Statsarkivene - Sideversjonshistorikk

Stigrp: rettet liten skrivefeil + lenke til artikkelen om Riksarkivaren

2012-05-09T12:31:18Z

rettet liten skrivefeil + lenke til artikkelen om Riksarkivaren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2012 kl. 12:31
Linje 3:		Linje 3:
	Som en del av Arkivverket har statsarkivene i oppgave å sikre arkiver som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at de blir bevart og gjort tilgjengelig for ettertida. Statsarkivene har tilsynsmyndighet over statlige, kommunale og fylkeskommunale arkiver innen sine respektive distrikter. Hvert av arkivene ledes av en [[statsarkivar]].</onlyinclude>		Som en del av Arkivverket har statsarkivene i oppgave å sikre arkiver som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at de blir bevart og gjort tilgjengelig for ettertida. Statsarkivene har tilsynsmyndighet over statlige, kommunale og fylkeskommunale arkiver innen sine respektive distrikter. Hvert av arkivene ledes av en [[statsarkivar]].</onlyinclude>

	Statsarkivene ble underlagt Riksarkivarens tilsynsmyndighet i 1904, og ble dermed en del av den nye etaten Arkivverket. Inntil 1919 het statsarkivene «stiftsarkiver», da embetsdistriktene var sammenfallende med bispedømmene (stiftene).		Statsarkivene ble underlagt [[Riksarkivar\|Riksarkivarens]] tilsynsmyndighet i 1904, og ble dermed en del av den nye etaten Arkivverket. Inntil 1919 het statsarkivene «stiftsarkiver», da embetsdistriktene var sammenfallende med bispedømmene (stiftene).

	Blant de offentlige arkivene i statsarkivene finnes noen av de kildeseriene som blir mest brukt av lokalhistorikere og slektsforskere, for eksempel kirkebøker, skifteprotokoller, pantebøker, emigrantprotokoller m.m. Også noen folketellinger er deponert i ~~ststsarkivene~~ (1875, 1885, 1900).		Blant de offentlige arkivene i statsarkivene finnes noen av de kildeseriene som blir mest brukt av lokalhistorikere og slektsforskere, for eksempel kirkebøker, skifteprotokoller, pantebøker, emigrantprotokoller m.m. Også noen folketellinger er deponert i statsarkivene (1875, 1885, 1900).

	Statsarkivene er, sortert etter grunnleggelsesår:		Statsarkivene er, sortert etter grunnleggelsesår:

Hans P. Hosar: onlyinclude

2009-04-30T08:03:33Z

onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2009 kl. 08:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Statsarkivene''' er åtte regionale arkivinstitusjoner innen [[Arkivverket]]. De oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner.		<onlyinclude>'''Statsarkivene''' er åtte regionale arkivinstitusjoner innen [[Arkivverket]]. De oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner.

	Som en del av Arkivverket har statsarkivene i oppgave å sikre arkiver som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at de blir bevart og gjort tilgjengelig for ettertida. Statsarkivene har tilsynsmyndighet over statlige, kommunale og fylkeskommunale arkiver innen sine respektive distrikter. Hvert av arkivene ledes av en [[statsarkivar]].		Som en del av Arkivverket har statsarkivene i oppgave å sikre arkiver som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at de blir bevart og gjort tilgjengelig for ettertida. Statsarkivene har tilsynsmyndighet over statlige, kommunale og fylkeskommunale arkiver innen sine respektive distrikter. Hvert av arkivene ledes av en [[statsarkivar]].</onlyinclude>

	Statsarkivene ble underlagt Riksarkivarens tilsynsmyndighet i 1904, og ble dermed en del av den nye etaten Arkivverket. Inntil 1919 het statsarkivene «stiftsarkiver», da embetsdistriktene var sammenfallende med bispedømmene (stiftene).		Statsarkivene ble underlagt Riksarkivarens tilsynsmyndighet i 1904, og ble dermed en del av den nye etaten Arkivverket. Inntil 1919 het statsarkivene «stiftsarkiver», da embetsdistriktene var sammenfallende med bispedømmene (stiftene).

Hans P. Hosar på 12. mar. 2009 kl. 09:35

2009-03-12T09:35:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2009 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Statsarkivene''' er åtte regionale arkivinstitusjoner innen [[Arkivverket]]. De oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Blant de offentlige arkivene i statsarkivene finnes noen av de kildeseriene som blir mest brukt av lokalhistorikere og slektsforskere, for eksempel kirkebøker, skifteprotokoller, pantebøker, emigrantprotokoller m.m. Også noen folketellinger er deponert i ststsarkivene (1875, 1885, 1900).		'''Statsarkivene''' er åtte regionale arkivinstitusjoner innen [[Arkivverket]]. De oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner.

	Som en del av Arkivverket har statsarkivene i oppgave å sikre arkiver som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at de blir bevart og gjort tilgjengelig for ettertida. Statsarkivene har tilsynsmyndighet over statlige, kommunale og fylkeskommunale arkiver innen sine respektive distrikter. Hvert av arkivene ledes av en [[statsarkivar]].		Som en del av Arkivverket har statsarkivene i oppgave å sikre arkiver som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at de blir bevart og gjort tilgjengelig for ettertida. Statsarkivene har tilsynsmyndighet over statlige, kommunale og fylkeskommunale arkiver innen sine respektive distrikter. Hvert av arkivene ledes av en [[statsarkivar]].
Linje 5:		Linje 5:
	Statsarkivene ble underlagt Riksarkivarens tilsynsmyndighet i 1904, og ble dermed en del av den nye etaten Arkivverket. Inntil 1919 het statsarkivene «stiftsarkiver», da embetsdistriktene var sammenfallende med bispedømmene (stiftene).		Statsarkivene ble underlagt Riksarkivarens tilsynsmyndighet i 1904, og ble dermed en del av den nye etaten Arkivverket. Inntil 1919 het statsarkivene «stiftsarkiver», da embetsdistriktene var sammenfallende med bispedømmene (stiftene).

	~~Arkivene~~ er, sortert etter grunnleggelsesår:		Blant de offentlige arkivene i statsarkivene finnes noen av de kildeseriene som blir mest brukt av lokalhistorikere og slektsforskere, for eksempel kirkebøker, skifteprotokoller, pantebøker, emigrantprotokoller m.m. Også noen folketellinger er deponert i ststsarkivene (1875, 1885, 1900).

			Statsarkivene er, sortert etter grunnleggelsesår:

	* [[1850]] – [[Statsarkivet i Trondheim\|Trondheim]]		* [[1850]] – [[Statsarkivet i Trondheim\|Trondheim]]

Hans P. Hosar på 12. mar. 2009 kl. 09:32

2009-03-12T09:32:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2009 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''Statsarkivene''' er åtte ~~arkiv underlagt~~ [[Arkivverket]]. De oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Blant de arkivene i statsarkivene finnes noen av de kildeseriene som blir mest brukt av lokalhistorikere og slektsforskere, for eksempel kirkebøker, skifteprotokoller, pantebøker, emigrantprotokoller m.m. Også noen folketellinger er deponert i ststsarkivene (1875, 1885, 1900).		'''Statsarkivene''' er åtte regionale arkivinstitusjoner innen [[Arkivverket]]. De oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Blant de offentlige arkivene i statsarkivene finnes noen av de kildeseriene som blir mest brukt av lokalhistorikere og slektsforskere, for eksempel kirkebøker, skifteprotokoller, pantebøker, emigrantprotokoller m.m. Også noen folketellinger er deponert i ststsarkivene (1875, 1885, 1900).

	Som en del av Arkivverket har statsarkivene i oppgave å sikre arkiver som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at de blir bevart og gjort tilgjengelig for ettertida. Statsarkivene har tilsynsmyndighet over statlige, kommunale og fylkeskommunale arkiver innen sine respektive distrikter. Hvert av arkivene ledes av en [[statsarkivar]].		Som en del av Arkivverket har statsarkivene i oppgave å sikre arkiver som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at de blir bevart og gjort tilgjengelig for ettertida. Statsarkivene har tilsynsmyndighet over statlige, kommunale og fylkeskommunale arkiver innen sine respektive distrikter. Hvert av arkivene ledes av en [[statsarkivar]].

	Inntil 1919 het statsarkivene «stiftsarkiver», da embetsdistriktene var sammenfallende med bispedømmene (stiftene).		Statsarkivene ble underlagt Riksarkivarens tilsynsmyndighet i 1904, og ble dermed en del av den nye etaten Arkivverket. Inntil 1919 het statsarkivene «stiftsarkiver», da embetsdistriktene var sammenfallende med bispedømmene (stiftene).

	Arkivene er, sortert etter grunnleggelsesår:		Arkivene er, sortert etter grunnleggelsesår:

Hans P. Hosar på 12. mar. 2009 kl. 09:28

2009-03-12T09:28:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2009 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''Statsarkivene''' er åtte arkiv underlagt [[Arkivverket]]. De oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Hvert av arkivene ledes av en [[statsarkivar]].		'''Statsarkivene''' er åtte arkiv underlagt [[Arkivverket]]. De oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Blant de arkivene i statsarkivene finnes noen av de kildeseriene som blir mest brukt av lokalhistorikere og slektsforskere, for eksempel kirkebøker, skifteprotokoller, pantebøker, emigrantprotokoller m.m. Også noen folketellinger er deponert i ststsarkivene (1875, 1885, 1900).

			Som en del av Arkivverket har statsarkivene i oppgave å sikre arkiver som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at de blir bevart og gjort tilgjengelig for ettertida. Statsarkivene har tilsynsmyndighet over statlige, kommunale og fylkeskommunale arkiver innen sine respektive distrikter. Hvert av arkivene ledes av en [[statsarkivar]].

			Inntil 1919 het statsarkivene «stiftsarkiver», da embetsdistriktene var sammenfallende med bispedømmene (stiftene).

	Arkivene er, sortert etter grunnleggelsesår:		Arkivene er, sortert etter grunnleggelsesår:
Linje 11:		Linje 15:
	* [[1987]] – [[Statsarkivet i Tromsø\|Tromsø]]		* [[1987]] – [[Statsarkivet i Tromsø\|Tromsø]]
	* [[1994]] – [[Statsarkivet i Kongsberg\|Kongsberg]]		* [[1994]] – [[Statsarkivet i Kongsberg\|Kongsberg]]


	==Ekstern lenke==		==Ekstern lenke==

Cnyborg på 14. apr. 2008 kl. 08:48

2008-04-14T08:48:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2008 kl. 08:48
Linje 12:		Linje 12:
	* [[1994]] – [[Statsarkivet i Kongsberg\|Kongsberg]]		* [[1994]] – [[Statsarkivet i Kongsberg\|Kongsberg]]

	[~~[Kategori~~:~~Statlige etater]~~]		==Ekstern lenke==
	[[Kategori:~~Arkiv~~]]
			* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/om/statsarkivene.html Statsarkivene]

			[[Kategori:Statsarkivene\| ]]

Cnyborg på 22. feb. 2008 kl. 15:04

2008-02-22T15:04:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2008 kl. 15:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''Statsarkivene''' er åtte arkiv underlagt [[Arkivverket]]. De oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner.		'''Statsarkivene''' er åtte arkiv underlagt [[Arkivverket]]. De oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Hvert av arkivene ledes av en [[statsarkivar]].

	Arkivene er, sortert etter grunnleggelsesår:		Arkivene er, sortert etter grunnleggelsesår:

Cnyborg: Ny side: '''Statsarkivene''' er åtte arkiv underlagt Arkivverket. De oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner,...

2008-02-22T15:03:31Z

Ny side: '''Statsarkivene''' er åtte arkiv underlagt Arkivverket. De oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner,...

Ny side

'''Statsarkivene''' er åtte arkiv underlagt [[Arkivverket]]. De oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner.

Arkivene er, sortert etter grunnleggelsesår:

* [[1850]] – [[Statsarkivet i Trondheim|Trondheim]]
* [[1885]] – [[Statsarkivet i Bergen|Bergen]]
* [[1914]] – [[Statsarkivet i Oslo|Oslo]]
* [[1917]] – [[Statsarkivet i Hamar|Hamar]]
* [[1934]] – [[Statsarkivet i Kristiansand|Kristiansand]]
* [[1970]] – [[Statsarkivet i Stavanger|Stavanger]]
* [[1987]] – [[Statsarkivet i Tromsø|Tromsø]]
* [[1994]] – [[Statsarkivet i Kongsberg|Kongsberg]]

[[Kategori:Statlige etater]]
[[Kategori:Arkiv]]