Stein (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historie */

2022-10-02T14:46:52Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2022 kl. 14:46
Linje 24:		Linje 24:

	== Historie ==		== Historie ==
	Det er på gårdens området funnet en skafthulløks, samt flere grav- og rydningsrøyser. Hans Stein var selveier i 1616. Samme år ble Skullerud ødegård nevnt, skyldte i 1661 til [[Haslum kirke]]. Stein ble noen år senere kjøpt av Jørgen Phillipsen, lagmann i Christiania. Finneættlingen Henrik Henriksen kom fra Svartkiend (Toresplassen) på [[Krokskogen]] til Stein ifølge finnemanntallet fra 1686. Sønnen, Jørgen Henriksen, kjøpte Stein i 1714.		Det er på gårdens området funnet en skafthulløks, samt flere grav- og rydningsrøyser. Hans Stein var selveier i 1616. Samme år ble Skullerud ødegård nevnt, skyldte i 1661 til [[Haslum kirke]]. Stein ble noen år senere kjøpt av Jørgen Phillipsen, lagmann i Christiania. Finneættlingen Henrik Henriksen kom fra Svartkiend ([[Toresplassen (Hole)\|Toresplassen]]) på [[Krokskogen]] til Stein ifølge finnemanntallet fra 1686. Sønnen, Jørgen Henriksen, kjøpte Stein i 1714.

	Stein leverte over 100 tonn [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalk]] til [[Akershus festning]] i 1601, i samarbeid med gårdene [[Ramstad (gård i Bærum)\|Ramstad]], [[Høvik (gård i Bærum)\|Høvik]] og [[Østre Stabekk (gård i Bærum)\|Østre Stabekk]].		Stein leverte over 100 tonn [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalk]] til [[Akershus festning]] i 1601, i samarbeid med gårdene [[Ramstad (gård i Bærum)\|Ramstad]], [[Høvik (gård i Bærum)\|Høvik]] og [[Østre Stabekk (gård i Bærum)\|Østre Stabekk]].

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:50:18Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:50
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 25		\| gnr = 25
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: /* Franzefoss Bruk */

2018-03-20T08:00:10Z

Franzefoss Bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2018 kl. 08:00
Linje 47:		Linje 47:
	== Franzefoss Bruk ==		== Franzefoss Bruk ==

	[[Franzefoss Bruk]] har drevet steinbrudd og pukkverk i flere tiår på Steinshøgda, som er helt uthulet. I dette området lå plassen ~~'''~~Lybråtan~~'''~~. Sør for [[Fiskelaustjern (Bærum)\|Fiskelaustjern]] er det to skjerp, og ett på Grorudåsen lenger vest. I Yngvar Hauges bok om Bærums Verk fortelles det at [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna (Vogt) Krefting]] «mutet skjerp ved Fiskeløstjern i 1750». Mute er å sikre seg retten til å undersøke om det er forekomster av mineraler i et område som kan utvinnelse ved gruvedrift.		[[Franzefoss Bruk]] har drevet steinbrudd og pukkverk i flere tiår på Steinshøgda, som er helt uthulet. I dette området lå plassen [[Lybråtan (Bærum)\|Lybråtan]]. Sør for [[Fiskelaustjern (Bærum)\|Fiskelaustjern]] er det to skjerp, og ett på Grorudåsen lenger vest. I Yngvar Hauges bok om Bærums Verk fortelles det at [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna (Vogt) Krefting]] «mutet skjerp ved Fiskeløstjern i 1750». Mute er å sikre seg retten til å undersøke om det er forekomster av mineraler i et område som kan utvinnelse ved gruvedrift.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 26. okt. 2017 kl. 10:04

2017-10-26T10:04:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 10:04
Linje 33:		Linje 33:

	== Plasser under Stein ==		== Plasser under Stein ==

	Stein hadde flere husmannsplasser.		Stein hadde flere husmannsplasser.

Linje 43:		Linje 42:

	[[Sagstua under Stein\|Sagstua]] ligger nær gården ved jordet Bjønnestøkket, her bodde sagmesteren på gårdens lokomobilsag.		[[Sagstua under Stein\|Sagstua]] ligger nær gården ved jordet Bjønnestøkket, her bodde sagmesteren på gårdens lokomobilsag.

			Av finske beboere på Stein nevnes i [[1685]] Henrik Henrikssen med husstand.<ref name="Opsahl & Winge 1990 p 24-25"/> To av Henriks barn arbeidet henholdsvis som hammersmed og dreng ved [[Bærum jernverk]].

	== Franzefoss Bruk ==		== Franzefoss Bruk ==

	[[Franzefoss Bruk]] har drevet steinbrudd og pukkverk i flere tiår på Steinshøgda, som er helt uthulet. I dette området lå plassen '''Lybråtan'''. Sør for [[Fiskelaustjern (Bærum)\|Fiskelaustjern]] er det to skjerp, og ett på Grorudåsen lenger vest. I Yngvar Hauges bok om Bærums Verk fortelles det at [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna (Vogt) Krefting]] «mutet skjerp ved Fiskeløstjern i 1750». Mute er å sikre seg retten til å undersøke om det er forekomster av mineraler i et område som kan utvinnelse ved gruvedrift.		[[Franzefoss Bruk]] har drevet steinbrudd og pukkverk i flere tiår på Steinshøgda, som er helt uthulet. I dette området lå plassen '''Lybråtan'''. Sør for [[Fiskelaustjern (Bærum)\|Fiskelaustjern]] er det to skjerp, og ett på Grorudåsen lenger vest. I Yngvar Hauges bok om Bærums Verk fortelles det at [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna (Vogt) Krefting]] «mutet skjerp ved Fiskeløstjern i 1750». Mute er å sikre seg retten til å undersøke om det er forekomster av mineraler i et område som kan utvinnelse ved gruvedrift.

			== Referanser ==
			{{Reflist\|refs=
			<ref name="Opsahl & Winge 1990 p 24-25">Opsahl & Winge 1990:24-25.</ref>
			}}

	== Kilder ==		== Kilder ==
			* {{Opsahl & Winge 1990}}
	*{{Bærum historie}}		*{{Bærum historie}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Kallrustad: lenke

2017-08-24T07:31:26Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2017 kl. 07:31
Linje 46:		Linje 46:
	== Franzefoss Bruk ==		== Franzefoss Bruk ==

	[[Franzefoss Bruk]] har drevet steinbrudd og pukkverk i flere tiår på Steinshøgda, som er helt uthulet. I dette området lå plassen '''Lybråtan'''. Sør for ~~'''~~Fiskelaustjern~~'''~~ er det to skjerp, og ett på Grorudåsen lenger vest. I Yngvar Hauges bok om Bærums Verk fortelles det at [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna (Vogt) Krefting]] «mutet skjerp ved Fiskeløstjern i 1750». Mute er å sikre seg retten til å undersøke om det er forekomster av mineraler i et område som kan utvinnelse ved gruvedrift.		[[Franzefoss Bruk]] har drevet steinbrudd og pukkverk i flere tiår på Steinshøgda, som er helt uthulet. I dette området lå plassen '''Lybråtan'''. Sør for [[Fiskelaustjern (Bærum)\|Fiskelaustjern]] er det to skjerp, og ett på Grorudåsen lenger vest. I Yngvar Hauges bok om Bærums Verk fortelles det at [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna (Vogt) Krefting]] «mutet skjerp ved Fiskeløstjern i 1750». Mute er å sikre seg retten til å undersøke om det er forekomster av mineraler i et område som kan utvinnelse ved gruvedrift.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborg: /* Plasser under Stein */

2017-07-26T09:11:46Z

Plasser under Stein

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2017 kl. 09:11
Linje 40:		Linje 40:
	Plassen [[Sollia under Stein\|Sollia]] lå sørvest for gården, nær sognegrensen mot Vestre Bærum. Muligens lå ødegården Skullerud i det samme området, der Gorostua er avmerket på kart fra 1832. Navnet kan være etter Goro Kristoffers; datteren var legdslem på Stein i 1839.		Plassen [[Sollia under Stein\|Sollia]] lå sørvest for gården, nær sognegrensen mot Vestre Bærum. Muligens lå ødegården Skullerud i det samme området, der Gorostua er avmerket på kart fra 1832. Navnet kan være etter Goro Kristoffers; datteren var legdslem på Stein i 1839.

	Plassene [[Øvre Steinskogen under Stein\|Øvre Steinskogen]]~~'''~~ og ~~'''~~[[Nedre Steinskogen under Stein\|Nedre Steinskogen]]~~'''~~ lå langs Ankerveien nærmere [[Bærums Verk]]. Husmannen og skomakeren Andreas Jonsen på Øvre Steinskogen møtte i 1851 i retten, tiltalt for å ha solgt brennevin ulovlig i hjemmet. Nedre Steinskogen ble i 1939 oppført med 20 dekar dyrket jord, 3 storfe, 7 kaniner og 26 høns.		Plassene [[Øvre Steinskogen under Stein\|Øvre Steinskogen]] og [[Nedre Steinskogen under Stein\|Nedre Steinskogen]] lå langs Ankerveien nærmere [[Bærums Verk]]. Husmannen og skomakeren Andreas Jonsen på Øvre Steinskogen møtte i 1851 i retten, tiltalt for å ha solgt brennevin ulovlig i hjemmet. Nedre Steinskogen ble i 1939 oppført med 20 dekar dyrket jord, 3 storfe, 7 kaniner og 26 høns.

	[[Sagstua under Stein\|Sagstua]] ligger nær gården ved jordet Bjønnestøkket, her bodde sagmesteren på gårdens lokomobilsag.		[[Sagstua under Stein\|Sagstua]] ligger nær gården ved jordet Bjønnestøkket, her bodde sagmesteren på gårdens lokomobilsag.

Cnyborg: /* Plasser under Stein */

2017-07-26T09:11:34Z

Plasser under Stein

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2017 kl. 09:11
Linje 36:		Linje 36:
	Stein hadde flere husmannsplasser.		Stein hadde flere husmannsplasser.

	~~'''~~Steinsommen~~'''~~ er nevnt i matrikkelen over husmenn i 1771.		[[Steinsommen]] er nevnt i matrikkelen over husmenn i 1771.

	Plassen ~~'''~~Sollia~~'''~~ lå sørvest for gården, nær sognegrensen mot Vestre Bærum. Muligens lå ødegården Skullerud i det samme området, der Gorostua er avmerket på kart fra 1832. Navnet kan være etter Goro Kristoffers; datteren var legdslem på Stein i 1839.		Plassen [[Sollia under Stein\|Sollia]] lå sørvest for gården, nær sognegrensen mot Vestre Bærum. Muligens lå ødegården Skullerud i det samme området, der Gorostua er avmerket på kart fra 1832. Navnet kan være etter Goro Kristoffers; datteren var legdslem på Stein i 1839.

	Plassene ~~'''~~Øvre''' og '''Nedre Steinskogen''' ~~ligger~~ langs Ankerveien nærmere [[Bærums Verk]]. Husmannen og skomakeren Andreas Jonsen på Øvre Steinskogen møtte i 1851 i retten, tiltalt for å ha solgt brennevin ulovlig i hjemmet. Nedre Steinskogen ble i 1939 oppført med 20 dekar dyrket jord, 3 storfe, 7 kaniner og 26 høns.		Plassene [[Øvre Steinskogen under Stein\|Øvre Steinskogen]]''' og '''[[Nedre Steinskogen under Stein\|Nedre Steinskogen]]''' lå langs Ankerveien nærmere [[Bærums Verk]]. Husmannen og skomakeren Andreas Jonsen på Øvre Steinskogen møtte i 1851 i retten, tiltalt for å ha solgt brennevin ulovlig i hjemmet. Nedre Steinskogen ble i 1939 oppført med 20 dekar dyrket jord, 3 storfe, 7 kaniner og 26 høns.

	~~'''~~Sagstua~~'''~~ ligger nær gården ved jordet Bjønnestøkket, her bodde sagmesteren på gårdens lokomobilsag.		[[Sagstua under Stein\|Sagstua]] ligger nær gården ved jordet Bjønnestøkket, her bodde sagmesteren på gårdens lokomobilsag.

	== Franzefoss Bruk ==		== Franzefoss Bruk ==

PaulVIF på 25. jun. 2017 kl. 08:49

2017-06-25T08:49:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2017 kl. 08:49
Linje 7:		Linje 7:
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet = [[Yngre jernalder]]
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = [[Bærumsmarka]]		\| sted = [[Bærumsmarka]]
Linje 47:		Linje 47:

	[[Franzefoss Bruk]] har drevet steinbrudd og pukkverk i flere tiår på Steinshøgda, som er helt uthulet. I dette området lå plassen '''Lybråtan'''. Sør for '''Fiskelaustjern''' er det to skjerp, og ett på Grorudåsen lenger vest. I Yngvar Hauges bok om Bærums Verk fortelles det at [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna (Vogt) Krefting]] «mutet skjerp ved Fiskeløstjern i 1750». Mute er å sikre seg retten til å undersøke om det er forekomster av mineraler i et område som kan utvinnelse ved gruvedrift.		[[Franzefoss Bruk]] har drevet steinbrudd og pukkverk i flere tiår på Steinshøgda, som er helt uthulet. I dette området lå plassen '''Lybråtan'''. Sør for '''Fiskelaustjern''' er det to skjerp, og ett på Grorudåsen lenger vest. I Yngvar Hauges bok om Bærums Verk fortelles det at [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna (Vogt) Krefting]] «mutet skjerp ved Fiskeløstjern i 1750». Mute er å sikre seg retten til å undersøke om det er forekomster av mineraler i et område som kan utvinnelse ved gruvedrift.

			== Kilder ==
			*{{Bærum historie}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9341361\|N\|10.5456117\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9341361\|N\|10.5456117\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

PaulVIF på 12. mar. 2017 kl. 22:48

2017-03-12T22:48:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2017 kl. 22:48
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Stein		\| navn = Stein
	\| bilde =		\| bilde = Stein gård Bærum.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Stein gård fotografert fra [[Dælivannet]]/[[Skotta (gård i Bærum)\|Skotta]] i mars 2017
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF: /* Historie */

2016-11-11T11:25:13Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2016 kl. 11:25
Linje 26:		Linje 26:
	Det er på gårdens området funnet en skafthulløks, samt flere grav- og rydningsrøyser. Hans Stein var selveier i 1616. Samme år ble Skullerud ødegård nevnt, skyldte i 1661 til [[Haslum kirke]]. Stein ble noen år senere kjøpt av Jørgen Phillipsen, lagmann i Christiania. Finneættlingen Henrik Henriksen kom fra Svartkiend (Toresplassen) på [[Krokskogen]] til Stein ifølge finnemanntallet fra 1686. Sønnen, Jørgen Henriksen, kjøpte Stein i 1714.		Det er på gårdens området funnet en skafthulløks, samt flere grav- og rydningsrøyser. Hans Stein var selveier i 1616. Samme år ble Skullerud ødegård nevnt, skyldte i 1661 til [[Haslum kirke]]. Stein ble noen år senere kjøpt av Jørgen Phillipsen, lagmann i Christiania. Finneættlingen Henrik Henriksen kom fra Svartkiend (Toresplassen) på [[Krokskogen]] til Stein ifølge finnemanntallet fra 1686. Sønnen, Jørgen Henriksen, kjøpte Stein i 1714.

	Stein leverte over 100 tonn kalk til [[Akershus festning]] i 1601, i samarbeid med gårdene [[Ramstad (gård i Bærum)\|Ramstad]], [[Høvik (gård i Bærum)\|Høvik]] og [[Østre Stabekk (gård i Bærum)\|Østre Stabekk]].		Stein leverte over 100 tonn [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalk]] til [[Akershus festning]] i 1601, i samarbeid med gårdene [[Ramstad (gård i Bærum)\|Ramstad]], [[Høvik (gård i Bærum)\|Høvik]] og [[Østre Stabekk (gård i Bærum)\|Østre Stabekk]].

	Jørgen Steen på Stein kjøpte på 1880-tallet nabogården [[Gardlaus (gård i Bærum)\|Gardlaus]], som siden har hørt under Stein gård. Innen området som tidligere var en del av Gardlaus og i dag utgjør [[Steinsskogen gravlund (Bærum)\|Steinsskogen gravlund]], er det funnet rester etter tre kalkovner.		Jørgen Steen på Stein kjøpte på 1880-tallet nabogården [[Gardlaus (gård i Bærum)\|Gardlaus]], som siden har hørt under Stein gård. Innen området som tidligere var en del av Gardlaus og i dag utgjør [[Steinsskogen gravlund (Bærum)\|Steinsskogen gravlund]], er det funnet rester etter tre kalkovner.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2017 kl. 09:11
Linje 40:		Linje 40:
	Plassen [[Sollia under Stein\|Sollia]] lå sørvest for gården, nær sognegrensen mot Vestre Bærum. Muligens lå ødegården Skullerud i det samme området, der Gorostua er avmerket på kart fra 1832. Navnet kan være etter Goro Kristoffers; datteren var legdslem på Stein i 1839.		Plassen [[Sollia under Stein\|Sollia]] lå sørvest for gården, nær sognegrensen mot Vestre Bærum. Muligens lå ødegården Skullerud i det samme området, der Gorostua er avmerket på kart fra 1832. Navnet kan være etter Goro Kristoffers; datteren var legdslem på Stein i 1839.

	Plassene [[Øvre Steinskogen under Stein\|Øvre Steinskogen]]~~'''~~ og ~~'''~~[[Nedre Steinskogen under Stein\|Nedre Steinskogen]]~~'''~~ lå langs Ankerveien nærmere [[Bærums Verk]]. Husmannen og skomakeren Andreas Jonsen på Øvre Steinskogen møtte i 1851 i retten, tiltalt for å ha solgt brennevin ulovlig i hjemmet. Nedre Steinskogen ble i 1939 oppført med 20 dekar dyrket jord, 3 storfe, 7 kaniner og 26 høns.		Plassene [[Øvre Steinskogen under Stein\|Øvre Steinskogen]] og [[Nedre Steinskogen under Stein\|Nedre Steinskogen]] lå langs Ankerveien nærmere [[Bærums Verk]]. Husmannen og skomakeren Andreas Jonsen på Øvre Steinskogen møtte i 1851 i retten, tiltalt for å ha solgt brennevin ulovlig i hjemmet. Nedre Steinskogen ble i 1939 oppført med 20 dekar dyrket jord, 3 storfe, 7 kaniner og 26 høns.

	[[Sagstua under Stein\|Sagstua]] ligger nær gården ved jordet Bjønnestøkket, her bodde sagmesteren på gårdens lokomobilsag.		[[Sagstua under Stein\|Sagstua]] ligger nær gården ved jordet Bjønnestøkket, her bodde sagmesteren på gårdens lokomobilsag.