Statspolitiet - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Oppgaver */

2023-05-30T17:26:01Z

Oppgaver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 17:26
Linje 24:		Linje 24:
	Statspolitiet hadde et hovedkontor i [[Oslo]] og underkontorer i Oslo og [[Aker kommune\|Aker]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Tromsø]] og [[Kirkenes]]. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet, og var direkte underlagt sikkerhetspolitiets sjef i det kommisariske [[Politidepartementet (1940–1945)\|Politidepartementet]], ved opprettelsen [[Oliver Møystad]]. Ved behov kunne det tyske [[Sicherheitspolizei]] også ta kommando over Statspolitiet.		Statspolitiet hadde et hovedkontor i [[Oslo]] og underkontorer i Oslo og [[Aker kommune\|Aker]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Tromsø]] og [[Kirkenes]]. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet, og var direkte underlagt sikkerhetspolitiets sjef i det kommisariske [[Politidepartementet (1940–1945)\|Politidepartementet]], ved opprettelsen [[Oliver Møystad]]. Ved behov kunne det tyske [[Sicherheitspolizei]] også ta kommando over Statspolitiet.

	Under [[deportasjonen av jødene]] spilte Statspolitiet en sentral rolle og denne ble ~~koordinert sv~~ politiinspektør [[Knut Rød]] i Statspolitiet.		Under [[deportasjonen av jødene]] spilte Statspolitiet en sentral rolle og denne ble organisert av politiinspektør [[Knut Rød]] i Statspolitiet.

	Ansatte i Statspolitiet brukte ved flere tilfeller, og spesielt mot slutten av okkupasjonstiden, [[tortur]] mot fanger. Dette skal ha skjedd uten tillatelse fra høyeste hold, og ble etterforsket og straffet i de tilfeller man ble kjent med.		Ansatte i Statspolitiet brukte ved flere tilfeller, og spesielt mot slutten av okkupasjonstiden, [[tortur]] mot fanger. Dette skal ha skjedd uten tillatelse fra høyeste hold, og ble etterforsket og straffet i de tilfeller man ble kjent med.

PaulVIF: /* Oppgaver */

2023-05-30T17:24:51Z

Oppgaver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 17:24
Linje 24:		Linje 24:
	Statspolitiet hadde et hovedkontor i [[Oslo]] og underkontorer i Oslo og [[Aker kommune\|Aker]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Tromsø]] og [[Kirkenes]]. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet, og var direkte underlagt sikkerhetspolitiets sjef i det kommisariske [[Politidepartementet (1940–1945)\|Politidepartementet]], ved opprettelsen [[Oliver Møystad]]. Ved behov kunne det tyske [[Sicherheitspolizei]] også ta kommando over Statspolitiet.		Statspolitiet hadde et hovedkontor i [[Oslo]] og underkontorer i Oslo og [[Aker kommune\|Aker]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Tromsø]] og [[Kirkenes]]. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet, og var direkte underlagt sikkerhetspolitiets sjef i det kommisariske [[Politidepartementet (1940–1945)\|Politidepartementet]], ved opprettelsen [[Oliver Møystad]]. Ved behov kunne det tyske [[Sicherheitspolizei]] også ta kommando over Statspolitiet.

	Under [[deportasjonen av jødene]] spilte Statspolitiet en sentral rolle.		Under [[deportasjonen av jødene]] spilte Statspolitiet en sentral rolle og denne ble koordinert sv politiinspektør [[Knut Rød]] i Statspolitiet.

	Ansatte i Statspolitiet brukte ved flere tilfeller, og spesielt mot slutten av okkupasjonstiden, [[tortur]] mot fanger. Dette skal ha skjedd uten tillatelse fra høyeste hold, og ble etterforsket og straffet i de tilfeller man ble kjent med.		Ansatte i Statspolitiet brukte ved flere tilfeller, og spesielt mot slutten av okkupasjonstiden, [[tortur]] mot fanger. Dette skal ha skjedd uten tillatelse fra høyeste hold, og ble etterforsket og straffet i de tilfeller man ble kjent med.

PaulVIF: /* Rettsoppgjøret etter krigen */

2023-01-26T15:16:46Z

Rettsoppgjøret etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2023 kl. 15:16
Linje 33:		Linje 33:
	Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954, og fikk da arbeid hos sin tidligere Stapo-kollega [[Einar Markeng]]. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.		Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954, og fikk da arbeid hos sin tidligere Stapo-kollega [[Einar Markeng]]. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.

	[[Erling Arnljot Søvik]] fikk en langt mildere staff enn de andre i toppledelsen på grunn av sin innsats for å sikre ro og kontroll over politiet ved fredslutningen.		[[Erling Arnljot Søvik]] fikk en langt mildere staff enn de andre i toppledelsen på grunn av sin innsats som bindeledd mellom Quisling og Hjemmefronten og for å sikre ro og kontroll over politiet ved fredslutningen.

	Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.		Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.

PaulVIF: /* Rettsoppgjøret etter krigen */

2023-01-26T15:12:27Z

Rettsoppgjøret etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2023 kl. 15:12
Linje 32:		Linje 32:

	Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954, og fikk da arbeid hos sin tidligere Stapo-kollega [[Einar Markeng]]. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.		Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954, og fikk da arbeid hos sin tidligere Stapo-kollega [[Einar Markeng]]. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.

			[[Erling Arnljot Søvik]] fikk en langt mildere staff enn de andre i toppledelsen på grunn av sin innsats for å sikre ro og kontroll over politiet ved fredslutningen.

	Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.		Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.

PaulVIF på 7. des. 2020 kl. 17:27

2020-12-07T17:27:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 17:27
Linje 31:		Linje 31:
	I [[Rettsoppgjøret\|landssvikoppgjøret]] ble [[Reidar Haaland]], [[Arne Braa Saatvedt]], [[Hans Jacob Skaar Pedersen]], [[Holger Tou]], [[Ole Wehus]], [[Olav Aspheim]] og [[Einar Olav Christiansen Dønnum\|Einar Dønnum]] dømt til døden og [[Henrettelse\|henrettet]]. Også [[Haakon Høst]] ble dømt til døden, men døde før henrettelsen kunne gjennomføres. [[Olav Borgi]] og [[Tor Hansen (f. 1923)\|Tor Hansen]] ble dømt til døden og benåda til livstidsdom. De ble løslatt henholdsvis 1952 og 1955.		I [[Rettsoppgjøret\|landssvikoppgjøret]] ble [[Reidar Haaland]], [[Arne Braa Saatvedt]], [[Hans Jacob Skaar Pedersen]], [[Holger Tou]], [[Ole Wehus]], [[Olav Aspheim]] og [[Einar Olav Christiansen Dønnum\|Einar Dønnum]] dømt til døden og [[Henrettelse\|henrettet]]. Også [[Haakon Høst]] ble dømt til døden, men døde før henrettelsen kunne gjennomføres. [[Olav Borgi]] og [[Tor Hansen (f. 1923)\|Tor Hansen]] ble dømt til døden og benåda til livstidsdom. De ble løslatt henholdsvis 1952 og 1955.

	Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954, og fikk da arbeid hos sin tidligere Stapo-kollega [[Einar Markeng]]. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til tvangsarbeid på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.		Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954, og fikk da arbeid hos sin tidligere Stapo-kollega [[Einar Markeng]]. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.

	Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.		Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.

PaulVIF: /* 1941—1945 */

2020-04-08T13:46:57Z

1941—1945

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 13:46
Linje 13:		Linje 13:

	==1941—1945==		==1941—1945==
	{{thumb\|Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg\|Statspolitiet holdt ~~under krigen~~ til i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23, bygget for [[Guttehjemmet August Herman Francke]].\|[[Oslo Museum]]\|1914/1915}}		{{thumb\|Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg\|Statspolitiet holdt fram til 1943 til i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23, bygget for [[Guttehjemmet August Herman Francke]].\|[[Oslo Museum]]\|1914/1915}}
	=== Opprettelse ===		=== Opprettelse ===
	Den [[1. juni]] [[1941]], under [[andre verdenskrig\|den tyske okkupasjonen]], ble det opprettet et væpnet, politisk politi etter tysk mønster. En av hovedinitiativtakerne var [[Karl Marthinsen]], som senere ble sjef for Statspolitiet og som på grunn av dette ble [[likvideringer under andre verdenskrig\|likvidert]]. Marthinsen ble etterfulgt av [[Henrik Rogstad]] som begikk selvmord på [[Skallum (gård i Bærum)\|Skallum]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] 10. mai 1945. Den politiske drivkraften bak opprettelsen kom særlig fra [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], som var sjef for Utrykningspolitiet.		Den [[1. juni]] [[1941]], under [[andre verdenskrig\|den tyske okkupasjonen]], ble det opprettet et væpnet, politisk politi etter tysk mønster. En av hovedinitiativtakerne var [[Karl Marthinsen]], som senere ble sjef for Statspolitiet og som på grunn av dette ble [[likvideringer under andre verdenskrig\|likvidert]]. Marthinsen ble etterfulgt av [[Henrik Rogstad]] som begikk selvmord på [[Skallum (gård i Bærum)\|Skallum]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] 10. mai 1945. Den politiske drivkraften bak opprettelsen kom særlig fra [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], som var sjef for Utrykningspolitiet.

PaulVIF: /* Rettsoppgjøret etter krigen */

2019-02-06T19:43:21Z

Rettsoppgjøret etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 19:43
Linje 29:		Linje 29:

	=== Rettsoppgjøret etter krigen ===		=== Rettsoppgjøret etter krigen ===
	I [[Rettsoppgjøret\|landssvikoppgjøret]] ble [[Reidar Haaland]], [[Arne Braa Saatvedt]], [[Hans Jacob Skaar Pedersen]], [[Holger Tou]], [[Ole Wehus]], [[Olav Aspheim]] og [[Einar Olav Christiansen Dønnum\|Einar Dønnum]] dømt til døden og [[Henrettelse\|henrettet]]. Også [[Haakon Høst]] ble dømt til døden, men døde før henrettelsen kunne gjennomføres. [[Olav Borgi]] og [[Tor Hansen (f. 1923)\|Tor Hansen]] ble dømt til døden og benåda til livstidsdom. De ble løslatt henholdsvis 1952 og 1955. Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til tvangsarbeid på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid. Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.		I [[Rettsoppgjøret\|landssvikoppgjøret]] ble [[Reidar Haaland]], [[Arne Braa Saatvedt]], [[Hans Jacob Skaar Pedersen]], [[Holger Tou]], [[Ole Wehus]], [[Olav Aspheim]] og [[Einar Olav Christiansen Dønnum\|Einar Dønnum]] dømt til døden og [[Henrettelse\|henrettet]]. Også [[Haakon Høst]] ble dømt til døden, men døde før henrettelsen kunne gjennomføres. [[Olav Borgi]] og [[Tor Hansen (f. 1923)\|Tor Hansen]] ble dømt til døden og benåda til livstidsdom. De ble løslatt henholdsvis 1952 og 1955.

			Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954, og fikk da arbeid hos sin tidligere Stapo-kollega [[Einar Markeng]]. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til tvangsarbeid på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.

			Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.

	=== Ledelse ===		=== Ledelse ===

PaulVIF på 27. okt. 2018 kl. 07:11

2018-10-27T07:11:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2018 kl. 07:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Møllergata 37 i Oslo blå plakett.JPG\|Blå plakett på stedet hvor Statspolitiets ~~hovedkvarter sto~~ under andre verdenskrig.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Møllergata 37 i Oslo blå plakett.JPG\|Blå plakett på stedet hvor Statspolitiets avdelingskontor for [[Oslo]] og [[Aker herred\|Aker]] i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 37 under andre verdenskrig.\|Chris Nyborg\|2013}}
	'''[[Statspolitiet]]''' er navnet på to spesifikke enheter i det norske [[politi]]et, og et vanlig navn på den statlig kontrollerte delen av politiet før 1933.		'''[[Statspolitiet]]''' er navnet på to spesifikke enheter i det norske [[politi]]et, og et vanlig navn på den statlig kontrollerte delen av politiet før 1933.

Linje 29:		Linje 29:

	=== Rettsoppgjøret etter krigen ===		=== Rettsoppgjøret etter krigen ===
	I [[Rettsoppgjøret\|landssvikoppgjøret]] ble [[Reidar Haaland]], [[Arne Braa Saatvedt]], [[Hans Jacob Skaar Pedersen]], [[Holger Tou]], [[Ole Wehus]], [[Olav Aspheim]] og [[Einar Olav Christiansen Dønnum\|Einar Dønnum]] dømt til døden og [[Henrettelse\|henrettet]]. [[Olav Borgi]] og [[Tor Hansen (f. 1923)\|Tor Hansen]] ble dømt til døden og benåda til livstidsdom. De ble løslatt henholdsvis 1952 og 1955. Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til tvangsarbeid på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid. Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.		I [[Rettsoppgjøret\|landssvikoppgjøret]] ble [[Reidar Haaland]], [[Arne Braa Saatvedt]], [[Hans Jacob Skaar Pedersen]], [[Holger Tou]], [[Ole Wehus]], [[Olav Aspheim]] og [[Einar Olav Christiansen Dønnum\|Einar Dønnum]] dømt til døden og [[Henrettelse\|henrettet]]. Også [[Haakon Høst]] ble dømt til døden, men døde før henrettelsen kunne gjennomføres. [[Olav Borgi]] og [[Tor Hansen (f. 1923)\|Tor Hansen]] ble dømt til døden og benåda til livstidsdom. De ble løslatt henholdsvis 1952 og 1955. Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til tvangsarbeid på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid. Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.

	=== Ledelse ===		=== Ledelse ===

PaulVIF: /* Litteratur */

2018-10-27T07:07:00Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2018 kl. 07:07
Linje 86:		Linje 86:
	* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s7.html#statspolitiet «Statspolitiet»] i ''Norsk krigsleksikon''		* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s7.html#statspolitiet «Statspolitiet»] i ''Norsk krigsleksikon''
	* Harper, Christopher S.: ''Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under krigen 1940-1945.'', [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter\|HL-senteret]], Oslo 2012.		* Harper, Christopher S.: ''Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under krigen 1940-1945.'', [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter\|HL-senteret]], Oslo 2012.
			* [https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/07/09/196695/derfor-var-stapo-intenst-forhatt Derfor var Stapo intenst forhatt], ABC Nyheter, 9. juli 2014

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Politi]]		[[Kategori:Politi]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: /* Rettsoppgjøret etter krigen */ + Borgi og Hansen

2018-10-23T08:43:47Z

Rettsoppgjøret etter krigen: + Borgi og Hansen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2018 kl. 08:43
Linje 29:		Linje 29:

	=== Rettsoppgjøret etter krigen ===		=== Rettsoppgjøret etter krigen ===
	I [[Rettsoppgjøret\|landssvikoppgjøret]] ble [[Reidar Haaland]], [[Arne Braa Saatvedt]], [[Hans Jacob Skaar Pedersen]], [[Holger Tou]], [[Ole Wehus]], [[Olav Aspheim]] og [[Einar Olav Christiansen Dønnum\|Einar Dønnum]] dømt til døden og [[Henrettelse\|henrettet]]. Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til tvangsarbeid på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid. Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.		I [[Rettsoppgjøret\|landssvikoppgjøret]] ble [[Reidar Haaland]], [[Arne Braa Saatvedt]], [[Hans Jacob Skaar Pedersen]], [[Holger Tou]], [[Ole Wehus]], [[Olav Aspheim]] og [[Einar Olav Christiansen Dønnum\|Einar Dønnum]] dømt til døden og [[Henrettelse\|henrettet]]. [[Olav Borgi]] og [[Tor Hansen (f. 1923)\|Tor Hansen]] ble dømt til døden og benåda til livstidsdom. De ble løslatt henholdsvis 1952 og 1955. Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til tvangsarbeid på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid. Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.

	=== Ledelse ===		=== Ledelse ===