Steigen prestegård - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 20. mai 2023 kl. 18:48

2023-05-20T18:48:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2023 kl. 18:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Steigen prestegård.jpg\|Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene. ~~Hentet~~ fra ~~Professor Schübelers~~ Viridarium Norvegicum.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Steigen prestegård.jpg\|Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene.\|fra [[Frederik Christian Schübeler]]: ''Viridarium Norvegicum''.}}
	'''[[Steigen prestegård]]''' (egentlig '''Laskestad''') er en gammel [[prestegård]] i nåværende [[Steigen kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Gården ligger på sørsida av [[Engeløya]] i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av [[Opplysningsvesenets fond]].</onlyinclude><ref>https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Steigen-prestebolig</ref><onlyinclude> Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.</onlyinclude>		'''[[Steigen prestegård]]''' (egentlig '''Laskestad''') er en gammel [[prestegård]] i nåværende [[Steigen kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Gården ligger på sørsida av [[Engeløya]] i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av [[Opplysningsvesenets fond]].</onlyinclude><ref>https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Steigen-prestebolig</ref><onlyinclude> Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.</onlyinclude>

Marthe Glad: overskrift

2023-05-15T07:38:26Z

overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 07:38
Linje 130:		Linje 130:
	*{{kulturminne\|87546}}		*{{kulturminne\|87546}}

	=== Referanser ===		== Referanser ==
	<references />		<references />

Marianne Wiig: /* Prestegårdshagen */ lenker

2023-04-28T10:41:16Z

Prestegårdshagen: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2023 kl. 10:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Steigen prestegård.jpg\|Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Steigen prestegård.jpg\|Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum.}}
	'''[[Steigen prestegård]]''' (egentlig '''Laskestad''') er en gammel [[prestegård]] i nåværende [[Steigen kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Gården ligger på sørsida av [[Engeløya]] i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av [[Opplysningsvesenets fond]].</onlyinclude><ref>https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Steigen-prestebolig</ref><onlyinclude> Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.</onlyinclude>		'''[[Steigen prestegård]]''' (egentlig '''Laskestad''') er en gammel [[prestegård]] i nåværende [[Steigen kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Gården ligger på sørsida av [[Engeløya]] i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av [[Opplysningsvesenets fond]].</onlyinclude><ref>https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Steigen-prestebolig</ref><onlyinclude> Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.</onlyinclude>

	== Navnet ==		== Navnet ==
	Prestegårdens egentlige og opprinnelige navn er Laskestad. Dette har en lengre omtale i [[Norske gaardsnavne]] av [[O. Rygh]]. Uttalen oppgis der å være ''la`ssta''. Gjennom tidene har skrivemåten vært forskjellig og den eldste kjente formen er ifølge Rygh; Leskested, senere ble navnet skrevet Laschestad (1610, 1661 og 1723). Ifølge Rygh er navnet enestående, men kan muligens sammenlignes med andre navn som inneholder førsteleddet ''Lasken.'' Dette navnet går igjen 56 ganger som navn på noen små gårder i det tidligere Jarlsberg og Larviks Amt (Vestfold). Han mener navnet har sammenheng med ordet laske, dvs. kile, eller strimmel ''"som syes ind i et klædningsstykke, som stedsnavn vel om et kileformet stykke Jord''"''.'' Videre nevnes det at opphavet kan ligge i et elvenavn, ettersom det på Mo finnes en bekk med navnet Laskbekken. Ved prestegården skal det i gammel tid ha vært en forholdsvis stor bekk som senere for det meste ble bortledet. Denne bekken mener Rygh kan ha vært grunnlaget for gårdsnavnet, men at dette imidlertid er svært usikkert. Uansett er navnet etter hans mening mye nedslitt og endret fra sin opprinnelige form<ref>O. Rygh: Norske Gaardsnavne: https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS263598%4058466=on</ref>.		Prestegårdens egentlige og opprinnelige navn er Laskestad. Dette har en lengre omtale i [[Norske gaardsnavne]] av [[O. Rygh]]. Uttalen oppgis der å være ''la`ssta''. Gjennom tidene har skrivemåten vært forskjellig og den eldste kjente formen er ifølge Rygh; Leskested, senere ble navnet skrevet Laschestad (1610, 1661 og 1723). Ifølge Rygh er navnet enestående, men kan muligens sammenlignes med andre navn som inneholder førsteleddet ''Lasken.'' Dette navnet går igjen 56 ganger som navn på noen små gårder i det tidligere Jarlsberg og Larviks Amt (Vestfold). Han mener navnet har sammenheng med ordet laske, dvs. kile, eller strimmel ''"som syes ind i et klædningsstykke, som stedsnavn vel om et kileformet stykke Jord''"''.'' Videre nevnes det at opphavet kan ligge i et elvenavn, ettersom det på Mo finnes en bekk med navnet Laskbekken. Ved prestegården skal det i gammel tid ha vært en forholdsvis stor bekk som senere for det meste ble bortledet. Denne bekken mener Rygh kan ha vært grunnlaget for gårdsnavnet, men at dette imidlertid er svært usikkert. Uansett er navnet etter hans mening mye nedslitt og endret fra sin opprinnelige form<ref>O. Rygh: Norske Gaardsnavne: https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS263598%4058466=on</ref>.
Linje 39:		Linje 40:
	[[Fil:Steigen prestegård 2.jpg\|miniatyr\|Steigen prestegård sett fra fjellsiden på slutten av 1800-tallet. Den store nye hovedbygningen med den berømte prestegårdshagen til venstre. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum]]		[[Fil:Steigen prestegård 2.jpg\|miniatyr\|Steigen prestegård sett fra fjellsiden på slutten av 1800-tallet. Den store nye hovedbygningen med den berømte prestegårdshagen til venstre. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum]]
	[[Fil:Lilium monadelphum.jpg\|miniatyr\|Steigenlilje eller kaukasuslilje ''(Lilium monadelphum)'' kjent fra prestegårdshagen på Laskestad]]		[[Fil:Lilium monadelphum.jpg\|miniatyr\|Steigenlilje eller kaukasuslilje ''(Lilium monadelphum)'' kjent fra prestegårdshagen på Laskestad]]
	Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest [[Johan Carl Richard Wisløff\|J. K. R. Wisløff]] i 1872 på oppfordring fra professor [[Fredrik Schübeler]] i Kristiania. Et større myrområde like ved hovedbygningen ble drenert og innhegnet. Utkastet til hagen ble laget av Wisløff selv og dette arbeidet ble av Schübeler i hans ''Viridarium Norvegicum'' betegnet som "meget smukt". Før hagen ble anlagt fantes det omtrent ikke trær eller busker omkring prestegården. Ved hjelp av konfirmantene som bodde på prestegården under konfirmantundervisningen ble det gjort en utstrakt planting av trær, for det meste av rogn og bjørk. Disse ble hentet fra en ungskog i nærheten. Foruten dette sendte Schübeler nordover 164 forskjellige arter trær og stauder, samt 212 forskjellige frøsorter<ref name=":02">Fygle, Svein: ''Steigen bygdebok''. Utg. Steigen kommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060408068}}.</ref>. Av disse nevner Schübeler i Viridarium Norvegicum at 80 slag trær og busker hadde klart seg, men noen år senere var der ikke mer enn ca. 30 igjen<ref name=":32">'Havedyrkningen i Norges nordlige egne før og nu''. Utg. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070708209}}.''</ref>. Hagen ble anlagt som forsøksstasjon og gav god innsikt i hvor langt nord de diverse planteslagene kunne greie seg. Stilmessig ble hagen anlagt i datidens rådende landskapsstil med slyngende grusganger, gressplener, treplantinger og staudebed. Hagen ble raskt ganske frodig og ettersom selve hagen ikke er større enn 1160 kvadratmeter skygget etterhvert trærne ut staudene og de mindre buskene. Hagen var ifølge statsgartner [[Peter Nøvik]] et bevis på hva flid og utholdenhet kan utrette, selv om han mente at hagen i noen grad var mer oppskrytt enn den fortjente<ref name=":32" />. Særlig kjent fra hagen var den vakre Steigenliljen ''(Lilium monadelphum)'' som har sitt norske navn fra Steigen prestegård. Liljen finnes ikke i dag i prestegårdshagen, men er et vanlig innslag i hager ellers rundt om i nærområdet. Hageanlegget på prestegården bidro til at det ble anlagt hager i stor stil rundt om i distriktet, noe som nærmest var ukjent i årene før<ref>Schübeler, F.C.: ''Norges Væxtrige''. Utg. [Aschehoug]. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030548030}}.</ref>. Planter og frø kom ofte fra prestegården<ref>Gamle hager i Nord-Norge: https://uit.no/Content/462631/Ottar%202-2001web.pdf</ref>. Hagen var så berømt som "verdens nordligste hage" at den tyske Keiser var ment å besøke den på en av sine lystturer nordover. Sogneprest Wisløff satte stort igang med å stelle istand for besøket, men noe kom i veien for keiseren og besøket ble avlyst. Da Wisløff døde, ble han etter eget ønske gravlagt i et hjørne av sin kjære hage<ref name=":3">Holm, Olaf: ''Fra en nordlandsk prestegaard''. Utg. Aschehoug. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040704024}}.</ref>. Kisten ble imidlertid flyttet til Oslo en tid etter.		Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest [[Johan Carl Richard Wisløff\|J. K. R. Wisløff]] i 1872 på oppfordring fra professor [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]] i Kristiania. Et større myrområde like ved hovedbygningen ble drenert og innhegnet. Utkastet til hagen ble laget av Wisløff selv og dette arbeidet ble av Schübeler i hans ''Viridarium Norvegicum'' betegnet som "meget smukt". Før hagen ble anlagt fantes det omtrent ikke trær eller busker omkring prestegården. Ved hjelp av konfirmantene som bodde på prestegården under konfirmantundervisningen ble det gjort en utstrakt planting av trær, for det meste av rogn og bjørk. Disse ble hentet fra en ungskog i nærheten. Foruten dette sendte Schübeler nordover 164 forskjellige arter trær og stauder, samt 212 forskjellige frøsorter<ref name=":02">Fygle, Svein: ''Steigen bygdebok''. Utg. Steigen kommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060408068}}.</ref>. Av disse nevner Schübeler i Viridarium Norvegicum at 80 slag trær og busker hadde klart seg, men noen år senere var der ikke mer enn ca. 30 igjen<ref name=":32">'Havedyrkningen i Norges nordlige egne før og nu''. Utg. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070708209}}.''</ref>. Hagen ble anlagt som forsøksstasjon og gav god innsikt i hvor langt nord de diverse planteslagene kunne greie seg. Stilmessig ble hagen anlagt i datidens rådende landskapsstil med slyngende grusganger, gressplener, treplantinger og staudebed. Hagen ble raskt ganske frodig og ettersom selve hagen ikke er større enn 1160 kvadratmeter skygget etterhvert trærne ut staudene og de mindre buskene. Hagen var ifølge statsgartner [[Peter Nøvik (1844–1915)\|Peter Nøvik]] et bevis på hva flid og utholdenhet kan utrette, selv om han mente at hagen i noen grad var mer oppskrytt enn den fortjente<ref name=":32" />. Særlig kjent fra hagen var den vakre Steigenliljen ''(Lilium monadelphum)'' som har sitt norske navn fra Steigen prestegård. Liljen finnes ikke i dag i prestegårdshagen, men er et vanlig innslag i hager ellers rundt om i nærområdet. Hageanlegget på prestegården bidro til at det ble anlagt hager i stor stil rundt om i distriktet, noe som nærmest var ukjent i årene før<ref>Schübeler, F.C.: ''Norges Væxtrige''. Utg. [Aschehoug]. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030548030}}.</ref>. Planter og frø kom ofte fra prestegården<ref>Gamle hager i Nord-Norge: https://uit.no/Content/462631/Ottar%202-2001web.pdf</ref>. Hagen var så berømt som "verdens nordligste hage" at den tyske Keiser var ment å besøke den på en av sine lystturer nordover. Sogneprest Wisløff satte stort igang med å stelle istand for besøket, men noe kom i veien for keiseren og besøket ble avlyst. Da Wisløff døde, ble han etter eget ønske gravlagt i et hjørne av sin kjære hage<ref name=":3">Holm, Olaf: ''Fra en nordlandsk prestegaard''. Utg. Aschehoug. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040704024}}.</ref>. Kisten ble imidlertid flyttet til Oslo en tid etter.

	Hagen ble holdt i god hevd fram til først på 1900-tallet, men forfalt etterhvert som arbeidsmengden til prestene økte. Dessuten ble det dårligere med arbeidskraft ettersom pliktarbeidet som husmennene hadde hatt på prestegården falt bort etterhvert som husmannsplassene ble solgt til sjøleie. Like etter andre verdenskrig ble gangveiene sådd igjen og hagen ble mer for park å regne. En granallé plantet av sogneprest Koren rundt århundreskiftet fra hovedbygningen og vestover ble hugget ned på grunn av sykdom rundt årtusenskiftet. Den hadde da en anseelig størrelse. Ny allé ble plantet istedet, men denne ble for et par år siden hugget ned av vegvesenet.		Hagen ble holdt i god hevd fram til først på 1900-tallet, men forfalt etterhvert som arbeidsmengden til prestene økte. Dessuten ble det dårligere med arbeidskraft ettersom pliktarbeidet som husmennene hadde hatt på prestegården falt bort etterhvert som husmannsplassene ble solgt til sjøleie. Like etter andre verdenskrig ble gangveiene sådd igjen og hagen ble mer for park å regne. En granallé plantet av sogneprest Koren rundt århundreskiftet fra hovedbygningen og vestover ble hugget ned på grunn av sykdom rundt årtusenskiftet. Den hadde da en anseelig størrelse. Ny allé ble plantet istedet, men denne ble for et par år siden hugget ned av vegvesenet.
Linje 135:		Linje 136:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Steigen kommune]]~~
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]
			[[Kategori:Hagebruk]]
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]
	[[Kategori:~~Hagebruk~~]]		[[Kategori:Steigen kommune]]

Stigrp: /* Prestegårdshagen */ lenke, Wisløff

2022-02-20T20:59:55Z

Prestegårdshagen: lenke, Wisløff

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2022 kl. 20:59
Linje 39:		Linje 39:
	[[Fil:Steigen prestegård 2.jpg\|miniatyr\|Steigen prestegård sett fra fjellsiden på slutten av 1800-tallet. Den store nye hovedbygningen med den berømte prestegårdshagen til venstre. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum]]		[[Fil:Steigen prestegård 2.jpg\|miniatyr\|Steigen prestegård sett fra fjellsiden på slutten av 1800-tallet. Den store nye hovedbygningen med den berømte prestegårdshagen til venstre. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum]]
	[[Fil:Lilium monadelphum.jpg\|miniatyr\|Steigenlilje eller kaukasuslilje ''(Lilium monadelphum)'' kjent fra prestegårdshagen på Laskestad]]		[[Fil:Lilium monadelphum.jpg\|miniatyr\|Steigenlilje eller kaukasuslilje ''(Lilium monadelphum)'' kjent fra prestegårdshagen på Laskestad]]
	Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest J. K. R. Wisløff i 1872 på oppfordring fra professor [[Fredrik Schübeler]] i Kristiania. Et større myrområde like ved hovedbygningen ble drenert og innhegnet. Utkastet til hagen ble laget av Wisløff selv og dette arbeidet ble av Schübeler i hans ''Viridarium Norvegicum'' betegnet som "meget smukt". Før hagen ble anlagt fantes det omtrent ikke trær eller busker omkring prestegården. Ved hjelp av konfirmantene som bodde på prestegården under konfirmantundervisningen ble det gjort en utstrakt planting av trær, for det meste av rogn og bjørk. Disse ble hentet fra en ungskog i nærheten. Foruten dette sendte Schübeler nordover 164 forskjellige arter trær og stauder, samt 212 forskjellige frøsorter<ref name=":02">Fygle, Svein: ''Steigen bygdebok''. Utg. Steigen kommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060408068}}.</ref>. Av disse nevner Schübeler i Viridarium Norvegicum at 80 slag trær og busker hadde klart seg, men noen år senere var der ikke mer enn ca. 30 igjen<ref name=":32">'Havedyrkningen i Norges nordlige egne før og nu''. Utg. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070708209}}.''</ref>. Hagen ble anlagt som forsøksstasjon og gav god innsikt i hvor langt nord de diverse planteslagene kunne greie seg. Stilmessig ble hagen anlagt i datidens rådende landskapsstil med slyngende grusganger, gressplener, treplantinger og staudebed. Hagen ble raskt ganske frodig og ettersom selve hagen ikke er større enn 1160 kvadratmeter skygget etterhvert trærne ut staudene og de mindre buskene. Hagen var ifølge statsgartner [[Peter Nøvik]] et bevis på hva flid og utholdenhet kan utrette, selv om han mente at hagen i noen grad var mer oppskrytt enn den fortjente<ref name=":32" />. Særlig kjent fra hagen var den vakre Steigenliljen ''(Lilium monadelphum)'' som har sitt norske navn fra Steigen prestegård. Liljen finnes ikke i dag i prestegårdshagen, men er et vanlig innslag i hager ellers rundt om i nærområdet. Hageanlegget på prestegården bidro til at det ble anlagt hager i stor stil rundt om i distriktet, noe som nærmest var ukjent i årene før<ref>Schübeler, F.C.: ''Norges Væxtrige''. Utg. [Aschehoug]. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030548030}}.</ref>. Planter og frø kom ofte fra prestegården<ref>Gamle hager i Nord-Norge: https://uit.no/Content/462631/Ottar%202-2001web.pdf</ref>. Hagen var så berømt som "verdens nordligste hage" at den tyske Keiser var ment å besøke den på en av sine lystturer nordover. Sogneprest Wisløff satte stort igang med å stelle istand for besøket, men noe kom i veien for keiseren og besøket ble avlyst. Da Wisløff døde, ble han etter eget ønske gravlagt i et hjørne av sin kjære hage<ref name=":3">Holm, Olaf: ''Fra en nordlandsk prestegaard''. Utg. Aschehoug. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040704024}}.</ref>. Kisten ble imidlertid flyttet til Oslo en tid etter.		Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest [[Johan Carl Richard Wisløff\|J. K. R. Wisløff]] i 1872 på oppfordring fra professor [[Fredrik Schübeler]] i Kristiania. Et større myrområde like ved hovedbygningen ble drenert og innhegnet. Utkastet til hagen ble laget av Wisløff selv og dette arbeidet ble av Schübeler i hans ''Viridarium Norvegicum'' betegnet som "meget smukt". Før hagen ble anlagt fantes det omtrent ikke trær eller busker omkring prestegården. Ved hjelp av konfirmantene som bodde på prestegården under konfirmantundervisningen ble det gjort en utstrakt planting av trær, for det meste av rogn og bjørk. Disse ble hentet fra en ungskog i nærheten. Foruten dette sendte Schübeler nordover 164 forskjellige arter trær og stauder, samt 212 forskjellige frøsorter<ref name=":02">Fygle, Svein: ''Steigen bygdebok''. Utg. Steigen kommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060408068}}.</ref>. Av disse nevner Schübeler i Viridarium Norvegicum at 80 slag trær og busker hadde klart seg, men noen år senere var der ikke mer enn ca. 30 igjen<ref name=":32">'Havedyrkningen i Norges nordlige egne før og nu''. Utg. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070708209}}.''</ref>. Hagen ble anlagt som forsøksstasjon og gav god innsikt i hvor langt nord de diverse planteslagene kunne greie seg. Stilmessig ble hagen anlagt i datidens rådende landskapsstil med slyngende grusganger, gressplener, treplantinger og staudebed. Hagen ble raskt ganske frodig og ettersom selve hagen ikke er større enn 1160 kvadratmeter skygget etterhvert trærne ut staudene og de mindre buskene. Hagen var ifølge statsgartner [[Peter Nøvik]] et bevis på hva flid og utholdenhet kan utrette, selv om han mente at hagen i noen grad var mer oppskrytt enn den fortjente<ref name=":32" />. Særlig kjent fra hagen var den vakre Steigenliljen ''(Lilium monadelphum)'' som har sitt norske navn fra Steigen prestegård. Liljen finnes ikke i dag i prestegårdshagen, men er et vanlig innslag i hager ellers rundt om i nærområdet. Hageanlegget på prestegården bidro til at det ble anlagt hager i stor stil rundt om i distriktet, noe som nærmest var ukjent i årene før<ref>Schübeler, F.C.: ''Norges Væxtrige''. Utg. [Aschehoug]. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030548030}}.</ref>. Planter og frø kom ofte fra prestegården<ref>Gamle hager i Nord-Norge: https://uit.no/Content/462631/Ottar%202-2001web.pdf</ref>. Hagen var så berømt som "verdens nordligste hage" at den tyske Keiser var ment å besøke den på en av sine lystturer nordover. Sogneprest Wisløff satte stort igang med å stelle istand for besøket, men noe kom i veien for keiseren og besøket ble avlyst. Da Wisløff døde, ble han etter eget ønske gravlagt i et hjørne av sin kjære hage<ref name=":3">Holm, Olaf: ''Fra en nordlandsk prestegaard''. Utg. Aschehoug. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040704024}}.</ref>. Kisten ble imidlertid flyttet til Oslo en tid etter.

	Hagen ble holdt i god hevd fram til først på 1900-tallet, men forfalt etterhvert som arbeidsmengden til prestene økte. Dessuten ble det dårligere med arbeidskraft ettersom pliktarbeidet som husmennene hadde hatt på prestegården falt bort etterhvert som husmannsplassene ble solgt til sjøleie. Like etter andre verdenskrig ble gangveiene sådd igjen og hagen ble mer for park å regne. En granallé plantet av sogneprest Koren rundt århundreskiftet fra hovedbygningen og vestover ble hugget ned på grunn av sykdom rundt årtusenskiftet. Den hadde da en anseelig størrelse. Ny allé ble plantet istedet, men denne ble for et par år siden hugget ned av vegvesenet.		Hagen ble holdt i god hevd fram til først på 1900-tallet, men forfalt etterhvert som arbeidsmengden til prestene økte. Dessuten ble det dårligere med arbeidskraft ettersom pliktarbeidet som husmennene hadde hatt på prestegården falt bort etterhvert som husmannsplassene ble solgt til sjøleie. Like etter andre verdenskrig ble gangveiene sådd igjen og hagen ble mer for park å regne. En granallé plantet av sogneprest Koren rundt århundreskiftet fra hovedbygningen og vestover ble hugget ned på grunn av sykdom rundt årtusenskiftet. Den hadde da en anseelig størrelse. Ny allé ble plantet istedet, men denne ble for et par år siden hugget ned av vegvesenet.

PaulVIF på 9. mar. 2020 kl. 15:41

2020-03-09T15:41:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2020 kl. 15:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Steigen prestegård.jpg\|Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Steigen prestegård.jpg\|Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum.}}
	'''[[Steigen prestegård]]''' (egentlig '''Laskestad''') er en gammel [[prestegård]] i nåværende [[Steigen kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Gården ligger på sørsida av [[Engeløya]] i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av [[Opplysningsvesenets fond]].</onlyinclude><ref>https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Steigen-prestebolig</ref> <onlyinclude>Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.</onlyinclude>		'''[[Steigen prestegård]]''' (egentlig '''Laskestad''') er en gammel [[prestegård]] i nåværende [[Steigen kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Gården ligger på sørsida av [[Engeløya]] i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av [[Opplysningsvesenets fond]].</onlyinclude><ref>https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Steigen-prestebolig</ref><onlyinclude> Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.</onlyinclude>
	== Navnet ==		== Navnet ==
	Prestegårdens egentlige og opprinnelige navn er Laskestad. Dette har en lengre omtale i [[Norske gaardsnavne]] av [[O. Rygh]]. Uttalen oppgis der å være ''la`ssta''. Gjennom tidene har skrivemåten vært forskjellig og den eldste kjente formen er ifølge Rygh; Leskested, senere ble navnet skrevet Laschestad (1610, 1661 og 1723). Ifølge Rygh er navnet enestående, men kan muligens sammenlignes med andre navn som inneholder førsteleddet ''Lasken.'' Dette navnet går igjen 56 ganger som navn på noen små gårder i det tidligere Jarlsberg og Larviks Amt (Vestfold). Han mener navnet har sammenheng med ordet laske, dvs. kile, eller strimmel ''"som syes ind i et klædningsstykke, som stedsnavn vel om et kileformet stykke Jord''"''.'' Videre nevnes det at opphavet kan ligge i et elvenavn, ettersom det på Mo finnes en bekk med navnet Laskbekken. Ved prestegården skal det i gammel tid ha vært en forholdsvis stor bekk som senere for det meste ble bortledet. Denne bekken mener Rygh kan ha vært grunnlaget for gårdsnavnet, men at dette imidlertid er svært usikkert. Uansett er navnet etter hans mening mye nedslitt og endret fra sin opprinnelige form<ref>O. Rygh: Norske Gaardsnavne: https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS263598%4058466=on</ref>.		Prestegårdens egentlige og opprinnelige navn er Laskestad. Dette har en lengre omtale i [[Norske gaardsnavne]] av [[O. Rygh]]. Uttalen oppgis der å være ''la`ssta''. Gjennom tidene har skrivemåten vært forskjellig og den eldste kjente formen er ifølge Rygh; Leskested, senere ble navnet skrevet Laschestad (1610, 1661 og 1723). Ifølge Rygh er navnet enestående, men kan muligens sammenlignes med andre navn som inneholder førsteleddet ''Lasken.'' Dette navnet går igjen 56 ganger som navn på noen små gårder i det tidligere Jarlsberg og Larviks Amt (Vestfold). Han mener navnet har sammenheng med ordet laske, dvs. kile, eller strimmel ''"som syes ind i et klædningsstykke, som stedsnavn vel om et kileformet stykke Jord''"''.'' Videre nevnes det at opphavet kan ligge i et elvenavn, ettersom det på Mo finnes en bekk med navnet Laskbekken. Ved prestegården skal det i gammel tid ha vært en forholdsvis stor bekk som senere for det meste ble bortledet. Denne bekken mener Rygh kan ha vært grunnlaget for gårdsnavnet, men at dette imidlertid er svært usikkert. Uansett er navnet etter hans mening mye nedslitt og endret fra sin opprinnelige form<ref>O. Rygh: Norske Gaardsnavne: https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS263598%4058466=on</ref>.

PaulVIF på 9. mar. 2020 kl. 15:40

2020-03-09T15:40:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2020 kl. 15:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Steigen prestegård.jpg\|Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Steigen prestegård.jpg\|Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum.}}
	'''[[Steigen prestegård]]''' (egentlig '''Laskestad''') er en gammel [[prestegård]] i nåværende [[Steigen kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Gården ligger på sørsida av [[Engeløya]] i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av [[Opplysningsvesenets fond]].<ref>https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Steigen-prestebolig</ref> Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.</onlyinclude>		'''[[Steigen prestegård]]''' (egentlig '''Laskestad''') er en gammel [[prestegård]] i nåværende [[Steigen kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Gården ligger på sørsida av [[Engeløya]] i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av [[Opplysningsvesenets fond]].</onlyinclude><ref>https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Steigen-prestebolig</ref> <onlyinclude>Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.</onlyinclude>
	== Navnet ==		== Navnet ==
	Prestegårdens egentlige og opprinnelige navn er Laskestad. Dette har en lengre omtale i [[Norske gaardsnavne]] av [[O. Rygh]]. Uttalen oppgis der å være ''la`ssta''. Gjennom tidene har skrivemåten vært forskjellig og den eldste kjente formen er ifølge Rygh; Leskested, senere ble navnet skrevet Laschestad (1610, 1661 og 1723). Ifølge Rygh er navnet enestående, men kan muligens sammenlignes med andre navn som inneholder førsteleddet ''Lasken.'' Dette navnet går igjen 56 ganger som navn på noen små gårder i det tidligere Jarlsberg og Larviks Amt (Vestfold). Han mener navnet har sammenheng med ordet laske, dvs. kile, eller strimmel ''"som syes ind i et klædningsstykke, som stedsnavn vel om et kileformet stykke Jord''"''.'' Videre nevnes det at opphavet kan ligge i et elvenavn, ettersom det på Mo finnes en bekk med navnet Laskbekken. Ved prestegården skal det i gammel tid ha vært en forholdsvis stor bekk som senere for det meste ble bortledet. Denne bekken mener Rygh kan ha vært grunnlaget for gårdsnavnet, men at dette imidlertid er svært usikkert. Uansett er navnet etter hans mening mye nedslitt og endret fra sin opprinnelige form<ref>O. Rygh: Norske Gaardsnavne: https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS263598%4058466=on</ref>.		Prestegårdens egentlige og opprinnelige navn er Laskestad. Dette har en lengre omtale i [[Norske gaardsnavne]] av [[O. Rygh]]. Uttalen oppgis der å være ''la`ssta''. Gjennom tidene har skrivemåten vært forskjellig og den eldste kjente formen er ifølge Rygh; Leskested, senere ble navnet skrevet Laschestad (1610, 1661 og 1723). Ifølge Rygh er navnet enestående, men kan muligens sammenlignes med andre navn som inneholder førsteleddet ''Lasken.'' Dette navnet går igjen 56 ganger som navn på noen små gårder i det tidligere Jarlsberg og Larviks Amt (Vestfold). Han mener navnet har sammenheng med ordet laske, dvs. kile, eller strimmel ''"som syes ind i et klædningsstykke, som stedsnavn vel om et kileformet stykke Jord''"''.'' Videre nevnes det at opphavet kan ligge i et elvenavn, ettersom det på Mo finnes en bekk med navnet Laskbekken. Ved prestegården skal det i gammel tid ha vært en forholdsvis stor bekk som senere for det meste ble bortledet. Denne bekken mener Rygh kan ha vært grunnlaget for gårdsnavnet, men at dette imidlertid er svært usikkert. Uansett er navnet etter hans mening mye nedslitt og endret fra sin opprinnelige form<ref>O. Rygh: Norske Gaardsnavne: https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS263598%4058466=on</ref>.

PaulVIF: /* Litteratur */

2020-03-09T08:42:55Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2020 kl. 08:42
Linje 127:		Linje 127:
	*[https://nordlandsmuseet.no/steigen-bygdetun Steigen bygdetun]		*[https://nordlandsmuseet.no/steigen-bygdetun Steigen bygdetun]
	*[https://nbl.snl.no/Frederik_Sch%C3%BCbeler Professor Fredrik Schübeler]		*[https://nbl.snl.no/Frederik_Sch%C3%BCbeler Professor Fredrik Schübeler]
			*{{kulturminne\|87546}}

	=== Referanser ===		=== Referanser ===
	<references />.		<references />

Siri Iversen: Ikke eksterne lenker i løpende tekst, de legges under eget punkt til slutt

2020-02-27T12:05:11Z

Ikke eksterne lenker i løpende tekst, de legges under eget punkt til slutt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2020 kl. 12:05
Linje 11:		Linje 11:
	I boka ''Norges prestekald'' av Olaf Holst fra 1894 ble besetningen på prestegården oppgitt til 3 hester, 14 kyr, 2 ungfe og 20 sauer. Avlingen var 35 hl. bygg, 25 hl. havre og 150 hl. poteter. Det var utilstrekkelig med skog på gården. De visse inntektene utgjorde 3000 kr, de uvisse 650 kr. Prestens åbotshus var driftsbygningen, 2 stabbur, vedbod, torvsjå og smie. Prestens eiendomshus var sommerfjøs, naust, potetkjeller, vognbod og melkebod. Selve hovedbygningen nevnes ikke. Av 6 husmannsplasser var det årlig 32 kr i årlig avgift. Gårdens nettoutbytte ble regnet til 300 kr.<ref>Holst, Olaf: ''Norges Prestekald''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1894. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009033103006}}.</ref>		I boka ''Norges prestekald'' av Olaf Holst fra 1894 ble besetningen på prestegården oppgitt til 3 hester, 14 kyr, 2 ungfe og 20 sauer. Avlingen var 35 hl. bygg, 25 hl. havre og 150 hl. poteter. Det var utilstrekkelig med skog på gården. De visse inntektene utgjorde 3000 kr, de uvisse 650 kr. Prestens åbotshus var driftsbygningen, 2 stabbur, vedbod, torvsjå og smie. Prestens eiendomshus var sommerfjøs, naust, potetkjeller, vognbod og melkebod. Selve hovedbygningen nevnes ikke. Av 6 husmannsplasser var det årlig 32 kr i årlig avgift. Gårdens nettoutbytte ble regnet til 300 kr.<ref>Holst, Olaf: ''Norges Prestekald''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1894. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009033103006}}.</ref>

	Til Prestegården hørte en rekke husmannsplasser fra gammel tid. Disse lå i all hovedsak fra prestegården og østover. Foruten disse lå klokkergården på prestegårdens grunn like ovenfor tunet på prestegården. Doktorgården ''Breidablikk'' fra 1870-årene ligger nedenfor prestegården og er i nyere tid tatt i bruk som [~~https://nordlandsmuseet.no/steigen-bygdetun~~ Steigen bygdetun]. Husmannsplassene lå i områdene Gjerdet, Nygård, Sandvåg og Mølleskog. Nesten 30 husmannsplasser og småbruk ble solgt unna i tiden mellom 1900 og 1950. Som tidligere nevnt hadde prestegården ei gammel skyld på 4 våger, revidert i 1838 til 4 skylddaler 2 ort og 4 skilling. Ved matrikkelen i 1886 ble gården tillagt 19 skyldmark 10 øre, redusert til 11 skyldmark 41 øre ved matrikkelutkastet av 1950. Da hadde flesteparten av husmannsplassene blitt solgt fra.		Til Prestegården hørte en rekke husmannsplasser fra gammel tid. Disse lå i all hovedsak fra prestegården og østover. Foruten disse lå klokkergården på prestegårdens grunn like ovenfor tunet på prestegården. Doktorgården ''Breidablikk'' fra 1870-årene ligger nedenfor prestegården og er i nyere tid tatt i bruk som [[Steigen bygdetun]]. Husmannsplassene lå i områdene Gjerdet, Nygård, Sandvåg og Mølleskog. Nesten 30 husmannsplasser og småbruk ble solgt unna i tiden mellom 1900 og 1950. Som tidligere nevnt hadde prestegården ei gammel skyld på 4 våger, revidert i 1838 til 4 skylddaler 2 ort og 4 skilling. Ved matrikkelen i 1886 ble gården tillagt 19 skyldmark 10 øre, redusert til 11 skyldmark 41 øre ved matrikkelutkastet av 1950. Da hadde flesteparten av husmannsplassene blitt solgt fra.

	Liste over prester til Steigen sognekall fram til 1907<ref name=":0" />:		Liste over prester til Steigen sognekall fram til 1907<ref name=":0" />:
Linje 39:		Linje 39:
	[[Fil:Steigen prestegård 2.jpg\|miniatyr\|Steigen prestegård sett fra fjellsiden på slutten av 1800-tallet. Den store nye hovedbygningen med den berømte prestegårdshagen til venstre. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum]]		[[Fil:Steigen prestegård 2.jpg\|miniatyr\|Steigen prestegård sett fra fjellsiden på slutten av 1800-tallet. Den store nye hovedbygningen med den berømte prestegårdshagen til venstre. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum]]
	[[Fil:Lilium monadelphum.jpg\|miniatyr\|Steigenlilje eller kaukasuslilje ''(Lilium monadelphum)'' kjent fra prestegårdshagen på Laskestad]]		[[Fil:Lilium monadelphum.jpg\|miniatyr\|Steigenlilje eller kaukasuslilje ''(Lilium monadelphum)'' kjent fra prestegårdshagen på Laskestad]]
	Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest J. K. R. Wisløff i 1872 på oppfordring fra [~~https://nbl.snl.no/Frederik_Sch%C3%BCbeler Professor~~ Fredrik Schübeler] i Kristiania. Et større myrområde like ved hovedbygningen ble drenert og innhegnet. Utkastet til hagen ble laget av Wisløff selv og dette arbeidet ble av Schübeler i hans ''Viridarium Norvegicum'' betegnet som "meget smukt". Før hagen ble anlagt fantes det omtrent ikke trær eller busker omkring prestegården. Ved hjelp av konfirmantene som bodde på prestegården under konfirmantundervisningen ble det gjort en utstrakt planting av trær, for det meste av rogn og bjørk. Disse ble hentet fra en ungskog i nærheten. Foruten dette sendte Schübeler nordover 164 forskjellige arter trær og stauder, samt 212 forskjellige frøsorter<ref name=":02">Fygle, Svein: ''Steigen bygdebok''. Utg. Steigen kommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060408068}}.</ref>. Av disse nevner Schübeler i Viridarium Norvegicum at 80 slag trær og busker hadde klart seg, men noen år senere var der ikke mer enn ca. 30 igjen<ref name=":32">'Havedyrkningen i Norges nordlige egne før og nu''. Utg. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070708209}}.''</ref>. Hagen ble anlagt som forsøksstasjon og gav god innsikt i hvor langt nord de diverse planteslagene kunne greie seg. Stilmessig ble hagen anlagt i datidens rådende landskapsstil med slyngende grusganger, gressplener, treplantinger og staudebed. Hagen ble raskt ganske frodig og ettersom selve hagen ikke er større enn 1160 kvadratmeter skygget etterhvert trærne ut staudene og de mindre buskene. Hagen var ifølge statsgartner [[Peter Nøvik]] et bevis på hva flid og utholdenhet kan utrette, selv om han mente at hagen i noen grad var mer oppskrytt enn den fortjente<ref name=":32" />. Særlig kjent fra hagen var den vakre Steigenliljen ''(Lilium monadelphum)'' som har sitt norske navn fra Steigen prestegård. Liljen finnes ikke i dag i prestegårdshagen, men er et vanlig innslag i hager ellers rundt om i nærområdet. Hageanlegget på prestegården bidro til at det ble anlagt hager i stor stil rundt om i distriktet, noe som nærmest var ukjent i årene før<ref>Schübeler, F.C.: ''Norges Væxtrige''. Utg. [Aschehoug]. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030548030}}.</ref>. Planter og frø kom ofte fra prestegården<ref>Gamle hager i Nord-Norge: https://uit.no/Content/462631/Ottar%202-2001web.pdf</ref>. Hagen var så berømt som "verdens nordligste hage" at den tyske Keiser var ment å besøke den på en av sine lystturer nordover. Sogneprest Wisløff satte stort igang med å stelle istand for besøket, men noe kom i veien for keiseren og besøket ble avlyst. Da Wisløff døde, ble han etter eget ønske gravlagt i et hjørne av sin kjære hage<ref name=":3">Holm, Olaf: ''Fra en nordlandsk prestegaard''. Utg. Aschehoug. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040704024}}.</ref>. Kisten ble imidlertid flyttet til Oslo en tid etter.		Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest J. K. R. Wisløff i 1872 på oppfordring fra professor [[Fredrik Schübeler]] i Kristiania. Et større myrområde like ved hovedbygningen ble drenert og innhegnet. Utkastet til hagen ble laget av Wisløff selv og dette arbeidet ble av Schübeler i hans ''Viridarium Norvegicum'' betegnet som "meget smukt". Før hagen ble anlagt fantes det omtrent ikke trær eller busker omkring prestegården. Ved hjelp av konfirmantene som bodde på prestegården under konfirmantundervisningen ble det gjort en utstrakt planting av trær, for det meste av rogn og bjørk. Disse ble hentet fra en ungskog i nærheten. Foruten dette sendte Schübeler nordover 164 forskjellige arter trær og stauder, samt 212 forskjellige frøsorter<ref name=":02">Fygle, Svein: ''Steigen bygdebok''. Utg. Steigen kommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060408068}}.</ref>. Av disse nevner Schübeler i Viridarium Norvegicum at 80 slag trær og busker hadde klart seg, men noen år senere var der ikke mer enn ca. 30 igjen<ref name=":32">'Havedyrkningen i Norges nordlige egne før og nu''. Utg. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070708209}}.''</ref>. Hagen ble anlagt som forsøksstasjon og gav god innsikt i hvor langt nord de diverse planteslagene kunne greie seg. Stilmessig ble hagen anlagt i datidens rådende landskapsstil med slyngende grusganger, gressplener, treplantinger og staudebed. Hagen ble raskt ganske frodig og ettersom selve hagen ikke er større enn 1160 kvadratmeter skygget etterhvert trærne ut staudene og de mindre buskene. Hagen var ifølge statsgartner [[Peter Nøvik]] et bevis på hva flid og utholdenhet kan utrette, selv om han mente at hagen i noen grad var mer oppskrytt enn den fortjente<ref name=":32" />. Særlig kjent fra hagen var den vakre Steigenliljen ''(Lilium monadelphum)'' som har sitt norske navn fra Steigen prestegård. Liljen finnes ikke i dag i prestegårdshagen, men er et vanlig innslag i hager ellers rundt om i nærområdet. Hageanlegget på prestegården bidro til at det ble anlagt hager i stor stil rundt om i distriktet, noe som nærmest var ukjent i årene før<ref>Schübeler, F.C.: ''Norges Væxtrige''. Utg. [Aschehoug]. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030548030}}.</ref>. Planter og frø kom ofte fra prestegården<ref>Gamle hager i Nord-Norge: https://uit.no/Content/462631/Ottar%202-2001web.pdf</ref>. Hagen var så berømt som "verdens nordligste hage" at den tyske Keiser var ment å besøke den på en av sine lystturer nordover. Sogneprest Wisløff satte stort igang med å stelle istand for besøket, men noe kom i veien for keiseren og besøket ble avlyst. Da Wisløff døde, ble han etter eget ønske gravlagt i et hjørne av sin kjære hage<ref name=":3">Holm, Olaf: ''Fra en nordlandsk prestegaard''. Utg. Aschehoug. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040704024}}.</ref>. Kisten ble imidlertid flyttet til Oslo en tid etter.

	Hagen ble holdt i god hevd fram til først på 1900-tallet, men forfalt etterhvert som arbeidsmengden til prestene økte. Dessuten ble det dårligere med arbeidskraft ettersom pliktarbeidet som husmennene hadde hatt på prestegården falt bort etterhvert som husmannsplassene ble solgt til sjøleie. Like etter andre verdenskrig ble gangveiene sådd igjen og hagen ble mer for park å regne. En granallé plantet av sogneprest Koren rundt århundreskiftet fra hovedbygningen og vestover ble hugget ned på grunn av sykdom rundt årtusenskiftet. Den hadde da en anseelig størrelse. Ny allé ble plantet istedet, men denne ble for et par år siden hugget ned av vegvesenet.		Hagen ble holdt i god hevd fram til først på 1900-tallet, men forfalt etterhvert som arbeidsmengden til prestene økte. Dessuten ble det dårligere med arbeidskraft ettersom pliktarbeidet som husmennene hadde hatt på prestegården falt bort etterhvert som husmannsplassene ble solgt til sjøleie. Like etter andre verdenskrig ble gangveiene sådd igjen og hagen ble mer for park å regne. En granallé plantet av sogneprest Koren rundt århundreskiftet fra hovedbygningen og vestover ble hugget ned på grunn av sykdom rundt årtusenskiftet. Den hadde da en anseelig størrelse. Ny allé ble plantet istedet, men denne ble for et par år siden hugget ned av vegvesenet.
Linje 110:		Linje 110:

	Foruten disse nevnes både eple- (malus domestica) og kirsebærtrær (Prunus cerasus). Epletrærne trivdes dårlig, men kirsebærtrærne trivdes bedre og hadde hatt modne bær. Stikkelsbær fantes også, men trivdes dårlig, trolig pga. feil proviens.		Foruten disse nevnes både eple- (malus domestica) og kirsebærtrær (Prunus cerasus). Epletrærne trivdes dårlig, men kirsebærtrærne trivdes bedre og hadde hatt modne bær. Stikkelsbær fantes også, men trivdes dårlig, trolig pga. feil proviens.

	== Et mønsterbruk ==		== Et mønsterbruk ==
	Laskestad ble drevet fram som et mønsterbruk i distriktet. En av de første enhetslåvene som er kjent fra norske prestegårder ble bygget på Laskestad i 1869 i Frederik Nikolai Jensens tid som sogneprest. Denne bestod av en underetasje i tre avdelinger og med to sidefløyer, i vest lå en storfefjøs av gråstein, i øst en småfefjøs, hestestall og hønsehus også av gråstein. Mellomrommet var grise- og gjødselhus. Over dyrerommene var det høy- og kornlåver og over mellomrommet var det treskelåve. Bygningen var 14,5 x 9,4 m i grunnflate. Underetasjen var 2,5-3 meter høy, mens overetasjen var 3,1 meter høy. Midt gjennom bygningen gikk en kjørebane. Litt før 1900 ble den gamle driftsbygningen revet og erstattet med en ny bygning uten fløyene med tømret fjøs og stall i første etasje og høy- og kornlåve over det. I 1938 brant imidlertid denne bygningen og ny ble da oppført, denne gang med fjøs i betong og låve i bindingsverk<ref name=":1" />. Denne bygningen står fremdeles i modernisert form. Sognepresten Wisløff var en foregangsmann både innen jordbruk og hagebruk. Han skal blant annet ha anskaffet Nordlands første slåmaskin for hest til prestegården på Laskestad. Prestegårdens innmark var godt egnet for maskinell slått. Avsetning for kjøtt og melk fra prestegården hadde en i Bodø by. Wisløff var dessuten en habil møbelsnekker og snekret møbler til flere av værelsene i prestegården<ref name=":3" />.		Laskestad ble drevet fram som et mønsterbruk i distriktet. En av de første enhetslåvene som er kjent fra norske prestegårder ble bygget på Laskestad i 1869 i Frederik Nikolai Jensens tid som sogneprest. Denne bestod av en underetasje i tre avdelinger og med to sidefløyer, i vest lå en storfefjøs av gråstein, i øst en småfefjøs, hestestall og hønsehus også av gråstein. Mellomrommet var grise- og gjødselhus. Over dyrerommene var det høy- og kornlåver og over mellomrommet var det treskelåve. Bygningen var 14,5 x 9,4 m i grunnflate. Underetasjen var 2,5-3 meter høy, mens overetasjen var 3,1 meter høy. Midt gjennom bygningen gikk en kjørebane. Litt før 1900 ble den gamle driftsbygningen revet og erstattet med en ny bygning uten fløyene med tømret fjøs og stall i første etasje og høy- og kornlåve over det. I 1938 brant imidlertid denne bygningen og ny ble da oppført, denne gang med fjøs i betong og låve i bindingsverk<ref name=":1" />. Denne bygningen står fremdeles i modernisert form. Sognepresten Wisløff var en foregangsmann både innen jordbruk og hagebruk. Han skal blant annet ha anskaffet Nordlands første slåmaskin for hest til prestegården på Laskestad. Prestegårdens innmark var godt egnet for maskinell slått. Avsetning for kjøtt og melk fra prestegården hadde en i Bodø by. Wisløff var dessuten en habil møbelsnekker og snekret møbler til flere av værelsene i prestegården<ref name=":3" />.
Linje 122:		Linje 123:
	== Prestegårdsskogen ==		== Prestegårdsskogen ==
	Prestegårdsskogen som blant annet har verdens nordligste hasselskog er vernet som naturreservat.<ref name=":4">https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2011-02-25-242</ref>. Naturreservatet utgjør et areal på 1153 daa utelukkende på prestegårdens grunn. Formålet med vernet er å bevare et rikt naturområde med truet, sjelden og sårbar natur, med sitt biologiske mangfold i form av spesielle naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særlig betydning for biologisk mangfold og særskilt naturvitenskapelig verdi i form av naturtyper som ras- og naturbeitemark, og forekomster av krevende og sjeldne plantearter, sjeldne beitesopper samt tilhørende fauna. I området finnes en av verdens nordligste hasselforekomster<ref name=":4" />.		Prestegårdsskogen som blant annet har verdens nordligste hasselskog er vernet som naturreservat.<ref name=":4">https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2011-02-25-242</ref>. Naturreservatet utgjør et areal på 1153 daa utelukkende på prestegårdens grunn. Formålet med vernet er å bevare et rikt naturområde med truet, sjelden og sårbar natur, med sitt biologiske mangfold i form av spesielle naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særlig betydning for biologisk mangfold og særskilt naturvitenskapelig verdi i form av naturtyper som ras- og naturbeitemark, og forekomster av krevende og sjeldne plantearter, sjeldne beitesopper samt tilhørende fauna. I området finnes en av verdens nordligste hasselforekomster<ref name=":4" />.

			==Litteratur==
			*[https://nordlandsmuseet.no/steigen-bygdetun Steigen bygdetun]
			*[https://nbl.snl.no/Frederik_Sch%C3%BCbeler Professor Fredrik Schübeler]

	=== Referanser ===		=== Referanser ===
	<references />.		<references />.


	{{F2}}		{{F2}}

Siri Iversen: /* Historie */ lenker

2020-02-27T11:59:27Z

Historie: lenker

Vis endringer

Vartind1: /* Et mønsterbruk */ skrivefeil

2020-02-20T17:10:16Z

Et mønsterbruk: skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2020 kl. 17:10
Linje 111:		Linje 111:
	Foruten disse nevnes både eple- (malus domestica) og kirsebærtrær (Prunus cerasus). Epletrærne trivdes dårlig, men kirsebærtrærne trivdes bedre og hadde hatt modne bær. Stikkelsbær fantes også, men trivdes dårlig, trolig pga. feil proviens.		Foruten disse nevnes både eple- (malus domestica) og kirsebærtrær (Prunus cerasus). Epletrærne trivdes dårlig, men kirsebærtrærne trivdes bedre og hadde hatt modne bær. Stikkelsbær fantes også, men trivdes dårlig, trolig pga. feil proviens.
	== Et mønsterbruk ==		== Et mønsterbruk ==
	Laskestad ble drevet fram som et mønsterbruk i distriktet. En av de første enhetslåvene som er kjent fra norske prestegårder ble bygget på Laskestad i 1869 i Frederik Nikolai Jensens tid som sogneprest. Denne bestod av en underetasje i tre avdelinger og med to sidefløyer, i vest lå en storfefjøs av gråstein, i øst en småfefjøs, hestestall og hønsehus også av gråstein. Mellomrommet var grise- og gjødselhus. Over dyrerommene var det høy- og kornlåver og over mellomrommet var det treskelåve. Bygningen var 14,5 x 9,4 m i grunnflate. Underetasjen var 2,5-3 meter høy, mens overetasjen var 3,1 meter høy. Midt gjennom bygningen gikk en kjørebane. Litt før 1900 ble den gamle driftsbygningen revet og erstattet med en ny bygning uten fløyene med tømret fjøs og stall i første etasje og høy- og kornlåve over det. I 1938 brant imidlertid denne bygningen og ny ble da oppført, denne gang med fjøs i betong og låve i bindingsverk<ref name=":1" />. Denne bygningen står fremdeles i modernisert form. Sognepresten Wisløff var en foregangsmann både innen jordbruk og hagebruk. Han ~~skal~~ skal blant annet ha anskaffet Nordlands første slåmaskin for hest til prestegården på Laskestad. Prestegårdens innmark var godt egnet for maskinell slått. Avsetning for kjøtt og melk fra prestegården hadde en i Bodø by. Wisløff var dessuten en habil møbelsnekker og snekret møbler til flere av værelsene i prestegården<ref name=":3" />.		Laskestad ble drevet fram som et mønsterbruk i distriktet. En av de første enhetslåvene som er kjent fra norske prestegårder ble bygget på Laskestad i 1869 i Frederik Nikolai Jensens tid som sogneprest. Denne bestod av en underetasje i tre avdelinger og med to sidefløyer, i vest lå en storfefjøs av gråstein, i øst en småfefjøs, hestestall og hønsehus også av gråstein. Mellomrommet var grise- og gjødselhus. Over dyrerommene var det høy- og kornlåver og over mellomrommet var det treskelåve. Bygningen var 14,5 x 9,4 m i grunnflate. Underetasjen var 2,5-3 meter høy, mens overetasjen var 3,1 meter høy. Midt gjennom bygningen gikk en kjørebane. Litt før 1900 ble den gamle driftsbygningen revet og erstattet med en ny bygning uten fløyene med tømret fjøs og stall i første etasje og høy- og kornlåve over det. I 1938 brant imidlertid denne bygningen og ny ble da oppført, denne gang med fjøs i betong og låve i bindingsverk<ref name=":1" />. Denne bygningen står fremdeles i modernisert form. Sognepresten Wisløff var en foregangsmann både innen jordbruk og hagebruk. Han skal blant annet ha anskaffet Nordlands første slåmaskin for hest til prestegården på Laskestad. Prestegårdens innmark var godt egnet for maskinell slått. Avsetning for kjøtt og melk fra prestegården hadde en i Bodø by. Wisløff var dessuten en habil møbelsnekker og snekret møbler til flere av værelsene i prestegården<ref name=":3" />.

	== Fredning ==		== Fredning ==