Stange kirke - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T09:10:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 09:10
Linje 85:		Linje 85:
	[[Kategori:Valgkirkene]]		[[Kategori:Valgkirkene]]
	{{artikkelkoord\|60.70978\|N\|11.13589\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.70978\|N\|11.13589\|Ø}}
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2022-11-24T12:38:54Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 12:38
Linje 79:		Linje 79:
	* {{kulturminne\|85547}}		* {{kulturminne\|85547}}

	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]

Kallrustad på 8. sep. 2020 kl. 11:38

2020-09-08T11:38:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2020 kl. 11:38
Linje 32:		Linje 32:
	\| sitteplasser =		\| sitteplasser =
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Stange kirke.JPG\|Stange kirke.\|Dag Bertelsen\|2007}}</includeonly>'''[[Stange kirke]]''' er soknekirke i [[Stange sokn]] i [[Stange kommune]] i [[~~Hedmark~~]]. Den ble sannsynligvis bygd rundt [[1250]], og er i romansk og gotisk stil. Ifølge Store Norske Leksikon er det sannsynlig at det er Stange kirke som er nevnt i Håkon Håkonssons saga da ribbungene gjorde innfall i bygda 1225. Det er blitt funnet rester av ei eldre kirke under gulvet på den nåværende, så trolig er det den forrige som er blitt omtalt.</onlyinclude><ref>Ekroll mfl., side 60.</ref><onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Stange kirke.JPG\|Stange kirke.\|Dag Bertelsen\|2007}}</includeonly>'''[[Stange kirke]]''' er soknekirke i [[Stange sokn]] i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Den ble sannsynligvis bygd rundt [[1250]], og er i romansk og gotisk stil. Ifølge Store Norske Leksikon er det sannsynlig at det er Stange kirke som er nevnt i Håkon Håkonssons saga da ribbungene gjorde innfall i bygda 1225. Det er blitt funnet rester av ei eldre kirke under gulvet på den nåværende, så trolig er det den forrige som er blitt omtalt.</onlyinclude><ref>Ekroll mfl., side 60.</ref><onlyinclude>

	Kirken ble truffet av lyn den 17. juli 1620, og mye av treverket brant. Etter brannen ble det bygd nytt tårn og den fikk en del nytt inventar (se nedenfor). Brannen skada ikke selve kirkebygningen i særlig grad, så i det ytre er middelalderkirken godt bevart.		Kirken ble truffet av lyn den 17. juli 1620, og mye av treverket brant. Etter brannen ble det bygd nytt tårn og den fikk en del nytt inventar (se nedenfor). Brannen skada ikke selve kirkebygningen i særlig grad, så i det ytre er middelalderkirken godt bevart.

Kallrustad: Bilde

2020-09-08T11:37:08Z

Bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2020 kl. 11:37
Linje 49:		Linje 49:

	==Utgravning 1986==		==Utgravning 1986==
			{{thumb\|Stange kirke (2014).JPG\|Kirka og en del av kirkegården i 2014.\|[[Bruker:Jan-Tore\|Jan-Tore Egge]]\|2014}}
	I 1986 ble det utført en [[arkeologi]]sk utgraving under [[kor (arkitektur)\|koret]] i kirken. Bakgrunnen var at gulvet skulle isoleres, og det måtte derfor fjernes masser under det eksisterende gulvet. I slike tilfeller er man pålagt å utføre en utgraving. Denne ble gjennomført av [[Riksantikvaren]] med [[Dagfinn Skre]] som utgravningsleder, med oppstart 2. juni og avslutning 22. august 1986.		I 1986 ble det utført en [[arkeologi]]sk utgraving under [[kor (arkitektur)\|koret]] i kirken. Bakgrunnen var at gulvet skulle isoleres, og det måtte derfor fjernes masser under det eksisterende gulvet. I slike tilfeller er man pålagt å utføre en utgraving. Denne ble gjennomført av [[Riksantikvaren]] med [[Dagfinn Skre]] som utgravningsleder, med oppstart 2. juni og avslutning 22. august 1986.

Linje 62:		Linje 62:
	I gravene under kirken ble det funnet to [[seglstamp]]er. Den ene tilhørte Stangepresten [[Bergsvein Haraldsson]], som var der mot slutten av 1300-tallet. Den andre tilhørte [[Håvard Andresson]], som trolig var prest i Stange på slutten av 1400-tallet. Seglstamper skulle normalt ødelegges når eieren døde, men i noen tilfeller ble de i stedet lagt ned i grava.		I gravene under kirken ble det funnet to [[seglstamp]]er. Den ene tilhørte Stangepresten [[Bergsvein Haraldsson]], som var der mot slutten av 1300-tallet. Den andre tilhørte [[Håvard Andresson]], som trolig var prest i Stange på slutten av 1400-tallet. Seglstamper skulle normalt ødelegges når eieren døde, men i noen tilfeller ble de i stedet lagt ned i grava.

	Som vanlig er ved kirkeutgravinger ble det funnet en god del mynter. Man fant 251 stykker, hvorav 204 var fra middelalderen. De eldste var fra årene 1220–1260. Flesteparten var [[brakteater]], det vil si mynter som er så tynne at de ble prega bare på en side, og hadde motivet i negativ på den andre sida. Det ble også funnet mynt fra nyere tid. Funnsted og datering av mynter gir ofte svært gode indikasjoner på datering av bygninger, og man kan ut fra disse myntfunnene med rimelig sikkerhet si at dagens kirke ble tatt i bruk i de første tiårene etter 1250.		Som vanlig er ved kirkeutgravinger ble det funnet en god del mynter. Man fant 251 stykker, hvorav 204 var fra middelalderen. De eldste var fra årene 1220–1260. Flesteparten var [[brakteater]], det vil si mynter som er så tynne at de ble prega bare på en side, og hadde motivet i negativ på den andre sida. Det ble også funnet mynt fra nyere tid. Funnsted og datering av mynter gir ofte svært gode indikasjoner på datering av bygninger, og man kan ut fra disse myntfunnene med rimelig sikkerhet si at dagens kirke ble tatt i bruk i de første tiårene etter 1250.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: /* Inventar */

2019-03-14T10:08:17Z

Inventar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2019 kl. 10:08
Linje 42:		Linje 42:
	Regnskaper viser at det kom nye benker i 1707. Disse var av typen som lukkes med dører.		Regnskaper viser at det kom nye benker i 1707. Disse var av typen som lukkes med dører.

	I vestenden er det et orgelgalleri i hele kirkens bredde. Da galleriet ble bygd på 1600-tallet var det todelt, med orgel på sørsida og privat avlukke for familien Bjelke på Sakslund på nordsida. Setegårdene Sakslund og [[Nordvi (Ottestad)\|~~Nordvie~~]] vant i 1771 rettssaker om å beholde private kor i henholdsvis Stange og Ottestad kirker, og trolig ble avlukkene først fjerna på 1800-tallet.		I vestenden er det et orgelgalleri i hele kirkens bredde. Da galleriet ble bygd på 1600-tallet var det todelt, med orgel på sørsida og privat avlukke for familien Bjelke på Sakslund på nordsida. Setegårdene Sakslund og [[Nordvi (Ottestad)\|Nordvi]] vant i 1771 rettssaker om å beholde private kor i henholdsvis Stange og Ottestad kirker, og trolig ble avlukkene først fjerna på 1800-tallet.

	Stange kirke hadde en særegen form for [[relikviegjemme]] som ellers i Norge bare er funnet i [[Høre stavkirke]]. I stedet for at et [[relikvie]] var innfelt i selve alteret, slik det vanligvis gjøres, var det en egen helgengrav mellom østveggen og alteret. Den var omkring 90 cm dyp, og lå delvis under det opprinnelige alteret. Gjemmet ble funnet under utgravinger i kirken i 1986 (se eget avsnitt nedenfor).		Stange kirke hadde en særegen form for [[relikviegjemme]] som ellers i Norge bare er funnet i [[Høre stavkirke]]. I stedet for at et [[relikvie]] var innfelt i selve alteret, slik det vanligvis gjøres, var det en egen helgengrav mellom østveggen og alteret. Den var omkring 90 cm dyp, og lå delvis under det opprinnelige alteret. Gjemmet ble funnet under utgravinger i kirken i 1986 (se eget avsnitt nedenfor).

Kallrustad: Nordvi

2019-03-14T10:08:09Z

Nordvi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2019 kl. 10:08
Linje 42:		Linje 42:
	Regnskaper viser at det kom nye benker i 1707. Disse var av typen som lukkes med dører.		Regnskaper viser at det kom nye benker i 1707. Disse var av typen som lukkes med dører.

	I vestenden er det et orgelgalleri i hele kirkens bredde. Da galleriet ble bygd på 1600-tallet var det todelt, med orgel på sørsida og privat avlukke for familien Bjelke på Sakslund på nordsida. Setegårdene Sakslund og [[~~Nordvie~~ (Ottestad)\|Nordvie]] vant i 1771 rettssaker om å beholde private kor i henholdsvis Stange og Ottestad kirker, og trolig ble avlukkene først fjerna på 1800-tallet.		I vestenden er det et orgelgalleri i hele kirkens bredde. Da galleriet ble bygd på 1600-tallet var det todelt, med orgel på sørsida og privat avlukke for familien Bjelke på Sakslund på nordsida. Setegårdene Sakslund og [[Nordvi (Ottestad)\|Nordvie]] vant i 1771 rettssaker om å beholde private kor i henholdsvis Stange og Ottestad kirker, og trolig ble avlukkene først fjerna på 1800-tallet.

	Stange kirke hadde en særegen form for [[relikviegjemme]] som ellers i Norge bare er funnet i [[Høre stavkirke]]. I stedet for at et [[relikvie]] var innfelt i selve alteret, slik det vanligvis gjøres, var det en egen helgengrav mellom østveggen og alteret. Den var omkring 90 cm dyp, og lå delvis under det opprinnelige alteret. Gjemmet ble funnet under utgravinger i kirken i 1986 (se eget avsnitt nedenfor).		Stange kirke hadde en særegen form for [[relikviegjemme]] som ellers i Norge bare er funnet i [[Høre stavkirke]]. I stedet for at et [[relikvie]] var innfelt i selve alteret, slik det vanligvis gjøres, var det en egen helgengrav mellom østveggen og alteret. Den var omkring 90 cm dyp, og lå delvis under det opprinnelige alteret. Gjemmet ble funnet under utgravinger i kirken i 1986 (se eget avsnitt nedenfor).

Kallrustad: illustrasjon

2019-03-11T10:17:10Z

illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 10:17
Linje 65:		Linje 65:

	== Referanser ==		== Referanser ==
			{{thumb\|No-nb digibok 2012022308095 0446 1.jpg\|Prestegarden ligger helt inntil kirka. Faksimile fra ''Stange bygdebok'' (1951).}}
	<references/>		<references/>

PaulVIF på 24. jan. 2018 kl. 21:30

2018-01-24T21:30:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2018 kl. 21:30
Linje 82:		Linje 82:
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
			[[Kategori:Valgkirkene]]
	{{artikkelkoord\|60.70978\|N\|11.13589\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.70978\|N\|11.13589\|Ø}}

Cnyborg: korr

2016-01-21T09:14:45Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2016 kl. 09:14
Linje 46:		Linje 46:
	Stange kirke hadde en særegen form for [[relikviegjemme]] som ellers i Norge bare er funnet i [[Høre stavkirke]]. I stedet for at et [[relikvie]] var innfelt i selve alteret, slik det vanligvis gjøres, var det en egen helgengrav mellom østveggen og alteret. Den var omkring 90 cm dyp, og lå delvis under det opprinnelige alteret. Gjemmet ble funnet under utgravinger i kirken i 1986 (se eget avsnitt nedenfor).		Stange kirke hadde en særegen form for [[relikviegjemme]] som ellers i Norge bare er funnet i [[Høre stavkirke]]. I stedet for at et [[relikvie]] var innfelt i selve alteret, slik det vanligvis gjøres, var det en egen helgengrav mellom østveggen og alteret. Den var omkring 90 cm dyp, og lå delvis under det opprinnelige alteret. Gjemmet ble funnet under utgravinger i kirken i 1986 (se eget avsnitt nedenfor).

	[[Harriet Backer]] malte bildet «Altergang i Stange kirke» i [[~~1903~~]].		[[Harriet Backer]] malte bildet «Altergang i Stange kirke» i [[1902]].

	==Utgravning 1986==		==Utgravning 1986==

Cnyborg på 11. sep. 2014 kl. 06:04

2014-09-11T06:04:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2014 kl. 06:04
Linje 38:		Linje 38:
	==Inventar==		==Inventar==

	Prekestolen fra før brannen ble redda, og ble satt inn igjen. Den fikk ikke noen pen attest av biskop [[Jens Nilssøn]] da han var på visitas i kirken 20. september 1594; han skriver at Stange kirke hadde «en styg predickestoll»<ref>Nilsen 1981, s. 321.</ref>. Menigheten kan ikke ha vært helt uenig med bispen, for i 1630 satte man inn en ny prekestol. Den ble laget av [[Johan Reinholt]], og giveren var sokneprest [[Evert Rasmussen Hjorth]]. Altertavla ble lagd i 1652, også den av Johan Reinholt. Giverne av denne var eierne av [[Sakslund (Stange)\|Sakslund]] og sokneprest Hjort. Døpefonten sto, slik skikken var, opprinnelig plassert ved inngangen i vest. Plasseringa ved inngangen symboliserte dåpen som inntreden i kirkens samfunn. ~~Allerde~~ i 1686, tidligere enn i de fleste andre norske kirker, ble døpefonten flytta til [[kor (arkitektur)\|koret]]. I 1719 ble det satt inn en ny døpefont. Det ble også bygd et dåpshus rundt den. En gang etter 1775 ble dåpshuset flytta til veggen foran søndre benkerad, og fikk navnet «bispestolen».</onlyinclude>		Prekestolen fra før brannen ble redda, og ble satt inn igjen. Den fikk ikke noen pen attest av biskop [[Jens Nilssøn]] da han var på visitas i kirken 20. september 1594; han skriver at Stange kirke hadde «en styg predickestoll»<ref>Nilsen 1981, s. 321.</ref>. Menigheten kan ikke ha vært helt uenig med bispen, for i 1630 satte man inn en ny prekestol. Den ble laget av [[Johan Reinholt]], og giveren var sokneprest [[Evert Rasmussen Hjorth]]. Altertavla ble lagd i 1652, også den av Johan Reinholt. Giverne av denne var eierne av [[Sakslund (Stange)\|Sakslund]] og sokneprest Hjort. Døpefonten sto, slik skikken var, opprinnelig plassert ved inngangen i vest. Plasseringa ved inngangen symboliserte dåpen som inntreden i kirkens samfunn. Allerede i 1686, tidligere enn i de fleste andre norske kirker, ble døpefonten flytta til [[kor (arkitektur)\|koret]]. I 1719 ble det satt inn en ny døpefont. Det ble også bygd et dåpshus rundt den. En gang etter 1775 ble dåpshuset flytta til veggen foran søndre benkerad, og fikk navnet «bispestolen».</onlyinclude>

	Regnskaper viser at det kom nye benker i 1707. Disse var av typen som lukkes med dører.		Regnskaper viser at det kom nye benker i 1707. Disse var av typen som lukkes med dører.
Linje 56:		Linje 56:
	Man fant også kristne graver med orientering som stemte med kirken, og flere av disse må være eldre enn den første steinkirken. Om det har stått en trekirke der, hvor alle spor er sletta, eller om det var en kristen gravplass uten kirke først, kan man ikke si sikkert. Men erfaring fra andre steder tilsier at det bør ha stått en trekirke der først; det å bygge en steinkirke er et stort løft, og kristendommen må ha vært solid etablert før det skjedde.		Man fant også kristne graver med orientering som stemte med kirken, og flere av disse må være eldre enn den første steinkirken. Om det har stått en trekirke der, hvor alle spor er sletta, eller om det var en kristen gravplass uten kirke først, kan man ikke si sikkert. Men erfaring fra andre steder tilsier at det bør ha stått en trekirke der først; det å bygge en steinkirke er et stort løft, og kristendommen må ha vært solid etablert før det skjedde.

	Helgengraven, en symbolsk grav som nok ha fungert som [[relikviegjemme]], er en særegenhet i Norge. Det er som nevnt over bare ett annet sted hvor man har funnet en slik. Det vakte dermed en del oppsikt da graven ble funnet mellom østveggen og alteret.		Helgengraven, en symbolsk grav som nok har fungert som [[relikviegjemme]], er en særegenhet i Norge. Det er som nevnt over bare ett annet sted hvor man har funnet en slik. Det vakte dermed en del oppsikt da graven ble funnet mellom østveggen og alteret.

	Nede i en fordypning i gulvet ved korets nordvegg fant man en forseggjort nøkkel, som ser ut til å ha vært gjemt og gjenglemt. Teorien som er framsatt er at dette er nøkkelen til [[repositorium\|repositoriet]] (tabernakelet), der [[nattverd]]selementene ble oppbevart. Slike nøkler ble gjerne lagt på et egna gjemmested slik at alle prester som skulle bruke kirken kunne finne den, mens andre ville slite litt med å få låst opp repositoriet. Ved [[reformasjonen]] slutta man å bruke repositoriet, som i dette tilfellet kan ha vært i en nisje i koret som man ikke har funnet.		Nede i en fordypning i gulvet ved korets nordvegg fant man en forseggjort nøkkel, som ser ut til å ha vært gjemt og gjenglemt. Teorien som er framsatt er at dette er nøkkelen til [[repositorium\|repositoriet]] (tabernakelet), der [[nattverd]]selementene ble oppbevart. Slike nøkler ble gjerne lagt på et egna gjemmested slik at alle prester som skulle bruke kirken kunne finne den, mens andre ville slite litt med å få låst opp repositoriet. Ved [[reformasjonen]] slutta man å bruke repositoriet, som i dette tilfellet kan ha vært i en nisje i koret som man ikke har funnet.
Linje 68:		Linje 68:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Øystein Ekroll, Morten Stige, Jiri Havran. ''Middelalder i ~~Stein~~'', bind 1 i serien ''Kirker i Norge'', Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3		* Øystein Ekroll, Morten Stige, Jiri Havran. ''Middelalder i stein'', bind 1 i serien ''Kirker i Norge'', Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
	* {{Jens Nilssøn 1981}}		* {{Jens Nilssøn 1981}}
	* Skre, Dagfinn: «Utgravninger i Stange kirkes kor» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. 1987.		* Skre, Dagfinn: «Utgravninger i Stange kirkes kor» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. 1987.