Statsakten på Akershus - Sideversjonshistorikk

Kiplesund: /* Kilder */

2020-05-20T15:38:13Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2020 kl. 15:38
Linje 14:		Linje 14:
	* Statsakten i ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 395-396. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}		* Statsakten i ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 395-396. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* [https://snl.no/Statsakten Statsakten] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Statsakten Statsakten] i ''Store norske leksikon''.
			*[https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/1942/FMAA42001842/avspiller#t=5m40s Statsakten i ukerevyen, 9. februar 1942]
	* {{WP-lenke\|Statsakten på Akershus\|nb}}		* {{WP-lenke\|Statsakten på Akershus\|nb}}

PaulVIF på 7. apr. 2020 kl. 16:18

2020-04-07T16:18:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 16:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Statsakten på Akersus 01.jpg\|Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.\|Ukjent, trolig NTB}}		{{thumb\|Statsakten på Akersus 01.jpg\|Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.\|Ukjent, trolig NTB}}
			{{thumb\|Fakkeltog, Vidkun Quisling og hans ministre på balkongen, Grand Hotel (8618020289).jpg\|Quisling og hans ministre mottar hyllest fra fakkeltog på balkongen til [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand Hotel]] etter seremonien.\|Ukjent, trolig NTB}}
	'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering\|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.		'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering\|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.

PaulVIF på 5. apr. 2020 kl. 14:49

2020-04-05T14:49:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2020 kl. 14:49
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering\|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.		'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering\|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.

	Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom. En konsekvens av dette var intensivering av [[nazifisering]]a av det norsk samfunnet. Statsakten ga støtet til lovene om nasjonal ungdomstjeneste og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden under andre verdenskrig\|kirkestriden]].		Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom. En konsekvens av dette var intensivering av [[nazifisering]]a av det norsk samfunnet. Statsakten ga støtet til lovene om [[nasjonal ungdomstjeneste]] og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden under andre verdenskrig\|kirkestriden]].

	Den 30. januar 1942 la [[de kommissariske statsråder]] ned sine embeter, med støtte fra den nazifiserte [[Høyesterett]]. Dette ble godkjent av Terboven, og Quisling kunne dagen etter ta over med tittelen ministerpresident. Den formelle delen av statsakten ble utført i [[Stortingsbygningen]], der Reichskommissariat holdt til. På kvelden ble det arrangert en seremoni på [[Akershus slott og festning]] der man feira opprettelsen av den såkalte nasjonale regjeringa.		Den 30. januar 1942 la [[de kommissariske statsråder]] ned sine embeter, med støtte fra den nazifiserte [[Høyesterett]]. Dette ble godkjent av Terboven, og Quisling kunne dagen etter ta over med tittelen ministerpresident. Den formelle delen av statsakten ble utført i [[Stortingsbygningen]], der Reichskommissariat holdt til. På kvelden ble det arrangert en seremoni på [[Akershus slott og festning]] der man feira opprettelsen av den såkalte nasjonale regjeringa.

Cnyborg på 14. aug. 2017 kl. 07:47

2017-08-14T07:47:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2017 kl. 07:47
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering\|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.		'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering\|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.

	Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom. En konsekvens av dette var intensivering av [[nazifisering]]a av det norsk samfunnet. Statsakten ga støtet til lovene om nasjonal ungdomstjeneste og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden]].		Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom. En konsekvens av dette var intensivering av [[nazifisering]]a av det norsk samfunnet. Statsakten ga støtet til lovene om nasjonal ungdomstjeneste og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden under andre verdenskrig\|kirkestriden]].

	Den 30. januar 1942 la [[de kommissariske statsråder]] ned sine embeter, med støtte fra den nazifiserte [[Høyesterett]]. Dette ble godkjent av Terboven, og Quisling kunne dagen etter ta over med tittelen ministerpresident. Den formelle delen av statsakten ble utført i [[Stortingsbygningen]], der Reichskommissariat holdt til. På kvelden ble det arrangert en seremoni på [[Akershus slott og festning]] der man feira opprettelsen av den såkalte nasjonale regjeringa.		Den 30. januar 1942 la [[de kommissariske statsråder]] ned sine embeter, med støtte fra den nazifiserte [[Høyesterett]]. Dette ble godkjent av Terboven, og Quisling kunne dagen etter ta over med tittelen ministerpresident. Den formelle delen av statsakten ble utført i [[Stortingsbygningen]], der Reichskommissariat holdt til. På kvelden ble det arrangert en seremoni på [[Akershus slott og festning]] der man feira opprettelsen av den såkalte nasjonale regjeringa.

PaulVIF på 10. aug. 2016 kl. 10:44

2016-08-10T10:44:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2016 kl. 10:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Statsakten på Akersus 01.jpg\|Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.\|Ukjent, trolig NTB}}		{{thumb\|Statsakten på Akersus 01.jpg\|Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.\|Ukjent, trolig NTB}}
	'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som ministerpresident og leder for en «nasjonal regjering» utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.		'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering\|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.

	Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom. En konsekvens av dette var intensivering av [[nazifisering]]a av det norsk samfunnet. Statsakten ga støtet til lovene om nasjonal ungdomstjeneste og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden]].		Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom. En konsekvens av dette var intensivering av [[nazifisering]]a av det norsk samfunnet. Statsakten ga støtet til lovene om nasjonal ungdomstjeneste og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden]].

Cnyborg på 15. apr. 2015 kl. 09:16

2015-04-15T09:16:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2015 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Statsakten på Akersus 01.jpg\|Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.\|Ukjent, trolig NTB}}		{{thumb\|Statsakten på Akersus 01.jpg\|Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.\|Ukjent, trolig NTB}}
	'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som ministerpresident og leder for en «nasjonal regjering» utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge. Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom.		'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som ministerpresident og leder for en «nasjonal regjering» utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.

			Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom. En konsekvens av dette var intensivering av [[nazifisering]]a av det norsk samfunnet. Statsakten ga støtet til lovene om nasjonal ungdomstjeneste og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden]].

	Den 30. januar 1942 la [[de kommissariske statsråder]] ned sine embeter, med støtte fra den nazifiserte [[Høyesterett]]. Dette ble godkjent av Terboven, og Quisling kunne dagen etter ta over med tittelen ministerpresident. Den formelle delen av statsakten ble utført i [[Stortingsbygningen]], der Reichskommissariat holdt til. På kvelden ble det arrangert en seremoni på [[Akershus slott og festning]] der man feira opprettelsen av den såkalte nasjonale regjeringa.		Den 30. januar 1942 la [[de kommissariske statsråder]] ned sine embeter, med støtte fra den nazifiserte [[Høyesterett]]. Dette ble godkjent av Terboven, og Quisling kunne dagen etter ta over med tittelen ministerpresident. Den formelle delen av statsakten ble utført i [[Stortingsbygningen]], der Reichskommissariat holdt til. På kvelden ble det arrangert en seremoni på [[Akershus slott og festning]] der man feira opprettelsen av den såkalte nasjonale regjeringa.
Linje 7:		Linje 9:

	[[Norsk Film]] dekka statsakten i sin ukerevy, og NRK gjorde radioopptak. Propagandaverket ''1. februar 1942'' ble redigert av [[Harald Sunding]].		[[Norsk Film]] dekka statsakten i sin ukerevy, og NRK gjorde radioopptak. Propagandaverket ''1. februar 1942'' ble redigert av [[Harald Sunding]].

	~~Statsakten ga støtet til lovene om nasjonal ungdomstjeneste og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden]].~~

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: bilde

2015-04-15T09:15:44Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2015 kl. 09:15
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Statsakten på Akersus 01.jpg\|Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.\|Ukjent, trolig NTB}}
	'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som ministerpresident og leder for en «nasjonal regjering» utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge. Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom.		'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som ministerpresident og leder for en «nasjonal regjering» utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge. Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom.

MortenHV: noe mer

2015-04-15T08:23:59Z

noe mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2015 kl. 08:23
Linje 5:		Linje 5:
	Hovedårsaken til at tyskerne ikke ønska å inngå en fredsavtale var at de så at krigstilstanden ikke reelt var over. Allerede dagen etter statsakten, den 2. februar 1942, utløste [[Osvald-gruppa]] bomber på [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]] i Oslo. Selv om disse bombene i seg selv ikke hadde noen militær verdi, viste de at [[hjemmefronten]] var i stand til å angripe mål midt i Oslo på et tidspunkt hvor sikkerhetstiltakene var spesielt omfattende.		Hovedårsaken til at tyskerne ikke ønska å inngå en fredsavtale var at de så at krigstilstanden ikke reelt var over. Allerede dagen etter statsakten, den 2. februar 1942, utløste [[Osvald-gruppa]] bomber på [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]] i Oslo. Selv om disse bombene i seg selv ikke hadde noen militær verdi, viste de at [[hjemmefronten]] var i stand til å angripe mål midt i Oslo på et tidspunkt hvor sikkerhetstiltakene var spesielt omfattende.

	[[Norsk Film]] dekka statsakten i sin ukerevy, og NRK gjorde radioopptak.		[[Norsk Film]] dekka statsakten i sin ukerevy, og NRK gjorde radioopptak. Propagandaverket ''1. februar 1942'' ble redigert av [[Harald Sunding]].

			Statsakten ga støtet til lovene om nasjonal ungdomstjeneste og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden]].

	==Kilder==		==Kilder==
			* Statsakten i ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 395-396. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* [https://snl.no/Statsakten Statsakten] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Statsakten Statsakten] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Statsakten på Akershus\|nb}}		* {{WP-lenke\|Statsakten på Akershus\|nb}}

Cnyborg: Ny side: '''Statsakten på Akershus''' markerte innsettelsen av Vidkun Quisling som ministerpresident og leder for en «nasjonal regjering» utgått fra Nasjonal Samling den 1. februa...

2015-04-14T12:40:30Z

Ny side: '''Statsakten på Akershus''' markerte innsettelsen av Vidkun Quisling som ministerpresident og leder for en «nasjonal regjering» utgått fra Nasjonal Samling den 1. februa...

Ny side

'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som ministerpresident og leder for en «nasjonal regjering» utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge. Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom.

Den 30. januar 1942 la [[de kommissariske statsråder]] ned sine embeter, med støtte fra den nazifiserte [[Høyesterett]]. Dette ble godkjent av Terboven, og Quisling kunne dagen etter ta over med tittelen ministerpresident. Den formelle delen av statsakten ble utført i [[Stortingsbygningen]], der Reichskommissariat holdt til. På kvelden ble det arrangert en seremoni på [[Akershus slott og festning]] der man feira opprettelsen av den såkalte nasjonale regjeringa.

Hovedårsaken til at tyskerne ikke ønska å inngå en fredsavtale var at de så at krigstilstanden ikke reelt var over. Allerede dagen etter statsakten, den 2. februar 1942, utløste [[Osvald-gruppa]] bomber på [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]] i Oslo. Selv om disse bombene i seg selv ikke hadde noen militær verdi, viste de at [[hjemmefronten]] var i stand til å angripe mål midt i Oslo på et tidspunkt hvor sikkerhetstiltakene var spesielt omfattende.

[[Norsk Film]] dekka statsakten i sin ukerevy, og NRK gjorde radioopptak.

==Kilder==

* [https://snl.no/Statsakten Statsakten] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Statsakten på Akershus|nb}}

[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[kategori:Nasjonal Samling]]
[[kategori:1942]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 16:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Statsakten på Akersus 01.jpg\|Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.\|Ukjent, trolig NTB}}		{{thumb\|Statsakten på Akersus 01.jpg\|Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.\|Ukjent, trolig NTB}}
			{{thumb\|Fakkeltog, Vidkun Quisling og hans ministre på balkongen, Grand Hotel (8618020289).jpg\|Quisling og hans ministre mottar hyllest fra fakkeltog på balkongen til [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand Hotel]] etter seremonien.\|Ukjent, trolig NTB}}
	'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering\|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.		'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering\|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.