Standard Telefon- og Kabelfabrikk - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-06-02T14:45:28Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 14:45
Linje 38:		Linje 38:
	{{er det her}}		{{er det her}}
	{{Artikkelkoord\|59.92873\|N\|10.81823\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.92873\|N\|10.81823\|Ø}}
	[[Kategori:~~Næringsliv~~]]		[[Kategori:Fabrikker]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Telekommunikasjon]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Bjerke]]		[[Kategori:Bydel Bjerke]]
	~~[[kategori:telefon]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1915]]		[[Kategori:Etableringer i 1915]]
	[[Kategori:Opphør i 1992]]		[[Kategori:Opphør i 1992]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 21. mar. 2022 kl. 22:05

2022-03-21T22:05:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2022 kl. 22:05
Linje 37:		Linje 37:

	{{er det her}}		{{er det her}}
			{{Artikkelkoord\|59.92873\|N\|10.81823\|Ø}}
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
Linje 43:		Linje 43:
	[[kategori:telefon]]		[[kategori:telefon]]
	[[Kategori:Etableringer i 1915]]		[[Kategori:Etableringer i 1915]]
			[[Kategori:Opphør i 1992]]
			{{bm}}

PaulVIF på 20. jan. 2022 kl. 10:41

2022-01-20T10:41:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 10:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Standard 33 eksteriør.jpg\|Standard-bygget i 2011, ombygd til hotell.\|Bjørn Rune Kristmoen}}'''[[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]]''' var en av de store industriarbeidsplassene i [[Oslo]] i etterkrigstida. Standard lå i [[Østre Aker vei]] 33 på [[Hovin (~~Oslo~~)\|Hovin]], like nord for [[Økern (strøk)\|Økern]]. Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK) produserte kabel for kraftleverandørene og [[Telegrafverket]]. Telefonsentraler, radioapparater, dypfrysere og kjøleskap hørte også med i bedriftens portefølje.<ref>Benum 1994, s. 92</ref>		<onlyinclude>{{thumb\|Standard 33 eksteriør.jpg\|Standard-bygget i 2011, ombygd til hotell.\|Bjørn Rune Kristmoen}}'''[[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]]''' var en av de store industriarbeidsplassene i [[Oslo]] i etterkrigstida. Standard lå i [[Østre Aker vei]] 33 på [[Hovin (strøk)\|Hovin]], like nord for [[Økern (strøk)\|Økern]]. Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK) produserte kabel for kraftleverandørene og [[Telegrafverket]]. Telefonsentraler, radioapparater, dypfrysere og kjøleskap hørte også med i bedriftens portefølje.<ref>Benum 1994, s. 92</ref>

	Bedriftens historie strekker seg tilbake til 1915, da ''Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker'' ble grunnlagt. I 1930 ble fabrikken overtatt av ITT/Standard Electric, så fra 1934 til 1987 het bedriften Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK). I 1987 ble ITTs aksjepost i Standard (ca. 80 %) kjøpt av det franske konsernet [[Alcatel]]. ''Alcatel STK ASA'' fikk sitt hovedkontor i Østre Aker vei.<ref>Oslo byleksikon 2000 (artikkelen om Østre Aker vei)</ref> Kabelproduksjonen i Oslo ble avvikla i 1992.<ref>snl.no</ref>		Bedriftens historie strekker seg tilbake til 1915, da ''Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker'' ble grunnlagt. I 1930 ble fabrikken overtatt av ITT/Standard Electric, så fra 1934 til 1987 het bedriften Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK). I 1987 ble ITTs aksjepost i Standard (ca. 80 %) kjøpt av det franske konsernet [[Alcatel]]. ''Alcatel STK ASA'' fikk sitt hovedkontor i Østre Aker vei.<ref>Oslo byleksikon 2000 (artikkelen om Østre Aker vei)</ref> Kabelproduksjonen i Oslo ble avvikla i 1992.<ref>snl.no</ref>

PaulVIF på 28. sep. 2020 kl. 09:41

2020-09-28T09:41:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2020 kl. 09:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Standard 33 eksteriør.jpg\|Standard-bygget i 2011, ombygd til hotell. ~~Foto:~~ Bjørn Rune Kristmoen}}'''[[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]]''' var en av de store industriarbeidsplassene i [[Oslo]] i etterkrigstida. Standard lå i [[Østre Aker vei]] 33 på [[Hovin (Oslo)\|Hovin]], like nord for [[Økern (strøk)\|Økern]]. Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK) produserte kabel for kraftleverandørene og [[Telegrafverket]]. Telefonsentraler, radioapparater, dypfrysere og kjøleskap hørte også med i bedriftens portefølje.<ref>Benum 1994, s. 92</ref>		<onlyinclude>{{thumb\|Standard 33 eksteriør.jpg\|Standard-bygget i 2011, ombygd til hotell.\|Bjørn Rune Kristmoen}}'''[[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]]''' var en av de store industriarbeidsplassene i [[Oslo]] i etterkrigstida. Standard lå i [[Østre Aker vei]] 33 på [[Hovin (Oslo)\|Hovin]], like nord for [[Økern (strøk)\|Økern]]. Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK) produserte kabel for kraftleverandørene og [[Telegrafverket]]. Telefonsentraler, radioapparater, dypfrysere og kjøleskap hørte også med i bedriftens portefølje.<ref>Benum 1994, s. 92</ref>

	Bedriftens historie strekker seg tilbake til 1915, da ''Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker'' ble grunnlagt. I 1930 ble fabrikken overtatt av ITT/Standard Electric, så fra 1934 til 1987 het bedriften Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK). I 1987 ble ITTs aksjepost i Standard (ca. 80 %) kjøpt av det franske konsernet [[Alcatel]]. ''Alcatel STK ASA'' fikk sitt hovedkontor i Østre Aker vei.<ref>Oslo byleksikon 2000 (artikkelen om Østre Aker vei)</ref> Kabelproduksjonen i Oslo ble avvikla i 1992.<ref>snl.no</ref>		Bedriftens historie strekker seg tilbake til 1915, da ''Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker'' ble grunnlagt. I 1930 ble fabrikken overtatt av ITT/Standard Electric, så fra 1934 til 1987 het bedriften Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK). I 1987 ble ITTs aksjepost i Standard (ca. 80 %) kjøpt av det franske konsernet [[Alcatel]]. ''Alcatel STK ASA'' fikk sitt hovedkontor i Østre Aker vei.<ref>Oslo byleksikon 2000 (artikkelen om Østre Aker vei)</ref> Kabelproduksjonen i Oslo ble avvikla i 1992.<ref>snl.no</ref>

PaulVIF på 28. sep. 2020 kl. 09:37

2020-09-28T09:37:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2020 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Standard 33 eksteriør.jpg\|Standard-bygget i 2011, ombygd til hotell. Foto: Bjørn Rune Kristmoen}}'''[[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]]''' var en av de store industriarbeidsplassene i [[Oslo]] i etterkrigstida. Standard lå i [[Østre Aker vei]] 33 på [[Hovin (Oslo)\|Hovin]], like nord for [[Økern (~~Oslo~~)\|Økern]]. Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK) produserte kabel for kraftleverandørene og [[Telegrafverket]]. Telefonsentraler, radioapparater, dypfrysere og kjøleskap hørte også med i bedriftens portefølje.<ref>Benum 1994, s. 92</ref>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Standard 33 eksteriør.jpg\|Standard-bygget i 2011, ombygd til hotell. Foto: Bjørn Rune Kristmoen}}'''[[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]]''' var en av de store industriarbeidsplassene i [[Oslo]] i etterkrigstida. Standard lå i [[Østre Aker vei]] 33 på [[Hovin (Oslo)\|Hovin]], like nord for [[Økern (strøk)\|Økern]]. Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK) produserte kabel for kraftleverandørene og [[Telegrafverket]]. Telefonsentraler, radioapparater, dypfrysere og kjøleskap hørte også med i bedriftens portefølje.<ref>Benum 1994, s. 92</ref>

	Bedriftens historie strekker seg tilbake til 1915, da ''Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker'' ble grunnlagt. I 1930 ble fabrikken overtatt av ITT/Standard Electric, så fra 1934 til 1987 het bedriften Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK). I 1987 ble ITTs aksjepost i Standard (ca. 80 %) kjøpt av det franske konsernet [[Alcatel]]. ''Alcatel STK ASA'' fikk sitt hovedkontor i Østre Aker vei.<ref>Oslo byleksikon 2000 (artikkelen om Østre Aker vei)</ref> Kabelproduksjonen i Oslo ble avvikla i 1992.<ref>snl.no</ref>		Bedriftens historie strekker seg tilbake til 1915, da ''Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker'' ble grunnlagt. I 1930 ble fabrikken overtatt av ITT/Standard Electric, så fra 1934 til 1987 het bedriften Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK). I 1987 ble ITTs aksjepost i Standard (ca. 80 %) kjøpt av det franske konsernet [[Alcatel]]. ''Alcatel STK ASA'' fikk sitt hovedkontor i Østre Aker vei.<ref>Oslo byleksikon 2000 (artikkelen om Østre Aker vei)</ref> Kabelproduksjonen i Oslo ble avvikla i 1992.<ref>snl.no</ref>

Kallrustad: /* Ansatte */

2015-04-09T07:11:45Z

Ansatte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2015 kl. 07:11
Linje 20:		Linje 20:

	== Ansatte ==		== Ansatte ==
	*[[Karl Falch Wasserfall]] (1918–1985), ble i 1938 leder for salgsavdelingen.		*[[Karl Falch Wasserfall (1918–1985)\|Karl Falch Wasserfall]], ble i 1938 leder for salgsavdelingen.

	== Noter ==		== Noter ==

Kallrustad: Ansatte, Wasserfall

2015-04-09T07:11:06Z

Ansatte, Wasserfall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2015 kl. 07:11
Linje 18:		Linje 18:
	Tiåret mellom 1950 og 1960 var spesielt på flere måter. For det første hadde landet fått betydelige skader etter krigen. Det hadde ikke gått mer enn fem år siden frigjøringen i 1945, og 1950-årene var derfor preget av gjenoppbygging. Myndighetene brukte de fleste ressurser i en målrettet satsing på å lege sårene som fem års okkupasjon hadde påført landet. I det daglige opplevde befolkningen derfor at enkelte varer, som vi i dag tar det som en selvfølge at vi finner i butikkhyllene, var rasjonerte og vanskelige å få tak i. Samtidig var det gode tider for visse industrivirksomheter, som for eksempel innen elektrobransjen.<ref>Opplysninger fra Bjørn Syversen, Groruddalen Historielag		Tiåret mellom 1950 og 1960 var spesielt på flere måter. For det første hadde landet fått betydelige skader etter krigen. Det hadde ikke gått mer enn fem år siden frigjøringen i 1945, og 1950-årene var derfor preget av gjenoppbygging. Myndighetene brukte de fleste ressurser i en målrettet satsing på å lege sårene som fem års okkupasjon hadde påført landet. I det daglige opplevde befolkningen derfor at enkelte varer, som vi i dag tar det som en selvfølge at vi finner i butikkhyllene, var rasjonerte og vanskelige å få tak i. Samtidig var det gode tider for visse industrivirksomheter, som for eksempel innen elektrobransjen.<ref>Opplysninger fra Bjørn Syversen, Groruddalen Historielag
	</ref>		</ref>

			== Ansatte ==
			*[[Karl Falch Wasserfall]] (1918–1985), ble i 1938 leder for salgsavdelingen.

	== Noter ==		== Noter ==

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-02T12:57:03Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2013 kl. 12:57
Linje 35:		Linje 35:
	{{er det her}}		{{er det her}}

	[[Kategori:~~Bedrifter i~~ Oslo kommune]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			[[kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Bjerke]]		[[Kategori:Bydel Bjerke]]
	[[kategori:telefon]]		[[kategori:telefon]]
	[[Kategori:Etableringer i 1915]]		[[Kategori:Etableringer i 1915]]

Kallrustad: /* Kilder */ korr.

2011-03-18T13:32:05Z

Kilder: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2011 kl. 13:32
Linje 23:		Linje 23:
	<references/>		<references/>

	== Kilder ==		== Kilder og litteratur ==

	*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008021300004#&struct=DIV74 Benum, Edgeir: Oslo bys historie, bind 5 - Byråkratienes by, Oslo 1994, s. 75-76 og 92.]		*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008021300004#&struct=DIV74 Benum, Edgeir: Oslo bys historie, bind 5 - Byråkratienes by, Oslo 1994, s. 75-76 og 92.]

Kallrustad: /* Standard på 1950- og 1960-tallet */

2011-03-18T12:11:37Z

Standard på 1950- og 1960-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2011 kl. 12:11
Linje 8:		Linje 8:
	== Standard på 1950- og 1960-tallet ==		== Standard på 1950- og 1960-tallet ==

	Standard var en av de få storbedriftene som alt før andre verdenskrig etablerte seg utafor den gamle bykjernen. Tomta på Mellom-Hovin var i 1930-åra fortsatt omgitt av jordbruksarealer, og bedriften hadde derfor gode utvidelsesmuligheter. Historikeren [[Edgeir Benum]] skriver: "Gjennom et bygningskompleks av den nye typen bredte fabrikken seg ut over store områder på Hovinjordene nord for Økern."<ref>Benum 1994, s. 75-76.</ref>		Standard var en av de få storbedriftene i Oslo som alt før andre verdenskrig etablerte seg utafor den gamle bykjernen. Tomta på Mellom-Hovin var i 1930-åra fortsatt omgitt av jordbruksarealer, og bedriften hadde derfor gode utvidelsesmuligheter. Historikeren [[Edgeir Benum]] skriver: "Gjennom et bygningskompleks av den nye typen bredte fabrikken seg ut over store områder på Hovinjordene nord for Økern."<ref>Benum 1994, s. 75-76.</ref>

	De største produktgruppene fra STK gikk direkte inn som viktige ledd i gjenoppbyggingen av Norge etter [[2. verdenskrig\|krigen]]. Denne store etterspørselen og økt aktivitet krevde flere ansatte, og dette trakk folk inn til byen og bynære strøk. På landsbygda hadde den økende mekaniseringen i jordbruket ført til et redusert behov for arbeidskraft. Mange fra landdistriktene søkte derfor til Oslo og det gamle [[Østre Aker]].		De største produktgruppene fra STK gikk direkte inn som viktige ledd i gjenoppbyggingen av Norge etter [[2. verdenskrig\|krigen]]. Denne store etterspørselen og økt aktivitet krevde flere ansatte, og dette trakk folk inn til byen og bynære strøk. På landsbygda hadde den økende mekaniseringen i jordbruket ført til et redusert behov for arbeidskraft. Mange fra landdistriktene søkte derfor til Oslo og det gamle [[Østre Aker]].
Linje 17:		Linje 17:

	Tiåret mellom 1950 og 1960 var spesielt på flere måter. For det første hadde landet fått betydelige skader etter krigen. Det hadde ikke gått mer enn fem år siden frigjøringen i 1945, og 1950-årene var derfor preget av gjenoppbygging. Myndighetene brukte de fleste ressurser i en målrettet satsing på å lege sårene som fem års okkupasjon hadde påført landet. I det daglige opplevde befolkningen derfor at enkelte varer, som vi i dag tar det som en selvfølge at vi finner i butikkhyllene, var rasjonerte og vanskelige å få tak i. Samtidig var det gode tider for visse industrivirksomheter, som for eksempel innen elektrobransjen.<ref>Opplysninger fra Bjørn Syversen, Groruddalen Historielag		Tiåret mellom 1950 og 1960 var spesielt på flere måter. For det første hadde landet fått betydelige skader etter krigen. Det hadde ikke gått mer enn fem år siden frigjøringen i 1945, og 1950-årene var derfor preget av gjenoppbygging. Myndighetene brukte de fleste ressurser i en målrettet satsing på å lege sårene som fem års okkupasjon hadde påført landet. I det daglige opplevde befolkningen derfor at enkelte varer, som vi i dag tar det som en selvfølge at vi finner i butikkhyllene, var rasjonerte og vanskelige å få tak i. Samtidig var det gode tider for visse industrivirksomheter, som for eksempel innen elektrobransjen.<ref>Opplysninger fra Bjørn Syversen, Groruddalen Historielag
	</ref>		</ref>

	== Noter ==		== Noter ==