Stavanger - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. mai 2023 kl. 13:41

2023-05-09T13:41:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 13:41
Linje 14:		Linje 14:

	I 1425 fikk Stavanger byrettigheter, og ble dermed en [[kjøpstad]]. Innbyggertallet var nokså lavt, og gjennom hele [[middelalderen]] var byen primært bispesete, ikke handelssted. Dermed førte [[reformasjonen]] til store endringer. Da kirkas eiendommer ble ekspropriert, St. Svithuns skrin forsvant og området ble lagt under [[Bjørgvin bispedømme\|superintendenten i Bergen]] var det lite aktivitet igjen i Stavanger. Først på 1600-tallet kom det ny aktivitet. I 1600 var det anslagsvis 800 innbyggere der, og rett før [[Bybrannen i Stavanger 1684\|bybrannen i 1684]] var det 1460 innbyggere - altså en betydelig vekst. Byen tiltrakk seg i denne tida en rekke utenlandske kunstnere, blant annet [[Peter Reimers]], [[Gottfried Hendtzschel]], [[Thomas Snekker]] og [[Andrew Smith]], og med dem oppsto [[stavangerrenessansen]] i første halvdel av 1600-tallet. Men byen ble også ramma av [[Pestepidemier\|pest]] flere ganger, og under [[Bybrannen i Stavanger 1633\|bybrannen i 1633]] ble omkring 2/3 av husene flammenes rov. Bybrannen i 1684 tok nær halvparten av den gjenoppbygde byen. I 1686 mista Stavanger kjøpstadsrettighetene, men gjenoppbygginga ble satt i høygir, og i 1690 fikk de privilegiene tilbake.		I 1425 fikk Stavanger byrettigheter, og ble dermed en [[kjøpstad]]. Innbyggertallet var nokså lavt, og gjennom hele [[middelalderen]] var byen primært bispesete, ikke handelssted. Dermed førte [[reformasjonen]] til store endringer. Da kirkas eiendommer ble ekspropriert, St. Svithuns skrin forsvant og området ble lagt under [[Bjørgvin bispedømme\|superintendenten i Bergen]] var det lite aktivitet igjen i Stavanger. Først på 1600-tallet kom det ny aktivitet. I 1600 var det anslagsvis 800 innbyggere der, og rett før [[Bybrannen i Stavanger 1684\|bybrannen i 1684]] var det 1460 innbyggere - altså en betydelig vekst. Byen tiltrakk seg i denne tida en rekke utenlandske kunstnere, blant annet [[Peter Reimers]], [[Gottfried Hendtzschel]], [[Thomas Snekker]] og [[Andrew Smith]], og med dem oppsto [[stavangerrenessansen]] i første halvdel av 1600-tallet. Men byen ble også ramma av [[Pestepidemier\|pest]] flere ganger, og under [[Bybrannen i Stavanger 1633\|bybrannen i 1633]] ble omkring 2/3 av husene flammenes rov. Bybrannen i 1684 tok nær halvparten av den gjenoppbygde byen. I 1686 mista Stavanger kjøpstadsrettighetene, men gjenoppbygginga ble satt i høygir, og i 1690 fikk de privilegiene tilbake.

			Området [[Gamle Stavanger]], med 173 verna og restaurerte trehus fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, regnes som noe av den best bevarte sammenhengende trehusbebyggelsen i Nord-Europa. Selv om byen har utvikla seg enormt og har blitt mye større, gir dette området et godt inntrykk av hvordan en del av byen så ut for noe over 200 år siden.

	== Havets rikdommer ==		== Havets rikdommer ==
	{{Thumb\|Viking sardines etikett vikingskip.jpg\|Tidligere hadde havet gitt rikdom gjennom vikingenes plyndringer - på 1800-tallet var det fiskehermetikken som ga penger i kassa.\|}}		{{Thumb\|Viking sardines etikett vikingskip.jpg\|Tidligere hadde havet gitt rikdom gjennom vikingenes plyndringer - på 1800-tallet var det fiskehermetikken som ga penger i kassa.\|}}
	På 1800-tallet førte [[Sild\|sildefisket]] til et økonomisk oppsving. Det var ikke bare selve fiskeriet som var lønnsomt; byen fikk også en stor hermetikkindustri. Bedre økonomi ga bedre investeringsmuligheter, og det førte til vekst i skipsfarten. Åpninga av [[Jærbanen]] til [[Egersund]] i 1878 ga bedre kommunikasjonslinjer inn i landet; den ble senere kobla til [[Sørlandsbanen]] og ga enda større muligheter. Mot slutten av 1800-tallet kom mange av de viktige institusjonene på plass, som [[Rogaland Teater]], [[Stavanger Turnhall]], [[Stavanger Museum]], [[Stavanger sykehus]] og [[Stavanger folkebibliotek]]. Blant viktige foreninger kan nevnes [[Stavanger Turistforening]] (1887) og ikke minst [[Idrettslaget Viking]] (1899). I 1925, i forbindelse med feiring av 800-årsjubileet for opprettelsen av bispesetet, ble Stavanger igjen bispeby. Det hadde i denne perioden utvikla seg et velstående borgerskap, og sosietetslivet i Stavanger var kjent langt utafor Rogalands grenser.		På 1800-tallet førte [[Sild\|sildefisket]] til et økonomisk oppsving. Det var ikke bare selve fiskeriet som var lønnsomt; byen fikk også en stor hermetikkindustri. Bedre økonomi ga bedre investeringsmuligheter, og det førte til vekst i skipsfarten. Åpninga av [[Jærbanen]] til [[Egersund]] i 1878 ga bedre kommunikasjonslinjer inn i landet; den ble senere kobla til [[Sørlandsbanen]] og ga enda større muligheter. Mot slutten av 1800-tallet kom mange av de viktige institusjonene på plass, som [[Rogaland Teater]], [[Stavanger Turnhall]], [[Stavanger Museum]], [[Stavanger sykehus]] og [[Stavanger folkebibliotek]]. Blant viktige foreninger kan nevnes [[Stavanger Turistforening]] (1887) og ikke minst [[Idrettslaget Viking]] (1899). I 1925, i forbindelse med feiring av 800-årsjubileet for opprettelsen av bispesetet, ble Stavanger igjen bispeby. Det hadde i denne perioden utvikla seg et velstående borgerskap, og sosietetslivet i Stavanger var kjent langt utafor Rogalands grenser.

	I etterkrigstida var sild, hermetikk og skipsfart fortsatt de viktigste inntektskildene. Men økonomien stagnerte i 1960-åra, og man måtte se seg om etter nye næringsveier. Redninga ble oljen, eller «oljå» som den heter på lokal dialekt. Flere internasjonale oljeselskaper valgte å slå seg ned der, siden Stavanger var den byen som lå nærmest de første oljefeltene. I 1972 valgte så [[Stortinget]] å legge hovedkvarteret til det nyoppretta [[Statoil]] til Stavanger. Siden har byen vært oljehovedstaden - med tusener av jobber, og på kjøpet oftest godt betalte jobber. I 1969 ble Distriktshøgskolen i Stavanger oppretta; den ble i 2005 til [[Universitetet i Stavanger]].

	== Andre verdenskrig ==		== Andre verdenskrig ==
Linje 26:		Linje 26:
	I mellomkrigstida hadde byen vært prega av sterke politiske motsetninger. Dette kan ha vært en av faktorene som førte til at det ble stor oppslutning om [[Nasjonal Samling]]. I valget i 1934 fikk NS hele 12,1 % av stemmene, og åtte representanter i bystyret. Gjennomsnittet for byene var 2,8 % oppslutning om NS i dette valget. Blant de lokale lederne var [[Gulbrand Lunde]], som under krigen ble NS-minister. Innen Stavanger-politiet var hele 26 % medlem av partiet, og på [[Stavanger handelsgymnasium]] var to av tre elever tilknytta NS, dersom partiets egne oversikter stemmer. Den første [[kvinnehirden]] ble etablert i Stavanger. Men i 1936 sank oppslutninga til 3,5 %, og året etter ble lokallaget oppløst. Det er to hovedfaktorer som trekkes fram: [[Kriseforliket]] i 1936 dempa de politiske motsetningene så mange gikk tilbake til mer moderate partier, og NS begynte å vise tydeligere fascistiske trekk, blant annet med førerprinsippet. Da krigen kom var altså ikke Stavanger lenger en by hvor NS hadde stor oppslutning.		I mellomkrigstida hadde byen vært prega av sterke politiske motsetninger. Dette kan ha vært en av faktorene som førte til at det ble stor oppslutning om [[Nasjonal Samling]]. I valget i 1934 fikk NS hele 12,1 % av stemmene, og åtte representanter i bystyret. Gjennomsnittet for byene var 2,8 % oppslutning om NS i dette valget. Blant de lokale lederne var [[Gulbrand Lunde]], som under krigen ble NS-minister. Innen Stavanger-politiet var hele 26 % medlem av partiet, og på [[Stavanger handelsgymnasium]] var to av tre elever tilknytta NS, dersom partiets egne oversikter stemmer. Den første [[kvinnehirden]] ble etablert i Stavanger. Men i 1936 sank oppslutninga til 3,5 %, og året etter ble lokallaget oppløst. Det er to hovedfaktorer som trekkes fram: [[Kriseforliket]] i 1936 dempa de politiske motsetningene så mange gikk tilbake til mer moderate partier, og NS begynte å vise tydeligere fascistiske trekk, blant annet med førerprinsippet. Da krigen kom var altså ikke Stavanger lenger en by hvor NS hadde stor oppslutning.

	Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] ble tre menn fra Stavanger dømt til døden og henretta.		Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] ble tre menn fra Stavanger dømt til døden og henretta.

			== Oljebyen Stavanger ==
			I etterkrigstida var sild, hermetikk og skipsfart fortsatt de viktigste inntektskildene. Men økonomien stagnerte i 1960-åra, og man måtte se seg om etter nye næringsveier. Redninga ble oljen, eller «oljå» som den heter på lokal dialekt. Flere internasjonale oljeselskaper valgte å slå seg ned der, siden Stavanger var den byen som lå nærmest de første oljefeltene. I 1972 valgte så [[Stortinget]] å legge hovedkvarteret til det nyoppretta [[Statoil]] til Stavanger. Siden har byen vært oljehovedstaden - med tusener av jobber, og på kjøpet oftest godt betalte jobber.

			Nærheten til oljefeltene i Nordsjøen førte også til at Stavanger ble et sentrum for andre deler av offshore-industrien. I [[Jåttåvågen]] ble det anlagt et stort industriområde, der man blant annet bygde Condeep-plattformer.

			I 1969 ble Distriktshøgskolen i Stavanger oppretta; den ble i 2005 til [[Universitetet i Stavanger]].

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

	* {{Stavanger byleksikon 2008}}		* {{Stavanger byleksikon 2008}}
			* {{WP-lenke\|Stavanger\|nb}}.

	{{Bm}}		{{Bm}}
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Byer]]		[[Kategori:Byer]]

Cnyborg på 18. jan. 2023 kl. 12:39

2023-01-18T12:39:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 12:39
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~{{Thumb\|Stavanger 1848.jpg\|Området rundt domkirka og Kongsgård var kjernen i byen som oppsto i middelalderen. På tegningen fra 1848 er det fortsatt store deler av sentrum som ikke er utbygd.\|}}		{{Thumb\|Stavanger 1848.jpg\|Området rundt domkirka og Kongsgård var kjernen i byen som oppsto i middelalderen. På tegningen fra 1848 er det fortsatt store deler av sentrum som ikke er utbygd.\|}}

	'''[[Stavanger]]''' er en by som utgjør kjernen i [[Stavanger kommune]]. Den opprinnelige byen har spredd seg inn i det som tidligere var nabokommuner, og som over tid har blitt innlemma i Stavanger kommune. Tettstedet hadde innafor kommunegrensa nær 145 000 innbyggere i 2022, hvilket gjør Stavanger til Norges fjerde største by. Tar man med tettstedene i [[Sandnes kommune\|Sandnes]], [[Sola kommune\|Sola]] og [[Randaberg kommune\|Randaberg]] kommuner kommer man opp i rundt 230 000 innbyggere, noe som gjør [[Stavanger/Sandnes]] til landets tredje største tettsted. Gjennom historia har Stavanger vært et viktig maktsenter, både verdslig og religiøst. I nyere tid er Stavanger blitt kjent som «oljehovedstaden».		'''[[Stavanger]]''' er en by som utgjør kjernen i [[Stavanger kommune]]. Den opprinnelige byen har spredd seg inn i det som tidligere var nabokommuner, og som over tid har blitt innlemma i Stavanger kommune. Tettstedet hadde innafor kommunegrensa nær 145 000 innbyggere i 2022, hvilket gjør Stavanger til Norges fjerde største by. Tar man med tettstedene i [[Sandnes kommune\|Sandnes]], [[Sola kommune\|Sola]] og [[Randaberg kommune\|Randaberg]] kommuner kommer man opp i rundt 230 000 innbyggere, noe som gjør [[Stavanger/Sandnes]] til landets tredje største tettsted. Gjennom historia har Stavanger vært et viktig maktsenter, både verdslig og religiøst. I nyere tid er Stavanger blitt kjent som «oljehovedstaden».
	==Navnet==		==Navnet==

Cnyborg på 16. jun. 2022 kl. 08:19

2022-06-16T08:19:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2022 kl. 08:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}}		{{Under arbeid}}{{Thumb\|Stavanger 1848.jpg\|Området rundt domkirka og Kongsgård var kjernen i byen som oppsto i middelalderen. På tegningen fra 1848 er det fortsatt store deler av sentrum som ikke er utbygd.\|}}

	'''[[Stavanger]]''' er en by som utgjør kjernen i [[Stavanger kommune]]. Den opprinnelige byen har spredd seg inn i det som tidligere var nabokommuner, og som over tid har blitt innlemma i Stavanger kommune. Tettstedet hadde innafor kommunegrensa nær 145 000 innbyggere i 2022, hvilket gjør Stavanger til Norges fjerde største by. Tar man med tettstedene i [[Sandnes kommune\|Sandnes]], [[Sola kommune\|Sola]] og [[Randaberg kommune\|Randaberg]] kommuner kommer man opp i rundt 230 000 innbyggere, noe som gjør [[Stavanger/Sandnes]] til landets tredje største tettsted. Gjennom historia har Stavanger vært et viktig maktsenter, både verdslig og religiøst. I nyere tid er Stavanger blitt kjent som «oljehovedstaden».		'''[[Stavanger]]''' er en by som utgjør kjernen i [[Stavanger kommune]]. Den opprinnelige byen har spredd seg inn i det som tidligere var nabokommuner, og som over tid har blitt innlemma i Stavanger kommune. Tettstedet hadde innafor kommunegrensa nær 145 000 innbyggere i 2022, hvilket gjør Stavanger til Norges fjerde største by. Tar man med tettstedene i [[Sandnes kommune\|Sandnes]], [[Sola kommune\|Sola]] og [[Randaberg kommune\|Randaberg]] kommuner kommer man opp i rundt 230 000 innbyggere, noe som gjør [[Stavanger/Sandnes]] til landets tredje største tettsted. Gjennom historia har Stavanger vært et viktig maktsenter, både verdslig og religiøst. I nyere tid er Stavanger blitt kjent som «oljehovedstaden».

Cnyborg: /* Havets rikdommer */

2022-06-16T08:17:20Z

Havets rikdommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2022 kl. 08:17
Linje 17:		Linje 17:

	== Havets rikdommer ==		== Havets rikdommer ==
			{{Thumb\|Viking sardines etikett vikingskip.jpg\|Tidligere hadde havet gitt rikdom gjennom vikingenes plyndringer - på 1800-tallet var det fiskehermetikken som ga penger i kassa.\|}}
	På 1800-tallet førte [[Sild\|sildefisket]] til et økonomisk oppsving. Det var ikke bare selve fiskeriet som var lønnsomt; byen fikk også en stor hermetikkindustri. Bedre økonomi ga bedre investeringsmuligheter, og det førte til vekst i skipsfarten. Åpninga av [[Jærbanen]] til [[Egersund]] i 1878 ga bedre kommunikasjonslinjer inn i landet; den ble senere kobla til [[Sørlandsbanen]] og ga enda større muligheter. Mot slutten av 1800-tallet kom mange av de viktige institusjonene på plass, som [[Rogaland Teater]], [[Stavanger Turnhall]], [[Stavanger Museum]], [[Stavanger sykehus]] og [[Stavanger folkebibliotek]]. Blant viktige foreninger kan nevnes [[Stavanger Turistforening]] (1887) og ikke minst [[Idrettslaget Viking]] (1899). I 1925, i forbindelse med feiring av 800-årsjubileet for opprettelsen av bispesetet, ble Stavanger igjen bispeby. Det hadde i denne perioden utvikla seg et velstående borgerskap, og sosietetslivet i Stavanger var kjent langt utafor Rogalands grenser.		På 1800-tallet førte [[Sild\|sildefisket]] til et økonomisk oppsving. Det var ikke bare selve fiskeriet som var lønnsomt; byen fikk også en stor hermetikkindustri. Bedre økonomi ga bedre investeringsmuligheter, og det førte til vekst i skipsfarten. Åpninga av [[Jærbanen]] til [[Egersund]] i 1878 ga bedre kommunikasjonslinjer inn i landet; den ble senere kobla til [[Sørlandsbanen]] og ga enda større muligheter. Mot slutten av 1800-tallet kom mange av de viktige institusjonene på plass, som [[Rogaland Teater]], [[Stavanger Turnhall]], [[Stavanger Museum]], [[Stavanger sykehus]] og [[Stavanger folkebibliotek]]. Blant viktige foreninger kan nevnes [[Stavanger Turistforening]] (1887) og ikke minst [[Idrettslaget Viking]] (1899). I 1925, i forbindelse med feiring av 800-årsjubileet for opprettelsen av bispesetet, ble Stavanger igjen bispeby. Det hadde i denne perioden utvikla seg et velstående borgerskap, og sosietetslivet i Stavanger var kjent langt utafor Rogalands grenser.

Cnyborg på 16. jun. 2022 kl. 08:15

2022-06-16T08:15:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2022 kl. 08:15
Linje 19:		Linje 19:
	På 1800-tallet førte [[Sild\|sildefisket]] til et økonomisk oppsving. Det var ikke bare selve fiskeriet som var lønnsomt; byen fikk også en stor hermetikkindustri. Bedre økonomi ga bedre investeringsmuligheter, og det førte til vekst i skipsfarten. Åpninga av [[Jærbanen]] til [[Egersund]] i 1878 ga bedre kommunikasjonslinjer inn i landet; den ble senere kobla til [[Sørlandsbanen]] og ga enda større muligheter. Mot slutten av 1800-tallet kom mange av de viktige institusjonene på plass, som [[Rogaland Teater]], [[Stavanger Turnhall]], [[Stavanger Museum]], [[Stavanger sykehus]] og [[Stavanger folkebibliotek]]. Blant viktige foreninger kan nevnes [[Stavanger Turistforening]] (1887) og ikke minst [[Idrettslaget Viking]] (1899). I 1925, i forbindelse med feiring av 800-årsjubileet for opprettelsen av bispesetet, ble Stavanger igjen bispeby. Det hadde i denne perioden utvikla seg et velstående borgerskap, og sosietetslivet i Stavanger var kjent langt utafor Rogalands grenser.		På 1800-tallet førte [[Sild\|sildefisket]] til et økonomisk oppsving. Det var ikke bare selve fiskeriet som var lønnsomt; byen fikk også en stor hermetikkindustri. Bedre økonomi ga bedre investeringsmuligheter, og det førte til vekst i skipsfarten. Åpninga av [[Jærbanen]] til [[Egersund]] i 1878 ga bedre kommunikasjonslinjer inn i landet; den ble senere kobla til [[Sørlandsbanen]] og ga enda større muligheter. Mot slutten av 1800-tallet kom mange av de viktige institusjonene på plass, som [[Rogaland Teater]], [[Stavanger Turnhall]], [[Stavanger Museum]], [[Stavanger sykehus]] og [[Stavanger folkebibliotek]]. Blant viktige foreninger kan nevnes [[Stavanger Turistforening]] (1887) og ikke minst [[Idrettslaget Viking]] (1899). I 1925, i forbindelse med feiring av 800-årsjubileet for opprettelsen av bispesetet, ble Stavanger igjen bispeby. Det hadde i denne perioden utvikla seg et velstående borgerskap, og sosietetslivet i Stavanger var kjent langt utafor Rogalands grenser.

	I 1940 ble [[Stavanger lufthavn, Sola]] angrepet av tyske fly tidlig på morgenen 9. april. Byen var i praksis umulig å forsvare med de styrkene man hadde til rådighet, og ble tatt uten kamp. Men en del menn forlot byen for å melde seg til tjeneste, og deltok i kamper andre steder i området. Under krigen var Stavanger en viktig havn for tyskerne, og det var også de som sørga for å knytte Jærbanen, [[Flekkefjordbanen]] og Sørlandsbanen sammen. ~~Under~~ [[~~rettsoppgjøret etter andre verdenskrig~~]] ble tre ~~menn fra~~ Stavanger ~~dømt~~ til ~~døden~~ og ~~henretta~~.		I etterkrigstida var sild, hermetikk og skipsfart fortsatt de viktigste inntektskildene. Men økonomien stagnerte i 1960-åra, og man måtte se seg om etter nye næringsveier. Redninga ble oljen, eller «oljå» som den heter på lokal dialekt. Flere internasjonale oljeselskaper valgte å slå seg ned der, siden Stavanger var den byen som lå nærmest de første oljefeltene. I 1972 valgte så [[Stortinget]] å legge hovedkvarteret til det nyoppretta [[Statoil]] til Stavanger. Siden har byen vært oljehovedstaden - med tusener av jobber, og på kjøpet oftest godt betalte jobber. I 1969 ble Distriktshøgskolen i Stavanger oppretta; den ble i 2005 til [[Universitetet i Stavanger]].

			== Andre verdenskrig ==
			I 1940 ble [[Stavanger lufthavn, Sola]] angrepet av tyske fly tidlig på morgenen 9. april. Byen var i praksis umulig å forsvare med de styrkene man hadde til rådighet, og ble tatt uten kamp. Men en del menn forlot byen for å melde seg til tjeneste, og deltok i kamper andre steder i området. Under krigen var Stavanger en viktig havn for tyskerne, og det var også de som sørga for å knytte Jærbanen, [[Flekkefjordbanen]] og Sørlandsbanen sammen.

			I mellomkrigstida hadde byen vært prega av sterke politiske motsetninger. Dette kan ha vært en av faktorene som førte til at det ble stor oppslutning om [[Nasjonal Samling]]. I valget i 1934 fikk NS hele 12,1 % av stemmene, og åtte representanter i bystyret. Gjennomsnittet for byene var 2,8 % oppslutning om NS i dette valget. Blant de lokale lederne var [[Gulbrand Lunde]], som under krigen ble NS-minister. Innen Stavanger-politiet var hele 26 % medlem av partiet, og på [[Stavanger handelsgymnasium]] var to av tre elever tilknytta NS, dersom partiets egne oversikter stemmer. Den første [[kvinnehirden]] ble etablert i Stavanger. Men i 1936 sank oppslutninga til 3,5 %, og året etter ble lokallaget oppløst. Det er to hovedfaktorer som trekkes fram: [[Kriseforliket]] i 1936 dempa de politiske motsetningene så mange gikk tilbake til mer moderate partier, og NS begynte å vise tydeligere fascistiske trekk, blant annet med førerprinsippet. Da krigen kom var altså ikke Stavanger lenger en by hvor NS hadde stor oppslutning.

	I etterkrigstida var sild, hermetikk og skipsfart fortsatt de viktigste inntektskildene. Men økonomien stagnerte i 1960-åra, og man måtte se seg om etter nye næringsveier. Redninga ble oljen, eller «oljå» som den heter på lokal dialekt. Flere internasjonale oljeselskaper valgte å slå seg ned der, siden Stavanger var den byen som lå nærmest de første oljefeltene. I 1972 valgte så [[~~Stortinget~~]] ~~å legge hovedkvarteret til det nyoppretta [[Statoil]] til Stavanger. Siden har byen vært oljehovedstaden - med tusener av jobber, og på kjøpet oftest godt betalte jobber. I 1969~~ ble ~~Distriktshøgskolen i~~ Stavanger ~~oppretta; den ble i 2005~~ til ~~[[Universitetet i Stavanger]]~~.		Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] ble tre menn fra Stavanger dømt til døden og henretta.

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

Cnyborg på 16. jun. 2022 kl. 08:07

2022-06-16T08:07:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2022 kl. 08:07
Linje 6:		Linje 6:

	Folk fra Stavanger kalles 'siddiser'. Ordet er en forvanskning av det engelske ''citizen'', 'borger' - 'siddisen' er altså en byborger, i motsetning til jærbuene utafor byen.		Folk fra Stavanger kalles 'siddiser'. Ordet er en forvanskning av det engelske ''citizen'', 'borger' - 'siddisen' er altså en byborger, i motsetning til jærbuene utafor byen.
	==~~Historie~~==		==Den eldste historia==
	De eldste sporene etter befolkning i området finner man på [[Rennesøy]]. Der bosatte folk seg forholdsvis raskt etter at landet steg opp for omkring 10 000 år siden. Grunnlaget for at det kunne oppstå en by i området kom selvsagt mye seinere. I [[bronsealderen]] oppsto en rik høvdingklasse i området, og i løpet av [[jernalderen]] ble det etablert flere hundre gårder på [[Jæren\|Nord-Jæren]]. Området var viktig for vikingferdene mot vest, noe som tilførte betydelig rikdom. Det er allikevel ikke mulig å fastslå om et særskilt høvdingsete utvikla seg til byen, eller som den oppsto mer som et handelssted mellom flere høvdingseter.		De eldste sporene etter befolkning i området finner man på [[Rennesøy]]. Der bosatte folk seg forholdsvis raskt etter at landet steg opp for omkring 10 000 år siden. Grunnlaget for at det kunne oppstå en by i området kom selvsagt mye seinere. I [[bronsealderen]] oppsto en rik høvdingklasse i området, og i løpet av [[jernalderen]] ble det etablert flere hundre gårder på [[Jæren\|Nord-Jæren]]. Området var viktig for vikingferdene mot vest, noe som tilførte betydelig rikdom. Det er allikevel ikke mulig å fastslå om et særskilt høvdingsete utvikla seg til byen, eller som den oppsto mer som et handelssted mellom flere høvdingseter.

	Urgården for byen Stavanger var [[Eiganes (gård i Stavanger)\|Eiganes]], og ut fra denne ble det utskilt andre gårder i [[folkevandringstida]]. Muligens var [[Hetland (gård i Stavanger)\|Hetland]] den første. Andre tidlige gårder var [[Ullandhaug (Stavanger gnr. 24)\|Ullandhaug]], [[Stokka (Stavanger gnr. 20)\|Stokka]], [[Tjensvoll (navnegård i Stavanger)\|Tjensvoll]], [[Tasta (navnegård i Stavanger)\|Tasta]] og [[Auglend (Stavanger gnr. 18)\|Auglend]].		Urgården for byen Stavanger var [[Eiganes (gård i Stavanger)\|Eiganes]], og ut fra denne ble det utskilt andre gårder i [[folkevandringstida]]. Muligens var [[Hetland (gård i Stavanger)\|Hetland]] den første. Andre tidlige gårder var [[Ullandhaug (Stavanger gnr. 24)\|Ullandhaug]], [[Stokka (Stavanger gnr. 20)\|Stokka]], [[Tjensvoll (navnegård i Stavanger)\|Tjensvoll]], [[Tasta (navnegård i Stavanger)\|Tasta]] og [[Auglend (Stavanger gnr. 18)\|Auglend]].

			== Bispedømme og middelalderby - og nedgangstider ==
	Området ble tidlig kristna. Allerede midt på 900-tallet opphørte den norrøne gravskikken i Stavanger-området, og de eldste kristne gravene der er datert omtrent til samme tid. Det er rimelig å anta at det sto ei trekirke der [[Stavanger domkirke]] nå står. Domkirka ble påbegynt omkring år 1100, og sto ferdig omkring 1150. [[Stavanger bispedømme]] ble oppretta i 1120-åra. [[Kongsgård (Stavanger)\|Kongsgård]] var opprinnelig bispebolig, og det ble også oppført flere andre kirker og klostre. I andre halvdel av 1100-tallet ga [[Magnus Erlingsson]] «bæen» til [[St. Svithun]], byens skytshelgen. Det er usikkert hva 'bæen' egentlig betyr - byen eller gården - men det er sannsynlig at det er byen det dreier seg om.		Området ble tidlig kristna. Allerede midt på 900-tallet opphørte den norrøne gravskikken i Stavanger-området, og de eldste kristne gravene der er datert omtrent til samme tid. Det er rimelig å anta at det sto ei trekirke der [[Stavanger domkirke]] nå står. Domkirka ble påbegynt omkring år 1100, og sto ferdig omkring 1150. [[Stavanger bispedømme]] ble oppretta i 1120-åra. [[Kongsgård (Stavanger)\|Kongsgård]] var opprinnelig bispebolig, og det ble også oppført flere andre kirker og klostre. I andre halvdel av 1100-tallet ga [[Magnus Erlingsson]] «bæen» til [[St. Svithun]], byens skytshelgen. Det er usikkert hva 'bæen' egentlig betyr - byen eller gården - men det er sannsynlig at det er byen det dreier seg om.

	I 1425 fikk Stavanger byrettigheter, og ble dermed en [[kjøpstad]]. Innbyggertallet var nokså lavt, og gjennom hele [[middelalderen]] var byen primært bispesete, ikke handelssted. Dermed førte [[reformasjonen]] til store endringer. Da kirkas eiendommer ble ekspropriert, St. Svithuns skrin forsvant og området ble lagt under [[Bjørgvin bispedømme\|superintendenten i Bergen]] var det lite aktivitet igjen i Stavanger. Først på 1600-tallet kom det ny aktivitet. I 1600 var det anslagsvis 800 innbyggere der, og rett før [[Bybrannen i Stavanger 1684\|bybrannen i 1684]] var det 1460 innbyggere - altså en betydelig vekst. Byen tiltrakk seg i denne tida en rekke utenlandske kunstnere, blant annet [[Peter Reimers]], [[Gottfried Hendtzschel]], [[Thomas Snekker]] og [[Andrew Smith]], og med dem oppsto [[stavangerrenessansen]] i første halvdel av 1600-tallet. Men byen ble også ramma av [[Pestepidemier\|pest]] flere ganger, og under [[Bybrannen i Stavanger 1633\|bybrannen i 1633]] ble omkring 2/3 av husene flammenes rov. Bybrannen i 1684 tok nær halvparten av den gjenoppbygde byen. I 1686 mista Stavanger kjøpstadsrettighetene, men gjenoppbygginga ble satt i høygir, og i 1690 fikk de privilegiene tilbake.		I 1425 fikk Stavanger byrettigheter, og ble dermed en [[kjøpstad]]. Innbyggertallet var nokså lavt, og gjennom hele [[middelalderen]] var byen primært bispesete, ikke handelssted. Dermed førte [[reformasjonen]] til store endringer. Da kirkas eiendommer ble ekspropriert, St. Svithuns skrin forsvant og området ble lagt under [[Bjørgvin bispedømme\|superintendenten i Bergen]] var det lite aktivitet igjen i Stavanger. Først på 1600-tallet kom det ny aktivitet. I 1600 var det anslagsvis 800 innbyggere der, og rett før [[Bybrannen i Stavanger 1684\|bybrannen i 1684]] var det 1460 innbyggere - altså en betydelig vekst. Byen tiltrakk seg i denne tida en rekke utenlandske kunstnere, blant annet [[Peter Reimers]], [[Gottfried Hendtzschel]], [[Thomas Snekker]] og [[Andrew Smith]], og med dem oppsto [[stavangerrenessansen]] i første halvdel av 1600-tallet. Men byen ble også ramma av [[Pestepidemier\|pest]] flere ganger, og under [[Bybrannen i Stavanger 1633\|bybrannen i 1633]] ble omkring 2/3 av husene flammenes rov. Bybrannen i 1684 tok nær halvparten av den gjenoppbygde byen. I 1686 mista Stavanger kjøpstadsrettighetene, men gjenoppbygginga ble satt i høygir, og i 1690 fikk de privilegiene tilbake.

			== Havets rikdommer ==
	På 1800-tallet førte [[Sild\|sildefisket]] til et økonomisk oppsving. Det var ikke bare selve fiskeriet som var lønnsomt; byen fikk også en stor hermetikkindustri. Bedre økonomi ga bedre investeringsmuligheter, og det førte til vekst i skipsfarten. Åpninga av [[Jærbanen]] til [[Egersund]] i 1878 ga bedre kommunikasjonslinjer inn i landet; den ble senere kobla til [[Sørlandsbanen]] og ga enda større muligheter. Mot slutten av 1800-tallet kom mange av de viktige institusjonene på plass, som [[Rogaland Teater]], [[Stavanger Turnhall]], [[Stavanger Museum]], [[Stavanger sykehus]] og [[Stavanger folkebibliotek]]. Blant viktige foreninger kan nevnes [[Stavanger Turistforening]] (1887) og ikke minst [[Idrettslaget Viking]] (1899). I 1925, i forbindelse med feiring av 800-årsjubileet for opprettelsen av bispesetet, ble Stavanger igjen bispeby. Det hadde i denne perioden utvikla seg et velstående borgerskap, og sosietetslivet i Stavanger var kjent langt utafor Rogalands grenser.		På 1800-tallet førte [[Sild\|sildefisket]] til et økonomisk oppsving. Det var ikke bare selve fiskeriet som var lønnsomt; byen fikk også en stor hermetikkindustri. Bedre økonomi ga bedre investeringsmuligheter, og det førte til vekst i skipsfarten. Åpninga av [[Jærbanen]] til [[Egersund]] i 1878 ga bedre kommunikasjonslinjer inn i landet; den ble senere kobla til [[Sørlandsbanen]] og ga enda større muligheter. Mot slutten av 1800-tallet kom mange av de viktige institusjonene på plass, som [[Rogaland Teater]], [[Stavanger Turnhall]], [[Stavanger Museum]], [[Stavanger sykehus]] og [[Stavanger folkebibliotek]]. Blant viktige foreninger kan nevnes [[Stavanger Turistforening]] (1887) og ikke minst [[Idrettslaget Viking]] (1899). I 1925, i forbindelse med feiring av 800-årsjubileet for opprettelsen av bispesetet, ble Stavanger igjen bispeby. Det hadde i denne perioden utvikla seg et velstående borgerskap, og sosietetslivet i Stavanger var kjent langt utafor Rogalands grenser.

Cnyborg på 16. jun. 2022 kl. 08:04

2022-06-16T08:04:50Z

@@ Linje 8: / Linje 8: @@
 ==Historie==
 De eldste sporene etter befolkning i området finner man på [[Rennesøy]]. Der bosatte folk seg forholdsvis raskt etter at landet steg opp for omkring 10 000 år siden. Grunnlaget for at det kunne oppstå en by i området kom selvsagt mye seinere. I [[bronsealderen]] oppsto en rik høvdingklasse i området, og i løpet av [[jernalderen]] ble det etablert flere hundre gårder på [[Jæren|Nord-Jæren]]. Området var viktig for vikingferdene mot vest, noe som tilførte betydelig rikdom. Det er allikevel ikke mulig å fastslå om et særskilt høvdingsete utvikla seg til byen, eller som den oppsto mer som et handelssted mellom flere høvdingseter.
 Området ble tidlig kristna. Allerede midt på 900-tallet opphørte den norrøne gravskikken i Stavanger-området, og de eldste kristne gravene der er datert omtrent til samme tid. Det er rimelig å anta at det sto ei trekirke der [[Stavanger domkirke]] nå står. Domkirka ble påbegynt omkring år 1100, og sto ferdig omkring 1150. [[Stavanger bispedømme]] ble oppretta i 1120-åra. [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]] var opprinnelig bispebolig, og det ble også oppført flere andre kirker og klostre. I andre halvdel av 1100-tallet ga [[Magnus Erlingsson]] «bæen» til [[St. Svithun]], byens skytshelgen. Det er usikkert hva 'bæen' egentlig betyr - byen eller gården - men det er sannsynlig at det er byen det dreier seg om.
@@ Linje 18: / Linje 20: @@
 I etterkrigstida var sild, hermetikk og skipsfart fortsatt de viktigste inntektskildene. Men økonomien stagnerte i 1960-åra, og man måtte se seg om etter nye næringsveier. Redninga ble oljen, eller «oljå» som den heter på lokal dialekt. Flere internasjonale oljeselskaper valgte å slå seg ned der, siden Stavanger var den byen som lå nærmest de første oljefeltene. I 1972 valgte så [[Stortinget]] å legge hovedkvarteret til det nyoppretta [[Statoil]] til Stavanger. Siden har byen vært oljehovedstaden - med tusener av jobber, og på kjøpet oftest godt betalte jobber. I 1969 ble Distriktshøgskolen i Stavanger oppretta; den ble i 2005 til [[Universitetet i Stavanger]].

Cnyborg på 16. jun. 2022 kl. 08:00

2022-06-16T08:00:36Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Stavanger]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Stavanger kommune]] i [[Rogaland]]. Grunnleggelsen dateres til mellom 1122 og 1128, i forbindelse med at [[Stavanger bispedømme]] ble oppretta. På det tidspunktet var byen liten, en samling hus rundt [[Stavanger domkirke|domkirka]]. Men den hadde et rikt omlang, der det i over 2000 år hadde vært drevet landbruk. I sentrumsområdet ved [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]] lå det som ble byens utgangspunkt, gården man mener het [[Eiganes (gård i Stavanger)|Eiganes]]. Den ble delt i flere mindre gårder, og utvikla seg til en slags landsby ved nordsida av [[Breiavatnet'|Breiavatnet]]. Mens jorda ga et godt livsgrunnlag, kunne havet gi enda mer rikdom. Stavanger har alltid vært orientert mot havet, og byen har vokst gjennom handel, fiske og i nyere tid ikke minst som oljehovedstaden.
+{{Under arbeid}}
-== Den eldste historia ==
+'''[[Stavanger]]''' er en by som utgjør kjernen i [[Stavanger kommune]]. Den opprinnelige byen har spredd seg inn i det som tidligere var nabokommuner, og som over tid har blitt innlemma i Stavanger kommune. Tettstedet hadde innafor kommunegrensa nær 145 000 innbyggere i  2022, hvilket gjør Stavanger til Norges fjerde største by. Tar man med tettstedene i [[Sandnes kommune|Sandnes]], [[Sola kommune|Sola]] og [[Randaberg kommune|Randaberg]] kommuner kommer man opp i rundt 230 000 innbyggere, noe som gjør [[Stavanger/Sandnes]] til landets tredje største tettsted. Gjennom historia har Stavanger vært et viktig maktsenter, både verdslig og religiøst. I nyere tid er Stavanger blitt kjent som «oljehovedstaden».
-[[Eiganes (gård i Stavanger)|Eiganes]] regnes som selve ur- eller modergården i Stavanger, og må opprinnelig ha vært svært stor. Mye tyder på at flere andre storgårder ble skilt ut fra Eiganes, muligens med [[Hetland (gård i Stavanger)|Hetland]] som den første. Andre tidlige gårder var [[Ullandhaug (Stavanger gnr. 24)|Ullandhaug]], [[Stokka (Stavanger gnr. 20)|Stokka]], [[Tjensvoll (navnegård i Stavanger)|Tjensvoll]], [[Tasta (navnegård i Stavanger)|Tasta]] og [[Auglend (Stavanger gnr. 18)|Auglend]].
+==Navnet==

Cnyborg: Ny side: '''Stavanger''' er en by og administrasjonssenteret i Stavanger kommune i Rogaland. Grunnleggelsen dateres til mellom 1122 og 1128, i forbindelse med at Stavanger bispedøm…

2022-06-16T07:27:26Z

Ny side: '''Stavanger''' er en by og administrasjonssenteret i Stavanger kommune i Rogaland. Grunnleggelsen dateres til mellom 1122 og 1128, i forbindelse med at Stavanger bispedøm…

Ny side

'''[[Stavanger]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Stavanger kommune]] i [[Rogaland]]. Grunnleggelsen dateres til mellom 1122 og 1128, i forbindelse med at [[Stavanger bispedømme]] ble oppretta. På det tidspunktet var byen liten, en samling hus rundt [[Stavanger domkirke|domkirka]]. Men den hadde et rikt omlang, der det i over 2000 år hadde vært drevet landbruk. I sentrumsområdet ved [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]] lå det som ble byens utgangspunkt, gården man mener het [[Eiganes (gård i Stavanger)|Eiganes]]. Den ble delt i flere mindre gårder, og utvikla seg til en slags landsby ved nordsida av [[Breiavatnet'|Breiavatnet]]. Mens jorda ga et godt livsgrunnlag, kunne havet gi enda mer rikdom. Stavanger har alltid vært orientert mot havet, og byen har vokst gjennom handel, fiske og i nyere tid ikke minst som oljehovedstaden.

== Den eldste historia ==
[[Eiganes (gård i Stavanger)|Eiganes]] regnes som selve ur- eller modergården i Stavanger, og må opprinnelig ha vært svært stor. Mye tyder på at flere andre storgårder ble skilt ut fra Eiganes, muligens med [[Hetland (gård i Stavanger)|Hetland]] som den første. Andre tidlige gårder var [[Ullandhaug (Stavanger gnr. 24)|Ullandhaug]], [[Stokka (Stavanger gnr. 20)|Stokka]], [[Tjensvoll (navnegård i Stavanger)|Tjensvoll]], [[Tasta (navnegård i Stavanger)|Tasta]] og [[Auglend (Stavanger gnr. 18)|Auglend]].