Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Leiren */

2022-12-22T19:21:14Z

Leiren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2022 kl. 19:21
Linje 14:		Linje 14:

	I tillegg var det en større leir med 450 internerte på Hovelåsen utenfor [[Kongsvinger]].<ref name=pedersen11 /> Andre leire var blant annet på [[Tennebekk]] ved [[Bergen]], [[Selbu]] ved [[Trondheim]], [[Klækken hotell\|Klekken]] ved [[Hønefoss]] og [[Skadberg]] ved [[Stavanger]], som alle avga internerte til Hovedøya da leirene ble lagt ned.<ref name=pedersen11 />		I tillegg var det en større leir med 450 internerte på Hovelåsen utenfor [[Kongsvinger]].<ref name=pedersen11 /> Andre leire var blant annet på [[Tennebekk]] ved [[Bergen]], [[Selbu]] ved [[Trondheim]], [[Klækken hotell\|Klekken]] ved [[Hønefoss]] og [[Skadberg]] ved [[Stavanger]], som alle avga internerte til Hovedøya da leirene ble lagt ned.<ref name=pedersen11 />
			{{thumb\|Sven Oftedal.jpg\|Oftedal på talerstolen samme år han stengte leiren.\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1946}}
	Da sosialminister [[Sven Oftedal]] besøkte leiren våren 1946, besluttet han at leiren umiddelbart skulle stenges, da assosiasjonene til de [[konsentrasjonsleir]]ene han selv hadde sittet i under krigen ble for sterke.<ref>Pedersen, side 90-91.</ref>		Da sosialminister [[Sven Oftedal]] besøkte leiren våren 1946, besluttet han at leiren umiddelbart skulle stenges, da assosiasjonene til de [[konsentrasjonsleir]]ene han selv hadde sittet i under krigen ble for sterke.<ref>Pedersen, side 90-91.</ref>

PaulVIF på 22. des. 2022 kl. 19:06

2022-12-22T19:06:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2022 kl. 19:06
Linje 64:		Linje 64:

	Det forekom rømninger fra leiren, men de fleste strandet i byen dersom de ikke hadde kontakter der som kunne hjelpe dem. Flere av disse endte med å melde seg for politiet. Men tilsammen ni internerte klarte å stikke av for godt.		Det forekom rømninger fra leiren, men de fleste strandet i byen dersom de ikke hadde kontakter der som kunne hjelpe dem. Flere av disse endte med å melde seg for politiet. Men tilsammen ni internerte klarte å stikke av for godt.

			== Litteratur ==
			* Terje Andreas Pedersen: ''Vi kalte dem tyskertøser'', Scandinavian Academic Press/Spartacus Forlag, 2012, ISBN 978-82-304-0086-9

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF på 6. feb. 2019 kl. 09:38

2019-02-06T09:38:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 09:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hovedøya brakkeleir.jpg\|Brakkeleiren fotografert i forbindelse med en befaring i 1956\|''[[Dagbladet]]''/[[Norsk Folkemuseum]]\|1956}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hovedøya brakkeleir.jpg\|Brakkeleiren fotografert i forbindelse med befaring i 1956.\|''[[Dagbladet]]''/[[Norsk Folkemuseum]]\|1956}}
	'''[[Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya]]''' var den største interneringsleiren for kvinner som ble mistenkt for å ha hatt sosial og seksuell omgang med tyske soldater under [[Andre verdenskrig\|den tyske okkupasjonen av Norge]].		'''[[Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya]]''' var den største interneringsleiren for kvinner som ble mistenkt for å ha hatt sosial og seksuell omgang med tyske soldater under [[Andre verdenskrig\|den tyske okkupasjonen av Norge]].

PaulVIF på 6. feb. 2019 kl. 09:37

2019-02-06T09:37:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hovedøya ~~Oslo 2012~~.jpg\|~~Hovedøya sett fra~~ [[~~Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen~~]]~~. Leiren lå på gressletta midt på bildet, rett bak~~ [[~~Revierhavnens Baatforening~~]]\|~~Stig Rune Pedersen~~}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hovedøya brakkeleir.jpg\|Brakkeleiren fotografert i forbindelse med en befaring i 1956\|''[[Dagbladet]]''/[[Norsk Folkemuseum]]\|1956}}
	'''[[Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya]]''' var den største interneringsleiren for kvinner som ble mistenkt for å ha hatt sosial og seksuell omgang med tyske soldater under [[Andre verdenskrig\|den tyske okkupasjonen av Norge]].		'''[[Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya]]''' var den største interneringsleiren for kvinner som ble mistenkt for å ha hatt sosial og seksuell omgang med tyske soldater under [[Andre verdenskrig\|den tyske okkupasjonen av Norge]].

	Leiren ble opprettet på [[Hovedøya]] i den fraflyttede brakkeleiren etter tyske soldater [[1. oktober]] [[1945]] og lagt ned i april 1946. </onlyinclude>		Leiren ble opprettet på [[Hovedøya]] i den fraflyttede brakkeleiren etter tyske soldater [[1. oktober]] [[1945]] og lagt ned i april 1946. </onlyinclude>
			{{thumb\|Hovedøya Oslo 2012.jpg\|Hovedøya sett fra [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]]. Leiren lå på gressletta midt på bildet, rett bak [[Revierhavnens Baatforening]]\|Stig Rune Pedersen}}
	== Leiren ==		== Leiren ==
	[[Wehrmacht]] hadde en brakkeleier for sine soldater på Hovedøya under okkupasjonen. Da denne ble fraflyttet, ble den tatt i bruk som interneringsleir for kvinner, under navnet ''Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya''.<ref name=pedersen11>Pedersen, side 11</ref> Leiren ble opprettet 1. oktober 1945 og ledet av psykolog [[Adolf Hals]], etter at 90 kvinner som hadde vært internert i [[Ljanskollen leir\|en midlertidig leir]] på [[Ljanskollen]] siden 14. juni 1945 i en tidligere tysk fangeleir<ref name=obljanskollen>[[Oslo byleksikon]]: Ljanskollen, side 339, femte utgave 2010</ref>, med denne egnet seg ikke til vinterbruk.<ref name=pedersen11 /> og hadde bare 250 sengeplasser.<ref name=obljanskollen /> Den ble også raskt fylt opp og etterhvert kun brukt som en «silingsstasjon».<ref>Gjestland og Gundersen, side 12</ref>		[[Wehrmacht]] hadde en brakkeleier for sine soldater på Hovedøya under okkupasjonen. Da denne ble fraflyttet, ble den tatt i bruk som interneringsleir for kvinner, under navnet ''Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya''.<ref name=pedersen11>Pedersen, side 11</ref> Leiren ble opprettet 1. oktober 1945 og ledet av psykolog [[Adolf Hals]], etter at 90 kvinner som hadde vært internert i [[Ljanskollen leir\|en midlertidig leir]] på [[Ljanskollen]] siden 14. juni 1945 i en tidligere tysk fangeleir<ref name=obljanskollen>[[Oslo byleksikon]]: Ljanskollen, side 339, femte utgave 2010</ref>, med denne egnet seg ikke til vinterbruk.<ref name=pedersen11 /> og hadde bare 250 sengeplasser.<ref name=obljanskollen /> Den ble også raskt fylt opp og etterhvert kun brukt som en «silingsstasjon».<ref>Gjestland og Gundersen, side 12</ref>

Kallrustad: Utdrag, F2

2018-08-28T13:36:40Z

Utdrag, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2018 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hovedøya Oslo 2012.jpg\|Hovedøya sett fra [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]]. Leiren lå på gressletta midt på bildet, rett bak [[Revierhavnens Baatforening]]\|Stig Rune Pedersen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hovedøya Oslo 2012.jpg\|Hovedøya sett fra [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]]. Leiren lå på gressletta midt på bildet, rett bak [[Revierhavnens Baatforening]]\|Stig Rune Pedersen}}
	'''[[Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya]]''' var den største interneringsleiren for kvinner som ble mistenkt for å ha hatt sosial og seksuell omgang med tyske soldater under [[Andre verdenskrig\|den tyske okkupasjonen av Norge]].		'''[[Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya]]''' var den største interneringsleiren for kvinner som ble mistenkt for å ha hatt sosial og seksuell omgang med tyske soldater under [[Andre verdenskrig\|den tyske okkupasjonen av Norge]].

	Leiren ble opprettet på [[Hovedøya]] i den fraflyttede brakkeleiren etter tyske soldater [[1. oktober]] [[1945]] og lagt ned i april 1946.		Leiren ble opprettet på [[Hovedøya]] i den fraflyttede brakkeleiren etter tyske soldater [[1. oktober]] [[1945]] og lagt ned i april 1946. </onlyinclude>

	== Leiren ==		== Leiren ==
Linje 18:		Linje 18:

	== De internerte ==		== De internerte ==
	Rundt halvparten av de internerte oppga Oslo som sin hjemadresse. De øvrige var enten tilreisende eller blitt overført fra andre, lokale leire etterhvert som de ble lagt ned. Mange ble også internerte fordi de etter krigens slutt oppholdt seg ved, og var på ulovlige besøk i oppsamlingsleirene for tyske soldater som ventet på hjemsendelse. Dette pågikk i nesten et år etter krigens slutt, til tross for at disse jentene på dette tidspunktet ikke hadde noe beskyttelsesbehov.<ref>Pedersen, side 95</ref> Tilsvarende ble kvinner internert fordi de tok imot tidligere tyske soldater som var på ulovlige besøk fra sine interneringsleire.<ref>Pedersen, side 95-96</ref>		<onlyinclude>Rundt halvparten av de internerte oppga Oslo som sin hjemadresse. De øvrige var enten tilreisende eller blitt overført fra andre, lokale leire etterhvert som de ble lagt ned. Mange ble også internerte fordi de etter krigens slutt oppholdt seg ved, og var på ulovlige besøk i oppsamlingsleirene for tyske soldater som ventet på hjemsendelse. Dette pågikk i nesten et år etter krigens slutt, til tross for at disse jentene på dette tidspunktet ikke hadde noe beskyttelsesbehov.</onlyinclude><ref>Pedersen, side 95</ref> Tilsvarende ble kvinner internert fordi de tok imot tidligere tyske soldater som var på ulovlige besøk fra sine interneringsleire.<ref>Pedersen, side 95-96</ref>
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|-		\|-
Linje 72:		Linje 72:

	{{artikkelkoord\|59.894764\|N\|10.729208\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.894764\|N\|10.729208\|Ø}}
	{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{F2}}
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]

PaulVIF: /* Leiren */

2017-11-07T10:02:19Z

Leiren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2017 kl. 10:02
Linje 5:		Linje 5:

	== Leiren ==		== Leiren ==
	[[Wehrmacht]] hadde en brakkeleier for sine soldater på Hovedøya under okkupasjonen. Da denne ble fraflyttet, ble den tatt i bruk som interneringsleir for kvinner, under navnet ''Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya''.<ref name=pedersen11>Pedersen, side 11</ref> Leiren ble opprettet 1. oktober 1945 og ledet av psykolog [[Adolf Hals]], etter at ~~kvinnene~~ hadde vært internert i [[Ljanskollen leir\|en midlertidig leir]] på [[Ljanskollen]] ~~som var blitt opprettet~~ 14. juni 1945 i en tidligere tysk fangeleir<ref name=obljanskollen>[[Oslo byleksikon]]: Ljanskollen, side 339, femte utgave 2010</ref>, med denne egnet seg ikke til vinterbruk.<ref name=pedersen11 /> og hadde bare 250 sengeplasser.<ref name=obljanskollen /> Den ble også raskt fylt opp og etterhvert kun brukt som en «silingsstasjon».<ref>Gjestland og Gundersen, side 12</ref>		[[Wehrmacht]] hadde en brakkeleier for sine soldater på Hovedøya under okkupasjonen. Da denne ble fraflyttet, ble den tatt i bruk som interneringsleir for kvinner, under navnet ''Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya''.<ref name=pedersen11>Pedersen, side 11</ref> Leiren ble opprettet 1. oktober 1945 og ledet av psykolog [[Adolf Hals]], etter at 90 kvinner som hadde vært internert i [[Ljanskollen leir\|en midlertidig leir]] på [[Ljanskollen]] siden 14. juni 1945 i en tidligere tysk fangeleir<ref name=obljanskollen>[[Oslo byleksikon]]: Ljanskollen, side 339, femte utgave 2010</ref>, med denne egnet seg ikke til vinterbruk.<ref name=pedersen11 /> og hadde bare 250 sengeplasser.<ref name=obljanskollen /> Den ble også raskt fylt opp og etterhvert kun brukt som en «silingsstasjon».<ref>Gjestland og Gundersen, side 12</ref>

	I alt 1100 såkalte «[[tyskertøser]]» internert på Hovedøya.<ref>Helle Jørgensen; ''Norske kvinner og tyske soldater.'' Masteroppgave, 2006, Universitetet i Tromsø.</ref> Minst 16 barn, som ikke kunne bli ivaretatt hos andre familiemedlemmer, satt internert sammen med mødrene sine.<ref name=pedersen11 />		I alt 1100 såkalte «[[tyskertøser]]» internert på Hovedøya.<ref>Helle Jørgensen; ''Norske kvinner og tyske soldater.'' Masteroppgave, 2006, Universitetet i Tromsø.</ref> Minst 16 barn, som ikke kunne bli ivaretatt hos andre familiemedlemmer, satt internert sammen med mødrene sine.<ref name=pedersen11 />

PaulVIF på 6. nov. 2017 kl. 20:06

2017-11-06T20:06:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2017 kl. 20:06
Linje 66:		Linje 66:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~<references />~~		{{reflist\|3}}

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

PaulVIF på 6. nov. 2017 kl. 20:05

2017-11-06T20:05:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2017 kl. 20:05
Linje 13:		Linje 13:
	Også [[Rikspolitiet\|rikspolitisjef]] [[Andreas Aulie]] omtalte leiren som en «fangeleir».<ref>[[Rikspolitiet\|Rikspolitisjef]] [[Andreas Aulie]] i artikkelen «Spørsmålet om sikringstiltak overfor tyskerjentene», i ''Rettsoppgjørets kriminalpolitiske og sosiale problemer'', Den norske kriminalistforenings publikasjoner, nr 1, Oslo 1946</ref> [[Provisorisk anordning\|Den provisoriske anordningen]] som hjemlet internering uten domstolsbehandling inneholder en skrivefeil i § 6 hvor interneringen omtales som «fengslingen».<ref>Pedersen, side 94</ref>		Også [[Rikspolitiet\|rikspolitisjef]] [[Andreas Aulie]] omtalte leiren som en «fangeleir».<ref>[[Rikspolitiet\|Rikspolitisjef]] [[Andreas Aulie]] i artikkelen «Spørsmålet om sikringstiltak overfor tyskerjentene», i ''Rettsoppgjørets kriminalpolitiske og sosiale problemer'', Den norske kriminalistforenings publikasjoner, nr 1, Oslo 1946</ref> [[Provisorisk anordning\|Den provisoriske anordningen]] som hjemlet internering uten domstolsbehandling inneholder en skrivefeil i § 6 hvor interneringen omtales som «fengslingen».<ref>Pedersen, side 94</ref>

	I tillegg var det en større leir med 450 internerte på Hovelåsen utenfor [[Kongsvinger]].<ref name=pedersen11 /> Andre leire var blant annet på [[Tennebekk]] ved [[Bergen]], [[Selbu]] ved [[Trondheim]], [[Klekken]] ved [[Hønefoss]] og [[Skadberg]] ved [[Stavanger]], som alle avga internerte til Hovedøya da leirene ble lagt ned.<ref name=pedersen11 />		I tillegg var det en større leir med 450 internerte på Hovelåsen utenfor [[Kongsvinger]].<ref name=pedersen11 /> Andre leire var blant annet på [[Tennebekk]] ved [[Bergen]], [[Selbu]] ved [[Trondheim]], [[Klækken hotell\|Klekken]] ved [[Hønefoss]] og [[Skadberg]] ved [[Stavanger]], som alle avga internerte til Hovedøya da leirene ble lagt ned.<ref name=pedersen11 />

	Da sosialminister [[Sven Oftedal]] besøkte leiren våren 1946, besluttet han at leiren umiddelbart skulle stenges, da assosiasjonene til de [[konsentrasjonsleir]]ene han selv hadde sittet i under krigen ble for sterke.<ref>Pedersen, side 90-91.</ref>		Da sosialminister [[Sven Oftedal]] besøkte leiren våren 1946, besluttet han at leiren umiddelbart skulle stenges, da assosiasjonene til de [[konsentrasjonsleir]]ene han selv hadde sittet i under krigen ble for sterke.<ref>Pedersen, side 90-91.</ref>

PaulVIF: /* Leiren */

2017-11-06T20:02:58Z

Leiren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2017 kl. 20:02
Linje 7:		Linje 7:
	[[Wehrmacht]] hadde en brakkeleier for sine soldater på Hovedøya under okkupasjonen. Da denne ble fraflyttet, ble den tatt i bruk som interneringsleir for kvinner, under navnet ''Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya''.<ref name=pedersen11>Pedersen, side 11</ref> Leiren ble opprettet 1. oktober 1945 og ledet av psykolog [[Adolf Hals]], etter at kvinnene hadde vært internert i [[Ljanskollen leir\|en midlertidig leir]] på [[Ljanskollen]] som var blitt opprettet 14. juni 1945 i en tidligere tysk fangeleir<ref name=obljanskollen>[[Oslo byleksikon]]: Ljanskollen, side 339, femte utgave 2010</ref>, med denne egnet seg ikke til vinterbruk.<ref name=pedersen11 /> og hadde bare 250 sengeplasser.<ref name=obljanskollen /> Den ble også raskt fylt opp og etterhvert kun brukt som en «silingsstasjon».<ref>Gjestland og Gundersen, side 12</ref>		[[Wehrmacht]] hadde en brakkeleier for sine soldater på Hovedøya under okkupasjonen. Da denne ble fraflyttet, ble den tatt i bruk som interneringsleir for kvinner, under navnet ''Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya''.<ref name=pedersen11>Pedersen, side 11</ref> Leiren ble opprettet 1. oktober 1945 og ledet av psykolog [[Adolf Hals]], etter at kvinnene hadde vært internert i [[Ljanskollen leir\|en midlertidig leir]] på [[Ljanskollen]] som var blitt opprettet 14. juni 1945 i en tidligere tysk fangeleir<ref name=obljanskollen>[[Oslo byleksikon]]: Ljanskollen, side 339, femte utgave 2010</ref>, med denne egnet seg ikke til vinterbruk.<ref name=pedersen11 /> og hadde bare 250 sengeplasser.<ref name=obljanskollen /> Den ble også raskt fylt opp og etterhvert kun brukt som en «silingsstasjon».<ref>Gjestland og Gundersen, side 12</ref>

	I alt 1100 såkalte «[[~~tyskertøs~~]]~~er»~~ internert på Hovedøya.<ref>Helle Jørgensen; ''Norske kvinner og tyske soldater.'' Masteroppgave, 2006, Universitetet i Tromsø.</ref> Minst 16 barn, som ikke kunne bli ivaretatt hos andre familiemedlemmer, satt internert sammen med mødrene sine.<ref name=pedersen11 />		I alt 1100 såkalte «[[tyskertøser]]» internert på Hovedøya.<ref>Helle Jørgensen; ''Norske kvinner og tyske soldater.'' Masteroppgave, 2006, Universitetet i Tromsø.</ref> Minst 16 barn, som ikke kunne bli ivaretatt hos andre familiemedlemmer, satt internert sammen med mødrene sine.<ref name=pedersen11 />

	Formålet med interneringen var offisielt ikke straff eller varetekt, men ble framstilt for å beskytte norske menn mot kjønnssykdommer.<ref>Pedersen, side 8-9</ref> Men kun en tredel av de 1 100 innsatte var smittet med [[syfilis]] eller [[gonoré]].<ref>Ebba Drolshagen: ''De gikk ikke fri'' (s. 163)</ref> Minst fem av de internerte kvinnene ble tvangsterilisert.<ref>Dagbladet 26. desember 2013.</ref>		Formålet med interneringen var offisielt ikke straff eller varetekt, men ble framstilt for å beskytte norske menn mot kjønnssykdommer.<ref>Pedersen, side 8-9</ref> Men kun en tredel av de 1 100 innsatte var smittet med [[syfilis]] eller [[gonoré]].<ref>Ebba Drolshagen: ''De gikk ikke fri'' (s. 163)</ref> Minst fem av de internerte kvinnene ble tvangsterilisert.<ref>Dagbladet 26. desember 2013.</ref>

PaulVIF på 6. nov. 2017 kl. 20:02

2017-11-06T20:02:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2017 kl. 20:02
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Etableringer i 1945]]		[[Kategori:Etableringer i 1945]]
	[[Kategori:Opphør i 1946]]		[[Kategori:Opphør i 1946]]
			{{bm}}