Stattholder - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. aug. 2023 kl. 07:01

2023-08-30T07:01:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 07:01
Linje 77:		Linje 77:
	* [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/departementer_embeter/embeter/stattholder-1814-1973/id426146/ Stattholder i Norge 1814 - 1873] på regjeringen.no		* [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/departementer_embeter/embeter/stattholder-1814-1973/id426146/ Stattholder i Norge 1814 - 1873] på regjeringen.no
	* [https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1814-1905/1814-Stattholder-statsminister-forstestatsrad/id759048/ 1814: Visekonge, stattholder, statsminister og førstestatsråd] på regjeringen.no		* [https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1814-1905/1814-Stattholder-statsminister-forstestatsrad/id759048/ 1814: Visekonge, stattholder, statsminister og førstestatsråd] på regjeringen.no

	~~[[Kategori:Stattholdere\| ]]~~
	[[Kategori:Verdslige embeter]]		[[Kategori:Verdslige embeter]]

	{{f1}}		{{f1}}

PaulVIF: /* Danske stattholdere */ kronologi

2023-07-06T06:57:29Z

Danske stattholdere: kronologi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 06:57
Linje 4:		Linje 4:
	==Danske stattholdere==		==Danske stattholdere==

	Embetet ble oppretta i 1572, med [[Povel Huitfeldt]] som første stattholder. De fleste stattholdere ble også [[lensherre]]r i [[Akershus len]], senere [[amtmann\|stiftamtmenn]] i [[Akershus stiftamt]]; fram til 1660 var stattholderembetet kombinert med Akershus len. I 1771 ble embetet nedlagt, men i 1809 måtte det vekkes til live igjen fordi forbindelsene mellom riksdelene var vanskelig å opprettholde under [[Napoleonskrigene]]. Det er også flere perioder mellom 1572 og 1771 hvor det tok lang tid fra en stattholders avgang til utnevnelsen av den neste.		Embetet ble oppretta i 1572, med [[Povel Huitfeldt]] som første stattholder. De fleste stattholdere ble også [[lensherre]]r i [[Akershus len]], senere [[amtmann\|stiftamtmenn]] i [[Akershus stiftamt]]; fram til 1660 var stattholderembetet kombinert med Akershus len.

	Fra 1667 var stattholderen også president i [[Overhoffretten]]. I perioder kunne han også fungere som kommanderende general.		Fra 1667 var stattholderen også president i [[Overhoffretten]]. I perioder kunne han også fungere som kommanderende general.

			Det er flere perioder mellom 1572 og 1771 hvor det tok lang tid fra en stattholders avgang til utnevnelsen av den neste.

			I 1771 ble embetet nedlagt, men i 1809 måtte det vekkes til live igjen fordi forbindelsene mellom riksdelene var vanskelig å opprettholde under [[Napoleonskrigene]]. Da ble det også [[Regjeringskommisjonen]] oppnevnt som sammen med statholderen skulle styre landet om kontakten med København ble borte i perioder.

	Hvilken autoritet en stattholder hadde, var sterkt personavhengig. Enkelte kunne utøve betydelig myndighet, mens andre fungerte mer som den første blant likemenn i kollegiet av lensherrer/amtmenn. Enkelte stattholdere oppholdt seg lite i Norge, og det kunne da bli utnevnt en ''visestattholder'' som var bosatt i [[Oslo\|Christiania]].		Hvilken autoritet en stattholder hadde, var sterkt personavhengig. Enkelte kunne utøve betydelig myndighet, mens andre fungerte mer som den første blant likemenn i kollegiet av lensherrer/amtmenn. Enkelte stattholdere oppholdt seg lite i Norge, og det kunne da bli utnevnt en ''visestattholder'' som var bosatt i [[Oslo\|Christiania]].

Cnyborg på 30. jan. 2023 kl. 10:38

2023-01-30T10:38:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2023 kl. 10:38
Linje 73:		Linje 73:
	* [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/departementer_embeter/embeter/stattholder-1814-1973/id426146/ Stattholder i Norge 1814 - 1873] på regjeringen.no		* [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/departementer_embeter/embeter/stattholder-1814-1973/id426146/ Stattholder i Norge 1814 - 1873] på regjeringen.no
	* [https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1814-1905/1814-Stattholder-statsminister-forstestatsrad/id759048/ 1814: Visekonge, stattholder, statsminister og førstestatsråd] på regjeringen.no		* [https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1814-1905/1814-Stattholder-statsminister-forstestatsrad/id759048/ 1814: Visekonge, stattholder, statsminister og førstestatsråd] på regjeringen.no

	~~{{Stattholdere 1814-1873}}~~

	[[Kategori:Stattholdere\| ]]		[[Kategori:Stattholdere\| ]]

Roede: Fjernet «riksstattholder», ikke brukt som tittel i Norge.

2018-11-25T19:53:58Z

Fjernet «riksstattholder», ikke brukt som tittel i Norge.

PaulVIF: /* Litteratur */

2018-05-29T09:40:06Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2018 kl. 09:40
Linje 72:		Linje 72:
	* {{Weidling 2000}}		* {{Weidling 2000}}
	* [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/departementer_embeter/embeter/stattholder-1814-1973/id426146/ Stattholder i Norge 1814 - 1873] på regjeringen.no		* [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/departementer_embeter/embeter/stattholder-1814-1973/id426146/ Stattholder i Norge 1814 - 1873] på regjeringen.no
			* [https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1814-1905/1814-Stattholder-statsminister-forstestatsrad/id759048/ 1814: Visekonge, stattholder, statsminister og førstestatsråd] på regjeringen.no

	{{Stattholdere 1814-1873}}		{{Stattholdere 1814-1873}}

PaulVIF: /* Stattholdere under unionen med Sverige */

2018-05-29T09:38:53Z

Stattholdere under unionen med Sverige

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2018 kl. 09:38
Linje 47:		Linje 47:
	==Stattholdere under unionen med Sverige==		==Stattholdere under unionen med Sverige==
	{{thumb\|Painting of Baltzar von Platen (1766-1829).jpg\|Stattholder 1827-1829, [[Baltzar von Platen]] malt av den svenske kunstneren Johan Gustaf Sandberg (1782–1854)\|Nationalmuseum, Stockholm}}		{{thumb\|Painting of Baltzar von Platen (1766-1829).jpg\|Stattholder 1827-1829, [[Baltzar von Platen]] malt av den svenske kunstneren Johan Gustaf Sandberg (1782–1854)\|Nationalmuseum, Stockholm}}
	I 1814 ble det bestemt at lederen for den norske regjeringen skulle ha tittelen ''riksstattholder''. Han var også øverstkommanderende for det norske forsvar. Begge disse posisjoner kunne bli tatt over av kongen når han var i Norge. Embetet ble innlemmet i den reviderte [[Grunnloven]] av [[4. november]] 1814. Riksstattholderen skulle bo i Christiania.		I 1814 ble det bestemt at lederen for den norske regjeringen skulle ha tittelen ''riksstattholder''. Han var også øverstkommanderende for det norske forsvar. Begge disse posisjoner kunne bli tatt over av kongen når han var i Norge. Embetet ble innlemmet i den reviderte [[Grunnloven]] av [[4. november]] 1814 Grunnloven av 4. november 1814 som ga Kongen rett til å beskikke enten kronprinsen eller kronprinsens eldste sønn som visekonge i Norge, eller til å beskikke en stattholder der. Visekongeembetet var i funksjon bare i kortere perioder. Riksstattholderen skulle bo i Christiania.

	I perioder hvor det var en kongelig som hadde stattholderembetet brukte man tittelen ''visekonge''.		I perioder hvor det var en kongelig som hadde stattholderembetet brukte man tittelen ''visekonge''.

PaulVIF: /* Litteratur */

2018-05-29T09:36:45Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2018 kl. 09:36
Linje 71:		Linje 71:
	* {{SNL-artikkel\|http://snl.no/stattholder\|Stattholder}}		* {{SNL-artikkel\|http://snl.no/stattholder\|Stattholder}}
	* {{Weidling 2000}}		* {{Weidling 2000}}
			* [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/departementer_embeter/embeter/stattholder-1814-1973/id426146/ Stattholder i Norge 1814 - 1873] på regjeringen.no

	{{Stattholdere 1814-1873}}		{{Stattholdere 1814-1873}}

PaulVIF på 21. mai 2018 kl. 12:32

2018-05-21T12:32:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 12:32
Linje 71:		Linje 71:
	* {{SNL-artikkel\|http://snl.no/stattholder\|Stattholder}}		* {{SNL-artikkel\|http://snl.no/stattholder\|Stattholder}}
	* {{Weidling 2000}}		* {{Weidling 2000}}
			{{Stattholdere 1814-1873}}

	[[Kategori:Stattholdere\| ]]		[[Kategori:Stattholdere\| ]]

PaulVIF: /* Stattholdere under unionen med Sverige */

2018-05-18T07:47:53Z

Stattholdere under unionen med Sverige

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2018 kl. 07:47
Linje 46:		Linje 46:

	==Stattholdere under unionen med Sverige==		==Stattholdere under unionen med Sverige==
			{{thumb\|Painting of Baltzar von Platen (1766-1829).jpg\|Stattholder 1827-1829, [[Baltzar von Platen]] malt av den svenske kunstneren Johan Gustaf Sandberg (1782–1854)\|Nationalmuseum, Stockholm}}
	I 1814 ble det bestemt at lederen for den norske regjeringen skulle ha tittelen ''riksstattholder''. Han var også øverstkommanderende for det norske forsvar. Begge disse posisjoner kunne bli tatt over av kongen når han var i Norge. Embetet ble innlemmet i den reviderte [[Grunnloven]] av [[4. november]] 1814. Riksstattholderen skulle bo i Christiania.		I 1814 ble det bestemt at lederen for den norske regjeringen skulle ha tittelen ''riksstattholder''. Han var også øverstkommanderende for det norske forsvar. Begge disse posisjoner kunne bli tatt over av kongen når han var i Norge. Embetet ble innlemmet i den reviderte [[Grunnloven]] av [[4. november]] 1814. Riksstattholderen skulle bo i Christiania.

PaulVIF: /* Stattholdere under unionen med Sverige */

2018-05-17T17:10:46Z

Stattholdere under unionen med Sverige

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2018 kl. 17:10
Linje 50:		Linje 50:

	I perioder hvor det var en kongelig som hadde stattholderembetet brukte man tittelen ''visekonge''.		I perioder hvor det var en kongelig som hadde stattholderembetet brukte man tittelen ''visekonge''.
			{{Utdypende artikkel\|Stattholderstriden}}
	De første årene var det svensker som ble satt inn i embetet, men protester mot dette førte til at det ikke ble utnevnt noen riksstattholder mellom [[1829]] og [[1836]]. [[Herman Wedel Jarlsberg]] ble deretter utnevnt som første nordmann i embetet. Fra [[1856]] ble embetet stående ubesatt, og i 1873 ble det formelt avskaffet. Dette var resultatet av en lengre strid mellom [[Stortinget]] og den svenske regjeringen og kongen. Stortinget krevde nedleggelse av embetet i [[1859]], men [[Oscar I]] nektet å sanksjonere dette. Dermed ble den første store unionskrisen, stattholderstriden, utløst.		De første årene var det svensker som ble satt inn i embetet, men protester mot dette førte til at det ikke ble utnevnt noen riksstattholder mellom [[1829]] og [[1836]]. [[Herman Wedel Jarlsberg]] ble deretter utnevnt som første nordmann i embetet. Fra [[1856]] ble embetet stående ubesatt, og i 1873 ble det formelt avskaffet. Dette var resultatet av en lengre strid mellom [[Stortinget]] og den svenske regjeringen og kongen. Stortinget krevde nedleggelse av embetet i [[1859]], men [[Oscar I]] nektet å sanksjonere dette. Dermed ble den første store unionskrisen, stattholderstriden, utløst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2018 kl. 19:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|stattholder}}		{{leksikon\|stattholder}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Prins_Kristian_August_av_Augustenborg.jpg\|Christian August, stattholder 1809-1810, iført generalsuniform}}</includeonly>'''[[Stattholder]]''' (fra tysk ''Statthalter'', «stedfortreder» ~~) eller ''riksstattholder'' (''Rigsstatholder''~~) var tittelen på den embetsmann som ledet en del av et rike på monarkens vegne. I ~~norsk sammenheng~~ brukes ~~tittelen~~ om de danske embetsholderne i perioden [[1572]]–[[1771]] og [[1809]]–[[1814]], og om regjeringens leder i perioden 1814–[[1873]].</onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Prins_Kristian_August_av_Augustenborg.jpg\|Christian August, stattholder 1809-1810, iført generalsuniform}}</includeonly>'''[[Stattholder]]''' (fra tysk ''Statthalter'', «stedfortreder» ) var tittelen på den embetsmann som ledet en del av et rike på monarkens vegne. Tittelen ''Statholder'' ble i henhold til Grunnloven av 4. november 1814 brukt i unionstiden med Sverige. I svensk litteratur brukes ofte den svenske betegnelsen ''riksståthållare'' om stattholderne i Norge, men oversettelsen «Rigsstatholder» ble aldri brukt i Norge. ''Statholder'' ble brukt om de danske embetsholderne i perioden [[1572]]–[[1771]] og [[1809]]–[[1814]], og om regjeringens leder i perioden 1814–[[1873]].</onlyinclude>

	==Danske stattholdere==		==Danske stattholdere==

	Embetet ble oppretta i 1572, med [[Povel Huitfeldt]] som første stattholder. De fleste stattholdere ble også [[lensherre]]r i [[Akershus len]], senere [[amtmann\|stiftamtmenn]] i [[Akershus stiftamt]]; fram til 1660 var stattholderembetet kombinert med Akershus len. I 1771 ble embetet nedlagt, men i 1809 måtte det vekkes til ~~liv~~ igjen fordi forbindelsene mellom riksdelene var vanskelig å opprettholde under [[Napoleonskrigene]]. Det er også flere perioder mellom 1572 og 1771 hvor det tok lang tid fra en stattholders avgang til utnevnelsen av den neste.		Embetet ble oppretta i 1572, med [[Povel Huitfeldt]] som første stattholder. De fleste stattholdere ble også [[lensherre]]r i [[Akershus len]], senere [[amtmann\|stiftamtmenn]] i [[Akershus stiftamt]]; fram til 1660 var stattholderembetet kombinert med Akershus len. I 1771 ble embetet nedlagt, men i 1809 måtte det vekkes til live igjen fordi forbindelsene mellom riksdelene var vanskelig å opprettholde under [[Napoleonskrigene]]. Det er også flere perioder mellom 1572 og 1771 hvor det tok lang tid fra en stattholders avgang til utnevnelsen av den neste.

	Fra 1667 var stattholderen også president i [[Overhoffretten]]. I perioder kunne han også fungere som kommanderende general.		Fra 1667 var stattholderen også president i [[Overhoffretten]]. I perioder kunne han også fungere som kommanderende general.

	Hvilken autoritet en stattholder hadde var sterkt personavhengig. Enkelte kunne utøve betydelig myndighet, mens andre fungerte mer som den første blant likemenn i kollegiet av lensherrer/amtmenn. Enkelte stattholdere oppholdt seg lite i Norge, og det kunne da bli utnevnt en ''visestattholder'' som var bosatt i [[Oslo\|Christiania]].		Hvilken autoritet en stattholder hadde, var sterkt personavhengig. Enkelte kunne utøve betydelig myndighet, mens andre fungerte mer som den første blant likemenn i kollegiet av lensherrer/amtmenn. Enkelte stattholdere oppholdt seg lite i Norge, og det kunne da bli utnevnt en ''visestattholder'' som var bosatt i [[Oslo\|Christiania]].

	{{thumb\|Prins_Kristian_August_av_Augustenborg.jpg\|Christian August, stattholder 1809-1810, iført generalsuniform}}		{{thumb\|Prins_Kristian_August_av_Augustenborg.jpg\|Christian August, stattholder 1809-1810, iført generalsuniform}}
Linje 47:		Linje 47:
	==Stattholdere under unionen med Sverige==		==Stattholdere under unionen med Sverige==
	{{thumb\|Painting of Baltzar von Platen (1766-1829).jpg\|Stattholder 1827-1829, [[Baltzar von Platen]] malt av den svenske kunstneren Johan Gustaf Sandberg (1782–1854)\|Nationalmuseum, Stockholm}}		{{thumb\|Painting of Baltzar von Platen (1766-1829).jpg\|Stattholder 1827-1829, [[Baltzar von Platen]] malt av den svenske kunstneren Johan Gustaf Sandberg (1782–1854)\|Nationalmuseum, Stockholm}}
	I 1814 ble det bestemt at lederen for den norske regjeringen skulle ha tittelen ''~~riksstattholder~~''. Han var også øverstkommanderende for det norske forsvar. Begge disse posisjoner ~~kunne bli tatt over av kongen~~ når han var i Norge. ~~Embetet ble innlemmet i den reviderte [[Grunnloven]] av [[4. november]] 1814~~ Grunnloven av 4. november 1814 ~~som~~ ga Kongen rett til å beskikke enten kronprinsen eller kronprinsens eldste sønn som visekonge i Norge~~, eller til å beskikke en stattholder der~~. Visekongeembetet var i funksjon bare i kortere perioder. ~~Riksstattholderen~~ skulle bo i Christiania.		I [[Grunnloven]] av 4. november 1814 ble det bestemt at lederen for den norske regjeringen i Kongens fravær skulle ha tittelen ''Statholder''. Han var også øverstkommanderende for det norske forsvar. Begge disse posisjoner gikk tilbake til Kongen når han var i Norge. Grunnloven av 4. november 1814 ga også Kongen rett til å beskikke enten kronprinsen eller kronprinsens eldste sønn som visekonge i Norge. Visekongeembetet var i funksjon bare i kortere perioder. Stattholderen skulle bo i Christiania.

	I perioder hvor det var en kongelig som ~~hadde~~ stattholderembetet brukte man tittelen ''visekonge''.		I perioder hvor det var en kongelig som innehadde stattholderembetet, brukte man tittelen ''visekonge''.
	{{Utdypende artikkel\|Stattholderstriden}}		{{Utdypende artikkel\|Stattholderstriden}}
	De første årene var det svensker som ble satt inn i embetet, men protester mot dette førte til at det ikke ble utnevnt noen ~~riksstattholder~~ mellom [[1829]] og [[1836]]. [[Herman Wedel Jarlsberg]] ble deretter utnevnt som første nordmann i embetet. Fra [[1856]] ble embetet stående ubesatt, og i 1873 ble det formelt avskaffet. Dette var resultatet av en lengre strid mellom [[Stortinget]] og den svenske regjeringen og kongen. Stortinget krevde nedleggelse av embetet i [[1859]], men [[Oscar I]] nektet å sanksjonere ~~dette~~. Dermed ble den første store unionskrisen, stattholderstriden, utløst.		De første årene var det svensker som ble satt inn i embetet, men protester mot dette førte til at det ikke ble utnevnt noen stattholder mellom [[1829]] og [[1836]]. [[Herman Wedel Jarlsberg]] ble deretter utnevnt som første nordmann i embetet. Fra [[1856]] ble embetet stående ubesatt, og i 1873 ble det formelt avskaffet. Dette var resultatet av en lengre strid mellom [[Stortinget]] og den svenske regjeringen og kongen. Stortinget krevde nedleggelse av embetet i [[1859]], men [[Oscar I]] nektet å sanksjonere lovforslaget. Dermed ble den første store unionskrisen, stattholderstriden, utløst.

	* ''stattholder'' [[Hans Henrik von Essen]] ([[1814]]–[[1816]])		* ''stattholder'' [[Hans Henrik von Essen]] ([[1814]]–[[1816]])