Staver (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 21. sep. 2022 kl. 10:27

2022-09-21T10:27:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2022 kl. 10:27
Linje 27:		Linje 27:
	[[Marienlyst (Bærum)\|Marienlyst]] ble solgt til grosserer Johs. Lunde. Staver gård leide ut rom til elever ved [[Asker Seminar]]. Gården setret på [[Ringivollen]] i Vestmarka, og kjøpte i 1794 189 mål skog mellom [[Grønland (Bærum)\|Grønland]] og [[Ståvivollen (Bærum)\|Ståvivollen]] fra [[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]] gård. Stavers kalkovn ble revet i 1919. Den var i bruk så sent som i 1871.		[[Marienlyst (Bærum)\|Marienlyst]] ble solgt til grosserer Johs. Lunde. Staver gård leide ut rom til elever ved [[Asker Seminar]]. Gården setret på [[Ringivollen]] i Vestmarka, og kjøpte i 1794 189 mål skog mellom [[Grønland (Bærum)\|Grønland]] og [[Ståvivollen (Bærum)\|Ståvivollen]] fra [[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]] gård. Stavers kalkovn ble revet i 1919. Den var i bruk så sent som i 1871.

	I 1826 hadde Staver 115 mål innmark og en besetning på 2 hester, 7 kuer og 10 sauer. Utsæden var 7 tønner korn og 10 tønner poteter. Staver gård skar is på [[Ståvivannet]]. På [[Staversletta (slette i Bærum)\|Staversletta]] var det fra 1925 til 1940 en lokomobil dampsag drevet av Kristian Kirkerud. Sletta ble mye brukt til dans, stevner og idrettsøvelser. [[Idrettslaget Tyrving]] ble startet på Staversletta i 1922, og her ble Tyrvingstafetten arrangert i mange år.		I 1826 hadde Staver 115 mål innmark og en besetning på 2 hester, 7 kuer og 10 sauer. Utsæden var 7 tønner korn og 10 tønner poteter. Staver gård skar is på [[Ståvivannet]]. På [[Staversletta (slette i Bærum)\|Staversletta]] var det fra 1925 til 1940 en [[lokomobil]] dampsag drevet av Kristian Kirkerud. Sletta ble mye brukt til dans, stevner og idrettsøvelser. [[Idrettslaget Tyrving]] ble startet på Staversletta i 1922, og her ble Tyrvingstafetten arrangert i mange år.

	I 1939 hadde bonden på gården, Harald Staver, 810 dekar, hvorav 267 dekar var jordbruksareal og 500 dekar barskog. Besetningen var 4 hester, 4 kalver, 1 okse, 2 kviger, 18 kyr, 5 svin og 60 høns. Det ble dyrket 25 dekar hvete, 6 dekar bygg, 45 dekar havre, 16 dekar blandkorn, 3 dekar grønnfôr, 14 dekar poteter, 16 dekar kålrot, 0,7 dekar kål, 0,8 dekar jordbær og 1,5 dekar bringebær. I hagen var det 222 frukttrær og 67 bærbusker. Livet på gården er grundig dokumentert i et hefte skrevet av Kristoffer Staver i 1987. Staver driver med korn og storfeproduksjon.		I 1939 hadde bonden på gården, Harald Staver, 810 dekar, hvorav 267 dekar var jordbruksareal og 500 dekar barskog. Besetningen var 4 hester, 4 kalver, 1 okse, 2 kviger, 18 kyr, 5 svin og 60 høns. Det ble dyrket 25 dekar hvete, 6 dekar bygg, 45 dekar havre, 16 dekar blandkorn, 3 dekar grønnfôr, 14 dekar poteter, 16 dekar kålrot, 0,7 dekar kål, 0,8 dekar jordbær og 1,5 dekar bringebær. I hagen var det 222 frukttrær og 67 bærbusker. Livet på gården er grundig dokumentert i et hefte skrevet av Kristoffer Staver i 1987. Staver driver med korn og storfeproduksjon.

PaulVIF på 24. sep. 2020 kl. 13:15

2020-09-24T13:15:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2020 kl. 13:15
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Staver		\| navn = Staver
	\| bilde =		\| bilde = Staver Bærum.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Bærum bibliotek]]\|1969}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF på 24. sep. 2020 kl. 13:09

2020-09-24T13:09:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2020 kl. 13:09
Linje 25:		Linje 25:
	I 1625 lå gården under [[Nesøygodset]], deretter under [[Bærums Verk]] til 1766. Fra 1766 til 1794 var gården på handel, inntil nåværende slekt kom til gården. Det opprinnelige gårdstunet, som ble avfolket ved Svartedauden, lå nord for nåværende tun. Staver hadde opprinnelig et skogstykke på [[Sveltåsen (Bærum)\|Sveltåsen]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]].		I 1625 lå gården under [[Nesøygodset]], deretter under [[Bærums Verk]] til 1766. Fra 1766 til 1794 var gården på handel, inntil nåværende slekt kom til gården. Det opprinnelige gårdstunet, som ble avfolket ved Svartedauden, lå nord for nåværende tun. Staver hadde opprinnelig et skogstykke på [[Sveltåsen (Bærum)\|Sveltåsen]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]].

	[[Marienlyst (Bærum)\|Marienlyst]] ble solgt til grosserer Johs. Lunde. Staver gård leide ut rom til elever ved [[Asker Seminar]]. Gården setret på [[~~Ringivollen (Bærum)\|~~Ringivollen]] i Vestmarka, og kjøpte i 1794 189 mål skog mellom [[Grønland (Bærum)\|Grønland]] og [[Ståvivollen (Bærum)\|Ståvivollen]] fra [[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]] gård. Stavers kalkovn ble revet i 1919. Den var i bruk så sent som i 1871.		[[Marienlyst (Bærum)\|Marienlyst]] ble solgt til grosserer Johs. Lunde. Staver gård leide ut rom til elever ved [[Asker Seminar]]. Gården setret på [[Ringivollen]] i Vestmarka, og kjøpte i 1794 189 mål skog mellom [[Grønland (Bærum)\|Grønland]] og [[Ståvivollen (Bærum)\|Ståvivollen]] fra [[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]] gård. Stavers kalkovn ble revet i 1919. Den var i bruk så sent som i 1871.

	I 1826 hadde Staver 115 mål innmark og en besetning på 2 hester, 7 kuer og 10 sauer. Utsæden var 7 tønner korn og 10 tønner poteter. Staver gård skar is på [[Ståvivannet]]. På [[Staversletta (slette i Bærum)\|Staversletta]] var det fra 1925 til 1940 en lokomobil dampsag drevet av Kristian Kirkerud. Sletta ble mye brukt til dans, stevner og idrettsøvelser. [[Idrettslaget Tyrving]] ble startet på Staversletta i 1922, og her ble Tyrvingstafetten arrangert i mange år.		I 1826 hadde Staver 115 mål innmark og en besetning på 2 hester, 7 kuer og 10 sauer. Utsæden var 7 tønner korn og 10 tønner poteter. Staver gård skar is på [[Ståvivannet]]. På [[Staversletta (slette i Bærum)\|Staversletta]] var det fra 1925 til 1940 en lokomobil dampsag drevet av Kristian Kirkerud. Sletta ble mye brukt til dans, stevner og idrettsøvelser. [[Idrettslaget Tyrving]] ble startet på Staversletta i 1922, og her ble Tyrvingstafetten arrangert i mange år.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T06:03:57Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 06:03
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 56		\| gnr = 56
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: lenke til Hilton

2017-10-31T07:56:39Z

lenke til Hilton

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2017 kl. 07:56
Linje 33:		Linje 33:
	== Hilton ==		== Hilton ==

	[[Hilton (Bærum gnr 54/1)\|Hilton]], ~~bruksnr~~. 54/1, var en liten gård med plassene Slepengen og Marienlyst som ble kjøpt av Staver i 1784.		[[Hilton (Bærum gnr. 54)\|Hilton]], gnr. 54, var en liten gård med plassene Slepengen og Marienlyst som ble kjøpt av Staver i 1784.

	== Tanumsbråtan ==		== Tanumsbråtan ==

Cnyborg på 27. jul. 2017 kl. 09:25

2017-07-27T09:25:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2017 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:
	Staver, gårdsnr. 56 i vestre Bærum, var en fjerdingsgård ryddet i yngre jernalder og skilt ut fra Ringi gård. Navnet kommer av stafr, som betyr en langstrakt høyde. Allerede i 1340 var gården delt. Staver har aldri vært kirkegods.		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Staver
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet = [[Yngre jernalder]]
			\| utskilt = Fra [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]]
			\| sted =
			\| sokn =
			\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 56
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}
			'''[[Staver (gård i Bærum)\|Staver]]''' er gårdsnr. 56 i vestre [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[yngre jernalder]] og skilt ut fra [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]]. Navnet kommer av ''stafr'', som betyr en langstrakt høyde. Allerede i 1340 var gården delt. Staver har aldri vært [[kirkegods]].

	I 1625 lå gården under Nesøygodset, deretter under Bærums Verk til 1766. Fra 1766 til 1794 var gården på handel, inntil nåværende slekt kom til gården. Det opprinnelige gårdstunet, som ble avfolket ved Svartedauden, lå nord for nåværende tun. Staver hadde opprinnelig et skogstykke på Sveltåsen i Vestmarka.		I 1625 lå gården under [[Nesøygodset]], deretter under [[Bærums Verk]] til 1766. Fra 1766 til 1794 var gården på handel, inntil nåværende slekt kom til gården. Det opprinnelige gårdstunet, som ble avfolket ved Svartedauden, lå nord for nåværende tun. Staver hadde opprinnelig et skogstykke på [[Sveltåsen (Bærum)\|Sveltåsen]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]].

	Marienlyst ble solgt til grosserer Johs. Lunde. Staver gård leide ut rom til elever ved Asker Seminar. Gården setret på Ringivollen i Vestmarka, og kjøpte i 1794 189 mål skog mellom Grønland og Ståvivollen fra Tokerud gård. Stavers kalkovn ble revet i 1919. Den var i bruk så sent som i 1871.		[[Marienlyst (Bærum)\|Marienlyst]] ble solgt til grosserer Johs. Lunde. Staver gård leide ut rom til elever ved [[Asker Seminar]]. Gården setret på [[Ringivollen (Bærum)\|Ringivollen]] i Vestmarka, og kjøpte i 1794 189 mål skog mellom [[Grønland (Bærum)\|Grønland]] og [[Ståvivollen (Bærum)\|Ståvivollen]] fra [[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]] gård. Stavers kalkovn ble revet i 1919. Den var i bruk så sent som i 1871.

	I 1826 hadde Staver 115 mål innmark og en besetning på 2 hester, 7 kuer og 10 sauer. Utsæden var 7 tønner korn og 10 tønner poteter. Staver gård skar is på Ståvivannet. På Staversletta var det fra 1925 til 1940 en lokomobil dampsag drevet av Kristian Kirkerud. Sletta ble mye brukt til dans, stevner og idrettsøvelser. Idrettslaget Tyrving ble startet på Staversletta i 1922, og her ble Tyrvingstafetten arrangert i mange år.		I 1826 hadde Staver 115 mål innmark og en besetning på 2 hester, 7 kuer og 10 sauer. Utsæden var 7 tønner korn og 10 tønner poteter. Staver gård skar is på [[Ståvivannet]]. På [[Staversletta (slette i Bærum)\|Staversletta]] var det fra 1925 til 1940 en lokomobil dampsag drevet av Kristian Kirkerud. Sletta ble mye brukt til dans, stevner og idrettsøvelser. [[Idrettslaget Tyrving]] ble startet på Staversletta i 1922, og her ble Tyrvingstafetten arrangert i mange år.

	I 1939 hadde bonden på gården, Harald Staver, 810 dekar, hvorav 267 dekar var jordbruksareal og 500 dekar barskog. Besetningen var 4 hester, 4 kalver, 1 okse, 2 kviger, 18 kyr, 5 svin og 60 høns. Det ble dyrket 25 dekar hvete, 6 dekar bygg, 45 dekar havre, 16 dekar blandkorn, 3 dekar grønnfôr, 14 dekar poteter, 16 dekar kålrot, 0,7 dekar kål, 0,8 dekar jordbær og 1,5 dekar bringebær. I hagen var det 222 frukttrær og 67 bærbusker. Livet på gården er grundig dokumentert i et hefte skrevet av Kristoffer Staver i 1987. Staver driver med korn og storfeproduksjon.		I 1939 hadde bonden på gården, Harald Staver, 810 dekar, hvorav 267 dekar var jordbruksareal og 500 dekar barskog. Besetningen var 4 hester, 4 kalver, 1 okse, 2 kviger, 18 kyr, 5 svin og 60 høns. Det ble dyrket 25 dekar hvete, 6 dekar bygg, 45 dekar havre, 16 dekar blandkorn, 3 dekar grønnfôr, 14 dekar poteter, 16 dekar kålrot, 0,7 dekar kål, 0,8 dekar jordbær og 1,5 dekar bringebær. I hagen var det 222 frukttrær og 67 bærbusker. Livet på gården er grundig dokumentert i et hefte skrevet av Kristoffer Staver i 1987. Staver driver med korn og storfeproduksjon.
Linje 11:		Linje 33:
	== Hilton ==		== Hilton ==

	~~Bruksnr~~. 54/1, var en liten gård med plassene Slepengen og Marienlyst som ble kjøpt av Staver i 1784.		[[Hilton (Bærum gnr 54/1)\|Hilton]], bruksnr. 54/1, var en liten gård med plassene Slepengen og Marienlyst som ble kjøpt av Staver i 1784.

	== Tanumsbråtan ==		== Tanumsbråtan ==

	Husmannsplassen Tanumsbråtan lå under Staver. Husene ble revet i 1890.		Husmannsplassen [[Tanumsbråtan under Staver\|Tanumsbråtan]] lå under Staver. Husene ble revet i 1890.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Bærum kommune]]
			{{bm}}{{artikkelkoord\|59.8841110\|N\|10.4700798\|Ø}}

Cnyborg: Ny side: Staver, gårdsnr. 56 i vestre Bærum, var en fjerdingsgård ryddet i yngre jernalder og skilt ut fra Ringi gård. Navnet kommer av stafr, som betyr en langstrakt høyde. Allerede i 1340...

2017-07-27T09:20:58Z

Ny side: Staver, gårdsnr. 56 i vestre Bærum, var en fjerdingsgård ryddet i yngre jernalder og skilt ut fra Ringi gård. Navnet kommer av stafr, som betyr en langstrakt høyde. Allerede i 1340...

Ny side

Staver, gårdsnr. 56 i vestre Bærum, var en fjerdingsgård ryddet i yngre jernalder og skilt ut fra Ringi gård. Navnet kommer av stafr, som betyr en langstrakt høyde. Allerede i 1340 var gården delt. Staver har aldri vært kirkegods.

I 1625 lå gården under Nesøygodset, deretter under Bærums Verk til 1766. Fra 1766 til 1794 var gården på handel, inntil nåværende slekt kom til gården. Det opprinnelige gårdstunet, som ble avfolket ved Svartedauden, lå nord for nåværende tun. Staver hadde opprinnelig et skogstykke på Sveltåsen i Vestmarka.

Marienlyst ble solgt til grosserer Johs. Lunde. Staver gård leide ut rom til elever ved Asker Seminar. Gården setret på Ringivollen i Vestmarka, og kjøpte i 1794 189 mål skog mellom Grønland og Ståvivollen fra Tokerud gård. Stavers kalkovn ble revet i 1919. Den var i bruk så sent som i 1871.

I 1826 hadde Staver 115 mål innmark og en besetning på 2 hester, 7 kuer og 10 sauer. Utsæden var 7 tønner korn og 10 tønner poteter. Staver gård skar is på Ståvivannet. På Staversletta var det fra 1925 til 1940 en lokomobil dampsag drevet av Kristian Kirkerud. Sletta ble mye brukt til dans, stevner og idrettsøvelser. Idrettslaget Tyrving ble startet på Staversletta i 1922, og her ble Tyrvingstafetten arrangert i mange år.

I 1939 hadde bonden på gården, Harald Staver, 810 dekar, hvorav 267 dekar var jordbruksareal og 500 dekar barskog. Besetningen var 4 hester, 4 kalver, 1 okse, 2 kviger, 18 kyr, 5 svin og 60 høns. Det ble dyrket 25 dekar hvete, 6 dekar bygg, 45 dekar havre, 16 dekar blandkorn, 3 dekar grønnfôr, 14 dekar poteter, 16 dekar kålrot, 0,7 dekar kål, 0,8 dekar jordbær og 1,5 dekar bringebær. I hagen var det 222 frukttrær og 67 bærbusker. Livet på gården er grundig dokumentert i et hefte skrevet av Kristoffer Staver i 1987. Staver driver med korn og storfeproduksjon.

== Hilton ==

Bruksnr. 54/1, var en liten gård med plassene Slepengen og Marienlyst som ble kjøpt av Staver i 1784.

== Tanumsbråtan ==

Husmannsplassen Tanumsbråtan lå under Staver. Husene ble revet i 1890.

{{AB-leksikon}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2020 kl. 13:09
Linje 25:		Linje 25:
	I 1625 lå gården under [[Nesøygodset]], deretter under [[Bærums Verk]] til 1766. Fra 1766 til 1794 var gården på handel, inntil nåværende slekt kom til gården. Det opprinnelige gårdstunet, som ble avfolket ved Svartedauden, lå nord for nåværende tun. Staver hadde opprinnelig et skogstykke på [[Sveltåsen (Bærum)\|Sveltåsen]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]].		I 1625 lå gården under [[Nesøygodset]], deretter under [[Bærums Verk]] til 1766. Fra 1766 til 1794 var gården på handel, inntil nåværende slekt kom til gården. Det opprinnelige gårdstunet, som ble avfolket ved Svartedauden, lå nord for nåværende tun. Staver hadde opprinnelig et skogstykke på [[Sveltåsen (Bærum)\|Sveltåsen]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]].

	[[Marienlyst (Bærum)\|Marienlyst]] ble solgt til grosserer Johs. Lunde. Staver gård leide ut rom til elever ved [[Asker Seminar]]. Gården setret på [[~~Ringivollen (Bærum)\|~~Ringivollen]] i Vestmarka, og kjøpte i 1794 189 mål skog mellom [[Grønland (Bærum)\|Grønland]] og [[Ståvivollen (Bærum)\|Ståvivollen]] fra [[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]] gård. Stavers kalkovn ble revet i 1919. Den var i bruk så sent som i 1871.		[[Marienlyst (Bærum)\|Marienlyst]] ble solgt til grosserer Johs. Lunde. Staver gård leide ut rom til elever ved [[Asker Seminar]]. Gården setret på [[Ringivollen]] i Vestmarka, og kjøpte i 1794 189 mål skog mellom [[Grønland (Bærum)\|Grønland]] og [[Ståvivollen (Bærum)\|Ståvivollen]] fra [[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]] gård. Stavers kalkovn ble revet i 1919. Den var i bruk så sent som i 1871.

	I 1826 hadde Staver 115 mål innmark og en besetning på 2 hester, 7 kuer og 10 sauer. Utsæden var 7 tønner korn og 10 tønner poteter. Staver gård skar is på [[Ståvivannet]]. På [[Staversletta (slette i Bærum)\|Staversletta]] var det fra 1925 til 1940 en lokomobil dampsag drevet av Kristian Kirkerud. Sletta ble mye brukt til dans, stevner og idrettsøvelser. [[Idrettslaget Tyrving]] ble startet på Staversletta i 1922, og her ble Tyrvingstafetten arrangert i mange år.		I 1826 hadde Staver 115 mål innmark og en besetning på 2 hester, 7 kuer og 10 sauer. Utsæden var 7 tønner korn og 10 tønner poteter. Staver gård skar is på [[Ståvivannet]]. På [[Staversletta (slette i Bærum)\|Staversletta]] var det fra 1925 til 1940 en lokomobil dampsag drevet av Kristian Kirkerud. Sletta ble mye brukt til dans, stevner og idrettsøvelser. [[Idrettslaget Tyrving]] ble startet på Staversletta i 1922, og her ble Tyrvingstafetten arrangert i mange år.