Steinbråten under Lier - Sideversjonshistorikk

Per tore på 14. mai 2023 kl. 09:17

2023-05-14T09:17:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 09:17
Linje 17:		Linje 17:
	Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og tilgrensende områder i [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.		Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og tilgrensende områder i [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.

	Den første vi vet om på Steinbråten er Peder Jonassen født i 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret ~~under Sigernes~~\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråten etter at han ble enkemann i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbraaten er brukt i kirkebøkene.		Den første vi vet om på Steinbråten er Peder Jonassen født i 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråten etter at han ble enkemann i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbraaten er brukt i kirkebøkene.

	Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759 – 1809) fra [[Tobaksbråten under Lier\|Tobaksbråten]] her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758 – 1839) fra [[Prestegårdseie under Holt\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråten og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802 – 1803).		Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759 – 1809) fra [[Tobaksbråten under Lier\|Tobaksbråten]] her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758 – 1839) fra [[Prestegårdseie under Holt\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråten og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802 – 1803).

Per tore på 17. apr. 2023 kl. 09:47

2023-04-17T09:47:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2023 kl. 09:47
Linje 49:		Linje 49:
	*{{Folketelling bosted land\|pf01036405001232\|Thea Knudsdatter Stenbraaten, Stenbraaten (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01036405001232\|Thea Knudsdatter Stenbraaten, Stenbraaten (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling bosted land\|pf01073714003906\|Knut Eugen Waaler, Stenbråten\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01073714003906\|Knut Eugen Waaler, Stenbråten\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=329474.00&lat=6666865.47&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Steinbr%C3%A5tan&markerLat=6666865.472235646&markerLon=329473.99662994005&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=329474.00&lat=6666865.47&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Steinbr%C3%A5tan&markerLat=6666865.472235646&markerLon=329473.99662994005&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	{{artikkelkoord\|60.10308\|N\|11.93228\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.10308\|N\|11.93228\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 13. mar. 2023 kl. 12:18

2023-03-13T12:18:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 12:18
Linje 19:		Linje 19:
	Den første vi vet om på Steinbråten er Peder Jonassen født i 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret under Sigernes\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråten etter at han ble enkemann i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbraaten er brukt i kirkebøkene.		Den første vi vet om på Steinbråten er Peder Jonassen født i 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret under Sigernes\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråten etter at han ble enkemann i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbraaten er brukt i kirkebøkene.

	Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759 – 1809) fra [[Tobaksbråten under Lier\|Tobaksbråten]] her. Han og kona Kari Amundsdatter (~~1785~~ – 1839) fra Prestegårdseie hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråten og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802 – 1803).		Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759 – 1809) fra [[Tobaksbråten under Lier\|Tobaksbråten]] her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758 – 1839) fra [[Prestegårdseie under Holt\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråten og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802 – 1803).

	Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]" etter faren. Arne giftet seg i 1815 med Marte Syversdatter (1791 – 1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter, Anders (1816 – 1842), Anne i 1819, Karen i 1821, Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst, døde her i 1856. Da Arne døde i 1870, hadde han flyttet fra Steinbråten.		Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]" etter faren. Arne giftet seg i 1815 med Marte Syversdatter (1791 – 1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter, Anders (1816 – 1842), Anne i 1819, Karen i 1821, Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst, døde her i 1856. Da Arne døde i 1870, hadde han flyttet fra Steinbråten.

Per tore på 3. jan. 2023 kl. 09:22

2023-01-03T09:22:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2023 kl. 09:22
Linje 49:		Linje 49:
	*{{Folketelling bosted land\|pf01036405001232\|Thea Knudsdatter Stenbraaten, Stenbraaten (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01036405001232\|Thea Knudsdatter Stenbraaten, Stenbraaten (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling bosted land\|pf01073714003906\|Knut Eugen Waaler, Stenbråten\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01073714003906\|Knut Eugen Waaler, Stenbråten\|1920\|Vinger herred\|}}
			*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=329474.00&lat=6666865.47&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Steinbr%C3%A5tan&markerLat=6666865.472235646&markerLon=329473.99662994005&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	{{artikkelkoord\|60.10308\|N\|11.93228\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.10308\|N\|11.93228\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore: Lagt til til kategorier

2022-10-12T12:15:14Z

Lagt til til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2022 kl. 12:15
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
			[[Kategori:Vinger]]

Per tore på 22. mar. 2022 kl. 11:00

2022-03-22T11:00:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 11:00
Linje 27:		Linje 27:
	I 1865 hadde de 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 2 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] havre og satte 1½ tønne poteter. Ti år senere hadde de fortsatt 4 sauer, men 1 ku og 1 kalv mer. Mengden med bygg og blandkorn som ble sådd, var doblet. Det samme gjaldt settepotene, mens sådd havre var uforandret. Trolig hadde de tre som hadde tilhold her, ryddet ny jord siden forrige telling.		I 1865 hadde de 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 2 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] havre og satte 1½ tønne poteter. Ti år senere hadde de fortsatt 4 sauer, men 1 ku og 1 kalv mer. Mengden med bygg og blandkorn som ble sådd, var doblet. Det samme gjaldt settepotene, mens sådd havre var uforandret. Trolig hadde de tre som hadde tilhold her, ryddet ny jord siden forrige telling.

	Som enkemann giftet Bernt Larsen Stenbraaten seg i 1882 med Thea Knudsdatter født i 1857 fra Åskiftet Nordfjeld i [[Forside:Eidskog kommune\|Eidskog]], og i 1891 og 1900 bor de to på Stenbråten uten barn. Etter Bernts død i 1906, bor Thea alene på ~~Steinbråten~~ i 1910, men mellom 1911 og 1913 hadde et ektepar fra Kristiania kommet til Steinbråten som forpaktere og ble boende her sammen med henne.		Som enkemann giftet Bernt Larsen Stenbraaten seg i 1882 med Thea Knudsdatter født i 1857 fra Åskiftet Nordfjeld i [[Forside:Eidskog kommune\|Eidskog]], og i 1891 og 1900 bor de to på Stenbråten uten barn. Etter Bernts død i 1906, bor Thea alene på her i 1910, men mellom 1911 og 1913 hadde et ektepar fra Kristiania kommet til Steinbråten som forpaktere og ble boende her sammen med henne.

	Ekteparet Dagny Lovise født i 1887 og Knut Eugen Knutsen Waaler i 1882 hadde med seg sønnen Wilfred (Willy) Arthur Emanuell født i 1909 og datteren Aslaug Eugeni født i 1911 da de kom flyttende hit etter å ha bodd en kort tid på [[Sigernesvangen under Lier]]. På Steinbråten fikk de barna Bjarne Marthinius i 1913, Erling Hroar i 1915, Leif Reidar i 1918 og Evald Georg i 1920. Familiefaren Knut Eugen ernærte seg i tillegg som maler.		Ekteparet Dagny Lovise født i 1887 og Knut Eugen Knutsen Waaler i 1882 hadde med seg sønnen Wilfred (Willy) Arthur Emanuell født i 1909 og datteren Aslaug Eugeni født i 1911 da de kom flyttende hit etter å ha bodd en kort tid på [[Sigernesvangen under Lier]]. På Steinbråten fikk de barna Bjarne Marthinius i 1913, Erling Hroar i 1915, Leif Reidar i 1918 og Evald Georg i 1920. Familiefaren Knut Eugen ernærte seg i tillegg som maler.

Per tore på 9. mar. 2022 kl. 08:37

2022-03-09T08:37:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2022 kl. 08:37
Linje 41:		Linje 41:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 487. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=490}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 487. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=490}}
	* ''"Speismarkfolket"''~~, et arbeidsdokument utarbeidet~~ av Finn Sollien, Kongsvinger		*Arbeidsdokumentet ''"Speismarkfolket"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
	*{{Folketelling bosted land\|pf01058240000924\|Anders Arnesen, Sigernæs\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01058240000924\|Anders Arnesen, Sigernæs\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling bosted land\|pf01038039007913\|Bernt, Larsen, Stenbraaten\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01038039007913\|Bernt, Larsen, Stenbraaten\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}

Per tore på 9. feb. 2022 kl. 15:37

2022-02-09T15:37:52Z

Per tore på 5. feb. 2022 kl. 14:15

2022-02-05T14:15:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2022 kl. 14:15
Linje 31:		Linje 31:
	Ekteparet Dagny Lovise født i 1887 og Knut Eugen Knutsen Waaler i 1882 hadde med seg sønnen Wilfred (Willy) Arthur Emanuell født i 1909 og datteren Aslaug Eugeni født i 1911 da de kom flyttende hit etter å ha bodd en kort tid på [[Sigernesvangen under Lier]]. På Steinbråten fikk de barna Bjarne Marthinius i 1913, Erling Hroar i 1915, Leif Reidar i 1918 og Evald Georg i 1920. Familiefaren Knut Eugen ernærte seg i tillegg som maler.		Ekteparet Dagny Lovise født i 1887 og Knut Eugen Knutsen Waaler i 1882 hadde med seg sønnen Wilfred (Willy) Arthur Emanuell født i 1909 og datteren Aslaug Eugeni født i 1911 da de kom flyttende hit etter å ha bodd en kort tid på [[Sigernesvangen under Lier]]. På Steinbråten fikk de barna Bjarne Marthinius i 1913, Erling Hroar i 1915, Leif Reidar i 1918 og Evald Georg i 1920. Familiefaren Knut Eugen ernærte seg i tillegg som maler.

	Ved folketellingen i 1920 bor Thea sammen med familien Waaler og lever av sin ''"Alderdomspensjon"''. Familien bodde i Steinbråten til Knut Eugen kjøpte "Negarn" Sigernes nedre i 1923 og flytter dit. Etter dem var skogsarbeider Arne Sørli født i 1893 og Karen Sollien i 1902 på Steinbråten. De fikk sønnen Asbjørn her i 1928.		Ved folketellingen i 1920 bor Thea sammen med familien Waaler og lever av sin ''"Alderdomspensjon"''. Familien bodde i Steinbråten til Knut Eugen kjøpte "Negarn" Sigernes nedre i 1923 og flytter dit og senere til [[Støvelbakken (Kongsvinger gnr. 15/14)\|Støvelbakken]]. Etter dem var skogsarbeider Arne Sørli født i 1893 og Karen Sollien i 1902 på Steinbråten. De fikk sønnen Asbjørn her i 1928.

	Arne og Karen ble etterfulgt av Anton Bergersen født i 1870 i Josefsberget i Sør-Odal som omkring 1900 hadde giftet seg med Maria Gulbrandsdatter født i 1869 fra Austmarka. De hadde fire barn født i årene 1900 til 1908, alle født på Ånnerud i Sør-Odal.		Arne og Karen ble etterfulgt av Anton Bergersen født i 1870 i Josefsberget i Sør-Odal som omkring 1900 hadde giftet seg med Maria Gulbrandsdatter født i 1869 fra Austmarka. De hadde fire barn født i årene 1900 til 1908, alle født på Ånnerud i Sør-Odal.

Per tore på 25. des. 2021 kl. 20:09

2021-12-25T20:09:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2021 kl. 20:09
Linje 19:		Linje 19:
	Den første vi vet om på Steinbråten er Peder Jonassen født i 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret under Sigernes\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråten etter at han ble enkemann i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbraaten er brukt i kirkebøkene.		Den første vi vet om på Steinbråten er Peder Jonassen født i 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret under Sigernes\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråten etter at han ble enkemann i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbraaten er brukt i kirkebøkene.

	Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759 – 1809) fra [[Tobaksbråten under Lier\|Tobaksbråten]] her. Han og kona Kari Amundsdatter (1785 – 1839) fra Prestegårdseie hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråten og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, ~~Olia~~ i 1797 og Kari (1802 – 1803).		Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759 – 1809) fra [[Tobaksbråten under Lier\|Tobaksbråten]] her. Han og kona Kari Amundsdatter (1785 – 1839) fra Prestegårdseie hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråten og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802 – 1803).

	Eldste sønnen Arne Andersen overtok som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]"'' etter faren. Arne giftet seg i 1815 med Marte Syversdatter (1791 – 1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter, Anders (1816 – 1842), Anne i 1819, Karen i 1821, Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst, døde her i 1856. Da Arne døde i 1870, hadde han flyttet fra Steinbråten.		Eldste sønnen Arne Andersen overtok som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]"'' etter faren. Arne giftet seg i 1815 med Marte Syversdatter (1791 – 1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter, Anders (1816 – 1842), Anne i 1819, Karen i 1821, Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst, døde her i 1856. Da Arne døde i 1870, hadde han flyttet fra Steinbråten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 09:17
Linje 17:		Linje 17:
	Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og tilgrensende områder i [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.		Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og tilgrensende områder i [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.

	Den første vi vet om på Steinbråten er Peder Jonassen født i 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret ~~under Sigernes~~\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråten etter at han ble enkemann i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbraaten er brukt i kirkebøkene.		Den første vi vet om på Steinbråten er Peder Jonassen født i 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråten etter at han ble enkemann i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbraaten er brukt i kirkebøkene.

	Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759 – 1809) fra [[Tobaksbråten under Lier\|Tobaksbråten]] her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758 – 1839) fra [[Prestegårdseie under Holt\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråten og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802 – 1803).		Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759 – 1809) fra [[Tobaksbråten under Lier\|Tobaksbråten]] her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758 – 1839) fra [[Prestegårdseie under Holt\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråten og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802 – 1803).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 12:18
Linje 19:		Linje 19:
	Den første vi vet om på Steinbråten er Peder Jonassen født i 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret under Sigernes\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråten etter at han ble enkemann i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbraaten er brukt i kirkebøkene.		Den første vi vet om på Steinbråten er Peder Jonassen født i 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret under Sigernes\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråten etter at han ble enkemann i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbraaten er brukt i kirkebøkene.

	Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759 – 1809) fra [[Tobaksbråten under Lier\|Tobaksbråten]] her. Han og kona Kari Amundsdatter (~~1785~~ – 1839) fra Prestegårdseie hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråten og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802 – 1803).		Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759 – 1809) fra [[Tobaksbråten under Lier\|Tobaksbråten]] her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758 – 1839) fra [[Prestegårdseie under Holt\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråten og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802 – 1803).

	Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]" etter faren. Arne giftet seg i 1815 med Marte Syversdatter (1791 – 1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter, Anders (1816 – 1842), Anne i 1819, Karen i 1821, Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst, døde her i 1856. Da Arne døde i 1870, hadde han flyttet fra Steinbråten.		Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]" etter faren. Arne giftet seg i 1815 med Marte Syversdatter (1791 – 1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter, Anders (1816 – 1842), Anne i 1819, Karen i 1821, Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst, døde her i 1856. Da Arne døde i 1870, hadde han flyttet fra Steinbråten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2021 kl. 20:09
Linje 19:		Linje 19:
	Den første vi vet om på Steinbråten er Peder Jonassen født i 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret under Sigernes\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråten etter at han ble enkemann i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbraaten er brukt i kirkebøkene.		Den første vi vet om på Steinbråten er Peder Jonassen født i 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret under Sigernes\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråten etter at han ble enkemann i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbraaten er brukt i kirkebøkene.

	Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759 – 1809) fra [[Tobaksbråten under Lier\|Tobaksbråten]] her. Han og kona Kari Amundsdatter (1785 – 1839) fra Prestegårdseie hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråten og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, ~~Olia~~ i 1797 og Kari (1802 – 1803).		Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759 – 1809) fra [[Tobaksbråten under Lier\|Tobaksbråten]] her. Han og kona Kari Amundsdatter (1785 – 1839) fra Prestegårdseie hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråten og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802 – 1803).

	Eldste sønnen Arne Andersen overtok som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]"'' etter faren. Arne giftet seg i 1815 med Marte Syversdatter (1791 – 1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter, Anders (1816 – 1842), Anne i 1819, Karen i 1821, Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst, døde her i 1856. Da Arne døde i 1870, hadde han flyttet fra Steinbråten.		Eldste sønnen Arne Andersen overtok som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]"'' etter faren. Arne giftet seg i 1815 med Marte Syversdatter (1791 – 1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter, Anders (1816 – 1842), Anne i 1819, Karen i 1821, Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst, døde her i 1856. Da Arne døde i 1870, hadde han flyttet fra Steinbråten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 15:37
Linje 21:		Linje 21:
	Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759 – 1809) fra [[Tobaksbråten under Lier\|Tobaksbråten]] her. Han og kona Kari Amundsdatter (1785 – 1839) fra Prestegårdseie hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråten og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802 – 1803).		Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759 – 1809) fra [[Tobaksbråten under Lier\|Tobaksbråten]] her. Han og kona Kari Amundsdatter (1785 – 1839) fra Prestegårdseie hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråten og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802 – 1803).

	Eldste sønnen Arne Andersen overtok som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]"'' etter faren. Arne giftet seg i 1815 med Marte Syversdatter (1791 – 1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter, Anders (1816 – 1842), Anne i 1819, Karen i 1821, Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst, døde her i 1856. Da Arne døde i 1870, hadde han flyttet fra Steinbråten.		Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]" etter faren. Arne giftet seg i 1815 med Marte Syversdatter (1791 – 1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter, Anders (1816 – 1842), Anne i 1819, Karen i 1821, Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst, døde her i 1856. Da Arne døde i 1870, hadde han flyttet fra Steinbråten.

	Nye folk hadde kommet hit før 1865, og ved folketellingen det året bodde husmann Bernt Larsen (1833 – 1906) fra [[Bjørbelia nordre under Kabberud\|Bjørbelia nordre]] og kona Anne Torsdatter (1833 – 1879) fra Røsskjølen, Nordre Berger i Eidskog her. De hadde ingen barn, men hadde hjelp på plassen av ''”Tjenestekarl”'' Arne Olsen født i 1838. Han var på Steinbråten også i 1875.		Nye folk hadde kommet hit før 1865, og ved folketellingen det året bodde husmann Bernt Larsen (1833 – 1906) fra [[Bjørbelia nordre under Kabberud\|Bjørbelia nordre]] og kona Anne Torsdatter (1833 – 1879) fra Røsskjølen, Nordre Berger i Eidskog her. De hadde ingen barn, men hadde hjelp på plassen av ”Tjenestekarl” Arne Olsen født i 1838. Han var på Steinbråten også i 1875.

	I 1865 hadde de 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 2 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] havre og satte 1½ tønne poteter. Ti år senere hadde de fortsatt 4 sauer, men 1 ku og 1 kalv mer. Mengden med bygg og blandkorn som ble sådd, var doblet. Det samme gjaldt settepotene, mens sådd havre var uforandret. Trolig hadde de tre som hadde tilhold her, ryddet ny jord siden forrige telling.		I 1865 hadde de 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 2 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] havre og satte 1½ tønne poteter. Ti år senere hadde de fortsatt 4 sauer, men 1 ku og 1 kalv mer. Mengden med bygg og blandkorn som ble sådd, var doblet. Det samme gjaldt settepotene, mens sådd havre var uforandret. Trolig hadde de tre som hadde tilhold her, ryddet ny jord siden forrige telling.
Linje 31:		Linje 31:
	Ekteparet Dagny Lovise født i 1887 og Knut Eugen Knutsen Waaler i 1882 hadde med seg sønnen Wilfred (Willy) Arthur Emanuell født i 1909 og datteren Aslaug Eugeni født i 1911 da de kom flyttende hit etter å ha bodd en kort tid på [[Sigernesvangen under Lier]]. På Steinbråten fikk de barna Bjarne Marthinius i 1913, Erling Hroar i 1915, Leif Reidar i 1918 og Evald Georg i 1920. Familiefaren Knut Eugen ernærte seg i tillegg som maler.		Ekteparet Dagny Lovise født i 1887 og Knut Eugen Knutsen Waaler i 1882 hadde med seg sønnen Wilfred (Willy) Arthur Emanuell født i 1909 og datteren Aslaug Eugeni født i 1911 da de kom flyttende hit etter å ha bodd en kort tid på [[Sigernesvangen under Lier]]. På Steinbråten fikk de barna Bjarne Marthinius i 1913, Erling Hroar i 1915, Leif Reidar i 1918 og Evald Georg i 1920. Familiefaren Knut Eugen ernærte seg i tillegg som maler.

	Ved folketellingen i 1920 bor Thea sammen med familien Waaler og lever av sin ''"Alderdomspensjon"''. Familien bodde i Steinbråten til Knut Eugen kjøpte "Negarn" Sigernes nedre i 1923 og flytter dit og senere til [[Støvelbakken (Kongsvinger gnr. 15/14)\|Støvelbakken]]. Etter dem var skogsarbeider Arne Sørli født i 1893 og Karen Sollien i 1902 på Steinbråten. De fikk sønnen Asbjørn her i 1928.		Ved folketellingen i 1920 bor Thea sammen med familien Waaler og lever av sin "Alderdomspensjon". Familien bodde i Steinbråten til Knut Eugen kjøpte "Negarn" Sigernes nedre i 1923 og flytter dit og senere til [[Støvelbakken (Kongsvinger gnr. 15/14)\|Støvelbakken]]. Etter dem var skogsarbeider Arne Sørli født i 1893 og Karen Sollien i 1902 på Steinbråten. De fikk sønnen Asbjørn her i 1928.

	Arne og Karen ble etterfulgt av Anton Bergersen født i 1870 i Josefsberget i Sør-Odal som omkring 1900 hadde giftet seg med Maria Gulbrandsdatter født i 1869 fra Austmarka. De hadde fire barn født i årene 1900 til 1908, alle født på Ånnerud i Sør-Odal.		Arne og Karen ble etterfulgt av Anton Bergersen født i 1870 i Josefsberget i Sør-Odal som omkring 1900 hadde giftet seg med Maria Gulbrandsdatter født i 1869 fra Austmarka. De hadde fire barn født i årene 1900 til 1908, alle født på Ånnerud i Sør-Odal.
Linje 48:		Linje 48:
	*{{Folketelling bosted land\|pf01037058002423\|Bernt Larsen Stenbraaten, Stenbraaten\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01037058002423\|Bernt Larsen Stenbraaten, Stenbraaten\|1900\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling bosted land\|pf01036405001232\|Thea Knudsdatter Stenbraaten, Stenbraaten (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01036405001232\|Thea Knudsdatter Stenbraaten, Stenbraaten (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
			*{{Folketelling bosted land\|pf01073714003906\|Knut Eugen Waaler, Stenbråten\|1920\|Vinger herred\|}}
	{{artikkelkoord\|60.10308\|N\|11.93228\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.10308\|N\|11.93228\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]