Steinkjer 1940–1945 - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T10:29:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 10:29
Linje 69:		Linje 69:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2020-04-17T09:15:38Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2020 kl. 09:15
Linje 4:		Linje 4:

	<onlyinclude>Avisa ''[[Nord-Trøndelag og Indtrøndelagen\|Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen]]'' har vært den vesentligste kilde til disse springende glimt fra en tid som satte til dels dype spor. Mye er gått i glemmeboken. Noe fordi det syntes uvesentlig å huske, og andre ting fordi de den gang ikke ble lagt så godt merke til. </onlyinclude>		<onlyinclude>Avisa ''[[Nord-Trøndelag og Indtrøndelagen\|Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen]]'' har vært den vesentligste kilde til disse springende glimt fra en tid som satte til dels dype spor. Mye er gått i glemmeboken. Noe fordi det syntes uvesentlig å huske, og andre ting fordi de den gang ikke ble lagt så godt merke til. </onlyinclude>
			[[Fil:Steinkjer i ruiner 11.jpg\|miniatyr\|Steinkjer i ruiner etter bombingene i aprildagene 1940.]]
	== Bombene falt ==		== Bombene falt ==
	{{thumb\|Steinkjer juli 1940 etter bombing 6829235297 40b8fdcc0e o.jpg\|Steinkjer etter bombinga i april [[1940]], antagelig fotografert i juli samme år.\|Ukjent / i Hallvard Løkens eie}}		{{thumb\|Steinkjer juli 1940 etter bombing 6829235297 40b8fdcc0e o.jpg\|Steinkjer etter bombinga i april [[1940]], antagelig fotografert i juli samme år.\|Ukjent / i Hallvard Løkens eie}}

Gunnar E. Kristiansen på 22. feb. 2019 kl. 21:48

2019-02-22T21:48:45Z

PaulVIF: /* NS-nytt */

2018-07-04T17:17:24Z

NS-nytt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2018 kl. 17:17
Linje 32:		Linje 32:
	Hovedoppslaget i lokalavisa for lørdag den [[30. januar]] [[1943]] var «Ti års nasjonalsosialisme» ([[NSDAP]] kom til regjeringsmakt i [[1933]]).		Hovedoppslaget i lokalavisa for lørdag den [[30. januar]] [[1943]] var «Ti års nasjonalsosialisme» ([[NSDAP]] kom til regjeringsmakt i [[1933]]).

	Men vi skal ha fokus på en liten enspalters kunngjøring fra lederen i [[Nord-Trøndelag fylkesbondekvinnelag]], [[Synnøve Seem]]. Hun stilte seg da i spissen for å samle inn ull til [[~~frontsoldat~~]]~~ene~~. Gjennomgangstonen var at frontsoldatene kjempet for å sikre at folkets kultur, hus og heim ble tatt vare på. Fylkesbondekvinnelaget ville besørge «spinning av ulla og strikking av strømper o.lign».		Men vi skal ha fokus på en liten enspalters kunngjøring fra lederen i [[Nord-Trøndelag fylkesbondekvinnelag]], [[Synnøve Seem]]. Hun stilte seg da i spissen for å samle inn ull til [[frontkjemper]]ne. Gjennomgangstonen var at frontsoldatene kjempet for å sikre at folkets kultur, hus og heim ble tatt vare på. Fylkesbondekvinnelaget ville besørge «spinning av ulla og strikking av strømper o.lign».

	Dagen før [[Arbeidets dag]] 1943 som nasjonalsosialistene kalte [[1. mai]], ble det spurt om folks ansvarsfølelse. Frontsoldatene kjente sitt, ble det fastslått, idet gutter ble anmodet om å melde seg til [[Pansergrenaderregiment Norge]]: «Det er Norge, vårt folk og våre barns framtid kampen gjelder», meldte lokalavisa.		Dagen før [[Arbeidets dag]] 1943 som nasjonalsosialistene kalte [[1. mai]], ble det spurt om folks ansvarsfølelse. Frontsoldatene kjente sitt, ble det fastslått, idet gutter ble anmodet om å melde seg til [[Pansergrenaderregiment Norge]]: «Det er Norge, vårt folk og våre barns framtid kampen gjelder», meldte lokalavisa.

Gunnar E. Kristiansen: /* Tilbake til normalen / demokratiet gjenopprettes */lenker

2015-05-26T18:33:36Z

Tilbake til normalen / demokratiet gjenopprettes: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2015 kl. 18:33
Linje 59:		Linje 59:
	== Tilbake til normalen / demokratiet gjenopprettes ==		== Tilbake til normalen / demokratiet gjenopprettes ==

	[[Ordfører]] i Steinkjer ble [[Arne Gausen]], i [[Egge]] [[H. Hågensli]], i [[Røra]] Anders Austad, [[Inderøy]] Olaf Jørstad, Sandvollan Lars Overrein, [[Sparbu]] Fr. Rannem, [[Ogndal]] [[Aksel Stigum]], Stod [[Kaspar Flekstad]], [[Kvam (Nord-Trøndelag)\|Kvam]] Sverre Seem og [[Beitstad]] [[Henrik Bartnes]]		[[Ordfører]] i [[Steinkjer]] ble [[Arne Gausen]], i [[Egge]] [[H. Hågensli]], i [[Røra]] Anders Austad, [[Inderøy]] Olaf Jørstad, Sandvollan Lars Overrein, [[Sparbu]] Fr. Rannem, [[Ogndal]] [[Aksel Stigum]], [[Stod]] [[Kaspar Flekstad]], [[Kvam (Nord-Trøndelag)\|Kvam]] Sverre Seem og [[Beitstad]] [[Henrik Bartnes]]

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */ Ny kategori:Egge

2014-03-07T20:13:06Z

Kilder: Ny kategori:Egge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2014 kl. 20:13
Linje 67:		Linje 67:
	{{F2}}		{{F2}}
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
			[[Kategori:Egge]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig]]

Cnyborg på 26. aug. 2013 kl. 09:14

2013-08-26T09:14:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2013 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb høyre\|Steinkjer Arbeiderkor 1938.jpg\|Steinkjer Arbeiderkor fotografert 1938 sammen med korets første dirigent, [[Gustav Christiansen]]}}~~
	{{thumb høyre\|Odd Ertsaas.jpg\|Odd Ertsaas. «Den syngende sporskifter» var født i [[Steinkjer]], men bosatt på [[Levanger]]. Han ble ofte benyttet som solist og sang gjerne i kirke og andre steder under store familiebegivenheter som bryllup, begravelser og «runddager»}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Konsert Egge krk 30. nov. 1941.jpg\|Program for [[Steinkjer Arbeiderkor]]s konsert i Egge-kirka 30/11 1941. Programmet skapte nok en melankolsk stemning - som en avspeiling av tiden. Lokalavisa ga koret fin-fin kritikk som gjorde korets medlemmer stolte, både av arrangementet og egne prestasjoner.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Konsert Egge krk 30. nov. 1941.jpg\|Program for [[Steinkjer Arbeiderkor]]s konsert i Egge-kirka 30/11 1941. Programmet skapte nok en melankolsk stemning - som en avspeiling av tiden. Lokalavisa ga koret fin-fin kritikk som gjorde korets medlemmer stolte, både av arrangementet og egne prestasjoner.}}

Linje 8:		Linje 7:

	== Bombene falt ==		== Bombene falt ==
			{{thumb\|Steinkjer juli 1940 etter bombing 6829235297 40b8fdcc0e o.jpg\|Steinkjer etter bombinga i april 1940, antagelig fotografert i juli samme år.\|Ukjent / i Hallvard Løkens eie}}
	<onlyinclude>[[21. april]] [[1940]] ble Steinkjer bombet. Byen var karakterisert av en nokså triviell og skjematisk regulering etter brannen i [[1900]], med små kvartaler og for mange tverrgater, dette gjaldt i stor grad [[Sørsia]]. [[Nordsia]] var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging i det hele tatt. Men når man mister alt, (praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner) ble ikke den «hjelpen» til fornyelse man her fikk, særlig godt mottatt. </onlyinclude>		<onlyinclude>[[21. april]] [[1940]] ble Steinkjer bombet. Byen var karakterisert av en nokså triviell og skjematisk regulering etter brannen i [[1900]], med små kvartaler og for mange tverrgater, dette gjaldt i stor grad [[Sørsia]]. [[Nordsia]] var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging i det hele tatt. Men når man mister alt, (praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner) ble ikke den «hjelpen» til fornyelse man her fikk, særlig godt mottatt. </onlyinclude>

Linje 13:		Linje 13:

	== Konsert i Egge kirke ==		== Konsert i Egge kirke ==
			{{thumb høyre\|Steinkjer Arbeiderkor 1938.jpg\|Steinkjer Arbeiderkor fotografert 1938 sammen med korets første dirigent, [[Gustav Christiansen]]}}
			{{thumb høyre\|Odd Ertsaas.jpg\|Odd Ertsaas. «Den syngende sporskifter» var født i [[Steinkjer]], men bosatt på [[Levanger]]. Han ble ofte benyttet som solist og sang gjerne i kirke og andre steder under store familiebegivenheter som bryllup, begravelser og «runddager»}}
	[[Steinkjer Arbeiderkor]] arrangerte en kirkekonsert i [[Egge kirke]] søndag 30. november 1941. Den må ha virket både som en oppkvikker, inspirator og påminnelse, både på korister, gjesteartister og publikum. Programmet var holdt i et melankolsk leie, med relativt klare nasjonale tekstlinjer og med følgetoner som forsynte arrangementet med tidens grå fargetone som man av programmet klart ser at arrangørene ville forklare publikum. Solisten [[Odd Ertsås]] var født på [[Steinkjer]] 22. juni [[1900]]. Han flyttet til [[Levanger]] hvor han arbeidet som sporskifter ved [[NSB]], Derav oppnavnet «Den syngende sporskifter». Den lokale folkehumoren fant flere navn på naturtalentet i sin midte: «Caruso fra bakken» var et som ofte var brukt, og for den som har hørt Enrico Caruso synge blir dette oppnavnet et godt bilde på en fantastisk sanger. Det er grunn til å anta at det var organist og komponist [[Paul Okkenhaug]] som hadde anbefalt Ertsås overfor Steinkjer Arbeiderkor. De to kjente hverandre godt i følge flere informanter fra Levanger. Ertsås var ofte benyttet i forskjellige kulturelle sammenhenger på [[Innherred]] fra midt på [[1920]]-tallet til et stykke opp i [[1960]]-åra. Organisten Okkenhaug møtte sangeren Ertsås rett ofte i [[Levanger kirke]] hvor mange ville ha Ertsås til å synge i begravelser.		[[Steinkjer Arbeiderkor]] arrangerte en kirkekonsert i [[Egge kirke]] søndag 30. november 1941. Den må ha virket både som en oppkvikker, inspirator og påminnelse, både på korister, gjesteartister og publikum. Programmet var holdt i et melankolsk leie, med relativt klare nasjonale tekstlinjer og med følgetoner som forsynte arrangementet med tidens grå fargetone som man av programmet klart ser at arrangørene ville forklare publikum. Solisten [[Odd Ertsås]] var født på [[Steinkjer]] 22. juni [[1900]]. Han flyttet til [[Levanger]] hvor han arbeidet som sporskifter ved [[NSB]], Derav oppnavnet «Den syngende sporskifter». Den lokale folkehumoren fant flere navn på naturtalentet i sin midte: «Caruso fra bakken» var et som ofte var brukt, og for den som har hørt Enrico Caruso synge blir dette oppnavnet et godt bilde på en fantastisk sanger. Det er grunn til å anta at det var organist og komponist [[Paul Okkenhaug]] som hadde anbefalt Ertsås overfor Steinkjer Arbeiderkor. De to kjente hverandre godt i følge flere informanter fra Levanger. Ertsås var ofte benyttet i forskjellige kulturelle sammenhenger på [[Innherred]] fra midt på [[1920]]-tallet til et stykke opp i [[1960]]-åra. Organisten Okkenhaug møtte sangeren Ertsås rett ofte i [[Levanger kirke]] hvor mange ville ha Ertsås til å synge i begravelser.
	Og, det fortelles at sangerne sang mye, om ikke i fullt samlet flokk, men når de møttes heime hos hverandre, to eller flere. Det ble sunget under hele okkupasjonstida, hevder flere tidsvitner.		Og, det fortelles at sangerne sang mye, om ikke i fullt samlet flokk, men når de møttes heime hos hverandre, to eller flere. Det ble sunget under hele okkupasjonstida, hevder flere tidsvitner.

Gunnar E. Kristiansen: /* FRED */

2013-05-04T05:36:20Z

FRED

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2013 kl. 05:36
Linje 49:		Linje 49:
	Den lille enspaltes notisen øverst i venstre hjørne på avisas første side siteres i sin helhet:		Den lille enspaltes notisen øverst i venstre hjørne på avisas første side siteres i sin helhet:

	«''Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen''. Blant de NS-folk som ble arrestert i Steinkjer no onsdag etter ordre fra den nye [[politimester]]*, var også Kjell Saxvik som i seinere tid har redigert «Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen». Etter anmodning fra avisens styre har Johannes Kjesbu gjeninntatt sin gamle stilling som redaktør».		«'''''Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen'''''. Blant de NS-folk som ble arrestert i Steinkjer no onsdag etter ordre fra den nye [[politimester]]*, var også Kjell Saxvik som i seinere tid har redigert «Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen». Etter anmodning fra avisens styre har Johannes Kjesbu gjeninntatt sin gamle stilling som redaktør».

	Etter fem år med okkupasjon og brakkeliv, kunne man nå starte etterkrigens gjenreisning.		Etter fem år med okkupasjon og brakkeliv, kunne man nå starte etterkrigens gjenreisning.

Cnyborg: /* Bombene falt */

2013-05-03T21:21:17Z

Bombene falt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2013 kl. 21:21
Linje 10:		Linje 10:
	<onlyinclude>[[21. april]] [[1940]] ble Steinkjer bombet. Byen var karakterisert av en nokså triviell og skjematisk regulering etter brannen i [[1900]], med små kvartaler og for mange tverrgater, dette gjaldt i stor grad [[Sørsia]]. [[Nordsia]] var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging i det hele tatt. Men når man mister alt, (praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner) ble ikke den «hjelpen» til fornyelse man her fikk, særlig godt mottatt. </onlyinclude>		<onlyinclude>[[21. april]] [[1940]] ble Steinkjer bombet. Byen var karakterisert av en nokså triviell og skjematisk regulering etter brannen i [[1900]], med små kvartaler og for mange tverrgater, dette gjaldt i stor grad [[Sørsia]]. [[Nordsia]] var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging i det hele tatt. Men når man mister alt, (praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner) ble ikke den «hjelpen» til fornyelse man her fikk, særlig godt mottatt. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Etter hvert kom livet i gang i småbyen og de to steinkjeravisene ''[[Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende]]'' og ''[[Indtrøndelagen\|Inntrøndelagen]]'' slo seg sammen og kom ut som ''Nord-Trøndelag & Indtrøndelagen'' fra den [[29. mai]] 1940. På folkemunne ble avisa kalt «Fellesavisa», navnet var jo alt for lang og tungvint. De to redaktørene, [[Olav Hougen]] og [[Johannes Kjesbu]] fikk sitte til [[6. juni]] [[1942]]. Fra da av overtok [[NS]] styringen ved redaktørene Sverre Johnsen og seinere [[Kjell Saxvik]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>Etter hvert kom livet i gang i småbyen og de to steinkjeravisene ''[[Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende]]'' og ''[[Indtrøndelagen\|Inntrøndelagen]]'' slo seg sammen og kom ut som ''[[Nord-Trøndelag & Indtrøndelagen]]'' fra den [[29. mai]] 1940. På folkemunne ble avisa kalt «Fellesavisa», navnet var jo alt for lang og tungvint. De to redaktørene, [[Olav Hougen]] og [[Johannes Kjesbu]] fikk sitte til [[6. juni]] [[1942]]. Fra da av overtok [[NS]] styringen ved redaktørene Sverre Johnsen og seinere [[Kjell Saxvik]]. </onlyinclude>

	== Konsert i Egge kirke ==		== Konsert i Egge kirke ==

Cnyborg på 24. apr. 2013 kl. 12:00

2013-04-24T12:00:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2013 kl. 12:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|4.jpg\|Steinkjer Arbeiderkor fotografert 1938 sammen med korets første dirigent, [[Gustav Christiansen]]}}		{{thumb høyre\|Steinkjer Arbeiderkor 1938.jpg\|Steinkjer Arbeiderkor fotografert 1938 sammen med korets første dirigent, [[Gustav Christiansen]]}}
	{{thumb høyre\|Odd Ertsaas.jpg\|Odd Ertsaas. «Den syngende sporskifter» var født i [[Steinkjer]], men bosatt på [[Levanger]]. Han ble ofte benyttet som solist og sang gjerne i kirke og andre steder under store familiebegivenheter som bryllup, begravelser og «runddager»}}		{{thumb høyre\|Odd Ertsaas.jpg\|Odd Ertsaas. «Den syngende sporskifter» var født i [[Steinkjer]], men bosatt på [[Levanger]]. Han ble ofte benyttet som solist og sang gjerne i kirke og andre steder under store familiebegivenheter som bryllup, begravelser og «runddager»}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Konsert Egge krk 30. nov. 1941.jpg\|Program for [[Steinkjer Arbeiderkor]]s konsert i Egge-kirka 30/11 1941. Programmet skapte nok en melankolsk stemning - som en avspeiling av tiden. Lokalavisa ga koret fin-fin kritikk som gjorde korets medlemmer stolte, både av arrangementet og egne prestasjoner.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Konsert Egge krk 30. nov. 1941.jpg\|Program for [[Steinkjer Arbeiderkor]]s konsert i Egge-kirka 30/11 1941. Programmet skapte nok en melankolsk stemning - som en avspeiling av tiden. Lokalavisa ga koret fin-fin kritikk som gjorde korets medlemmer stolte, både av arrangementet og egne prestasjoner.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2013 kl. 12:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|4.jpg\|Steinkjer Arbeiderkor fotografert 1938 sammen med korets første dirigent, [[Gustav Christiansen]]}}		{{thumb høyre\|Steinkjer Arbeiderkor 1938.jpg\|Steinkjer Arbeiderkor fotografert 1938 sammen med korets første dirigent, [[Gustav Christiansen]]}}
	{{thumb høyre\|Odd Ertsaas.jpg\|Odd Ertsaas. «Den syngende sporskifter» var født i [[Steinkjer]], men bosatt på [[Levanger]]. Han ble ofte benyttet som solist og sang gjerne i kirke og andre steder under store familiebegivenheter som bryllup, begravelser og «runddager»}}		{{thumb høyre\|Odd Ertsaas.jpg\|Odd Ertsaas. «Den syngende sporskifter» var født i [[Steinkjer]], men bosatt på [[Levanger]]. Han ble ofte benyttet som solist og sang gjerne i kirke og andre steder under store familiebegivenheter som bryllup, begravelser og «runddager»}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Konsert Egge krk 30. nov. 1941.jpg\|Program for [[Steinkjer Arbeiderkor]]s konsert i Egge-kirka 30/11 1941. Programmet skapte nok en melankolsk stemning - som en avspeiling av tiden. Lokalavisa ga koret fin-fin kritikk som gjorde korets medlemmer stolte, både av arrangementet og egne prestasjoner.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Konsert Egge krk 30. nov. 1941.jpg\|Program for [[Steinkjer Arbeiderkor]]s konsert i Egge-kirka 30/11 1941. Programmet skapte nok en melankolsk stemning - som en avspeiling av tiden. Lokalavisa ga koret fin-fin kritikk som gjorde korets medlemmer stolte, både av arrangementet og egne prestasjoner.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2019 kl. 21:48
Linje 1:		Linje 1:
			<onlyinclude>{{thumb høyre\|Konsert Egge krk 30. nov. 1941.jpg\|Program for [[Steinkjer Arbeiderkor]]s konsert i [[Egge kirke\|Egge-kirka]] 30/11 1941. Programmet skapte nok en melankolsk stemning - som en avspeiling av tiden. Lokalavisa ga koret fin-fin kritikk som gjorde korets medlemmer stolte, både av arrangementet og egne prestasjoner.}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Konsert Egge krk 30. nov. 1941.jpg\|Program for [[Steinkjer Arbeiderkor]]s konsert i Egge-kirka 30/11 1941. Programmet skapte nok en melankolsk stemning - som en avspeiling av tiden. Lokalavisa ga koret fin-fin kritikk som gjorde korets medlemmer stolte, både av arrangementet og egne prestasjoner.}}

	<noinclude><big><big></noinclude>'''[[Steinkjer 1940–1945\|Steinkjer 1940–1945: Spredte glimt fra krigsåra i Steinkjer og omland.]]''' <noinclude></big></big></noinclude></onlyinclude>		<noinclude><big><big></noinclude>'''[[Steinkjer 1940–1945\|Steinkjer 1940–1945: Spredte glimt fra krigsåra i Steinkjer og omland.]]''' <noinclude></big></big></noinclude></onlyinclude>
Linje 7:		Linje 6:

	== Bombene falt ==		== Bombene falt ==
	{{thumb\|Steinkjer juli 1940 etter bombing 6829235297 40b8fdcc0e o.jpg\|Steinkjer etter bombinga i april 1940, antagelig fotografert i juli samme år.\|Ukjent / i Hallvard Løkens eie}}		{{thumb\|Steinkjer juli 1940 etter bombing 6829235297 40b8fdcc0e o.jpg\|Steinkjer etter bombinga i april [[1940]], antagelig fotografert i juli samme år.\|Ukjent / i Hallvard Løkens eie}}
	<onlyinclude>[[21. april]] [[1940]] ble Steinkjer bombet. Byen var karakterisert av en nokså triviell og skjematisk regulering etter brannen i [[1900]], med små kvartaler og for mange tverrgater, dette gjaldt i stor grad [[Sørsia]]. [[Nordsia]] var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging i det hele tatt. Men når man mister alt, (praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner) ble ikke den «hjelpen» til fornyelse man her fikk, særlig godt mottatt. </onlyinclude>		<onlyinclude>[[21. april]] 1940 ble Steinkjer bombet. Byen var karakterisert av en nokså triviell og skjematisk regulering etter brannen i [[1900]], med små kvartaler og for mange tverrgater, dette gjaldt i stor grad [[Sørsia]]. [[Nordsia]] var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging i det hele tatt. Men når man mister alt, (praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner) ble ikke den «hjelpen» til fornyelse man her fikk, særlig godt mottatt. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Etter hvert kom livet i gang i småbyen og de to steinkjeravisene ''[[Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende]]'' og ''[[Indtrøndelagen\|Inntrøndelagen]]'' slo seg sammen og kom ut som ''[[Nord-Trøndelag & Indtrøndelagen]]'' fra den [[29. mai]] 1940. På folkemunne ble avisa kalt «Fellesavisa», navnet var jo alt for lang og tungvint. De to redaktørene, [[Olav Hougen]] og [[Johannes Kjesbu]] fikk sitte til [[6. juni]] [[1942]]. Fra da av overtok [[NS]] styringen ved redaktørene Sverre Johnsen og seinere [[Kjell Saxvik]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>Etter hvert kom livet i gang i småbyen og de to steinkjeravisene ''[[Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende]]'' og ''[[Indtrøndelagen\|Inntrøndelagen]]'' slo seg sammen og kom ut som ''[[Nord-Trøndelag & Indtrøndelagen]]'' fra den [[29. mai]] 1940. På folkemunne ble avisa kalt «Fellesavisa», navnet var jo alt for lang og tungvint. De to redaktørene, [[Olav Hougen]] og [[Johannes Kjesbu]] fikk sitte til [[6. juni]] [[1942]]. Fra da av overtok [[NS]] styringen ved redaktørene Sverre Johnsen og seinere [[Kjell Saxvik]]. </onlyinclude>

	== Konsert i Egge kirke ==		== Konsert i Egge kirke ==
	{{thumb høyre\|Steinkjer Arbeiderkor 1938.jpg\|Steinkjer Arbeiderkor fotografert 1938 sammen med korets første dirigent, [[Gustav Christiansen]]}}		{{thumb høyre\|Steinkjer Arbeiderkor 1938.jpg\|[[Steinkjer Arbeiderkor]] fotografert 1938 sammen med korets første dirigent, [[Gustav Christiansen]]}}
	{{thumb høyre\|Odd Ertsaas.jpg\|Odd Ertsaas. «Den syngende sporskifter» var født i [[Steinkjer]], men bosatt på [[Levanger]]. Han ble ofte benyttet som solist og sang gjerne i kirke og andre steder under store familiebegivenheter som bryllup, begravelser og «runddager»}}		{{thumb høyre\|Odd Ertsaas.jpg\|Odd Ertsaas. «Den syngende sporskifter» var født i [[Steinkjer]], men bosatt på [[Levanger]]. Han ble ofte benyttet som solist og sang gjerne i kirke og andre steder under store familiebegivenheter som bryllup, begravelser og «runddager»}}
	[[Steinkjer Arbeiderkor]] arrangerte en kirkekonsert i [[Egge kirke]] søndag 30. november 1941. Den må ha virket både som en oppkvikker, inspirator og påminnelse, både på korister, gjesteartister og publikum. Programmet var holdt i et melankolsk leie, med relativt klare nasjonale tekstlinjer og med følgetoner som forsynte arrangementet med tidens grå fargetone som man av programmet klart ser at arrangørene ville forklare publikum. Solisten [[Odd Ertsås]] var født på [[Steinkjer]] 22. juni [[1900]]. Han flyttet til [[Levanger]] hvor han arbeidet som sporskifter ved [[NSB]], Derav oppnavnet «Den syngende sporskifter». Den lokale folkehumoren fant flere navn på naturtalentet i sin midte: «Caruso fra bakken» var et som ofte var brukt, og for den som har hørt Enrico Caruso synge blir dette oppnavnet et godt bilde på en fantastisk sanger. Det er grunn til å anta at det var organist og komponist [[Paul Okkenhaug]] som hadde anbefalt Ertsås overfor Steinkjer Arbeiderkor. De to kjente hverandre godt i følge flere informanter fra Levanger. Ertsås var ofte benyttet i forskjellige kulturelle sammenhenger på [[Innherred]] fra midt på [[1920]]-tallet til et stykke opp i [[1960]]-åra. Organisten Okkenhaug møtte sangeren Ertsås rett ofte i [[Levanger kirke]] hvor mange ville ha Ertsås til å synge i begravelser.		[[Steinkjer Arbeiderkor]] arrangerte en kirkekonsert i Egge kirke søndag 30. november [[1941]]. Den må ha virket både som en oppkvikker, inspirator og påminnelse, både på korister, gjesteartister og publikum. Programmet var holdt i et melankolsk leie, med relativt klare nasjonale tekstlinjer og med følgetoner som forsynte arrangementet med tidens grå fargetone som man av programmet klart ser at arrangørene ville forklare publikum. Solisten [[Odd Ertsås]] var født på [[Steinkjer]] 22. juni [[1900]]. Han flyttet til [[Levanger]] hvor han arbeidet som sporskifter ved [[NSB]], Derav oppnavnet «Den syngende sporskifter». Den lokale folkehumoren fant flere navn på naturtalentet i sin midte: «Caruso fra bakken» var et som ofte var brukt, og for den som har hørt Enrico Caruso synge blir dette oppnavnet et godt bilde på en fantastisk sanger. Det er grunn til å anta at det var organist og komponist [[Paul Okkenhaug]] som hadde anbefalt Ertsås overfor Steinkjer Arbeiderkor. De to kjente hverandre godt i følge flere informanter fra Levanger. Ertsås var ofte benyttet i forskjellige kulturelle sammenhenger på [[Innherred]] fra midt på [[1920]]-tallet til et stykke opp i [[1960]]-åra. Organisten Okkenhaug møtte sangeren Ertsås rett ofte i [[Levanger kirke]] hvor mange ville ha Ertsås til å synge i begravelser.
	Og, det fortelles at sangerne sang mye, om ikke i fullt samlet flokk, men når de møttes heime hos hverandre, to eller flere. Det ble sunget under hele okkupasjonstida, hevder flere tidsvitner.		Og, det fortelles at sangerne sang mye, om ikke i fullt samlet flokk, men når de møttes heime hos hverandre, to eller flere. Det ble sunget under hele okkupasjonstida, hevder flere tidsvitner.
	Konserten i Egge kirke ble meget godt mottatt av en fullsatt kirke, ja, det kom så mye folk at flere ikke fikk plass i kirka. Planer ble lagt for å ta en reprise på konserten etter jul, men der skar det seg - både med hensyn på transport til og fra Levanger og en viss vrangvilje fra stedets nye myndigheter.		Konserten i Egge kirke ble meget godt mottatt av en fullsatt kirke, ja, det kom så mye folk at flere ikke fikk plass i kirka. Planer ble lagt for å ta en reprise på konserten etter jul, men der skar det seg - både med hensyn på transport til og fra Levanger og en viss vrangvilje fra stedets nye myndigheter.
Linje 51:		Linje 50:
	Den lille enspaltes notisen øverst i venstre hjørne på avisas første side siteres i sin helhet:		Den lille enspaltes notisen øverst i venstre hjørne på avisas første side siteres i sin helhet:

	«'''''Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen'''''. Blant de NS-folk som ble arrestert i Steinkjer no onsdag etter ordre fra den nye [[politimester]]*, var også Kjell Saxvik som i seinere tid har redigert «Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen». Etter anmodning fra avisens styre har Johannes Kjesbu gjeninntatt sin gamle stilling som redaktør».		«'''''Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen'''''. Blant de NS-folk som ble arrestert i Steinkjer no onsdag etter ordre fra den nye [[politimester]]*, var også [[Kjell Saxvik]] som i seinere tid har redigert «Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen». Etter anmodning fra avisens styre har Johannes Kjesbu gjeninntatt sin gamle stilling som redaktør».

	Etter fem år med okkupasjon og brakkeliv, kunne man nå starte etterkrigens gjenreisning.		Etter fem år med okkupasjon og brakkeliv, kunne man nå starte etterkrigens gjenreisning.