Steinroerne på Drammenselva - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-06-09T11:39:50Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2023 kl. 11:39
Linje 33:		Linje 33:
	* Artikkel av Gjermund Glittfjell/Anne Gallefos Wollertsen på Eiker Arkivs nettside [http://eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bedrifter_Forretningsdrift/steinroere.html]		* Artikkel av Gjermund Glittfjell/Anne Gallefos Wollertsen på Eiker Arkivs nettside [http://eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bedrifter_Forretningsdrift/steinroere.html]
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
			[[Kategori:Teglverk]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]
	~~[[Kategori: Næringsliv]]~~
	~~[[Kategori:Teglverk]]~~
	~~[[Kategori:Spesialfartøy]]~~
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori: Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:15:56Z

Teksterstatting – «[[Kategori: Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:15
Linje 34:		Linje 34:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

	[[Kategori: Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori: Næringsliv]]		[[Kategori: Næringsliv]]
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
	[[Kategori:Spesialfartøy]]		[[Kategori:Spesialfartøy]]
	{{F1}}		{{F1}}

Siri Iversen: kategorisering

2018-05-31T13:58:38Z

kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2018 kl. 13:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Steinroerne på Drammenselva]]''' var en yrkesgruppe som forsvant på 1940-50 tallet.		<onlyinclude>{{thumb\|Teglverksarbeidere laster murstein avisutklipp ca 1920fra GGP1060163.JPG\|Teglverksarbeidere laster murstein. Fra et av teglverka i Solbergelva, Nedre Eiker, ca 1920. Karen som rodde båten kaltes røyert - og det ble også båttypen kalt.\|Eiker Arkiv/Gjermund Glittfjell, ca 1920}}'''[[Steinroerne på Drammenselva]]''' var en yrkesgruppe som forsvant på 1940-50 tallet.
	Steinroerne, også kalt [[røyert]]er, rodde murstein og takstein fra de store teglverka som lå på begge sider av [[Drammenselva]], også kalt [[Storelva]], helt fra [[Drammen]] og opp til [[Mjøndalen]].		Steinroerne, også kalt [[røyert]]er, rodde murstein og takstein fra de store teglverka som lå på begge sider av [[Drammenselva]], også kalt [[Storelva]], helt fra [[Drammen]] og opp til [[Mjøndalen]].

	Steinen skulle som regel fraktes med tog fra Drammen jernbanestasjon, eller fraktes fra bryggekanten på teglverket med hest til de store byggeplassene i Drammen, Mjøndalen eller [[Hokksund]].		Steinen skulle som regel fraktes med tog fra Drammen jernbanestasjon, eller fraktes fra bryggekanten på teglverket med hest til de store byggeplassene i Drammen, Mjøndalen eller [[Hokksund]].

	Steinbåtene, også kalt røyertene slik som i yrkesbetegnelsen røyert, var ca 6-7 meter lange og ca 2,5 meter brede, altså mye lenger enn vanlige robåter. Årene var også større enn vanlige robåtårer. De fleste roerne hadde også et lite seil liggende i båten. Det var kun én mann som betjente båten.		Steinbåtene, også kalt røyertene slik som i yrkesbetegnelsen røyert, var ca 6-7 meter lange og ca 2,5 meter brede, altså mye lenger enn vanlige robåter. Årene var også større enn vanlige robåtårer. De fleste roerne hadde også et lite seil liggende i båten. Det var kun én mann som betjente båten.</onlyinclude>

	Steinroerne begynte sitt virke tidlig på våren når tømmerfløtinga, sagbruka og teglverka starta opp igjen etter vinteren. Steinroerne var som oftest kledd i [[busserull]] og skinnbukse. Skinnbuksa var av et skinnlignende stoff. På hodet satt en filthatt, og blåste det godt lå hatten på bunnen av båten med en stein over.		Steinroerne begynte sitt virke tidlig på våren når tømmerfløtinga, sagbruka og teglverka starta opp igjen etter vinteren. Steinroerne var som oftest kledd i [[busserull]] og skinnbukse. Skinnbuksa var av et skinnlignende stoff. På hodet satt en filthatt, og blåste det godt lå hatten på bunnen av båten med en stein over.
Linje 16:		Linje 16:
	De tøffeste taka hadde steinroerne som måtte ''oppover'' elva fra teglverka. Det verste stykket var ved [[Stegla]] like nedenfor [[Nedre Eiker kirke]]. Dette ble løst ved at to båter rodde nær hverandre helt fram til Stegla. Der ble en båt bundet fast til land. Mens den den ene steinroeren dro båten oppover fra land ved hjelp av et tau, rodde den andre så mye han orket. Når de var kommet over det verste stykket, var det på´n igjen med båten som lå fortøyd nedenfor.		De tøffeste taka hadde steinroerne som måtte ''oppover'' elva fra teglverka. Det verste stykket var ved [[Stegla]] like nedenfor [[Nedre Eiker kirke]]. Dette ble løst ved at to båter rodde nær hverandre helt fram til Stegla. Der ble en båt bundet fast til land. Mens den den ene steinroeren dro båten oppover fra land ved hjelp av et tau, rodde den andre så mye han orket. Når de var kommet over det verste stykket, var det på´n igjen med båten som lå fortøyd nedenfor.

	En av disse steinroerne bodde i [[Tangenstua]] på [[Ytterkollen]]. Han gikk under navnet		En av disse steinroerne bodde i [[Tangenstua]] på [[Ytterkollen]]. Han gikk under navnet [[Kristen Tangstua]]. Kristen rodde stein fra [[Dahlerverket]] og [[Stormoens teglverk]]. Kristen rodde fra 1200 til 1400 stein i båten. Etter hvert ble båtene gjort større og lasta økte med over 1000 tein.
	[[Kristen Tangstua]]. Kristen rodde stein fra [[Dahlerverket]] og [[Stormoens teglverk]]. Kristen rodde fra 1200 til 1400 stein i båten. Etter hvert ble båtene gjort større og lasta økte med over 1000 tein.
	Det var ikke ofte det skjedde ulykker, men kom vannet først inn i båten, var det bare å svømme til land. En båt fullasta med stein sank fort.		Det var ikke ofte det skjedde ulykker, men kom vannet først inn i båten, var det bare å svømme til land. En båt fullasta med stein sank fort.

Linje 26:		Linje 25:
	[[Erterensking]] var også et kjærkomment arbeide som ble betalt med 1,50 kr pr tønne.		[[Erterensking]] var også et kjærkomment arbeide som ble betalt med 1,50 kr pr tønne.

	På butikken ble det handlet "[[på bok]]"; her kunne en få "[[på krita]]" helt til økonomien var på plass igjen.		På butikken ble det handlet "på bok"; her kunne en få "på krita" helt til økonomien var på plass igjen.

	Først når isen løsna og forsvant igjen, var steinroeren klar for nye tak ved årene.		Først når isen løsna og forsvant igjen, var steinroeren klar for nye tak ved årene.
Linje 37:		Linje 36:
	[[Kategori: Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori: Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Næringsliv]]		[[Kategori: Næringsliv]]
	[[Kategori:~~Industri og handverk~~]]		[[Kategori:Teglverk]]
			[[Kategori:Spesialfartøy]]
			{{F1}}

Bent: /* Kilder */

2016-11-14T21:24:05Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2016 kl. 21:24
Linje 33:		Linje 33:
	* Amagda og Hans Johansens bok "Der far og mor har strevet" 1960.		* Amagda og Hans Johansens bok "Der far og mor har strevet" 1960.
	* Artikkel av Gjermund Glittfjell/Anne Gallefos Wollertsen på Eiker Arkivs nettside [http://eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bedrifter_Forretningsdrift/steinroere.html]		* Artikkel av Gjermund Glittfjell/Anne Gallefos Wollertsen på Eiker Arkivs nettside [http://eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bedrifter_Forretningsdrift/steinroere.html]
			{{Eiker Leksikon}}

	[[Kategori: Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori: Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Næringsliv]]		[[Kategori: Næringsliv]]
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]

Cnyborg på 7. apr. 2013 kl. 13:22

2013-04-07T13:22:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2013 kl. 13:22
Linje 35:		Linje 35:

	[[Kategori: Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori: Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Industri ~~i Nedre Eiker kommune~~]]		[[Kategori: Næringsliv]]
			[[Kategori:Industri og handverk]]

Aslak Kittelsen: litt formatering

2012-02-14T07:42:07Z

litt formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2012 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	[[~~Steinroer~~]]~~ne på Drammenselva~~ var en yrkesgruppe som forsvant på 1940-50 tallet.		'''[[Steinroerne på Drammenselva]]''' var en yrkesgruppe som forsvant på 1940-50 tallet.
	Steinroerne, også kalt [[røyert]]er, rodde murstein og takstein fra de store teglverka som lå på begge sider av [[Drammenselva]], også kalt [[Storelva]], helt fra [[Drammen]] og opp til [[Mjøndalen]].		Steinroerne, også kalt [[røyert]]er, rodde murstein og takstein fra de store teglverka som lå på begge sider av [[Drammenselva]], også kalt [[Storelva]], helt fra [[Drammen]] og opp til [[Mjøndalen]].

Linje 29:		Linje 29:

	Først når isen løsna og forsvant igjen, var steinroeren klar for nye tak ved årene.		Først når isen løsna og forsvant igjen, var steinroeren klar for nye tak ved årene.

	~~[[Kategori: Nedre Eiker kommune]]~~
	~~[[Kategori: Industri i Nedre Eiker kommune]]~~


	==Kilder==		==Kilder==
	* Amagda og Hans Johansens bok "Der far og mor har strevet" 1960.		* Amagda og Hans Johansens bok "Der far og mor har strevet" 1960.
	* Artikkel av Gjermund Glittfjell/Anne Gallefos Wollertsen på Eiker Arkivs nettside [http://eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bedrifter_Forretningsdrift/steinroere.html]		* Artikkel av Gjermund Glittfjell/Anne Gallefos Wollertsen på Eiker Arkivs nettside [http://eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bedrifter_Forretningsdrift/steinroere.html]

			[[Kategori: Nedre Eiker kommune]]
			[[Kategori: Industri i Nedre Eiker kommune]]

Anne Gallefos Wollertsen på 31. jan. 2012 kl. 18:39

2012-01-31T18:39:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2012 kl. 18:39
Linje 1:		Linje 1:
	~~Steinroerne~~ på Drammenselva var en yrkesgruppe som forsvant på 1940-50 tallet.		[[Steinroer]]ne på Drammenselva var en yrkesgruppe som forsvant på 1940-50 tallet.
	Steinroerne, også kalt [[røyert]]er, rodde murstein og takstein fra de store teglverka som lå på begge sider av [[Drammenselva]], også kalt [[Storelva]], helt fra [[Drammen]] og opp til [[Mjøndalen]].		Steinroerne, også kalt [[røyert]]er, rodde murstein og takstein fra de store teglverka som lå på begge sider av [[Drammenselva]], også kalt [[Storelva]], helt fra [[Drammen]] og opp til [[Mjøndalen]].

Anne Gallefos Wollertsen på 31. jan. 2012 kl. 18:39

2012-01-31T18:39:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2012 kl. 18:39
Linje 30:		Linje 30:
	Først når isen løsna og forsvant igjen, var steinroeren klar for nye tak ved årene.		Først når isen løsna og forsvant igjen, var steinroeren klar for nye tak ved årene.

	[[Kategori:Nedre Eiker kommune \| Industri i Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori: Nedre Eiker kommune]]
			[[Kategori: Industri i Nedre Eiker kommune]]

Anne Gallefos Wollertsen på 31. jan. 2012 kl. 18:36

2012-01-31T18:36:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2012 kl. 18:36
Linje 1:		Linje 1:
	Steinroerne på Drammenselva var en yrkesgruppe som forsvant på 1940-50 tallet.		Steinroerne på Drammenselva var en yrkesgruppe som forsvant på 1940-50 tallet.
	Steinroerne, også kalt [[~~røyerter~~]], rodde murstein og takstein fra de store teglverka som lå på begge sider av [[Drammenselva]], også kalt [[Storelva]], helt fra [[Drammen]] og opp til [[Mjøndalen]].		Steinroerne, også kalt [[røyert]]er, rodde murstein og takstein fra de store teglverka som lå på begge sider av [[Drammenselva]], også kalt [[Storelva]], helt fra [[Drammen]] og opp til [[Mjøndalen]].

	Steinen skulle som regel fraktes med tog fra Drammen jernbanestasjon, eller fraktes fra bryggekanten på teglverket med hest til de store byggeplassene i Drammen, Mjøndalen eller [[Hokksund]].		Steinen skulle som regel fraktes med tog fra Drammen jernbanestasjon, eller fraktes fra bryggekanten på teglverket med hest til de store byggeplassene i Drammen, Mjøndalen eller [[Hokksund]].
Linje 6:		Linje 6:
	Steinbåtene, også kalt røyertene slik som i yrkesbetegnelsen røyert, var ca 6-7 meter lange og ca 2,5 meter brede, altså mye lenger enn vanlige robåter. Årene var også større enn vanlige robåtårer. De fleste roerne hadde også et lite seil liggende i båten. Det var kun én mann som betjente båten.		Steinbåtene, også kalt røyertene slik som i yrkesbetegnelsen røyert, var ca 6-7 meter lange og ca 2,5 meter brede, altså mye lenger enn vanlige robåter. Årene var også større enn vanlige robåtårer. De fleste roerne hadde også et lite seil liggende i båten. Det var kun én mann som betjente båten.

	Steinroerne begynte sitt virke tidlig på våren når tømmerfløtinga, sagbruka og teglverka starta opp igjen etter vinteren. Steinroerne var som oftest kledd i busserull og skinnbukse. Skinnbuksa var av et skinnlignende stoff. På hodet satt en filthatt, og blåste det godt lå hatten på bunnen av båten med en stein over.		Steinroerne begynte sitt virke tidlig på våren når tømmerfløtinga, sagbruka og teglverka starta opp igjen etter vinteren. Steinroerne var som oftest kledd i [[busserull]] og skinnbukse. Skinnbuksa var av et skinnlignende stoff. På hodet satt en filthatt, og blåste det godt lå hatten på bunnen av båten med en stein over.

	Steinroerne måtte selv laste og losse båten sin, det lå i fraktprisen.		Steinroerne måtte selv laste og losse båten sin, det lå i fraktprisen.
Linje 20:		Linje 20:
	Det var ikke ofte det skjedde ulykker, men kom vannet først inn i båten, var det bare å svømme til land. En båt fullasta med stein sank fort.		Det var ikke ofte det skjedde ulykker, men kom vannet først inn i båten, var det bare å svømme til land. En båt fullasta med stein sank fort.

	Vinteren ble ofte en hard tid for steinroerne, da var det gjerne arbeidsløshet. En del fikk jobb som [[~~skogsarbeidere~~]], andre ble "[[~~vekkere~~]]"~~; de~~ skulle holde isen borte fra [[doppe]]ne i elva.		Vinteren ble ofte en hard tid for steinroerne, da var det gjerne arbeidsløshet. En del fikk jobb som [[skogsarbeider]]e, andre ble "[[vekker]]e" som skulle holde isen borte fra [[doppe]]ne i elva.
	Kom det store snøfall, ble det snømåking. Da kunne det bli noen dagers arbeid ved jernbanen eller hos [[veivesenet]].		Kom det store snøfall, ble det snømåking. Da kunne det bli noen dagers arbeid ved jernbanen eller hos [[veivesenet]].

Anne Gallefos Wollertsen på 31. jan. 2012 kl. 18:32

2012-01-31T18:32:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2012 kl. 18:32
Linje 20:		Linje 20:
	Det var ikke ofte det skjedde ulykker, men kom vannet først inn i båten, var det bare å svømme til land. En båt fullasta med stein sank fort.		Det var ikke ofte det skjedde ulykker, men kom vannet først inn i båten, var det bare å svømme til land. En båt fullasta med stein sank fort.

	Vinteren ble ofte en hard tid for steinroerne, da var det gjerne arbeidsløshet. En del fikk jobb som [[skogsarbeidere]], andre ble "[[vekkere]]"; de skulle holde isen borte fra [[~~doppene~~]] i elva.		Vinteren ble ofte en hard tid for steinroerne, da var det gjerne arbeidsløshet. En del fikk jobb som [[skogsarbeidere]], andre ble "[[vekkere]]"; de skulle holde isen borte fra [[doppe]]ne i elva.
	Kom det store snøfall, ble det snømåking. Da kunne det bli noen dagers arbeid ved jernbanen eller hos [[veivesenet]].		Kom det store snøfall, ble det snømåking. Da kunne det bli noen dagers arbeid ved jernbanen eller hos [[veivesenet]].