Statsråd Ihlens vei (Strømmen) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding, {{bm}}

2023-08-30T13:36:09Z

kategorirydding, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 13:36
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	~~[[Kategori:Flyfoto]]~~		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:04:07Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:04
Linje 25:		Linje 25:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Flyfoto]]		[[Kategori:Flyfoto]]

PaulVIF på 26. jun. 2019 kl. 15:34

2019-06-26T15:34:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2019 kl. 15:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nils Claus Ihlen.jpg\|Nils Claus Ihlen}}		{{thumb\|Nils Claus Ihlen.jpg\|Nils Claus Ihlen}}
	'''[[Statsråd Ihlens vei]]''' i [[Skedsmo]] har sitt navn etter [[Nils Claus Ihlen]], som var statsråd i to perioder: Arbeidsminister [[1908]]–[[1910]] og utenriksminister [[1913]]-[[1920]]. Veien strekker seg helt fra [[Lørenskog]] grense i [[Grønlia]] til det gamle [[Stav distriktsfengsel]] på Stavtoppen.		'''[[Statsråd Ihlens vei (Strømmen)\|Statsråd Ihlens vei]]''' i [[Skedsmo]] har sitt navn etter [[Nils Claus Ihlen]], som var statsråd i to perioder: Arbeidsminister [[1908]]–[[1910]] og utenriksminister [[1913]]-[[1920]]. Veien strekker seg helt fra [[Lørenskog]] grense i [[Grønlia]] til det gamle [[Stav distriktsfengsel]] på Stavtoppen.

	Utbyggingen skjedde i etapper. Den aller første delen kom samtidig med anlegg av dobbeltsporet [[Lillestrøm]]-[[Kristiania]] i [[1901]]. [[Strømmen stasjon]] fikk da sin nåværende stasjonsbygning både fordi den opprinnelige stasjonsbygningen fra [[1853]] hadde uttjent sin rolle, og fordi bygningen måtte vike for det nye, store sporområdet. Det var en kort veistubb – den gikk fra [[Bråte bru]] til stasjonen.		Utbyggingen skjedde i etapper. Den aller første delen kom samtidig med anlegg av dobbeltsporet [[Lillestrøm]]-[[Kristiania]] i [[1901]]. [[Strømmen stasjon]] fikk da sin nåværende stasjonsbygning både fordi den opprinnelige stasjonsbygningen fra [[1853]] hadde uttjent sin rolle, og fordi bygningen måtte vike for det nye, store sporområdet. Det var en kort veistubb – den gikk fra [[Bråte bru]] til stasjonen.

PaulVIF på 26. jun. 2019 kl. 15:34

2019-06-26T15:34:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2019 kl. 15:34
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Nils Claus Ihlen.jpg~~\|thumb~~\|Nils Claus Ihlen]]		{{thumb\|Nils Claus Ihlen.jpg\|Nils Claus Ihlen}}
	'''[[Statsråd Ihlens vei]]''' i [[Skedsmo]] har sitt navn etter [[Nils Claus Ihlen]], som var statsråd i to perioder: Arbeidsminister [[1908]]–[[1910]] og utenriksminister [[1913]]-[[1920]]. Veien strekker seg helt fra [[Lørenskog]] grense i [[Grønlia]] til det gamle [[Stav distriktsfengsel]] på Stavtoppen.		'''[[Statsråd Ihlens vei]]''' i [[Skedsmo]] har sitt navn etter [[Nils Claus Ihlen]], som var statsråd i to perioder: Arbeidsminister [[1908]]–[[1910]] og utenriksminister [[1913]]-[[1920]]. Veien strekker seg helt fra [[Lørenskog]] grense i [[Grønlia]] til det gamle [[Stav distriktsfengsel]] på Stavtoppen.

Linje 10:		Linje 10:
	I motsatt ende ble det nødvendig å komme seg gjennom en leirerygg, dette ble i 1930-årene utført som [[nødsarbeid]] med hakke, spade og trillebår. Først etter krigen ble veien videreført helt opp til Stavtoppen, etter at kommunen gjennom mange år hadde fylt opp dalen mellom Rettenveien og Nybakkveien med søppel, heldigvis av den renere sorten.		I motsatt ende ble det nødvendig å komme seg gjennom en leirerygg, dette ble i 1930-årene utført som [[nødsarbeid]] med hakke, spade og trillebår. Først etter krigen ble veien videreført helt opp til Stavtoppen, etter at kommunen gjennom mange år hadde fylt opp dalen mellom Rettenveien og Nybakkveien med søppel, heldigvis av den renere sorten.

	~~[[Bilde:~~Strømmen sett fra vest 1930.jpg~~\|thumb~~\|Skråfoto av Strømmen sett fra vest mot [[Rælingen]] og [[Øyeren]] ~~1930~~. Statsråd Ihlens vei strekker seg her fra Strømmen stasjon til høyre, passerer Bråte bru midt i bildet og fortsetter videre nordover i sin nyanlagte trasé.]]		{{thumb\|Strømmen sett fra vest 1930.jpg\|Skråfoto av Strømmen sett fra vest mot [[Rælingen]] og [[Øyeren]]. Statsråd Ihlens vei strekker seg her fra [[Strømmen stasjon]] til høyre, passerer [[Bråte bru]] midt i bildet og fortsetter videre nordover i sin nyanlagte trasé.\|[[Karl Harstad]]\|1930}}


	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths=175 heights=175>

PaulVIF på 26. jun. 2019 kl. 15:29

2019-06-26T15:29:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2019 kl. 15:29
Linje 8:		Linje 8:
	I løpet av 1930-årene kom så veien opp gjennom Grønlia, til beboernes store glede. De hadde fram til da bare hatt den bratte [[Smithbakken]] som adkomst, den var bygd på dugnad i [[1920]]-årene.		I løpet av 1930-årene kom så veien opp gjennom Grønlia, til beboernes store glede. De hadde fram til da bare hatt den bratte [[Smithbakken]] som adkomst, den var bygd på dugnad i [[1920]]-årene.

	I motsatt ende ble det nødvendig å komme seg gjennom en leirerygg, dette ble i 1930-årene utført som nødsarbeid med hakke, spade og trillebår. Først etter krigen ble veien videreført helt opp til Stavtoppen, etter at kommunen gjennom mange år hadde fylt opp dalen mellom Rettenveien og Nybakkveien med søppel, heldigvis av den renere sorten.		I motsatt ende ble det nødvendig å komme seg gjennom en leirerygg, dette ble i 1930-årene utført som [[nødsarbeid]] med hakke, spade og trillebår. Først etter krigen ble veien videreført helt opp til Stavtoppen, etter at kommunen gjennom mange år hadde fylt opp dalen mellom Rettenveien og Nybakkveien med søppel, heldigvis av den renere sorten.

	[[Bilde:Strømmen sett fra vest 1930.jpg\|thumb\|Skråfoto av Strømmen sett fra vest mot [[Rælingen]] og [[Øyeren]] 1930. Statsråd Ihlens vei strekker seg her fra Strømmen stasjon til høyre, passerer Bråte bru midt i bildet og fortsetter videre nordover i sin nyanlagte trasé.]]		[[Bilde:Strømmen sett fra vest 1930.jpg\|thumb\|Skråfoto av Strømmen sett fra vest mot [[Rælingen]] og [[Øyeren]] 1930. Statsråd Ihlens vei strekker seg her fra Strømmen stasjon til høyre, passerer Bråte bru midt i bildet og fortsetter videre nordover i sin nyanlagte trasé.]]

Nils Steinar Våge: Nils Steinar Våge flyttet siden Statsråd Ihlens vei til Statsråd Ihlens vei (Strømmen)

2019-01-05T06:59:14Z

Nils Steinar Våge flyttet siden Statsråd Ihlens vei til Statsråd Ihlens vei (Strømmen)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 5. jan. 2019 kl. 06:59
(Ingen forskjell)

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2019-01-04T19:01:06Z

Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2019 kl. 19:01
Linje 4:		Linje 4:
	Utbyggingen skjedde i etapper. Den aller første delen kom samtidig med anlegg av dobbeltsporet [[Lillestrøm]]-[[Kristiania]] i [[1901]]. [[Strømmen stasjon]] fikk da sin nåværende stasjonsbygning både fordi den opprinnelige stasjonsbygningen fra [[1853]] hadde uttjent sin rolle, og fordi bygningen måtte vike for det nye, store sporområdet. Det var en kort veistubb – den gikk fra [[Bråte bru]] til stasjonen.		Utbyggingen skjedde i etapper. Den aller første delen kom samtidig med anlegg av dobbeltsporet [[Lillestrøm]]-[[Kristiania]] i [[1901]]. [[Strømmen stasjon]] fikk da sin nåværende stasjonsbygning både fordi den opprinnelige stasjonsbygningen fra [[1853]] hadde uttjent sin rolle, og fordi bygningen måtte vike for det nye, store sporområdet. Det var en kort veistubb – den gikk fra [[Bråte bru]] til stasjonen.

	Neste parsell ble anlagt rundt [[1930]], den gikk fra Bråte bru i motsatt retning, til butikken hvor brattbakken i Niels Høeghs vei allerede var anlagt noen år før. Fram til den tid var det en usikret jernbaneovergang til Gressrud, den ble da nedlagt.		Neste parsell ble anlagt rundt [[1930]], den gikk fra [[Bråte bru]] i motsatt retning, til butikken hvor brattbakken i [[Niels Høeghs vei]] allerede var anlagt noen år før. Fram til den tid var det en usikret jernbaneovergang til Gressrud, den ble da nedlagt.

	I løpet av 1930-årene kom så veien opp gjennom Grønlia, til beboernes store glede. De hadde fram til da bare hatt den bratte [[Smithbakken]] som adkomst, den var bygd på dugnad i [[1920]]-årene.		I løpet av 1930-årene kom så veien opp gjennom Grønlia, til beboernes store glede. De hadde fram til da bare hatt den bratte [[Smithbakken]] som adkomst, den var bygd på dugnad i [[1920]]-årene.
Linje 10:		Linje 10:
	I motsatt ende ble det nødvendig å komme seg gjennom en leirerygg, dette ble i 1930-årene utført som nødsarbeid med hakke, spade og trillebår. Først etter krigen ble veien videreført helt opp til Stavtoppen, etter at kommunen gjennom mange år hadde fylt opp dalen mellom Rettenveien og Nybakkveien med søppel, heldigvis av den renere sorten.		I motsatt ende ble det nødvendig å komme seg gjennom en leirerygg, dette ble i 1930-årene utført som nødsarbeid med hakke, spade og trillebår. Først etter krigen ble veien videreført helt opp til Stavtoppen, etter at kommunen gjennom mange år hadde fylt opp dalen mellom Rettenveien og Nybakkveien med søppel, heldigvis av den renere sorten.

	[[Bilde:Strømmen sett fra vest 1930.jpg\|thumb\|Skråfoto av Strømmen sett fra vest mot Rælingen og Øyeren 1930. Statsråd Ihlens vei strekker seg her fra Strømmen stasjon til høyre, passerer Bråte bru midt i bildet og fortsetter videre nordover i sin nyanlagte trasé.]]		[[Bilde:Strømmen sett fra vest 1930.jpg\|thumb\|Skråfoto av Strømmen sett fra vest mot [[Rælingen]] og [[Øyeren]] 1930. Statsråd Ihlens vei strekker seg her fra Strømmen stasjon til høyre, passerer Bråte bru midt i bildet og fortsetter videre nordover i sin nyanlagte trasé.]]

Steinar Bunæs på 31. jul. 2018 kl. 08:14

2018-07-31T08:14:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2018 kl. 08:14
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Nils Claus Ihlen.jpg\|thumb\|Nils Claus Ihlen]]		[[Bilde:Nils Claus Ihlen.jpg\|thumb\|Nils Claus Ihlen]]
	'''[[Statsråd Ihlens vei]]''' i [[Skedsmo]] har sitt navn etter [[Nils Claus Ihlen]], som var statsråd i to perioder: Arbeidsminister [[1908]]–[[1910]] og utenriksminister [[1913]]-[[1920]]. Veien strekker seg helt fra [[Lørenskog]] grense i [[Grønlia]] til det gamle [[Stav distriktsfengsel]] på ~~Skjettentoppen~~.		'''[[Statsråd Ihlens vei]]''' i [[Skedsmo]] har sitt navn etter [[Nils Claus Ihlen]], som var statsråd i to perioder: Arbeidsminister [[1908]]–[[1910]] og utenriksminister [[1913]]-[[1920]]. Veien strekker seg helt fra [[Lørenskog]] grense i [[Grønlia]] til det gamle [[Stav distriktsfengsel]] på Stavtoppen.

	Utbyggingen skjedde i etapper. Den aller første delen kom samtidig med anlegg av dobbeltsporet [[Lillestrøm]]-[[Kristiania]] i [[1901]]. [[Strømmen stasjon]] fikk da sin nåværende stasjonsbygning både fordi den opprinnelige stasjonsbygningen fra [[1853]] hadde uttjent sin rolle, og fordi bygningen måtte vike for det nye, store sporområdet. Det var en kort veistubb – den gikk fra [[Bråte bru]] til stasjonen.		Utbyggingen skjedde i etapper. Den aller første delen kom samtidig med anlegg av dobbeltsporet [[Lillestrøm]]-[[Kristiania]] i [[1901]]. [[Strømmen stasjon]] fikk da sin nåværende stasjonsbygning både fordi den opprinnelige stasjonsbygningen fra [[1853]] hadde uttjent sin rolle, og fordi bygningen måtte vike for det nye, store sporområdet. Det var en kort veistubb – den gikk fra [[Bråte bru]] til stasjonen.

Steinar Bunæs på 31. jul. 2018 kl. 08:13

2018-07-31T08:13:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2018 kl. 08:13
Linje 8:		Linje 8:
	I løpet av 1930-årene kom så veien opp gjennom Grønlia, til beboernes store glede. De hadde fram til da bare hatt den bratte [[Smithbakken]] som adkomst, den var bygd på dugnad i [[1920]]-årene.		I løpet av 1930-årene kom så veien opp gjennom Grønlia, til beboernes store glede. De hadde fram til da bare hatt den bratte [[Smithbakken]] som adkomst, den var bygd på dugnad i [[1920]]-årene.

	I motsatt ende ble det nødvendig å komme seg gjennom en leirerygg, dette ble i 1930-årene utført som nødsarbeid med hakke, spade og trillebår. Først etter krigen ble veien videreført helt opp til ~~Skjettentoppen~~, etter at kommunen gjennom mange år hadde fylt opp dalen mellom Rettenveien og Nybakkveien med søppel, heldigvis av den renere sorten.		I motsatt ende ble det nødvendig å komme seg gjennom en leirerygg, dette ble i 1930-årene utført som nødsarbeid med hakke, spade og trillebår. Først etter krigen ble veien videreført helt opp til Stavtoppen, etter at kommunen gjennom mange år hadde fylt opp dalen mellom Rettenveien og Nybakkveien med søppel, heldigvis av den renere sorten.

	[[Bilde:Strømmen sett fra vest 1930.jpg\|thumb\|Skråfoto av Strømmen sett fra vest mot Rælingen og Øyeren 1930. Statsråd Ihlens vei strekker seg her fra Strømmen stasjon til høyre, passerer Bråte bru midt i bildet og fortsetter videre nordover i sin nyanlagte trasé.]]		[[Bilde:Strømmen sett fra vest 1930.jpg\|thumb\|Skråfoto av Strømmen sett fra vest mot Rælingen og Øyeren 1930. Statsråd Ihlens vei strekker seg her fra Strømmen stasjon til høyre, passerer Bråte bru midt i bildet og fortsetter videre nordover i sin nyanlagte trasé.]]

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2018-07-16T11:48:14Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2018 kl. 11:48
Linje 11:		Linje 11:

	[[Bilde:Strømmen sett fra vest 1930.jpg\|thumb\|Skråfoto av Strømmen sett fra vest mot Rælingen og Øyeren 1930. Statsråd Ihlens vei strekker seg her fra Strømmen stasjon til høyre, passerer Bråte bru midt i bildet og fortsetter videre nordover i sin nyanlagte trasé.]]		[[Bilde:Strømmen sett fra vest 1930.jpg\|thumb\|Skråfoto av Strømmen sett fra vest mot Rælingen og Øyeren 1930. Statsråd Ihlens vei strekker seg her fra Strømmen stasjon til høyre, passerer Bråte bru midt i bildet og fortsetter videre nordover i sin nyanlagte trasé.]]


			<gallery widths=175 heights=175>
			Statsråd Ihlens vei og Smithbakken.JPG\|Statsråd Ihlens vei til venstre og [[Smithbakken]] ned mot [[Strømmen stasjon]].
			Strømmens værksted 1973.jpg\|Strømmens værksted fra nordvest, med Niels Høeghs vei, Statsråd Ihlens vei og [[Bråte bru]] over jernbanen i forgrunnen.
			Strømmen Samvirkelag avd 6 i Str Ihlens v 67 i 1975.jpg\|Luftfoto 1975 av Statsråd Ihlens vei 67 med [[Strømmen Samvirkelag]] avd 6 midt i bildet.
			Vestby flyfoto mot syd.jpg\|Vestbyjordet sett fra fly mot syd, [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] Nordre nærmest. Statsråd Ihlens vei under bygging i venstre bildekant.
			</gallery>

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* [[Bunæs, Steinar]] og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.		* [[Bunæs, Steinar]] og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. [[Strømmen Vel]] og [[Sagelvas Venner]].


Linje 20:		Linje 28:
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
			[[Kategori:Flyfoto]]