Standrett - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke til fotografen

2015-06-04T06:50:46Z

lenke til fotografen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2015 kl. 06:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kristinelundveien 22 Oslo 2015.jpg\|SS- und Polizeigreicht Nord i Kristinelundveien 22 i Oslo fungerte som standrett etter unntakstilstanden i Oslo i 1941.\|Stig Rune Pedersen\|2015}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kristinelundveien 22 Oslo 2015.jpg\|SS- und Polizeigreicht Nord i Kristinelundveien 22 i Oslo fungerte som standrett etter unntakstilstanden i Oslo i 1941.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2015}}
	En '''[[standrett]]''' var en militær særdomstol som i krigstid kan gjennomføre saker uten forutgående prosess. Dommerkollegiet er som i en vanlig krigsrett, men standretten kunne kun ilegge [[dødsstraff]] eller frikjenne. Årsaken til at man brukte standrett var et ønske om raske avstraffelser for å avskrekke andre og for å gjøre, bokstavelig talt, kort prosess.		En '''[[standrett]]''' var en militær særdomstol som i krigstid kan gjennomføre saker uten forutgående prosess. Dommerkollegiet er som i en vanlig krigsrett, men standretten kunne kun ilegge [[dødsstraff]] eller frikjenne. Årsaken til at man brukte standrett var et ønske om raske avstraffelser for å avskrekke andre og for å gjøre, bokstavelig talt, kort prosess.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Hans P. Hosar på 5. mai 2015 kl. 05:45

2015-05-05T05:45:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2015 kl. 05:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kristinelundveien 22 Oslo 2015.jpg\|SS- und Polizeigreicht Nord i Kristinelundveien 22 i Oslo fungerte som standrett etter unntakstilstanden i Oslo i 1941.\|Stig Rune Pedersen\|2015}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kristinelundveien 22 Oslo 2015.jpg\|SS- und Polizeigreicht Nord i Kristinelundveien 22 i Oslo fungerte som standrett etter unntakstilstanden i Oslo i 1941.\|Stig Rune Pedersen\|2015}}
	En '''standrett''' var en militær særdomstol som i krigstid kan gjennomføre saker uten forutgående prosess. Dommerkollegiet er som i en vanlig krigsrett, men standretten kunne kun ilegge [[dødsstraff]] eller frikjenne. Årsaken til at man brukte standrett var et ønske om raske avstraffelser for å avskrekke andre og for å gjøre, bokstavelig talt, kort prosess.		En '''[[standrett]]''' var en militær særdomstol som i krigstid kan gjennomføre saker uten forutgående prosess. Dommerkollegiet er som i en vanlig krigsrett, men standretten kunne kun ilegge [[dødsstraff]] eller frikjenne. Årsaken til at man brukte standrett var et ønske om raske avstraffelser for å avskrekke andre og for å gjøre, bokstavelig talt, kort prosess.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	==I norsk militær strafferett==		==I norsk militær strafferett==

Hans P. Hosar: Fiksa onlyinclude

2015-05-05T05:44:38Z

Fiksa onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2015 kl. 05:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kristinelundveien 22 Oslo 2015.jpg\|SS- und Polizeigreicht Nord i Kristinelundveien 22 i Oslo fungerte som standrett etter unntakstilstanden i Oslo i 1941.\|Stig Rune Pedersen\|2015}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kristinelundveien 22 Oslo 2015.jpg\|SS- und Polizeigreicht Nord i Kristinelundveien 22 i Oslo fungerte som standrett etter unntakstilstanden i Oslo i 1941.\|Stig Rune Pedersen\|2015}}
	En '''standrett''' var en militær særdomstol som i krigstid kan gjennomføre saker uten forutgående prosess. Dommerkollegiet er som i en vanlig krigsrett, men standretten kunne kun ilegge [[dødsstraff]] eller frikjenne. Årsaken til at man brukte standrett var et ønske om raske avstraffelser for å avskrekke andre og for å gjøre, bokstavelig talt, kort prosess.		En '''standrett''' var en militær særdomstol som i krigstid kan gjennomføre saker uten forutgående prosess. Dommerkollegiet er som i en vanlig krigsrett, men standretten kunne kun ilegge [[dødsstraff]] eller frikjenne. Årsaken til at man brukte standrett var et ønske om raske avstraffelser for å avskrekke andre og for å gjøre, bokstavelig talt, kort prosess.
			</onlyinclude>
	==I norsk militær strafferett==		==I norsk militær strafferett==

	Før 1900 ble standrett brukt i krigstid der det ble ansett som nødvendig. Typiske tilfeller hvor man brukte denne metoden var ved deserteringer, der skyldspørsmålet var enkelt å avklare.		<onlyinclude>Før 1900 ble standrett brukt i krigstid der det ble ansett som nødvendig. Typiske tilfeller hvor man brukte denne metoden var ved deserteringer, der skyldspørsmålet var enkelt å avklare.</onlyinclude>

	I den militære straffelov av 1900 ble standrett nevnt som en mulighet, men de er ikke brukt under denne loven. Da dødsstraff ble strøket også fra den militære straffelov i [[1987]] forsvant standrettsbestemmelsen.		I den militære straffelov av 1900 ble standrett nevnt som en mulighet, men de er ikke brukt under denne loven. Da dødsstraff ble strøket også fra den militære straffelov i [[1987]] forsvant standrettsbestemmelsen.
Linje 10:		Linje 10:
	==Under andre verdenskrig==		==Under andre verdenskrig==

	Tyske militære myndigheter brukte hyppig standrett under [[andre verdenskrig]]. Under [[felttoget 1940\|felttoget]] i [[1940]] ble ved noen tilfeller norske krigsfanger henrettet etter standsrettsdom, men i disse sakene ble egentlig ikke betingelsene for standrett oppfylt, og det dreier seg dermed om utenomrettslige henrettelser.		<onlyinclude>Tyske militære myndigheter brukte hyppig standrett under [[andre verdenskrig]]. Under [[felttoget 1940\|felttoget]] i [[1940]] ble ved noen tilfeller norske krigsfanger henrettet etter standsrettsdom, men i disse sakene ble egentlig ikke betingelsene for standrett oppfylt, og det dreier seg dermed om utenomrettslige henrettelser.</onlyinclude>

	Ettersom Norge var under militært styre under krigen var det mulig for okkupasjonsmakten å anvende tysk militær straffelov også på sivile. [[Josef Terboven]] innførte sommeren [[1941]] mulighetene til å erklære [[unntakstilstand]] med bruk av standrett. Dette ble brukt i [[Oslo]] i september [[1941]], [[Trondheim]] i oktober [[1942]] og igjen Oslo i februar [[1945]].		Ettersom Norge var under militært styre under krigen var det mulig for okkupasjonsmakten å anvende tysk militær straffelov også på sivile. [[Josef Terboven]] innførte sommeren [[1941]] mulighetene til å erklære [[unntakstilstand]] med bruk av standrett. Dette ble brukt i [[Oslo]] i september [[1941]], [[Trondheim]] i oktober [[1942]] og igjen Oslo i februar [[1945]].

Cnyborg på 21. apr. 2015 kl. 13:08

2015-04-21T13:08:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2015 kl. 13:08
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Domstoler]]		[[Kategori:Domstoler]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
			{{ikke koord}}

Cnyborg på 17. apr. 2015 kl. 12:26

2015-04-17T12:26:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2015 kl. 12:26
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Kristinelundveien 22 Oslo 2015.jpg\|SS- und Polizeigreicht Nord i Kristinelundveien 22 i Oslo fungerte som standrett etter unntakstilstanden i Oslo i 1941.\|Stig Rune Pedersen\|2015}}
	En '''standrett''' var en militær særdomstol som i krigstid kan gjennomføre saker uten forutgående prosess. Dommerkollegiet er som i en vanlig krigsrett, men standretten kunne kun ilegge [[dødsstraff]] eller frikjenne. Årsaken til at man brukte standrett var et ønske om raske avstraffelser for å avskrekke andre og for å gjøre, bokstavelig talt, kort prosess.		En '''standrett''' var en militær særdomstol som i krigstid kan gjennomføre saker uten forutgående prosess. Dommerkollegiet er som i en vanlig krigsrett, men standretten kunne kun ilegge [[dødsstraff]] eller frikjenne. Årsaken til at man brukte standrett var et ønske om raske avstraffelser for å avskrekke andre og for å gjøre, bokstavelig talt, kort prosess.

Cnyborg: Ny side: En '''standrett''' var en militær særdomstol som i krigstid kan gjennomføre saker uten forutgående prosess. Dommerkollegiet er som i en vanlig krigsrett, men standretten kunne kun ilegg...

2009-01-10T21:22:41Z

Ny side: En '''standrett''' var en militær særdomstol som i krigstid kan gjennomføre saker uten forutgående prosess. Dommerkollegiet er som i en vanlig krigsrett, men standretten kunne kun ilegg...

Ny side

En '''standrett''' var en militær særdomstol som i krigstid kan gjennomføre saker uten forutgående prosess. Dommerkollegiet er som i en vanlig krigsrett, men standretten kunne kun ilegge [[dødsstraff]] eller frikjenne. Årsaken til at man brukte standrett var et ønske om raske avstraffelser for å avskrekke andre og for å gjøre, bokstavelig talt, kort prosess.

==I norsk militær strafferett==

Før 1900 ble standrett brukt i krigstid der det ble ansett som nødvendig. Typiske tilfeller hvor man brukte denne metoden var ved deserteringer, der skyldspørsmålet var enkelt å avklare.

I den militære straffelov av 1900 ble standrett nevnt som en mulighet, men de er ikke brukt under denne loven. Da dødsstraff ble strøket også fra den militære straffelov i [[1987]] forsvant standrettsbestemmelsen.

==Under andre verdenskrig==

Tyske militære myndigheter brukte hyppig standrett under [[andre verdenskrig]]. Under [[felttoget 1940|felttoget]] i [[1940]] ble ved noen tilfeller norske krigsfanger henrettet etter standsrettsdom, men i disse sakene ble egentlig ikke betingelsene for standrett oppfylt, og det dreier seg dermed om utenomrettslige henrettelser.

Ettersom Norge var under militært styre under krigen var det mulig for okkupasjonsmakten å anvende tysk militær straffelov også på sivile. [[Josef Terboven]] innførte sommeren [[1941]] mulighetene til å erklære [[unntakstilstand]] med bruk av standrett. Dette ble brukt i [[Oslo]] i september [[1941]], [[Trondheim]] i oktober [[1942]] og igjen Oslo i februar [[1945]].

==Litteratur==

* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s6.html#standrett|Standrett}}

[[Kategori:Domstoler]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]