Stavanger domkirke - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 22. mai 2023 kl. 11:32

2023-05-22T11:32:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 11:32
Linje 93:		Linje 93:
	* ''Guide til Stavanger domkirke''. Utg. [G.A. Skadberg]. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030648092}}.		* ''Guide til Stavanger domkirke''. Utg. [G.A. Skadberg]. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030648092}}.

	~~[[kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Domkirker]]		[[Kategori:Domkirker]]
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]

Cnyborg: korr

2023-05-16T06:46:22Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2023 kl. 06:46
Linje 70:		Linje 70:
	Skipet har tre deler, med et hovedskip og to sideskip. De er adskilt av romanske søyler som bærer buer. Fram til 1860-åra var det jordgulv med steinheller. Det ble så gravd to fot ned og lagt bjelkelag og gulvplanker. Dette gulvet begynte raskt å gå i oppløsning fordi det ikke var skikkelig ventilert under, og dagens gulv kom på plass i 1999. Lysekronene og lampettene er laget av [[Emanuel Vigeland]], mens taklampene i sideskipene er av [[Jonas Hidle]]. Benker ble satt ut først på 1500-tallet; i middelalderen var det ståplasser og trolig noen benker for eldre langs veggene. De gamle, utskårne kirkestolene ble erstatta av nye i 1844. Det var da mulig å kjøpe faste stoler, en ordning som ble avskaffa i 1860-åra. Vinduene i sideskipene ble bytta ut med rundbuevinduer i 1860-åra, slik at de holder samme stil som resten av skipet.		Skipet har tre deler, med et hovedskip og to sideskip. De er adskilt av romanske søyler som bærer buer. Fram til 1860-åra var det jordgulv med steinheller. Det ble så gravd to fot ned og lagt bjelkelag og gulvplanker. Dette gulvet begynte raskt å gå i oppløsning fordi det ikke var skikkelig ventilert under, og dagens gulv kom på plass i 1999. Lysekronene og lampettene er laget av [[Emanuel Vigeland]], mens taklampene i sideskipene er av [[Jonas Hidle]]. Benker ble satt ut først på 1500-tallet; i middelalderen var det ståplasser og trolig noen benker for eldre langs veggene. De gamle, utskårne kirkestolene ble erstatta av nye i 1844. Det var da mulig å kjøpe faste stoler, en ordning som ble avskaffa i 1860-åra. Vinduene i sideskipene ble bytta ut med rundbuevinduer i 1860-åra, slik at de holder samme stil som resten av skipet.

	Det er fire epitafier i skipet, alle laget av Anders Lauritzen Smith. De er ~~tilminne~~ om ekteparet [[Marcus Christensen Humble]] og [[Anna Kristensdatter Trane]], ekteparet [[Severin Pedersen Godtzen]] og [[Elisabeth Kristensdatter Trane]], ekteparet [[Johannes Hjermann]] og [[Anna Katrina Nilsdatter]] samt [[Severin Pedersen Fransen]] med hans to ektefeller [[Agnete Sørensdatter Godtzen]] og [[Metter Matsdatter Tausan]]. Kirka hadde også et epitafium over [[Elisabeth Pedersdatter (d. 1578)\|Elisabeth Pedersdatter]] og lensherre [[Henrik Brockenhuus (1542–1588)\|Henrik Brockenhuus]], som nå er på [[Stavanger Museum]]. Et maleri av borgermester [[Henrik Hanssen (borgermester)\|Henrik Hanssen]] fra 1660 har gått tapt.		Det er fire epitafier i skipet, alle laget av Anders Lauritzen Smith. De er til minne om ekteparet [[Marcus Christensen Humble]] og [[Anna Kristensdatter Trane]], ekteparet [[Severin Pedersen Godtzen]] og [[Elisabeth Kristensdatter Trane]], ekteparet [[Johannes Hjermann]] og [[Anna Katrina Nilsdatter]] samt [[Severin Pedersen Fransen]] med hans to ektefeller [[Agnete Sørensdatter Godtzen]] og [[Metter Matsdatter Tausan]]. Kirka hadde også et epitafium over [[Elisabeth Pedersdatter (d. 1578)\|Elisabeth Pedersdatter]] og lensherre [[Henrik Brockenhuus (1542–1588)\|Henrik Brockenhuus]], som nå er på [[Stavanger Museum]]. Et maleri av borgermester [[Henrik Hanssen (borgermester)\|Henrik Hanssen]] fra 1660 har gått tapt.

	Prekestolen ble laget i 1658 av Anders Lauritzen Smith. Den eldste prekestolen var fra 1554, laget av [[Nils Olavsson tømmermand]]. Den ble erstatta av som ble gitt av Elisabeth Pedersdatter og Henrik Brockenhuus. På Smiths prekestol fra 1658 kan vi se slektsvåpnene til lensherre [[Henrik Below]] og hans to ektefeller [[Johanne Iversdatter Lykke]] og [[Pernille Frederiksdatrter Qvitzow (1614–1645)\|Pernille Frederiksdatrter Qvitzow]], hvilket tyder på at det var Below som bekosta den.		Prekestolen ble laget i 1658 av Anders Lauritzen Smith. Den eldste prekestolen var fra 1554, laget av [[Nils Olavsson tømmermand]]. Den ble erstatta av som ble gitt av Elisabeth Pedersdatter og Henrik Brockenhuus. På Smiths prekestol fra 1658 kan vi se slektsvåpnene til lensherre [[Henrik Below]] og hans to ektefeller [[Johanne Iversdatter Lykke]] og [[Pernille Frederiksdatrter Qvitzow (1614–1645)\|Pernille Frederiksdatrter Qvitzow]], hvilket tyder på at det var Below som bekosta den.

PaulVIF: /* Relikvier */ korr

2022-11-11T20:53:00Z

Relikvier: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2022 kl. 20:53
Linje 84:		Linje 84:
	Stavanger domkirke er via til [[St. Svithun]], en angelsaksisk biskop som levde på 800-tallet. Et [[relikvie]] fra St. Svithun, angivelig et armbein, skal ha blitt gitt til domkirka fra St. Svithuns grav i Winchester eller Canterbury. Første gang St. Svithun nevnes sikkert i Stavanger var i 1204. Det er uenighet om når relikvien kan ha kommet dit; noen mener det skjedde allerede før 1066, mens andre mener det skjedde så sent som rundt 1150.		Stavanger domkirke er via til [[St. Svithun]], en angelsaksisk biskop som levde på 800-tallet. Et [[relikvie]] fra St. Svithun, angivelig et armbein, skal ha blitt gitt til domkirka fra St. Svithuns grav i Winchester eller Canterbury. Første gang St. Svithun nevnes sikkert i Stavanger var i 1204. Det er uenighet om når relikvien kan ha kommet dit; noen mener det skjedde allerede før 1066, mens andre mener det skjedde så sent som rundt 1150.

	Det var også en rekke andre relikvier i domkirka. I 1517 lagde [[Hoskuld Hoskuldsson]], den siste katolske biskopen av Stavanger, ei liste som nevner blant annet en linklut med Jesu blod samt relikvier fra [[jomfru Maria]], St. Paul, St. ~~Anreas~~, evangelisten Markus, [[St. Olav]], [[St. Sunniva]], St. Barbara, [[St. Edmund]], St. Valentin, St. Stefan, [[St. Klemens]], St. Kosmas, St. Juliana, St. Agata, St. Sigrida og St. Thomas av Canterbury.		Det var også en rekke andre relikvier i domkirka. I 1517 lagde [[Hoskuld Hoskuldsson]], den siste katolske biskopen av Stavanger, ei liste som nevner blant annet en linklut med Jesu blod samt relikvier fra [[jomfru Maria]], St. Paul, St. Andreas, evangelisten Markus, [[St. Olav]], [[St. Sunniva]], St. Barbara, [[St. Edmund]], St. Valentin, St. Stefan, [[St. Klemens]], St. Kosmas, St. Juliana, St. Agata, St. Sigrida og St. Thomas av Canterbury.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

PaulVIF: /* Interiør */ korr

2022-11-11T20:49:23Z

Interiør: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2022 kl. 20:49
Linje 64:		Linje 64:
	==Interiør==		==Interiør==
	{{thumb\|Stavanger domkirke - no-nb digifoto 20151020 00249 NB MIT FNR 03464 A.jpg\|Midtskipet sett mot koret i øst. Bildet er fra mellom 1939 og 1949, altså før Victor Sparres glassmalerier ble montert.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Stavanger domkirke - no-nb digifoto 20151020 00249 NB MIT FNR 03464 A.jpg\|Midtskipet sett mot koret i øst. Bildet er fra mellom 1939 og 1949, altså før Victor Sparres glassmalerier ble montert.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}
	Det er kjent 17 sidealtere og sidekapeller eller stuker i kirka. Trolig har det på det meste vært 12–13 som har vært i bruk samtidig. Blant de som er nevnt er Mariastuka, Helligåndalteret, Krosstuken, Pålsstuken, Olavsstuken, Sjelestuken, Jonsstuken og ~~mulgens~~ altre via til [[St. Laurentius]] og [[St. Mikael]].		Det er kjent 17 sidealtere og sidekapeller eller stuker i kirka. Trolig har det på det meste vært 12–13 som har vært i bruk samtidig. Blant de som er nevnt er Mariastuka, Helligåndalteret, Krosstuken, Pålsstuken, Olavsstuken, Sjelestuken, Jonsstuken og muligens altre via til [[St. Laurentius]] og [[St. Mikael]].

	Våpenhuset lå opprinnelig i vesttårnet, som ser ut til å ha vært kvadratisk. Dette tårnet ble ødelagt i brannen i 1272, og ble erstatta av nytt ingangsparti og ny portal i gotisk stil. Det befinner seg to gravstøtter fra 1300-tallet i våpenhuset, en over [[Håkon fra Rvene]] (d. 1304) og en over biskop [[Botolf Asbjørnsson]] (d. 1380). Man finner også et [[epitafium]] over [[Matias Tausan]], laget av [[Anders Lauritzen Smith]]. Klokkespillet fra 1925, som er landets eldste som er i bruk, henger over inngangspartiet.		Våpenhuset lå opprinnelig i vesttårnet, som ser ut til å ha vært kvadratisk. Dette tårnet ble ødelagt i brannen i 1272, og ble erstatta av nytt ingangsparti og ny portal i gotisk stil. Det befinner seg to gravstøtter fra 1300-tallet i våpenhuset, en over [[Håkon fra Rvene]] (d. 1304) og en over biskop [[Botolf Asbjørnsson]] (d. 1380). Man finner også et [[epitafium]] over [[Matias Tausan]], laget av [[Anders Lauritzen Smith]]. Klokkespillet fra 1925, som er landets eldste som er i bruk, henger over inngangspartiet.

Cnyborg på 10. jan. 2022 kl. 11:43

2022-01-10T11:43:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2022 kl. 11:43
Linje 52:		Linje 52:

	At det finnes gotiske elementer fra 1200-tallet henger sammen med en brann i 1272, som førte til at det ble bygget nytt kor og at delen mellom [[våpenhus]] og skip ble ombygd.		At det finnes gotiske elementer fra 1200-tallet henger sammen med en brann i 1272, som førte til at det ble bygget nytt kor og at delen mellom [[våpenhus]] og skip ble ombygd.

			== Bygning/eksteriør ==
			Vestfronten opp til underkanten av det tredelte vinduet stammer fra den gotiske restaureringa etter [[Bybrannen i Stavanger 1272\|bybrannen i 1272]], men den øvre delen er av nyere dato. Øverst er det montert ei urskive, og under denne er det åpninger til klokker og klokkespill. Hoveddøra er tegna av [[Conrad Fredrik von der Lippe]], og ble montert i 1870. Den var i perioden 1940–1983 erstatta av en nyere dør, men ble så montert igjen i 1983.

			Østfronten i gotisk stil stammer fra [[Arne av Stavanger\|biskop Arnes]] tid, omkring 1300.

			Inngangen mot nord stammer fra det romanske skipet, og er altså en av de eldste delene. Også denne inngangen har ei dør tegna av Conrad Fredrik von der Lippe.

			Ved det nordøstre hjørnet finner man ei fellesgrav for omkring 200 personer som opprinnelig lå i krypten. De ble flytta under restaurering i 1860-åra. En førkristen bauta er innfelt i fundamentet på dette stedet.

	==Interiør==		==Interiør==
Linje 82:		Linje 91:
	* [https://snl.no/Stavanger_domkirke Stavanger domkirke] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Stavanger_domkirke Stavanger domkirke] i ''Store norske leksikon''.
	* {{kulturminne\|85552}}.		* {{kulturminne\|85552}}.
			* ''Guide til Stavanger domkirke''. Utg. [G.A. Skadberg]. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030648092}}.

	[[kategori:Kirker]]		[[kategori:Kirker]]

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2022-01-10T08:24:19Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2022 kl. 08:24
Linje 81:		Linje 81:
	* {{WP-lenke\|Stavanger domkirke\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Stavanger domkirke\|nb}}.
	* [https://snl.no/Stavanger_domkirke Stavanger domkirke] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Stavanger_domkirke Stavanger domkirke] i ''Store norske leksikon''.
			* {{kulturminne\|85552}}.

	[[kategori:Kirker]]		[[kategori:Kirker]]

Kallrustad: /* Interiør */ setter inn bilde med fungerende fillenker

2019-06-19T07:39:48Z

Interiør: setter inn bilde med fungerende fillenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2019 kl. 07:39
Linje 54:		Linje 54:

	==Interiør==		==Interiør==
	{{thumb\|Stavanger domkirke - no-nb digifoto 20151020 ~~00272~~ NB MIT FNR 03464 B.jpg\|Midtskipet sett mot koret i øst. Bildet er fra mellom 1939 og 1949, altså før Victor Sparres glassmalerier ble montert.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Stavanger domkirke - no-nb digifoto 20151020 00249 NB MIT FNR 03464 A.jpg\|Midtskipet sett mot koret i øst. Bildet er fra mellom 1939 og 1949, altså før Victor Sparres glassmalerier ble montert.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}
	Det er kjent 17 sidealtere og sidekapeller eller stuker i kirka. Trolig har det på det meste vært 12–13 som har vært i bruk samtidig. Blant de som er nevnt er Mariastuka, Helligåndalteret, Krosstuken, Pålsstuken, Olavsstuken, Sjelestuken, Jonsstuken og mulgens altre via til [[St. Laurentius]] og [[St. Mikael]].		Det er kjent 17 sidealtere og sidekapeller eller stuker i kirka. Trolig har det på det meste vært 12–13 som har vært i bruk samtidig. Blant de som er nevnt er Mariastuka, Helligåndalteret, Krosstuken, Pålsstuken, Olavsstuken, Sjelestuken, Jonsstuken og mulgens altre via til [[St. Laurentius]] og [[St. Mikael]].

Cnyborg: /* Interiør */

2018-06-29T08:22:02Z

Interiør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2018 kl. 08:22
Linje 63:		Linje 63:
	Det er fire epitafier i skipet, alle laget av Anders Lauritzen Smith. De er tilminne om ekteparet [[Marcus Christensen Humble]] og [[Anna Kristensdatter Trane]], ekteparet [[Severin Pedersen Godtzen]] og [[Elisabeth Kristensdatter Trane]], ekteparet [[Johannes Hjermann]] og [[Anna Katrina Nilsdatter]] samt [[Severin Pedersen Fransen]] med hans to ektefeller [[Agnete Sørensdatter Godtzen]] og [[Metter Matsdatter Tausan]]. Kirka hadde også et epitafium over [[Elisabeth Pedersdatter (d. 1578)\|Elisabeth Pedersdatter]] og lensherre [[Henrik Brockenhuus (1542–1588)\|Henrik Brockenhuus]], som nå er på [[Stavanger Museum]]. Et maleri av borgermester [[Henrik Hanssen (borgermester)\|Henrik Hanssen]] fra 1660 har gått tapt.		Det er fire epitafier i skipet, alle laget av Anders Lauritzen Smith. De er tilminne om ekteparet [[Marcus Christensen Humble]] og [[Anna Kristensdatter Trane]], ekteparet [[Severin Pedersen Godtzen]] og [[Elisabeth Kristensdatter Trane]], ekteparet [[Johannes Hjermann]] og [[Anna Katrina Nilsdatter]] samt [[Severin Pedersen Fransen]] med hans to ektefeller [[Agnete Sørensdatter Godtzen]] og [[Metter Matsdatter Tausan]]. Kirka hadde også et epitafium over [[Elisabeth Pedersdatter (d. 1578)\|Elisabeth Pedersdatter]] og lensherre [[Henrik Brockenhuus (1542–1588)\|Henrik Brockenhuus]], som nå er på [[Stavanger Museum]]. Et maleri av borgermester [[Henrik Hanssen (borgermester)\|Henrik Hanssen]] fra 1660 har gått tapt.

	Prekestolen ble laget i 1658 av Anders Lauritzen Smith. Den eldste prekestolen var fra 1554, laget av [[Nils Olavsson tømmermand]]. Den ble erstatta av som ble gitt av Elisabeth Pedersdatter og Henrik Brockenhuus. På Smiths prekestol fra 1658 kan vi se slektsvåpnene til lensherre [[Henrik Below]] og hans to ektefeller [[Johanne Lykke]] og [[Pernille Qvitzow]], hvilket tyder på at det var Below som bekosta den.		Prekestolen ble laget i 1658 av Anders Lauritzen Smith. Den eldste prekestolen var fra 1554, laget av [[Nils Olavsson tømmermand]]. Den ble erstatta av som ble gitt av Elisabeth Pedersdatter og Henrik Brockenhuus. På Smiths prekestol fra 1658 kan vi se slektsvåpnene til lensherre [[Henrik Below]] og hans to ektefeller [[Johanne Iversdatter Lykke]] og [[Pernille Frederiksdatrter Qvitzow (1614–1645)\|Pernille Frederiksdatrter Qvitzow]], hvilket tyder på at det var Below som bekosta den.

	Det eldste orgelet i domkirka var fra 1622. I 1623 er det for første gang nevnt en organist, [[Ludolphus Wilken]]. Det sto på et galleri ved overgangen mellom skipet og koret, som ble revet i 1860-åra.		Det eldste orgelet i domkirka var fra 1622. I 1623 er det for første gang nevnt en organist, [[Ludolphus Wilken]]. Det sto på et galleri ved overgangen mellom skipet og koret, som ble revet i 1860-åra.
Linje 69:		Linje 69:
	Koret var opprinnelig kvadratisk på 11,5 meter, og i romansk stil. Det ble revet etter brannen i 1272. Det nye koret ble forlenga slik at det nå er på 20,5 x 8 meter og bygd i gotisk stil. Koråpningen var opprinnelig smalere, og ble økt til dagens 5,8 meter i 1860-åra. Ved sakristiinngangen er det skulpturer av [[Magnus Lagabøte]], [[Eirik II Magnusson]] og [[Håkon V Magnusson]]. Døpefonten er fra omkring år 1300, med dåpsfat laget av [[Albert Sink]] i 1742. Domkirka har en bibel som ble trykt i [[København]] i 1589, og som skal ha tilhørt Anders Lauritzen Smith. Man finner også et portrett av superintendent [[Jørgen Erikson]], trolig malt av [[Peter Reimers]] omkring 1604 eller noe senere. [[Kalk og disk]] var en gave fra [[Laurits Clausen Scabo]], gitt i 1608. Det er også en oblateske gitt av biskop [[Thomas Kortsen Wegner]] og hans kone [[Anne Kristensdatter Trane]]. Bispestolen er av nyere dato, fra gjenopprettelsen av Stavanger bispedømme i 1925. Glassmaleriene på østveggen, som tjener som altertavle, ble laget av [[Victor Sparre]] i 1957.		Koret var opprinnelig kvadratisk på 11,5 meter, og i romansk stil. Det ble revet etter brannen i 1272. Det nye koret ble forlenga slik at det nå er på 20,5 x 8 meter og bygd i gotisk stil. Koråpningen var opprinnelig smalere, og ble økt til dagens 5,8 meter i 1860-åra. Ved sakristiinngangen er det skulpturer av [[Magnus Lagabøte]], [[Eirik II Magnusson]] og [[Håkon V Magnusson]]. Døpefonten er fra omkring år 1300, med dåpsfat laget av [[Albert Sink]] i 1742. Domkirka har en bibel som ble trykt i [[København]] i 1589, og som skal ha tilhørt Anders Lauritzen Smith. Man finner også et portrett av superintendent [[Jørgen Erikson]], trolig malt av [[Peter Reimers]] omkring 1604 eller noe senere. [[Kalk og disk]] var en gave fra [[Laurits Clausen Scabo]], gitt i 1608. Det er også en oblateske gitt av biskop [[Thomas Kortsen Wegner]] og hans kone [[Anne Kristensdatter Trane]]. Bispestolen er av nyere dato, fra gjenopprettelsen av Stavanger bispedømme i 1925. Glassmaleriene på østveggen, som tjener som altertavle, ble laget av [[Victor Sparre]] i 1957.

	Krypten befinner seg under koret, og har samme utstrekning som det opprinnelige koret. Det er utvendig inngang ved [[Bispekapellet (Stavanger)\|Bispekapellet]]. Krypten er nå innreda som møterom og brukes av menigheten. Fram til 1805 var krypten det mest eksklusive gravstedet i Stavanger. Da det ble forbudt med begravelser inne i kirkene i 1804 ble en del kister fjerna, og i 1860-åra ble omkring 100 kister tatt ut. Levningene ble lagt i en fellesgrav utafor nordportalen. Gravminnene i våpenhuset befant seg opprinnelig i krypten, og fire andre gravminner herfra er oppstilt i [[Rektorhagen (Stavanger)\|Rektorhagen]], mens andre er på Stavanger Museum, eller har blitt gjenbrukt andre steder i byen.		Krypten befinner seg under koret, og har samme utstrekning som det opprinnelige koret. Det er utvendig inngang ved [[Bispekapellet (Stavanger)\|Bispekapellet]]. Krypten er nå innreda som møterom og brukes av menigheten. Fram til 1805 var krypten det mest eksklusive gravstedet i Stavanger. Da det ble forbudt med begravelser inne i kirkene i 1804 ble en del kister fjerna, og i 1860-åra ble omkring 100 kister tatt ut. Levningene ble lagt i en fellesgrav utafor nordportalen. Gravminnene i våpenhuset befant seg opprinnelig i krypten, og fire andre gravminner herfra er oppstilt i [[Rektorhagen (Stavanger)\|Rektorhagen]], mens andre er på Stavanger Museum, eller har blitt gjenbrukt andre steder i byen.

	==Relikvier==		==Relikvier==

Cnyborg: /* Historie */ korr

2018-06-29T08:17:35Z

Historie: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2018 kl. 08:17
Linje 45:		Linje 45:
	Det er usikkert om det allerede sto ei kirke på stedet da bygginga starta på 1100-tallet. Funn av eldre brannlag fra 800- og 900-tallet og skjeletter fra 1000-tallet kan tyde på ei eldre kirke på samme sted eller rett i nærheten.		Det er usikkert om det allerede sto ei kirke på stedet da bygginga starta på 1100-tallet. Funn av eldre brannlag fra 800- og 900-tallet og skjeletter fra 1000-tallet kan tyde på ei eldre kirke på samme sted eller rett i nærheten.

	Som nevnt er det usikkert når bygginga begynte. Det er mulig at den første biskopen, [[Reinald av Stavanger]], kom fra [[England]] allerede omkring 1112, og at bygginga starta omtrent på den tida. Vi vet sikkert at han var der omkring 1125, og i 1135 ble han hengt av [[Harald Gille]]. Det er også at byggings starta allerede rundt 1100, under [[Magnus Berrføtt]]. Det er da ikke sikkert at det var planer om ei domkirke. [[Fredrik Macody Lund]] har påpekt at domkirka i Stavanger er den eneste av de fem norske middelalderkatedralene som har mer karakter av ei soknekirke enn ei domkirke. En mulighet er at den var tenkt som [{fylkeskirke]] fra starten av, og at opprettelsen av bispedømmet grep inn i de planene.		Som nevnt er det usikkert når bygginga begynte. Det er mulig at den første biskopen, [[Reinald av Stavanger]], kom fra [[England]] allerede omkring 1112, og at bygginga starta omtrent på den tida. Vi vet sikkert at han var der omkring 1125, og i 1135 ble han hengt av [[Harald Gille]]. Det er også at byggings starta allerede rundt 1100, under [[Magnus Berrføtt]]. Det er da ikke sikkert at det var planer om ei domkirke. [[Fredrik Macody Lund]] har påpekt at domkirka i Stavanger er den eneste av de fem norske middelalderkatedralene som har mer karakter av ei soknekirke enn ei domkirke. En mulighet er at den var tenkt som [[fylkeskirke]] fra starten av, og at opprettelsen av bispedømmet grep inn i de planene.

	[[Absalon Pederssøn Beyer]] nevner året 1012, som skulle være skrevet inn i muren. Han skriver videre at dette var på Magnus Berrføtts tid. Andre kilder oppgir at det var 1013 som sto på muren. Men Magnus Berrføtt var konge fra 1093 til 1103, og det er dermed mer sannsynlig at det har stått 1102 eller 1103 dersom det i det hele tatt har vært en slik innskrift der. En tidligere klokker, [[Hans Smidt (klokker)\|Hans Smidt]], skrev omkring 1770 at steinen med innskriften befant seg i det gotiske tårnet fra 1200-tallet, og i så fall har den vært gjenbrukt fra en annen del av bygningen, eller den kan ha kommet fra en helt annen bygning.		[[Absalon Pederssøn Beyer]] nevner året 1012, som skulle være skrevet inn i muren. Han skriver videre at dette var på Magnus Berrføtts tid. Andre kilder oppgir at det var 1013 som sto på muren. Men Magnus Berrføtt var konge fra 1093 til 1103, og det er dermed mer sannsynlig at det har stått 1102 eller 1103 dersom det i det hele tatt har vært en slik innskrift der. En tidligere klokker, [[Hans Smidt (klokker)\|Hans Smidt]], skrev omkring 1770 at steinen med innskriften befant seg i det gotiske tårnet fra 1200-tallet, og i så fall har den vært gjenbrukt fra en annen del av bygningen, eller den kan ha kommet fra en helt annen bygning.

Cnyborg: Ny side: {{Infoboks kirke | målform = bm | bgfarge = | navn = Stavanger domkirke | bilde = Stavanger domkirke.JPG | bildetekst = {{byline|Dag Bertelsen|2013}} |...

2018-06-29T08:17:19Z

Ny side: {{Infoboks kirke | målform = bm | bgfarge = | navn = Stavanger domkirke | bilde = Stavanger domkirke.JPG | bildetekst = {{byline|Dag Bertelsen|2013}} |...

Ny side

{{Infoboks kirke
| målform = bm
| bgfarge =
| navn = Stavanger domkirke
| bilde = Stavanger domkirke.JPG
| bildetekst = {{byline|Dag Bertelsen|2013}}
| altnavn =
| sted = [[Stavanger]]
| byggeår = omkr. 1100–omkr. 1150
| endringer = Ombygging etter 1272, restaurert 1554–1556, 1743, 1866–1874 og 1999.
| kirkesamfunn = Til 1527: [[Den katolske kirke]]<br/>Fra 1537: [[Den norske kirke]]
| bispedømme = [[Stavanger bispedømme|Stavanger]]
| prosti = [[Stavanger domprosti]]
| prestegjeld = [[Stavanger domkirkes prestegjeld]]
| fellesråd = [[Stavanger kirkelige fellesråd|Stavanger]]
| sokn = [[Stavanger domkirke sokn]]
| menighet =
| viet til = [[St. Svithun]]
| kirkegård = [[Stavanger kirkegård]]
| periode = [[Romansk stil|Romansk]]
| arkitekt =
| teknikk = Mur
| materiale = [[Kleberstein]] og [[grønnskifer]]
| mål =
| tårn = To i øst.
| støpul =
| takrytter =
| portal = [[Gotisk stil|Gotisk]] vestportal, bispeportal og anglonormannisk nordportal
| kor =
| skip = Midtskip og to sideskip
| prekestol = 1658, av [[Andrew Smith]]
| døpefont = [[Gotisk stil|Gotisk]], trolig 1250–1300
| alter =
| altertavle = Glassmaleri av [[Victor Sparre]], 1957
| orgel =
| sitteplasser =
| diverse = [[Klokkespill]] fra 1925.
}}
'''[[Stavanger domkirke]]''' ble oppført i første halvdel av [[1100-tallet]], og er dermed den eldste stående domkirka i Norge. Den har vært i kontinuerlig bruk siden 1300-tallet, og har beholdt svært mye av sitt middelalderutrrykk. Den ligger sentralt ved [[Domkirkeplassen (Stavanger)|Domkirkeplassen]] i [[Stavanger]].

==Historie==

[[Stavanger bispedømme]] ble oppretta omkring 1125. Bygginga av domkirka kan ha starta noen år tidligere, og da den sto klar ble den sete for biskopen av Stavanger. Slik var det fram til [[reformasjonen]] i 1537, da Stavanger bispedømme i en overgangsperiode på et par år ble styrt fra [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]]. I 1539 ble det innsatt en [[superintendent]] i Stavanger, slik at bispedømmet igjen var selvstendig. Det ble så flytta til [[Kristiansand]] i 1682. Der var det helt til 1925, da bispedømmet ble delt i Stavanger og [[Agder og Telemark bispedømme|Agder bispedømme]]. Kirka i Stavanger ble dermed igjen domkirke.

Det er usikkert om det allerede sto ei kirke på stedet da bygginga starta på 1100-tallet. Funn av eldre brannlag fra 800- og 900-tallet og skjeletter fra 1000-tallet kan tyde på ei eldre kirke på samme sted eller rett i nærheten.

Som nevnt er det usikkert når bygginga begynte. Det er mulig at den første biskopen, [[Reinald av Stavanger]], kom fra [[England]] allerede omkring 1112, og at bygginga starta omtrent på den tida. Vi vet sikkert at han var der omkring 1125, og i 1135 ble han hengt av [[Harald Gille]]. Det er også at byggings starta allerede rundt 1100, under [[Magnus Berrføtt]]. Det er da ikke sikkert at det var planer om ei domkirke. [[Fredrik Macody Lund]] har påpekt at domkirka i Stavanger er den eneste av de fem norske middelalderkatedralene som har mer karakter av ei soknekirke enn ei domkirke. En mulighet er at den var tenkt som [{fylkeskirke]] fra starten av, og at opprettelsen av bispedømmet grep inn i de planene.

[[Absalon Pederssøn Beyer]] nevner året 1012, som skulle være skrevet inn i muren. Han skriver videre at dette var på Magnus Berrføtts tid. Andre kilder oppgir at det var 1013 som sto på muren. Men Magnus Berrføtt var konge fra 1093 til 1103, og det er dermed mer sannsynlig at det har stått 1102 eller 1103 dersom det i det hele tatt har vært en slik innskrift der. En tidligere klokker, [[Hans Smidt (klokker)|Hans Smidt]], skrev omkring 1770 at steinen med innskriften befant seg i det gotiske tårnet fra 1200-tallet, og i så fall har den vært gjenbrukt fra en annen del av bygningen, eller den kan ha kommet fra en helt annen bygning.

[[Gerhard Fischer]] tidfesta kirka til omkring 1125, men påpeker elementer som stemmer bedre med slutten av 1000-tallet. Han var dermed åpen for at byggestarten kan ha vært før opprettelsen av bispedømmet. En mulighet han antyder er at byggmesteren, som sannsynligvis var engelsk, kan ha brukt alderdommelige detaljer.

At det finnes gotiske elementer fra 1200-tallet henger sammen med en brann i 1272, som førte til at det ble bygget nytt kor og at delen mellom [[våpenhus]] og skip ble ombygd.

==Interiør==
{{thumb|Stavanger domkirke - no-nb digifoto 20151020 00272 NB MIT FNR 03464 B.jpg|Midtskipet sett mot koret i øst. Bildet er fra mellom 1939 og 1949, altså før Victor Sparres glassmalerier ble montert.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
Det er kjent 17 sidealtere og sidekapeller eller stuker i kirka. Trolig har det på det meste vært 12–13 som har vært i bruk samtidig. Blant de som er nevnt er Mariastuka, Helligåndalteret, Krosstuken, Pålsstuken, Olavsstuken, Sjelestuken, Jonsstuken og mulgens altre via til [[St. Laurentius]] og [[St. Mikael]].

Våpenhuset lå opprinnelig i vesttårnet, som ser ut til å ha vært kvadratisk. Dette tårnet ble ødelagt i brannen i 1272, og ble erstatta av nytt ingangsparti og ny portal i gotisk stil. Det befinner seg to gravstøtter fra 1300-tallet i våpenhuset, en over [[Håkon fra Rvene]] (d. 1304) og en over biskop [[Botolf Asbjørnsson]] (d. 1380). Man finner også et [[epitafium]] over [[Matias Tausan]], laget av [[Anders Lauritzen Smith]]. Klokkespillet fra 1925, som er landets eldste som er i bruk, henger over inngangspartiet.

Skipet har tre deler, med et hovedskip og to sideskip. De er adskilt av romanske søyler som bærer buer. Fram til 1860-åra var det jordgulv med steinheller. Det ble så gravd to fot ned og lagt bjelkelag og gulvplanker. Dette gulvet begynte raskt å gå i oppløsning fordi det ikke var skikkelig ventilert under, og dagens gulv kom på plass i 1999. Lysekronene og lampettene er laget av [[Emanuel Vigeland]], mens taklampene i sideskipene er av [[Jonas Hidle]]. Benker ble satt ut først på 1500-tallet; i middelalderen var det ståplasser og trolig noen benker for eldre langs veggene. De gamle, utskårne kirkestolene ble erstatta av nye i 1844. Det var da mulig å kjøpe faste stoler, en ordning som ble avskaffa i 1860-åra. Vinduene i sideskipene ble bytta ut med rundbuevinduer i 1860-åra, slik at de holder samme stil som resten av skipet.

Det er fire epitafier i skipet, alle laget av Anders Lauritzen Smith. De er tilminne om ekteparet [[Marcus Christensen Humble]] og [[Anna Kristensdatter Trane]], ekteparet [[Severin Pedersen Godtzen]] og [[Elisabeth Kristensdatter Trane]], ekteparet [[Johannes Hjermann]] og [[Anna Katrina Nilsdatter]] samt [[Severin Pedersen Fransen]] med hans to ektefeller [[Agnete Sørensdatter Godtzen]] og [[Metter Matsdatter Tausan]]. Kirka hadde også et epitafium over [[Elisabeth Pedersdatter (d. 1578)|Elisabeth Pedersdatter]] og lensherre [[Henrik Brockenhuus (1542–1588)|Henrik Brockenhuus]], som nå er på [[Stavanger Museum]]. Et maleri av borgermester [[Henrik Hanssen (borgermester)|Henrik Hanssen]] fra 1660 har gått tapt.

Prekestolen ble laget i 1658 av Anders Lauritzen Smith. Den eldste prekestolen var fra 1554, laget av [[Nils Olavsson tømmermand]]. Den ble erstatta av som ble gitt av Elisabeth Pedersdatter og Henrik Brockenhuus. På Smiths prekestol fra 1658 kan vi se slektsvåpnene til lensherre [[Henrik Below]] og hans to ektefeller [[Johanne Lykke]] og [[Pernille Qvitzow]], hvilket tyder på at det var Below som bekosta den.

Det eldste orgelet i domkirka var fra 1622. I 1623 er det for første gang nevnt en organist, [[Ludolphus Wilken]]. Det sto på et galleri ved overgangen mellom skipet og koret, som ble revet i 1860-åra.

Koret var opprinnelig kvadratisk på 11,5 meter, og i romansk stil. Det ble revet etter brannen i 1272. Det nye koret ble forlenga slik at det nå er på 20,5 x 8 meter og bygd i gotisk stil. Koråpningen var opprinnelig smalere, og ble økt til dagens 5,8 meter i 1860-åra. Ved sakristiinngangen er det skulpturer av [[Magnus Lagabøte]], [[Eirik II Magnusson]] og [[Håkon V Magnusson]]. Døpefonten er fra omkring år 1300, med dåpsfat laget av [[Albert Sink]] i 1742. Domkirka har en bibel som ble trykt i [[København]] i 1589, og som skal ha tilhørt Anders Lauritzen Smith. Man finner også et portrett av superintendent [[Jørgen Erikson]], trolig malt av [[Peter Reimers]] omkring 1604 eller noe senere. [[Kalk og disk]] var en gave fra [[Laurits Clausen Scabo]], gitt i 1608. Det er også en oblateske gitt av biskop [[Thomas Kortsen Wegner]] og hans kone [[Anne Kristensdatter Trane]]. Bispestolen er av nyere dato, fra gjenopprettelsen av Stavanger bispedømme i 1925. Glassmaleriene på østveggen, som tjener som altertavle, ble laget av [[Victor Sparre]] i 1957.

Krypten befinner seg under koret, og har samme utstrekning som det opprinnelige koret. Det er utvendig inngang ved [[Bispekapellet (Stavanger)|Bispekapellet]]. Krypten er nå innreda som møterom og brukes av menigheten. Fram til 1805 var krypten det mest eksklusive gravstedet i Stavanger. Da det ble forbudt med begravelser inne i kirkene i 1804 ble en del kister fjerna, og i 1860-åra ble omkring 100 kister tatt ut. Levningene ble lagt i en fellesgrav utafor nordportalen. Gravminnene i våpenhuset befant seg opprinnelig i krypten, og fire andre gravminner herfra er oppstilt i [[Rektorhagen (Stavanger)|Rektorhagen]], mens andre er på Stavanger Museum, eller har blitt gjenbrukt andre steder i byen.

==Relikvier==

Stavanger domkirke er via til [[St. Svithun]], en angelsaksisk biskop som levde på 800-tallet. Et [[relikvie]] fra St. Svithun, angivelig et armbein, skal ha blitt gitt til domkirka fra St. Svithuns grav i Winchester eller Canterbury. Første gang St. Svithun nevnes sikkert i Stavanger var i 1204. Det er uenighet om når relikvien kan ha kommet dit; noen mener det skjedde allerede før 1066, mens andre mener det skjedde så sent som rundt 1150.

Det var også en rekke andre relikvier i domkirka. I 1517 lagde [[Hoskuld Hoskuldsson]], den siste katolske biskopen av Stavanger, ei liste som nevner blant annet en linklut med Jesu blod samt relikvier fra [[jomfru Maria]], St. Paul, St. Anreas, evangelisten Markus, [[St. Olav]], [[St. Sunniva]], St. Barbara, [[St. Edmund]], St. Valentin, St. Stefan, [[St. Klemens]], St. Kosmas, St. Juliana, St. Agata, St. Sigrida og St. Thomas av Canterbury.

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Stavanger domkirke|nb}}.
* [https://snl.no/Stavanger_domkirke Stavanger domkirke] i ''Store norske leksikon''.

[[kategori:Kirker]]
[[Kategori:Domkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[kategori:Stavanger bispedømme]]
{{bm}}