https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Steinberg_%28Vestre_Toten_gnr._24%2F1%29 2026-04-10T23:00:36Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Steinberg_(Vestre_Toten_gnr._24/1)&diff=1877518&oldid=prev 2023-05-15T08:59:50Z

<p>flere bilder</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 08:59</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l50">Linje 50:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 50:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0052.jpg|Den store hovedbygningen på garden.{{byline|Halvor Vreim}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0052.jpg|Den store hovedbygningen på garden.{{byline|Halvor Vreim}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012.jpg|Garden fotografert i 2012.{{byline|Stig Rune Pedersen}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012.jpg|Garden fotografert i 2012.{{byline|Stig Rune Pedersen}}</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012 3.jpg|Parkanlegget nedenfor hovedbygningen. Foto: Stig Rune Pedersen, 2012.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012 2.jpg|Bygningen nærmest på bildet er ''bryggerhuset'', opprinnelig våningshus på Grav i Vestre Toten, flyttet til Stenberg ca. 1820. Foto:Stig Rune Pedersen, 2012.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fil:Stenberg gård Vestre Toten 2014.JPG|Hovedbygningen i 2014. Foto: Stig Rune Pedersen.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0056.jpg|Tunet på Stenberg. Foto: Halvor Vreim.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0060.jpg|Tunet på Stenberg. Foto: Anders Bugge.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0062.jpg|Baksida av hovedbygningen. Foto: Anders Bugge.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0064.jpg|Hovedbygningen på Steinberg. Foto: Anders Bugge.</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&lt;/gallery&gt;</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&lt;/gallery&gt;</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> </table>

Siri Iversen https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Steinberg_(Vestre_Toten_gnr._24/1)&diff=1765382&oldid=prev 2022-08-30T09:47:08Z

<p>retter lenke</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. aug. 2022 kl. 09:47</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l25">Linje 25:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 25:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg.  Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg.  Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Anne Sophie </del>Heuch]], som overtok både Sukkestad og Stenberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra dødsboet etter foreldrene i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin, David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] i 1791. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard her. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Anna Sophia </ins>Heuch]], som overtok både Sukkestad og Stenberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra dødsboet etter foreldrene i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin, David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] i 1791. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard her. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten ==</div></td></tr> </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Steinberg_(Vestre_Toten_gnr._24/1)&diff=1709422&oldid=prev 2022-02-01T08:50:24Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Fra rydningsplass til embetsmannsgard</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. feb. 2022 kl. 08:50</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l21">Linje 21:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 21:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fra rydningsplass til embetsmannsgard ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fra rydningsplass til embetsmannsgard ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftlige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Stenberg</del>, som den gangen var i Kongens eie.  Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae, Rognstad og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt|David Sommerfeldt]]. Ole Nielsen døde i 1762.   </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftlige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">«Steensberrig»</ins>, som den gangen var i Kongens eie.  Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae, Rognstad og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt|David Sommerfeldt]]. Ole Nielsen døde i 1762.   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg.  Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg.  Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[Anne Sophie Heuch]], som overtok både Sukkestad og Stenberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra dødsboet etter foreldrene i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] i 1791. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard her. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[Anne Sophie Heuch]], som overtok både Sukkestad og Stenberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra dødsboet etter foreldrene i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </ins>David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] i 1791. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard her. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten ==</div></td></tr> </table>

Heidi Froknestad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Steinberg_(Vestre_Toten_gnr._24/1)&diff=1709408&oldid=prev 2022-02-01T08:33:34Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Fra rydningsplass til embetsmannsgard</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. feb. 2022 kl. 08:33</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l25">Linje 25:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 25:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg.  Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg.  Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[Anne Sophie Heuch]], som overtok både Sukkestad og Stenberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">broren sin </del>i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] i 1791. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard her. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[Anne Sophie Heuch]], som overtok både Sukkestad og Stenberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">dødsboet etter foreldrene </ins>i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] i 1791. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard her. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten ==</div></td></tr> </table>

Heidi Froknestad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Steinberg_(Vestre_Toten_gnr._24/1)&diff=1709404&oldid=prev 2022-02-01T08:20:03Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Fra rydningsplass til embetsmannsgard</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. feb. 2022 kl. 08:20</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l21">Linje 21:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 21:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fra rydningsplass til embetsmannsgard ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fra rydningsplass til embetsmannsgard ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftlige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie.  Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae, Rognstad og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt|David Sommerfeldt]]<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, se lenke nedenfor</del>. Ole Nielsen døde i 1762.   </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftlige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie.  Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae, Rognstad og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt|David Sommerfeldt]]. Ole Nielsen døde i 1762.   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg.  Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg.  Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.  </div></td></tr> </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Steinberg_(Vestre_Toten_gnr._24/1)&diff=1634564&oldid=prev 2021-06-21T07:20:32Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Fra rydningsplass til embetsmannsgard</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 21. jun. 2021 kl. 07:20</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l21">Linje 21:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 21:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fra rydningsplass til embetsmannsgard ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fra rydningsplass til embetsmannsgard ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">skriftelige </del>kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie.  Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae, Rognstad og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt|David Sommerfeldt]], se lenke nedenfor. Ole Nielsen døde i 1762.   </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">skriftlige </ins>kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie.  Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae, Rognstad og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt|David Sommerfeldt]], se lenke nedenfor. Ole Nielsen døde i 1762.   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg.  Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg.  Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.  </div></td></tr> </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Steinberg_(Vestre_Toten_gnr._24/1)&diff=1634463&oldid=prev 2021-06-20T13:40:58Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Fra rydningsplass til embetsmannsgard</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. jun. 2021 kl. 13:40</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l21">Linje 21:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 21:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fra rydningsplass til embetsmannsgard ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Fra rydningsplass til embetsmannsgard ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftelige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie.  Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae, Rognstad og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt|David Sommerfeldt]], se lenke nedenfor. Ole døde i 1762.   </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftelige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie.  Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae, Rognstad og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt|David Sommerfeldt]], se lenke nedenfor. Ole <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Nielsen </ins>døde i 1762.   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg.  Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg.  Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.  </div></td></tr> </table>

Heidi Froknestad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Steinberg_(Vestre_Toten_gnr._24/1)&diff=1590073&oldid=prev 2021-01-12T10:12:20Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Weidemannperioden</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. jan. 2021 kl. 10:12</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l27">Linje 27:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 27:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[Anne Sophie Heuch]], som overtok både Sukkestad og Stenberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra broren sin i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] i 1791. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard her. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[Anne Sophie Heuch]], som overtok både Sukkestad og Stenberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra broren sin i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] i 1791. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard her. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Weidemannperioden </del>==</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten </ins>==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856), overtok eiendommen i 1804. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Han fikk bygd </del>opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1826 til 1845 </del>var det en stor byggeaktivitet. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">tofløyet </del>anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </del>Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|restaureringsarbeider på låven]] i 2009.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">) og hans kone [[Ditlevine Weidemann, f. Qvist]] (1774-1866</ins>), overtok eiendommen i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">april </ins>1804. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">De bygde </ins>opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fra ca 1825 mot 1850 </ins>var det en stor byggeaktivitet<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Den siste bygningskroppen som ble satt opp, var nordkammerset ut fra dendrokronologiske undersøkelser</ins>. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">trefløyet </ins>anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mot sør</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Da ekteparet Weidemann døde, var det deres fire ugifte barn som overtok eiendommen. Den lengstlevende av barna, Amalie Weidemann, solgte gården til sin gårdsbestyrer Jens Henriksen, i 1898. Etter drøye 30 år som vanlig bondegård ble Stenberg i Henriksens sønn, Jacob Stenbergs eiertid, kjøpt av Toten museumslag i 1934 for å bli Totens nye bygdemuseum. </ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|restaureringsarbeider på låven]] i 2009.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til [[Toten Museum]], som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til [[Grunnloven]]s 200-årsjubileum i 2014. Her står også [[Husmannsmonumentet på Steinberg|husmannsmonumentet]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til [[Toten Museum]], som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til [[Grunnloven]]s 200-årsjubileum i 2014. Her står også [[Husmannsmonumentet på Steinberg|husmannsmonumentet]].</div></td></tr> </table>

Heidi Froknestad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Steinberg_(Vestre_Toten_gnr._24/1)&diff=1589995&oldid=prev 2021-01-12T08:55:11Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Sommerfeldtperioden</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. jan. 2021 kl. 08:55</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l20">Linje 20:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 20:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1)|Steinberg]]&#039;&#039;&#039; er en tidligere privat embetsgard i [[Vestre Toten kommune]]. I årene fra 1804 til 1901 var dette familien [[Lauritz Weidemann|Lauritz og Ditlevine Weidemanns]] hjem. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende [[ Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag|Toten Historielag]]. Museet driftes av [[Mjøsmuseet]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1)|Steinberg]]&#039;&#039;&#039; er en tidligere privat embetsgard i [[Vestre Toten kommune]]. I årene fra 1804 til 1901 var dette familien [[Lauritz Weidemann|Lauritz og Ditlevine Weidemanns]] hjem. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende [[ Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag|Toten Historielag]]. Museet driftes av [[Mjøsmuseet]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Sommerfeldtperioden </del>==</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fra rydningsplass til embetsmannsgard </ins>==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftelige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie.  Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt|David Sommerfeldt]], se lenke nedenfor. Ole døde i 1762.   </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftelige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie.  Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, Rognstad </ins>og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt|David Sommerfeldt]], se lenke nedenfor. Ole døde i 1762.   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg.  Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg.  Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[Anne Sophie Heuch]], som overtok både Sukkestad og Stenberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra broren sin i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] i 1791. Han begynte å bygge opp en <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">embetsgard </del>her. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[Anne Sophie Heuch]], som overtok både Sukkestad og Stenberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra broren sin i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] i 1791. Han begynte å bygge opp en <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">embetsmanngard </ins>her. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Weidemannperioden ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Weidemannperioden ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856), overtok eiendommen i 1804. Han fikk bygd opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden 1826 til 1845 var det en stor byggeaktivitet. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, tofløyet anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene.  Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|restaureringsarbeider på låven]] i 2009.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856), overtok eiendommen i 1804. Han fikk bygd opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden 1826 til 1845 var det en stor byggeaktivitet. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, tofløyet anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene.  Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|restaureringsarbeider på låven]] i 2009.</div></td></tr> </table>

Heidi Froknestad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Steinberg_(Vestre_Toten_gnr._24/1)&diff=1581743&oldid=prev 2020-12-01T13:21:58Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Bilder</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 13:21</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l50">Linje 50:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 50:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&lt;/gallery&gt;</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&lt;/gallery&gt;</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Videre lesing ==<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kilde dendrokronologiske undersøkelser i 2012, 2019 og 2020.</del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Videre lesing ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*«Da amtmannsgarden Stenberg var husmannsplass. Totens eldste husmannskontrakt fra 1747», i årboka &#039;&#039;[[Totn (årbok)|Totn]]&#039;&#039;, 1980, s. 138.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*«Da amtmannsgarden Stenberg var husmannsplass. Totens eldste husmannskontrakt fra 1747», i årboka &#039;&#039;[[Totn (årbok)|Totn]]&#039;&#039;, 1980, s. 138.</div></td></tr> </table>

Kallrustad