Stattholdergården - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T11:20:12Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 11:20
Linje 25:		Linje 25:
	==Noter==		==Noter==

	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]		[[kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]

PaulVIF på 11. mai 2022 kl. 12:57

2022-05-11T12:57:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2022 kl. 12:57
Linje 5:		Linje 5:
	==Bygningen==		==Bygningen==

	Gården ble reist for myntmester [[Peter Grüner (d. 1650)\|Peter Grüner]] (ca. [[1585]]–[[1650]]), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. Et opprinnelig karnapp er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo, da de ble forbudt i 1745 og de fleste senere er fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med gavler i renessansestil ble skadet av kanonild fra [[Akershus slott og festning\|festningen]] under [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen]] i [[1716]] og erstattet av slakere valmtak. Nå har bygningen mansardtak etter en ombygging i [[1916]]. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil.		Gården ble reist for myntmester [[Peter Grüner (d. 1650)\|Peter Grüner]] (ca. [[1585]]–[[1650]]), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. Et opprinnelig [[karnapp]] er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo, da de ble forbudt i 1745 og de fleste senere er fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med gavler i renessansestil ble skadet av kanonild fra [[Akershus slott og festning\|festningen]] under [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen]] i [[1716]] og erstattet av slakere valmtak. Nå har bygningen mansardtak etter en ombygging i [[1916]]. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil.

	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==

Roede: Presiseringer

2022-01-18T11:48:18Z

Presiseringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 11:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Statholdergaarden.jpg\|Stattholdergården i 2007. {{byline\|Kjetil Ree}}}}		{{thumb høyre\|Statholdergaarden.jpg\|Stattholdergården i 2007. {{byline\|Kjetil Ree}}}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0103 1.jpg\|Eldre foto av Stattholdergården, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0103 1.jpg\|Eldre foto av Stattholdergården, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}}
	'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]], og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den ble til midten av 1900-årene kalt ''Calmeyergården'' etter eiere fra 1766 til 1820. I nyere tid kalles den Stattholdergården etter restauranten som tok ~~dette~~ navnet i 1957. [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], ~~og Calmeyergården etter [[Mathias Calmeyer]]~~.		'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]] og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den ble til midten av 1900-årene kalt ''Calmeyergården'' etter eiere fra 1766 til 1820, omkring 1800 [[Mathias Calmeyer]] (1742—1801). I nyere tid kalles den Stattholdergården etter restauranten som tok navnet «Statholdergaarden» i 1957 etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] (1638—1704), greve av Larvik.

	==Bygningen==		==Bygningen==

	Gården ble reist for myntmester [[Peter Grüner (d. 1650)\|Peter Grüner]] (ca. [[1585]]–[[1650]]), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. ~~Opprinnelig~~ karnapp er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo, da de ble forbudt i 1745 og de fleste senere er fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med gavler i renessansestil ble skadet av kanonild fra [[Akershus slott og festning\|festningen]] under [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen]] i [[1716]], og erstattet av slakere valmtak. Nå har bygningen mansardtak etter en ~~ombygnging~~ i [[1916]]. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil.		Gården ble reist for myntmester [[Peter Grüner (d. 1650)\|Peter Grüner]] (ca. [[1585]]–[[1650]]), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. Et opprinnelig karnapp er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo, da de ble forbudt i 1745 og de fleste senere er fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med gavler i renessansestil ble skadet av kanonild fra [[Akershus slott og festning\|festningen]] under [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen]] i [[1716]] og erstattet av slakere valmtak. Nå har bygningen mansardtak etter en ombygging i [[1916]]. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil.

	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==

	Den første eieren var som nevnt Peter Grüner, som døde i [[1650]]. I ~~[[1680]] flyttet~~ stattholder Gyldenløve ~~hit fra~~ stattholderboligen på ~~festningen~~. Han bodde ikke fast her, men brukte den under sine besøk i Norge.		Den første eieren var som nevnt Peter Grüner, som døde i [[1650]]. I slutten av 1600-årene bodde stattholder Gyldenløve mest i Danmark, og i Christiania heller her enn i stattholderboligen på Akershus slott. Han bodde ikke fast her, men brukte den under sine besøk i Norge.

	I [[1689]] ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også [[Peter Wessel Tordenskjold]] her en periode.		I [[1689]] ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også [[Peter Wessel Tordenskjold]] her en periode.

	Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1776, og hans sønn Henrik Calmeyer var eier fra 1800 til 1820. Gården ble til midt på 1900-tallet kalt ''Calmeyergården'' etter dem. I 1838 var traktør P. Lorentz leietaker og kan ha drevet serveringssted her.<ref>Chr. H. Grosch; ''Christiania – Bevaring og fornyelse'', Oslo 1972, s. 176.</ref> Fra 1857 holdt E. Christensens Cafe & Restaurant til her, senere [[Engebret Cafe]], som i 1863 flyttet til [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]]. Restaurant ''Anglais'' ~~var~~ etablert her i 1891, med L. Lind som restauratør. Året etter overtok Frithjof Paulsen, som drev restauranten til 1896. Etter flere eierskifter overtok ''Aksel Paulsen'', ikke å forveksle med kjøpmann og skøyteløper [[Axel Paulsen]]. Han drev den under eget navn til 1930, da en ny eier overtok og kalte restauranten ''Excellent''. Den skiftet i 1957 navn til ''Statholdergaarden restaurant''.<ref>Adressebøker for Christiania og Oslo 1891-1958.</ref> Restauranten brant i [[1986]]. Interiøret ble reddet og lokalet ble restaurert. Den har siden [[1994]] vært drevet av Annette og [[Bent Stiansen]] og regnes som en av byens beste spisesteder, med én stjerne i Michelinguiden.		Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1776, og hans sønn Henrik Calmeyer var eier fra 1800 til 1820. Gården ble til midt på 1900-tallet kalt ''Calmeyergården'' etter dem. I 1838 var traktør P. Lorentz leietaker og kan ha drevet serveringssted her.<ref>Chr. H. Grosch; ''Christiania – Bevaring og fornyelse'', Oslo 1972, s. 176.</ref> Fra 1857 holdt E. Christensens Cafe & Restaurant til her, senere [[Engebret Cafe]], som i 1863 flyttet til [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]]. Restaurant ''Anglais'' ble etablert her i 1891, med L. Lind som restauratør. Året etter overtok Frithjof Paulsen, som drev restauranten til 1896. Etter flere eierskifter overtok ''Aksel Paulsen'', ikke å forveksle med kjøpmann og skøyteløper [[Axel Paulsen]]. Han drev den under eget navn til 1930, da en ny eier overtok og kalte restauranten ''Excellent''. Den skiftet i 1957 navn til ''Statholdergaarden restaurant''.<ref>Adressebøker for Christiania og Oslo 1891-1958.</ref> Restauranten brant i [[1986]]. Interiøret ble reddet og lokalet ble restaurert. Den har siden [[1994]] vært drevet av Annette og [[Bent Stiansen]] og regnes som en av byens beste spisesteder, med én stjerne i Michelinguiden.

	==Kilder==		==Kilder==

Roede: Korrigert navnehistorikk og restauranthistorikk

2018-11-07T13:01:23Z

Korrigert navnehistorikk og restauranthistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2018 kl. 13:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Statholdergaarden.jpg\|Stattholdergården i 2007. {{byline\|Kjetil Ree}}}}		{{thumb høyre\|Statholdergaarden.jpg\|Stattholdergården i 2007. {{byline\|Kjetil Ree}}}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0103 1.jpg\|Eldre foto av Stattholdergården, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0103 1.jpg\|Eldre foto av Stattholdergården, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}}
	'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]], og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den ~~har navnet~~ Stattholdergården etter ~~stattholder~~ [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og Calmeyergården etter [[Mathias Calmeyer]].		'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]], og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den ble til midten av 1900-årene kalt ''Calmeyergården'' etter eiere fra 1766 til 1820. I nyere tid kalles den Stattholdergården etter restauranten som tok dette navnet i 1957. [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og Calmeyergården etter [[Mathias Calmeyer]].

	==Bygningen==		==Bygningen==

	Gården ble reist for myntmester [[Peter Grüner (d. 1650)\|Peter Grüner]] (ca. [[1585]]–[[1650]]), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. Opprinnelig karnapp er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo da ~~slike~~ i ~~flere tilfeller ble~~ fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med ~~gamler~~ i renessansestil ble skadet av kanonild fra [[Akershus slott og festning\|festningen]] under [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen]] i [[1716]], og erstattet av ~~lavere~~ valmtak. Nå har bygningen mansardtak ~~fra~~ en ~~ombygning~~ i [[1916]]. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil.		Gården ble reist for myntmester [[Peter Grüner (d. 1650)\|Peter Grüner]] (ca. [[1585]]–[[1650]]), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. Opprinnelig karnapp er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo, da de ble forbudt i 1745 og de fleste senere er fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med gavler i renessansestil ble skadet av kanonild fra [[Akershus slott og festning\|festningen]] under [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen]] i [[1716]], og erstattet av slakere valmtak. Nå har bygningen mansardtak etter en ombygnging i [[1916]]. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil.

	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==
Linje 13:		Linje 13:
	I [[1689]] ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også [[Peter Wessel Tordenskjold]] her en periode.		I [[1689]] ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også [[Peter Wessel Tordenskjold]] her en periode.

	Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i ~~[[1771]]~~.		Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1776, og hans sønn Henrik Calmeyer var eier fra 1800 til 1820. Gården ble til midt på 1900-tallet kalt ''Calmeyergården'' etter dem. I 1838 var traktør P. Lorentz leietaker og kan ha drevet serveringssted her.<ref>Chr. H. Grosch; ''Christiania – Bevaring og fornyelse'', Oslo 1972, s. 176.</ref> Fra 1857 holdt E. Christensens Cafe & Restaurant til her, senere [[Engebret Cafe]], som i 1863 flyttet til [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]]. Restaurant ''Anglais'' var etablert her i 1891, med L. Lind som restauratør. Året etter overtok Frithjof Paulsen, som drev restauranten til 1896. Etter flere eierskifter overtok ''Aksel Paulsen'', ikke å forveksle med kjøpmann og skøyteløper [[Axel Paulsen]]. Han drev den under eget navn til 1930, da en ny eier overtok og kalte restauranten ''Excellent''. Den skiftet i 1957 navn til ''Statholdergaarden restaurant''.<ref>Adressebøker for Christiania og Oslo 1891-1958.</ref> Restauranten brant i [[1986]]. Interiøret ble reddet og lokalet ble restaurert. Den har siden [[1994]] vært drevet av Annette og [[Bent Stiansen]] og regnes som en av byens beste spisesteder, med én stjerne i Michelinguiden.

	I [[1857~~]] åpnet det første av flere serveringssteder som har vært i gården.~~ E. Christensens Cafe & Restaurant, senere [[Engebret Cafe]], ~~drev her fra åpningen til [[~~1863~~]], da kafeen flytta~~ til [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]]. ~~I [[1914]] åpnet skøyteløperen~~ [[Axel Paulsen]] ~~Cafe Anglais~~. ~~Denne ble senere kalt Excelent~~, og ~~heter nå [[~~Statholdergaarden restaurant]]. ~~Den regnes som en av byens beste spisesteder, med en stjerne i Michelinguiden~~. Restauranten brant i [[1986]]. Interiøret ble reddet, og ~~lokale~~ ble restaurert. Den har siden [[1994]] vært drevet av Annette og Bent Stiansen.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 24:		Linje 22:

	* {{kulturminne\|86167}}		* {{kulturminne\|86167}}

			==Noter==

	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]

Cnyborg på 23. jun. 2017 kl. 11:14

2017-06-23T11:14:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2017 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Statholdergaarden.jpg\|Stattholdergården i 2007. {{byline\|Kjetil Ree}}}}		{{thumb høyre\|Statholdergaarden.jpg\|Stattholdergården i 2007. {{byline\|Kjetil Ree}}}}
			{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0103 1.jpg\|Eldre foto av Stattholdergården, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}}
	'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]], og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den har navnet Stattholdergården etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og Calmeyergården etter [[Mathias Calmeyer]].		'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]], og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den har navnet Stattholdergården etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og Calmeyergården etter [[Mathias Calmeyer]].

Cnyborg: /* Bygningen */

2015-10-26T13:21:45Z

Bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2015 kl. 13:21
Linje 4:		Linje 4:
	==Bygningen==		==Bygningen==

	Gården ble reist for myntmester [[Peter Grüner]] (ca. [[1585]]–[[1650]]), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. Opprinnelig karnapp er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo da slike i flere tilfeller ble fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med gamler i renessansestil ble skadet av kanonild fra [[Akershus slott og festning\|festningen]] under [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen]] i [[1716]], og erstattet av lavere valmtak. Nå har bygningen mansardtak fra en ombygning i [[1916]]. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil.		Gården ble reist for myntmester [[Peter Grüner (d. 1650)\|Peter Grüner]] (ca. [[1585]]–[[1650]]), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. Opprinnelig karnapp er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo da slike i flere tilfeller ble fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med gamler i renessansestil ble skadet av kanonild fra [[Akershus slott og festning\|festningen]] under [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen]] i [[1716]], og erstattet av lavere valmtak. Nå har bygningen mansardtak fra en ombygning i [[1916]]. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil.

	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==

Cnyborg: koordinater

2013-09-11T10:34:09Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2013 kl. 10:34
Linje 29:		Linje 29:
	[[kategori:Oslo sentrum]]		[[kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
			{{artikkelkoord\|59.909341\|N\|10.743346\|Ø}}

Cnyborg: kulturminnesøk

2013-07-03T21:25:36Z

kulturminnesøk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2013 kl. 21:25
Linje 19:		Linje 19:

	* «Calmeyergården» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		* «Calmeyergården» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010

			==Eksterne lenker==

			* {{kulturminne\|86167}}

	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-02T08:59:02Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2013 kl. 08:59
Linje 20:		Linje 20:
	* «Calmeyergården» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		* «Calmeyergården» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010

	[[Kategori:Bygninger i Oslo kommune]]		[[Kategori:Bygninger]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]		[[kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]
	[[kategori:Oslo sentrum]]		[[kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]

Cnyborg på 1. feb. 2013 kl. 12:09

2013-02-01T12:09:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2013 kl. 12:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Statholdergaarden.jpg\|Stattholdergården i 2007. {{byline\|Kjetil Ree}}}}		{{thumb høyre\|Statholdergaarden.jpg\|Stattholdergården i 2007. {{byline\|Kjetil Ree}}}}
	'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]], og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den har navnet Stattholdergården etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og Calmeyergården etter [[Mathias Calmeyer]].		'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]], og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den har navnet Stattholdergården etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og Calmeyergården etter [[Mathias Calmeyer]].

	==Bygningen==		==Bygningen==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2017 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Statholdergaarden.jpg\|Stattholdergården i 2007. {{byline\|Kjetil Ree}}}}		{{thumb høyre\|Statholdergaarden.jpg\|Stattholdergården i 2007. {{byline\|Kjetil Ree}}}}
			{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0103 1.jpg\|Eldre foto av Stattholdergården, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}}
	'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]], og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den har navnet Stattholdergården etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og Calmeyergården etter [[Mathias Calmeyer]].		'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]], og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den har navnet Stattholdergården etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og Calmeyergården etter [[Mathias Calmeyer]].