 29:		Linje 28:
	* Pantebok 1b Rakkestad 1741-1748, [https://media.digitalarkivet.no/view/20464/13 f. 445, pantebrev Stamsås 1741]		* Pantebok 1b Rakkestad 1741-1748, [https://media.digitalarkivet.no/view/20464/13 f. 445, pantebrev Stamsås 1741]
	* Pantebok 1b Rakkestad 1741-1748, [https://media.digitalarkivet.no/view/20464/203 f. 634b skjøte Stamsås 1744]		* Pantebok 1b Rakkestad 1741-1748, [https://media.digitalarkivet.no/view/20464/203 f. 634b skjøte Stamsås 1744]
	* Pantebok 2b Rakkestad 1755-1761, [https://media.digitalarkivet.no/view/20466/142 s. 405, pantebrev ~~Pålerud~~ 1757]		* Pantebok 2b Rakkestad 1755-1761, [https://media.digitalarkivet.no/view/20466/142 s. 405, pantebrev Pålsrud 1757]
	* Skifteprotokoll, kortregister [https://media.digitalarkivet.no/view/76088/5671 Stamsås 1767, 1784, 1788, 1816]		* Skifteprotokoll, kortregister [https://media.digitalarkivet.no/view/76088/5671 Stamsås 1767, 1784, 1788, 1816]

Havre på 26. apr. 2022 kl. 13:57

2022-04-26T13:57:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2022 kl. 13:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Stamsås (gard i Rakkestad)]]''' er en navnegard i [[Degernes]] sogn i [[Rakkestad kommune]]. Gardsnummer 145, gammalt matrikkelnummer opprinnelig 149(148), ~~seinere~~ 151. Navnet kom i følge Rygh av ''stafn'' 'åsframspring' eller helst ''stamm'', 'demning, dam'. Garden var en gammal fullgard på 4 huders landskyld. Omkring 1650 het det at bonden her var en av velbyrdige Hans Mogensens ukedagsbønder i prestegjeldet. Gardens offentlige avgifter var altså til en viss grad privatisert inn under adelsmannens setegard. Seinere ble gardbrukerne her sjøleiere. Stamsåsødegarden ble fradelt med 1 hud en gang på 1700-tallet. Gardsnavnet antyder at det var en del av Stamsås som hadde vært klart avgrenset i marka, og det ble oppfatta som en det som hadde vært en sjølstendig gard som lenge var blitt brukt som underbruk under Stamsås.		'''[[Stamsås (gard i Rakkestad)]]''' er en navnegard i [[Degernes]] sogn i [[Rakkestad kommune]]. Gardsnummer 145, gammalt matrikkelnummer opprinnelig 149(148), så 151 og 208, fra 1838 løpenummer 220-221. Navnet kom i følge Rygh av ''stafn'' 'åsframspring' eller helst ''stamm'', 'demning, dam'. Garden var en gammal fullgard på 4 huders landskyld. Omkring 1650 het det at bonden her var en av velbyrdige Hans Mogensens ukedagsbønder i prestegjeldet. Gardens offentlige avgifter var altså til en viss grad privatisert inn under adelsmannens setegard. Seinere ble gardbrukerne her sjøleiere.

	I 1723 var garden eid av brukerne sjøl, de to gardbrukerfamiliene til ''Anders Hansen'' og ''Pål Andersen''. De hadde skog til gjerdefang og ved, samt en felles seter. Jordvegen var lettdrevet og lå solvendt til. Her sådde de 1 tønne blandkorn, 13 tønner havre, 1 setting erter og 2 settinger lin og hamp, de slo 40 lass høy og holdt tre hester, 12 kyr og 14 sauer. De to brukene var til sammen taksert til en landskyld på 4 huder.		I 1723 var garden eid av brukerne sjøl, de to gardbrukerfamiliene til ''Anders Hansen'' og ''Pål Andersen''. De hadde skog til gjerdefang og ved, samt en felles seter. Jordvegen var lettdrevet og lå solvendt til. Her sådde de 1 tønne blandkorn, 13 tønner havre, 1 setting erter og 2 settinger lin og hamp, de slo 40 lass høy og holdt tre hester, 12 kyr og 14 sauer. De to brukene var til sammen taksert til en landskyld på 4 huder.

			Stamsåsødegarden ble fradelt med 1 hud på 1700-tallet. Gardsnavnet antyder at det var en del av Stamsås som hadde vært klart avgrenset i marka, og det ble oppfatta som en det som hadde vært en sjølstendig gard som lenge var blitt brukt som underbruk under Stamsås. Før 1838 ble Stamsås delt i et nordre og et søndre bruk på 15 lispund hver, og det nordre tok opp i seg Stamsåsødegarden på 10 lispund.

	==Stamsås==		==Stamsås==
	Anders Hansen (ca. 1677-1744) var trolig gift to ganger, muligens først med Ingeborg Jensdatter (ca. 1680-1737) som døde på Stamsås. Den første runden med barn inneholdt Hans, og slutta med Bertel 1725. Så fikk Anders i ekteskap med ''Jørunn Olsdatter'' barna Ingeborg 1738, Ole 1741, Mathias 1744. Sønnen Hans fikk blant annet dattera Anne (1746-1747).		Anders Hansen (ca. 1677-1744) var trolig gift to ganger, muligens først med Ingeborg Jensdatter (ca. 1680-1737) som døde på Stamsås. Den første runden med barn inneholdt Hans, og slutta med Bertel 1725. Så fikk Anders i ekteskap med ''Jørunn Olsdatter'' barna Ingeborg 1738, Ole 1741, Mathias 1744. Sønnen Hans fikk blant annet dattera Anne (1746-1747).
Linje 11:		Linje 13:


	==Stamsåsplassen/Stamsåsødegarden==		==Stamsåsplassen/Stamsåsødegarden/Pålerud==
	Sjøl om Pål Andersen (ca. 1678-1740) var å regne som eier og bruker på Stamsås i 1723-matrikkelen, ble han og familien lokalisert til "Stamsåsplassen" i kirkeboka. Det viser at familien hadde sittet med en mindre del av garden. I pantematerialet er denne parten kalt Stamsåsødegarden ("Stamsaasødegarden" 1739), ~~eller~~ Ødegarden av Stamsås. Pål var trolig gift med ''Jørunn Andersdatter'' (1694-1742) som døde på plassen i 1742. Han hadde blant annet barna Peder og Kirsti (ca 1724-1733).		Sjøl om Pål Andersen (ca. 1678-1740) var å regne som eier og bruker på Stamsås i 1723-matrikkelen, ble han og familien lokalisert til "Stamsåsplassen" i kirkeboka. Det viser at familien hadde sittet med en mindre del av garden. I pantematerialet er denne parten kalt Stamsåsødegarden ("Stamsaasødegarden" 1739), Ødegarden av Stamsås. Seinere er den kalt Pålerud ("Pollerud" 1757, "Paalsrud" 1838), etter den som på ny opparbeidet den som sjølstendig gard. Pål var trolig gift med ''Jørunn Andersdatter'' (1694-1742) som døde på plassen i 1742. Han hadde blant annet barna Peder og Kirsti (ca 1724-1733).

	''Peder Pålsen'' hadde i 1739 overtatt plassen fra faren. Han og kona hadde blant annet sønnen Pål (f og d 1744). Han pantsatte i 1739 6 skinn til Helge Eriksen Nakkim for 40 rd. I 1741 pantsatte han 7 1/2 lispund tunge for 99 rd. Dette tilsvarte 9 kalvskinn, og er eneste gang vi hører om kornskyld for denne eiendommen. Seinere er den omtalt med kun 1 hud (12 kalvskinn).		''Peder Pålsen'' hadde i 1739 overtatt plassen fra faren. Han og kona hadde blant annet sønnen Pål (f og d 1744). Han pantsatte i 1739 6 skinn til Helge Eriksen Nakkim for 40 rd. I 1741 pantsatte han 7 1/2 lispund tunge for 99 rd. Dette tilsvarte 9 kalvskinn, og er eneste gang vi hører om kornskyld for denne eiendommen. Seinere er den omtalt med kun 1 hud (12 kalvskinn).
Linje 27:		Linje 29:
	* Pantebok 1b Rakkestad 1741-1748, [https://media.digitalarkivet.no/view/20464/13 f. 445, pantebrev Stamsås 1741]		* Pantebok 1b Rakkestad 1741-1748, [https://media.digitalarkivet.no/view/20464/13 f. 445, pantebrev Stamsås 1741]
	* Pantebok 1b Rakkestad 1741-1748, [https://media.digitalarkivet.no/view/20464/203 f. 634b skjøte Stamsås 1744]		* Pantebok 1b Rakkestad 1741-1748, [https://media.digitalarkivet.no/view/20464/203 f. 634b skjøte Stamsås 1744]
			* Pantebok 2b Rakkestad 1755-1761, [https://media.digitalarkivet.no/view/20466/142 s. 405, pantebrev Pålerud 1757]
	* Skifteprotokoll, kortregister [https://media.digitalarkivet.no/view/76088/5671 Stamsås 1767, 1784, 1788, 1816]		* Skifteprotokoll, kortregister [https://media.digitalarkivet.no/view/76088/5671 Stamsås 1767, 1784, 1788, 1816]

Havre på 26. apr. 2022 kl. 13:28

2022-04-26T13:28:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2022 kl. 13:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Stamsås (gard i Rakkestad)]]''' er ~~gnr 145,~~ en navnegard i Degernes sogn i Rakkestad kommune. Navnet kom i følge Rygh av ''stafn'' 'åsframspring' eller helst ''stamm'', 'demning, dam'.		'''[[Stamsås (gard i Rakkestad)]]''' er en navnegard i [[Degernes]] sogn i [[Rakkestad kommune]]. Gardsnummer 145, gammalt matrikkelnummer opprinnelig 149(148), seinere 151. Navnet kom i følge Rygh av ''stafn'' 'åsframspring' eller helst ''stamm'', 'demning, dam'. Garden var en gammal fullgard på 4 huders landskyld. Omkring 1650 het det at bonden her var en av velbyrdige Hans Mogensens ukedagsbønder i prestegjeldet. Gardens offentlige avgifter var altså til en viss grad privatisert inn under adelsmannens setegard. Seinere ble gardbrukerne her sjøleiere. Stamsåsødegarden ble fradelt med 1 hud en gang på 1700-tallet. Gardsnavnet antyder at det var en del av Stamsås som hadde vært klart avgrenset i marka, og det ble oppfatta som en det som hadde vært en sjølstendig gard som lenge var blitt brukt som underbruk under Stamsås.

	~~Garden~~ var en ~~gammal fullgard~~, og ~~omkring 1650 het det at bonden her var en av velbyrdige Hans Mogensens ukedagsbønder i prestegjeldet~~. ~~Gardens offentlige avgifter~~ var ~~altså~~ til en ~~viss grad privatisert inn under adelsmannens setegard~~.		I 1723 var garden eid av brukerne sjøl, de to gardbrukerfamiliene til ''Anders Hansen'' og ''Pål Andersen''. De hadde skog til gjerdefang og ved, samt en felles seter. Jordvegen var lettdrevet og lå solvendt til. Her sådde de 1 tønne blandkorn, 13 tønner havre, 1 setting erter og 2 settinger lin og hamp, de slo 40 lass høy og holdt tre hester, 12 kyr og 14 sauer. De to brukene var til sammen taksert til en landskyld på 4 huder.

	~~I 1723~~ (~~gammalt matrikkelnr 149~~(~~148~~)) ~~var garden eid~~ av ~~brukerne sjøl~~, de ~~to gardbrukerfamiliene~~ til ~~Anders~~ Hansen og ~~Pål Andersen~~. ~~De hadde skog~~ til ~~gjerdefang og ved~~, ~~samt en felles seter. Jordvegen var lettdrevet~~ og ~~lå solvendt~~ til. ~~Her sådde de 1 tønne blandkorn~~, ~~13 tønner havre, 1 setting erter, 2 settinger lin~~ og ~~hamp~~, ~~de slo 40 lass høy~~ og ~~holdt tre hester, 12 kyr~~ og ~~14 sauer~~. ~~De to brukene var~~ til ~~sammen taksert~~ for ~~en landskyld på 4 huder~~.		==Stamsås==
			Anders Hansen (ca. 1677-1744) var trolig gift to ganger, muligens først med Ingeborg Jensdatter (ca. 1680-1737) som døde på Stamsås. Den første runden med barn inneholdt Hans, og slutta med Bertel 1725. Så fikk Anders i ekteskap med ''Jørunn Olsdatter'' barna Ingeborg 1738, Ole 1741, Mathias 1744. Sønnen Hans fikk blant annet dattera Anne (1746-1747).

			Av en serie pantebrev fra åra 1739-44 framgår det at Anders Hansen mot slutten av 30-åra hadde overlatt deler av sitt bruk til sønnen ''Hans Andersen'', gift med ''Gunvor Kjulsdatter''. Hans pantsatte i de vanskelige åra stadig deler av sitt bruk: I februar 1739 3 1/2 kalvskinn landskyld med byksel for gjeld til Hans Nilsen "Krougerud" på 20 rd, 6 kalvskinn til Nils Hansen Titterud for 50 rd i 1741, og 2 19/22 kalvskinn for 22 rd året etter. I 1742 var gamlefar sjøl nødt til å sette seg i gjeld, Anders Hansen pantsatte 1 hud og 6 3/4 kalvskinn til Karsten Tank i Halden for 95 rd. To år seinere var Anders død, og i skifteoppgjøret stod familiens framtid på spill. 27. oktober ble skiftet avsluttet, og sønnen Hans sikret seg bruket hvor stemora og de små halvsøsknene bodde. Han gjorde opp gjelda ved å selge 9 skinn og 1 1/2 kvartskinn til ''Brynjul Svendsen Vatvet'' for 75 rd og sikret seg samtidig et like stort lån med tilsvarende sikkerhet.

	I det ~~eldste pantebrevet vi har på~~ garden ~~pantsatte Hans Andersen 3 1/2 kalvskinn landskyld med byksel for gjeld~~ til ~~Hans Nielsen Krougerud~~ på ~~20 rd rede penger~~. ~~Noe hjemmelsbrev viste han ikke til, men det er signert~~ på Stamsås ~~21. februar 1739~~.		Vi veit ikke hvordan det gikk med noen av de to familiene, og ved midten av århundret ser det meste av garden ut til å være havnet på nye hender. Nevnte Brynjul Svendsen (ca. 1708-1749) døde på Stamsås.

	Stamsås Ødegard ble fradelt med 1 hud, antakelig i 1739. Gardsnavnet antyder at det var en del av Stamsås som hadde vært klart avgrenset i marka, og det ble oppfatta som en det som hadde vært en sjølstendig gard som lenge var blitt brukt som underbruk under Stamsås.

			==Stamsåsplassen/Stamsåsødegarden==
			Sjøl om Pål Andersen (ca. 1678-1740) var å regne som eier og bruker på Stamsås i 1723-matrikkelen, ble han og familien lokalisert til "Stamsåsplassen" i kirkeboka. Det viser at familien hadde sittet med en mindre del av garden. I pantematerialet er denne parten kalt Stamsåsødegarden ("Stamsaasødegarden" 1739), eller Ødegarden av Stamsås. Pål var trolig gift med ''Jørunn Andersdatter'' (1694-1742) som døde på plassen i 1742. Han hadde blant annet barna Peder og Kirsti (ca 1724-1733).

			''Peder Pålsen'' hadde i 1739 overtatt plassen fra faren. Han og kona hadde blant annet sønnen Pål (f og d 1744). Han pantsatte i 1739 6 skinn til Helge Eriksen Nakkim for 40 rd. I 1741 pantsatte han 7 1/2 lispund tunge for 99 rd. Dette tilsvarte 9 kalvskinn, og er eneste gang vi hører om kornskyld for denne eiendommen. Seinere er den omtalt med kun 1 hud (12 kalvskinn).

			"Anders Pedersen" var bruker her i 1755 med odels- og åsetesrett. Det betød at han eller hans kone var i familie med de tidligere brukerne.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
Linje 16:		Linje 24:
	* Panteregister Rakkestad 1725-1851, [https://media.digitalarkivet.no/view/20523/227 Stamsås] og [https://media.digitalarkivet.no/view/20523/228 Stamsåsødegarden].		* Panteregister Rakkestad 1725-1851, [https://media.digitalarkivet.no/view/20523/227 Stamsås] og [https://media.digitalarkivet.no/view/20523/228 Stamsåsødegarden].
	* Panteregister Rakkestad 1734-1767, [https://media.digitalarkivet.no/view/20522/86 Stamsås]		* Panteregister Rakkestad 1734-1767, [https://media.digitalarkivet.no/view/20522/86 Stamsås]
	* Pantebok 1a Rakkestad 1734-1741, [https://media.digitalarkivet.no/view/20463/291 pantebrev Stamsås 1739]		* Pantebok 1a Rakkestad 1734-1741, [https://media.digitalarkivet.no/view/20463/291 f. 288, pantebrev Stamsås 1739]
			* Pantebok 1b Rakkestad 1741-1748, [https://media.digitalarkivet.no/view/20464/13 f. 445, pantebrev Stamsås 1741]
			* Pantebok 1b Rakkestad 1741-1748, [https://media.digitalarkivet.no/view/20464/203 f. 634b skjøte Stamsås 1744]
	* Skifteprotokoll, kortregister [https://media.digitalarkivet.no/view/76088/5671 Stamsås 1767, 1784, 1788, 1816]		* Skifteprotokoll, kortregister [https://media.digitalarkivet.no/view/76088/5671 Stamsås 1767, 1784, 1788, 1816]



	[kategori:Rakkestad kommune]		[[kategori:Rakkestad kommune]]

Havre: litt attåt

2022-04-26T09:46:49Z

litt attåt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2022 kl. 09:46
Linje 5:		Linje 5:
	I 1723 (gammalt matrikkelnr 149(148)) var garden eid av brukerne sjøl, de to gardbrukerfamiliene til Anders Hansen og Pål Andersen. De hadde skog til gjerdefang og ved, samt en felles seter. Jordvegen var lettdrevet og lå solvendt til. Her sådde de 1 tønne blandkorn, 13 tønner havre, 1 setting erter, 2 settinger lin og hamp, de slo 40 lass høy og holdt tre hester, 12 kyr og 14 sauer. De to brukene var til sammen taksert for en landskyld på 4 huder.		I 1723 (gammalt matrikkelnr 149(148)) var garden eid av brukerne sjøl, de to gardbrukerfamiliene til Anders Hansen og Pål Andersen. De hadde skog til gjerdefang og ved, samt en felles seter. Jordvegen var lettdrevet og lå solvendt til. Her sådde de 1 tønne blandkorn, 13 tønner havre, 1 setting erter, 2 settinger lin og hamp, de slo 40 lass høy og holdt tre hester, 12 kyr og 14 sauer. De to brukene var til sammen taksert for en landskyld på 4 huder.

	Stamsås Ødegard ble fradelt med 1 hud, ~~trolig~~ i 1739~~. Eieren og brukeren var Anders Pedersen~~. Gardsnavnet antyder at det var en del av Stamsås som hadde vært klart avgrenset i marka, og det ble oppfatta som en det som hadde vært en sjølstendig gard som lenge var blitt brukt som underbruk under Stamsås.		I det eldste pantebrevet vi har på garden pantsatte Hans Andersen 3 1/2 kalvskinn landskyld med byksel for gjeld til Hans Nielsen Krougerud på 20 rd rede penger. Noe hjemmelsbrev viste han ikke til, men det er signert på Stamsås 21. februar 1739.

			Stamsås Ødegard ble fradelt med 1 hud, antakelig i 1739. Gardsnavnet antyder at det var en del av Stamsås som hadde vært klart avgrenset i marka, og det ble oppfatta som en det som hadde vært en sjølstendig gard som lenge var blitt brukt som underbruk under Stamsås.


	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* [Skattematrikkelen 1647 [https://www.nb.no/items/92822734d8a3c93458645ae76dd2c80b? Østfold fylke].		* [Skattematrikkelen 1647 [https://www.nb.no/items/92822734d8a3c93458645ae76dd2c80b? Østfold fylke].
	~~[kategori:Rakkestad kommune]~~
	* Rygh Norske Gaardnavne, [https://www.nb.no/items/60256801aa08755d300be54a105ad416? Østfold fylke].		* Rygh Norske Gaardnavne, [https://www.nb.no/items/60256801aa08755d300be54a105ad416? Østfold fylke].
	* Riksarkivet, Matrikkelforarbeidet 1723, [https://www.digitalarkivet.no/ma20090817610575 149 Stamsås], se [https://www.digitalarkivet.no/ma00090818640360 også].		* Riksarkivet, Matrikkelforarbeidet 1723, [https://www.digitalarkivet.no/ma20090817610575 149 Stamsås], se [https://www.digitalarkivet.no/ma00090818640360 også].
	* Panteregister Rakkestad 1725-1851, [https://media.digitalarkivet.no/view/20523/227 Stamsås] og [https://media.digitalarkivet.no/view/20523/228 Stamsåsødegarden].		* Panteregister Rakkestad 1725-1851, [https://media.digitalarkivet.no/view/20523/227 Stamsås] og [https://media.digitalarkivet.no/view/20523/228 Stamsåsødegarden].
			* Panteregister Rakkestad 1734-1767, [https://media.digitalarkivet.no/view/20522/86 Stamsås]
			* Pantebok 1a Rakkestad 1734-1741, [https://media.digitalarkivet.no/view/20463/291 pantebrev Stamsås 1739]
			* Skifteprotokoll, kortregister [https://media.digitalarkivet.no/view/76088/5671 Stamsås 1767, 1784, 1788, 1816]



			[kategori:Rakkestad kommune]

Havre: Ny side: '''Stamsås (gard i Rakkestad)''' er gnr 145, en navnegard i Degernes sogn i Rakkestad kommune. Navnet kom i følge Rygh av ''stafn'' 'åsframspring' eller helst ''stamm'', 'demning,…

2022-04-26T09:00:54Z

Ny side: '''Stamsås (gard i Rakkestad)''' er gnr 145, en navnegard i Degernes sogn i Rakkestad kommune. Navnet kom i følge Rygh av ''stafn'' 'åsframspring' eller helst ''stamm'', 'demning,…

Ny side

'''[[Stamsås (gard i Rakkestad)]]''' er gnr 145, en navnegard i Degernes sogn i Rakkestad kommune. Navnet kom i følge Rygh av ''stafn'' 'åsframspring' eller helst ''stamm'', 'demning, dam'.

Garden var en gammal fullgard, og omkring 1650 het det at bonden her var en av velbyrdige Hans Mogensens ukedagsbønder i prestegjeldet. Gardens offentlige avgifter var altså til en viss grad privatisert inn under adelsmannens setegard.

I 1723 (gammalt matrikkelnr 149(148)) var garden eid av brukerne sjøl, de to gardbrukerfamiliene til Anders Hansen og Pål Andersen. De hadde skog til gjerdefang og ved, samt en felles seter. Jordvegen var lettdrevet og lå solvendt til. Her sådde de 1 tønne blandkorn, 13 tønner havre, 1 setting erter, 2 settinger lin og hamp, de slo 40 lass høy og holdt tre hester, 12 kyr og 14 sauer. De to brukene var til sammen taksert for en landskyld på 4 huder.

Stamsås Ødegard ble fradelt med 1 hud, trolig i 1739. Eieren og brukeren var Anders Pedersen. Gardsnavnet antyder at det var en del av Stamsås som hadde vært klart avgrenset i marka, og det ble oppfatta som en det som hadde vært en sjølstendig gard som lenge var blitt brukt som underbruk under Stamsås.

==Kilder og litteratur==
* [Skattematrikkelen 1647 [https://www.nb.no/items/92822734d8a3c93458645ae76dd2c80b? Østfold fylke].
[kategori:Rakkestad kommune]
* Rygh Norske Gaardnavne, [https://www.nb.no/items/60256801aa08755d300be54a105ad416? Østfold fylke].
* Riksarkivet, Matrikkelforarbeidet 1723, [https://www.digitalarkivet.no/ma20090817610575 149 Stamsås], se [https://www.digitalarkivet.no/ma00090818640360 også].
* Panteregister Rakkestad 1725-1851, [https://media.digitalarkivet.no/view/20523/227 Stamsås] og [https://media.digitalarkivet.no/view/20523/228 Stamsåsødegarden].