Steinkjerelva - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen på 20. feb. 2022 kl. 09:43

2022-02-20T09:43:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2022 kl. 09:43
Linje 4:		Linje 4:
	Det søndre løp er ved litt høg vannstand ganske vilt før den roer seg noe under brua og blir ganske stille før den passerer under jernbanebrua og videre til den drar seg under [[Sneppen bru]] og forbi Sørsikaia og Moloen før den ender i Beitstadfjorden. Det nordlige løpet går naturligvis i samme retning, men får en langt stillere tur på ferden langs [[Møllevegen]] og Holmen, under brua, langs [[Grindbergfjæra]] og under jernbanebrua der den så å si kolliderer med Nordsifjæra hvor tømmeret i sin tid ble soppa sammen eller fordelt til de mange sagbrukene på Nordsileiret. Her flyter de to delene sammen igjen og løper majestetisk forbi kaiene på Sørsida og moloen på Nordsia.		Det søndre løp er ved litt høg vannstand ganske vilt før den roer seg noe under brua og blir ganske stille før den passerer under jernbanebrua og videre til den drar seg under [[Sneppen bru]] og forbi Sørsikaia og Moloen før den ender i Beitstadfjorden. Det nordlige løpet går naturligvis i samme retning, men får en langt stillere tur på ferden langs [[Møllevegen]] og Holmen, under brua, langs [[Grindbergfjæra]] og under jernbanebrua der den så å si kolliderer med Nordsifjæra hvor tømmeret i sin tid ble soppa sammen eller fordelt til de mange sagbrukene på Nordsileiret. Her flyter de to delene sammen igjen og løper majestetisk forbi kaiene på Sørsida og moloen på Nordsia.

	Like etter moloen møtte elva «Fyret», men nå har landet erobret også den holmen, og man må helt ut til [[Rauskjæret]] før den igjen treffer en øylignende formasjon. «Ælva» har til alle tider vært et El Dorado for fiskende gutter i alle aldre, enten man hadde et snøre med to-øres Mustadkrok egnet med mark, eller man fristet slukfiske med hermetikkboks 35 sene og en 12 grams Halnekongen som fristende åte for smålaks, sjøørret eller småsei. Satt man i «Trappa» ved brannstasjonen var det nok med to-tre meter snøre og krok. Her sto småørreten i kø ved det vi på 1950-tallet ikke visste var et kloakkutløp. Lenger ned, på Moloen brukte vi fiskebolleboks og lengre sene med sluk, og kunne få både torsk og sei. Ved ~~Potetkokleriet~~ på Sørsia ble det brukt lange bambusstenger og mark som agn; her sto fine og feite sjøbørtinger. Slakteriets kloakkutløp var her! På Sørsikaia la vi alle og ~~småpilka~~ etter seimort og en og annen småtorsk.		Like etter moloen møtte elva «Fyret», men nå har landet erobret også den holmen, og man må helt ut til [[Rauskjæret]] før den igjen treffer en øylignende formasjon. «Ælva» har til alle tider vært et El Dorado for fiskende gutter i alle aldre, enten man hadde et snøre med to-øres Mustadkrok egnet med mark, eller man fristet slukfiske med hermetikkboks 35 sene og en 12 grams Halnekongen som fristende åte for smålaks, sjøørret eller småsei. Satt man i «Trappa» ved brannstasjonen var det nok med to-tre meter snøre og krok. Her sto småørreten i kø ved det vi på 1950-tallet ikke visste var et kloakkutløp. Lenger ned, på Moloen brukte vi fiskebolleboks og lengre sene med sluk, og kunne få både torsk og sei. Ved Potetkokeriet på Sørsia ble det brukt lange bambusstenger og mark som agn; her sto fine og feite sjøbørtinger. Slakteriets kloakkutløp var her! På Sørsikaia lå vi alle og pilka etter seimort og en og annen småtorsk.
	«O - herlige barndomstid».		«O - herlige barndomstid».

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T10:30:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 10:30
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	{{artikkelkoord\|64.01989\|N\|11.50485\|Ø}}		{{artikkelkoord\|64.01989\|N\|11.50485\|Ø}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde

2015-11-13T17:44:36Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2015 kl. 17:44
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Steinkjerelva 1960.jpg\|Nederste del av Steinkjerelva 1960\|Widerøes Flyveselskap }}
	'''[[Steinkjerelva]]''' dannes der [[Byaelva]] løper sammen med [[Ogna (Steinkjer)\|Ogna]] nordøst for [[Steinkjer\|bykjernen]] og renner rolig og bred langs med [[Guldbergaunet]] camping før den trekker seg under [[Håkkadalsbrua]] og det dannes et stryk som er litt for lavt til å kunne kalles Steinkjer-fossen, men likevel er blitt kalt det før elva farer forbi [[Steinkjer Mølle]] - som på lokalspråket aldri har hett annet enn «Mørna». Her deles elva i to løp av [[Holmen]].		'''[[Steinkjerelva]]''' dannes der [[Byaelva]] løper sammen med [[Ogna (Steinkjer)\|Ogna]] nordøst for [[Steinkjer\|bykjernen]] og renner rolig og bred langs med [[Guldbergaunet]] camping før den trekker seg under [[Håkkadalsbrua]] og det dannes et stryk som er litt for lavt til å kunne kalles Steinkjer-fossen, men likevel er blitt kalt det før elva farer forbi [[Steinkjer Mølle]] - som på lokalspråket aldri har hett annet enn «Mørna». Her deles elva i to løp av [[Holmen]].

Kallrustad: lenke

2015-02-05T10:03:17Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2015 kl. 10:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Steinkjerelva'''		'''[[Steinkjerelva]]''' dannes der [[Byaelva]] løper sammen med [[Ogna (Steinkjer)\|Ogna]] nordøst for [[Steinkjer\|bykjernen]] og renner rolig og bred langs med [[Guldbergaunet]] camping før den trekker seg under [[Håkkadalsbrua]] og det dannes et stryk som er litt for lavt til å kunne kalles Steinkjer-fossen, men likevel er blitt kalt det før elva farer forbi [[Steinkjer Mølle]] - som på lokalspråket aldri har hett annet enn «Mørna». Her deles elva i to løp av [[Holmen]].
	dannes der [[Byaelva]] løper sammen med [[Ogna (Steinkjer)\|Ogna]] nordøst for bykjernen og renner rolig og bred langs med [[Guldbergaunet]] camping før den trekker seg under [[Håkkadalsbrua]] og det dannes et stryk som er litt for lavt til å kunne kalles Steinkjer-fossen, men likevel er blitt kalt det før elva farer forbi [[Steinkjer Mølle]] - som på lokalspråket aldri har hett annet enn «Mørna». Her deles elva i to løp av [[Holmen]].

	Det søndre løp er ved litt høg vannstand ganske vilt før den roer seg noe under brua og blir ganske stille før den passerer under jernbanebrua og videre til den drar seg under [[Sneppen bru]] og forbi Sørsikaia og Moloen før den ender i Beitstadfjorden. Det nordlige løpet går naturligvis i samme retning, men får en langt stillere tur på ferden langs [[Møllevegen]] og Holmen, under brua, langs [[Grindbergfjæra]] og under jernbanebrua der den så å si kolliderer med Nordsifjæra hvor tømmeret i sin tid ble soppa sammen eller fordelt til de mange sagbrukene på Nordsileiret. Her flyter de to delene sammen igjen og løper majestetisk forbi kaiene på Sørsida og moloen på Nordsia.		Det søndre løp er ved litt høg vannstand ganske vilt før den roer seg noe under brua og blir ganske stille før den passerer under jernbanebrua og videre til den drar seg under [[Sneppen bru]] og forbi Sørsikaia og Moloen før den ender i Beitstadfjorden. Det nordlige løpet går naturligvis i samme retning, men får en langt stillere tur på ferden langs [[Møllevegen]] og Holmen, under brua, langs [[Grindbergfjæra]] og under jernbanebrua der den så å si kolliderer med Nordsifjæra hvor tømmeret i sin tid ble soppa sammen eller fordelt til de mange sagbrukene på Nordsileiret. Her flyter de to delene sammen igjen og løper majestetisk forbi kaiene på Sørsida og moloen på Nordsia.

Cnyborg: koordinater

2014-03-04T13:19:49Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2014 kl. 13:19
Linje 6:		Linje 6:
	Like etter moloen møtte elva «Fyret», men nå har landet erobret også den holmen, og man må helt ut til [[Rauskjæret]] før den igjen treffer en øylignende formasjon. «Ælva» har til alle tider vært et El Dorado for fiskende gutter i alle aldre, enten man hadde et snøre med to-øres Mustadkrok egnet med mark, eller man fristet slukfiske med hermetikkboks 35 sene og en 12 grams Halnekongen som fristende åte for smålaks, sjøørret eller småsei. Satt man i «Trappa» ved brannstasjonen var det nok med to-tre meter snøre og krok. Her sto småørreten i kø ved det vi på 1950-tallet ikke visste var et kloakkutløp. Lenger ned, på Moloen brukte vi fiskebolleboks og lengre sene med sluk, og kunne få både torsk og sei. Ved Potetkokleriet på Sørsia ble det brukt lange bambusstenger og mark som agn; her sto fine og feite sjøbørtinger. Slakteriets kloakkutløp var her! På Sørsikaia la vi alle og småpilka etter seimort og en og annen småtorsk.		Like etter moloen møtte elva «Fyret», men nå har landet erobret også den holmen, og man må helt ut til [[Rauskjæret]] før den igjen treffer en øylignende formasjon. «Ælva» har til alle tider vært et El Dorado for fiskende gutter i alle aldre, enten man hadde et snøre med to-øres Mustadkrok egnet med mark, eller man fristet slukfiske med hermetikkboks 35 sene og en 12 grams Halnekongen som fristende åte for smålaks, sjøørret eller småsei. Satt man i «Trappa» ved brannstasjonen var det nok med to-tre meter snøre og krok. Her sto småørreten i kø ved det vi på 1950-tallet ikke visste var et kloakkutløp. Lenger ned, på Moloen brukte vi fiskebolleboks og lengre sene med sluk, og kunne få både torsk og sei. Ved Potetkokleriet på Sørsia ble det brukt lange bambusstenger og mark som agn; her sto fine og feite sjøbørtinger. Slakteriets kloakkutløp var her! På Sørsikaia la vi alle og småpilka etter seimort og en og annen småtorsk.
	«O - herlige barndomstid».		«O - herlige barndomstid».

			==Kilder==

			* {{kartverket\|779243}}

	[[Kategori:Elver og bekker]]		[[Kategori:Elver og bekker]]
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
			{{artikkelkoord\|64.01989\|N\|11.50485\|Ø}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-12T10:48:48Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2013 kl. 10:48
Linje 7:		Linje 7:
	«O - herlige barndomstid».		«O - herlige barndomstid».

	[[Kategori:Elver og bekker ~~i Nord-Trøndelag~~]]		[[Kategori:Elver og bekker]]
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]

Ida Tolgensbakk: pirk og omkat

2010-03-16T14:03:40Z

pirk og omkat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2010 kl. 14:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Steinkjerelva'''		'''Steinkjerelva'''
	dannes der [[Byaelva]] løper sammen med [[Ogna (Steinkjer)\|Ogna]] nordøst for bykjernen og renner rolig og bred langs med [[Guldbergaunet]] camping før den trekker seg under [[Håkkadalsbrua]] og det dannes et stryk som er litt for lavt til å kunne kalles Steinkjer-fossen, men likevel er blitt kalt det før elva farer forbi [[Steinkjer Mølle]] - som på lokalspråket aldri har hett annet enn «Mørna». Her deles elva i to løp av [[Holmen]]. Det søndre løp er ved litt høg vannstand ganske vilt før den roer seg noe under brua og blir ganske stille før den passerer under jernbanebrua og videre til den drar seg under [[Sneppen bru]] og forbi Sørsikaia og Moloen før den ender i Beitstadfjorden. Det nordlige løpet går naturligvis i samme retning, men får en langt stillere tur på ferden langs [[Møllevegen]] og Holmen, under brua, langs [[Grindbergfjæra]] og under jernbanebrua der den så å si kolliderer med Nordsifjæra hvor tømmeret i sin tid ble soppa sammen eller fordelt til de mange sagbrukene på Nordsileiret. Her flyter de to delene sammen igjen og løper majestetisk forbi kaiene på Sørsida og moloen på Nordsia. Like etter moloen møtte elva «Fyret», men nå har landet erobret også den holmen, og man må helt ut til [[Rauskjæret]] før den igjen treffer en øylignende formasjon. «Ælva» har til alle tider vært et El Dorado for fiskende gutter i alle aldre, enten man hadde et snøre med to-øres Mustadkrok egnet med mark, eller man fristet slukfiske med hermetikkboks 35 sene og en 12 grams Halnekongen som fristende åte for smålaks, sjøørret eller småsei. Satt man i «Trappa» ved brannstasjonen var det nok med to-tre meter snøre og krok. Her sto småørreten i kø ved det vi på 1950-tallet ikke visste var et kloakkutløp. Lenger ned, på Moloen brukte vi fiskebolleboks og lengre sene med sluk, og kunne få både torsk og sei. Ved Potetkokleriet på Sørsia ble det brukt lange bambusstenger og mark som agn; her sto fine og feite sjøbørtinger. Slakteriets kloakkutløp var her! På Sørsikaia la vi alle og småpilka etter seimort og en og annen småtorsk.		dannes der [[Byaelva]] løper sammen med [[Ogna (Steinkjer)\|Ogna]] nordøst for bykjernen og renner rolig og bred langs med [[Guldbergaunet]] camping før den trekker seg under [[Håkkadalsbrua]] og det dannes et stryk som er litt for lavt til å kunne kalles Steinkjer-fossen, men likevel er blitt kalt det før elva farer forbi [[Steinkjer Mølle]] - som på lokalspråket aldri har hett annet enn «Mørna». Her deles elva i to løp av [[Holmen]].

			Det søndre løp er ved litt høg vannstand ganske vilt før den roer seg noe under brua og blir ganske stille før den passerer under jernbanebrua og videre til den drar seg under [[Sneppen bru]] og forbi Sørsikaia og Moloen før den ender i Beitstadfjorden. Det nordlige løpet går naturligvis i samme retning, men får en langt stillere tur på ferden langs [[Møllevegen]] og Holmen, under brua, langs [[Grindbergfjæra]] og under jernbanebrua der den så å si kolliderer med Nordsifjæra hvor tømmeret i sin tid ble soppa sammen eller fordelt til de mange sagbrukene på Nordsileiret. Her flyter de to delene sammen igjen og løper majestetisk forbi kaiene på Sørsida og moloen på Nordsia.

			Like etter moloen møtte elva «Fyret», men nå har landet erobret også den holmen, og man må helt ut til [[Rauskjæret]] før den igjen treffer en øylignende formasjon. «Ælva» har til alle tider vært et El Dorado for fiskende gutter i alle aldre, enten man hadde et snøre med to-øres Mustadkrok egnet med mark, eller man fristet slukfiske med hermetikkboks 35 sene og en 12 grams Halnekongen som fristende åte for smålaks, sjøørret eller småsei. Satt man i «Trappa» ved brannstasjonen var det nok med to-tre meter snøre og krok. Her sto småørreten i kø ved det vi på 1950-tallet ikke visste var et kloakkutløp. Lenger ned, på Moloen brukte vi fiskebolleboks og lengre sene med sluk, og kunne få både torsk og sei. Ved Potetkokleriet på Sørsia ble det brukt lange bambusstenger og mark som agn; her sto fine og feite sjøbørtinger. Slakteriets kloakkutløp var her! På Sørsikaia la vi alle og småpilka etter seimort og en og annen småtorsk.
	«O - herlige barndomstid».		«O - herlige barndomstid».

	[[Kategori:Elver i Nord-Trøndelag]]		[[Kategori:Elver og bekker i Nord-Trøndelag]]
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]

Siri J: Steinkjerelva flyttet til Steinkjerelva

2008-11-12T16:58:10Z

Steinkjerelva flyttet til Steinkjerelva

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. nov. 2008 kl. 16:58
(Ingen forskjell)

Siri J: lenkeretting

2008-11-12T00:23:08Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2008 kl. 00:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Steinkjerelva'''		'''Steinkjerelva'''
	dannes der [[Byaelva]] løper sammen med [[Ogna]] nordøst for bykjernen og renner rolig og bred langs med [[Guldbergaunet]] camping før den trekker seg under [[Håkkadalsbrua]] og det dannes et stryk som er litt for lavt til å kunne kalles Steinkjer-fossen, men likevel er blitt kalt det før elva farer forbi [[Steinkjer Mølle]] - som på lokalspråket aldri har hett annet enn «Mørna». Her deles elva i to løp av [[Holmen]]. Det søndre løp er ved litt høg vannstand ganske vilt før den roer seg noe under brua og blir ganske stille før den passerer under jernbanebrua og videre til den drar seg under [[Sneppen bru]] og forbi Sørsikaia og Moloen før den ender i Beitstadfjorden. Det nordlige løpet går naturligvis i samme retning, men får en langt stillere tur på ferden langs [[Møllevegen]] og Holmen, under brua, langs [[Grindbergfjæra]] og under jernbanebrua der den så å si kolliderer med Nordsifjæra hvor tømmeret i sin tid ble soppa sammen eller fordelt til de mange sagbrukene på Nordsileiret. Her flyter de to delene sammen igjen og løper majestetisk forbi kaiene på Sørsida og moloen på Nordsia. Like etter moloen møtte elva «Fyret», men nå har landet erobret også den holmen, og man må helt ut til [[Rauskjæret]] før den igjen treffer en øylignende formasjon. «Ælva» har til alle tider vært et El Dorado for fiskende gutter i alle aldre, enten man hadde et snøre med to-øres Mustadkrok egnet med mark, eller man fristet slukfiske med hermetikkboks 35 sene og en 12 grams Halnekongen som fristende åte for smålaks, sjøørret eller småsei. Satt man i «Trappa» ved brannstasjonen var det nok med to-tre meter snøre og krok. Her sto småørreten i kø ved det vi på 1950-tallet ikke visste var et kloakkutløp. Lenger ned, på Moloen brukte vi fiskebolleboks og lengre sene med sluk, og kunne få både torsk og sei. Ved Potetkokleriet på Sørsia ble det brukt lange bambusstenger og mark som agn; her sto fine og feite sjøbørtinger. Slakteriets kloakkutløp var her! På Sørsikaia la vi alle og småpilka etter seimort og en og annen småtorsk.		dannes der [[Byaelva]] løper sammen med [[Ogna (Steinkjer)\|Ogna]] nordøst for bykjernen og renner rolig og bred langs med [[Guldbergaunet]] camping før den trekker seg under [[Håkkadalsbrua]] og det dannes et stryk som er litt for lavt til å kunne kalles Steinkjer-fossen, men likevel er blitt kalt det før elva farer forbi [[Steinkjer Mølle]] - som på lokalspråket aldri har hett annet enn «Mørna». Her deles elva i to løp av [[Holmen]]. Det søndre løp er ved litt høg vannstand ganske vilt før den roer seg noe under brua og blir ganske stille før den passerer under jernbanebrua og videre til den drar seg under [[Sneppen bru]] og forbi Sørsikaia og Moloen før den ender i Beitstadfjorden. Det nordlige løpet går naturligvis i samme retning, men får en langt stillere tur på ferden langs [[Møllevegen]] og Holmen, under brua, langs [[Grindbergfjæra]] og under jernbanebrua der den så å si kolliderer med Nordsifjæra hvor tømmeret i sin tid ble soppa sammen eller fordelt til de mange sagbrukene på Nordsileiret. Her flyter de to delene sammen igjen og løper majestetisk forbi kaiene på Sørsida og moloen på Nordsia. Like etter moloen møtte elva «Fyret», men nå har landet erobret også den holmen, og man må helt ut til [[Rauskjæret]] før den igjen treffer en øylignende formasjon. «Ælva» har til alle tider vært et El Dorado for fiskende gutter i alle aldre, enten man hadde et snøre med to-øres Mustadkrok egnet med mark, eller man fristet slukfiske med hermetikkboks 35 sene og en 12 grams Halnekongen som fristende åte for smålaks, sjøørret eller småsei. Satt man i «Trappa» ved brannstasjonen var det nok med to-tre meter snøre og krok. Her sto småørreten i kø ved det vi på 1950-tallet ikke visste var et kloakkutløp. Lenger ned, på Moloen brukte vi fiskebolleboks og lengre sene med sluk, og kunne få både torsk og sei. Ved Potetkokleriet på Sørsia ble det brukt lange bambusstenger og mark som agn; her sto fine og feite sjøbørtinger. Slakteriets kloakkutløp var her! På Sørsikaia la vi alle og småpilka etter seimort og en og annen småtorsk.
	«O - herlige barndomstid».		«O - herlige barndomstid».

	[[Kategori:Elver i Nord-Trøndelag]]		[[Kategori:Elver i Nord-Trøndelag]]
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]

Gunnar E. Kristiansen på 10. nov. 2008 kl. 22:10

2008-11-10T22:10:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2008 kl. 22:10
Linje 3:		Linje 3:
	«O - herlige barndomstid».		«O - herlige barndomstid».

	[[Kategori:Elver i ~~Steinkjer~~]]		[[Kategori:Elver i Nord-Trøndelag]]
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]