Stenkjær Arbeidersamfunds bazar 1893 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 27. apr. 2023 kl. 13:54

2023-04-27T13:54:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 13:54
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Steinkjer Arbeidersamfund]]		[[Kategori:Steinkjer Arbeidersamfund]]
	[[Kategori:Arbeidersamfunn]]		[[Kategori:Arbeidersamfunn]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Basarer]]		[[Kategori:Basarer]]
	[[Kategori:Innsamlingsaksjoner]]		[[Kategori:Innsamlingsaksjoner]]

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T11:35:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 11:35
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:1893]]		[[Kategori:1893]]
	[[Kategori:Nødsår]]		[[Kategori:Nødsår]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Ny kategori: Foreninger

2021-06-08T15:22:28Z

Ny kategori: Foreninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2021 kl. 15:22
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Steinkjer Arbeidersamfund]]		[[Kategori:Steinkjer Arbeidersamfund]]
	[[Kategori:Arbeidersamfunn]]		[[Kategori:Arbeidersamfunn]]
			[[Kategori:Foreninger]]
	[[Kategori:Basarer]]		[[Kategori:Basarer]]
	[[Kategori:Innsamlingsaksjoner]]		[[Kategori:Innsamlingsaksjoner]]
	[[Kategori:1893]]		[[Kategori:1893]]
	[[Kategori:Nødsår]]		[[Kategori:Nødsår]]

Gunnar E. Kristiansen på 8. jun. 2021 kl. 15:16

2021-06-08T15:16:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2021 kl. 15:16
Linje 53:		Linje 53:

	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
			[[Kategori:Steinkjer Arbeidersamfund]]
	[[Kategori:Arbeidersamfunn]]		[[Kategori:Arbeidersamfunn]]
	[[Kategori:Basarer]]		[[Kategori:Basarer]]

Marianne Wiig: kat. nødsår

2021-06-04T09:45:25Z

kat. nødsår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2021 kl. 09:45
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Innsamlingsaksjoner]]		[[Kategori:Innsamlingsaksjoner]]
	[[Kategori:1893]]		[[Kategori:1893]]
			[[Kategori:Nødsår]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2021-05-04T11:46:24Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 11:46
Linje 48:		Linje 48:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	«Bazar i Arbeidersamfundet paa Stenkjær» (avskrift av annonse fra Indherreds-Posten) i ''[[Årbok for Egge Historielag]]'' 2003.		*«Bazar i Arbeidersamfundet paa Stenkjær» (avskrift av annonse fra Indherreds-Posten) i ''[[Årbok for Egge Historielag]]'' 2003.
	*[[Dybdal, Audun]]: ''Klima uår og kriser i Norge gjennom de siste 1000 år'', Oslo 2016		*[[Dybdal, Audun]]: ''Klima uår og kriser i Norge gjennom de siste 1000 år'', Oslo 2016
	*Avisklipp fra [[Indherreds-Posten]] mai - oktober 1892 og april 1893.		*Avisklipp fra [[Indherreds-Posten]] mai - oktober 1892 og april 1893.

Gunnar E. Kristiansen: Litt redigering + Fjernet skiltet Under arbeid

2021-05-04T11:34:29Z

Litt redigering + Fjernet skiltet Under arbeid

Gunnar E. Kristiansen: Kilder mm UNDER ARBEID

2021-05-04T11:10:03Z

Kilder mm UNDER ARBEID

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 11:10
Linje 35:		Linje 35:
	20. august meldes det både om at kornåkrene fortsatt er flate; det regner og er kaldt. Høy vil det og bli knapt med til vinters. - Og; sist juni var det meldt om 72 konkurser, sammenlignet med 1890 og 1891 hvor det ikke var mer enn henholdsvis 32 og 49. Tallene for halvåret 1892 var respektive 364 mot 167 og 226 for samme tidsrom i 1890 og 1891.		20. august meldes det både om at kornåkrene fortsatt er flate; det regner og er kaldt. Høy vil det og bli knapt med til vinters. - Og; sist juni var det meldt om 72 konkurser, sammenlignet med 1890 og 1891 hvor det ikke var mer enn henholdsvis 32 og 49. Tallene for halvåret 1892 var respektive 364 mot 167 og 226 for samme tidsrom i 1890 og 1891.

			Fra Horg herred i Søndre Trondhjems amt ble det meldt om en veldig Haglskur 17. august. Både korn og poteter på gården Hage samt husmannsplassen og deler av gården Krogstad i øvre Horg var fullstendig rasert. Haglen var på størrelse med traste-egg.

			31 august meldte Indherreds-Posten om frostrim over eng og mark. Flere steder var potetradene frosset. De vanndammer som var dannet i dagene før var nå dekket - med is! Telefoniske meldinger fra Snåsa og Sparbu ga klar beskjed om samme elendighet over hele distriktet. Potetavlinga var ødelagt, kornet var såvidt berget på enkelte små flekker. Det ble uår for bonden, sa avisa.

			14. september sto fortsatt mye av høyet på hesjene, og et som var berget var i stor grad vått og råttent. Hvordan dette skulle gå for fjellbøndene, som jo høstet myrer og annet - kunne man knapt forestille seg, konkluderte avisa.
			Disse vonder meldinger til tross; «Musikforeningen» konserterte fra musikkpaviljongen utafor kirka i Steinkjer - så seint som 1. oktober, og da i skikkelig godt vær, til publikums fortreffelighet. Men for bønder flest var avlingene - det de skulle slite på gjennom vinteren, ødelagt:

			En bonde i Sparbu satte 16 tønner poteter våren 1892. Det resulterte i ei avling på 18 tønner små-poteter.

			19. oktober ser vi at vinteren var kommet: Sne og slaps og søle. Trasig for dem som enda hadde avlingene stående ute! Tusenvis av kornstaur, uskårete åkre, poteter enda i jorda. Litt ville det bli til grisen og kua, men folkematen gikk man glipp av dette året.

			Derfor altså, ble det nødvendig med ekstraordinære tiltak for å få tak i settepoteter og korn-sed. Heldigvis kom silda inn Beitstadfjorden det året og. Det berget nok både bymann og bonde. Salgsprisen for sild av god størrelse sank til 10 øre for ei tylft (12 stk).

			== Kilder ==
			«Bazar i Arbeidersamfundet paa Stenkjær» (avskrift av annonse fra Indherreds-Posten) i ''[[Årbok for Egge Historielag]]'' 2003.
			*[[Dybdal, Audun]]: ''Klima uår og kriser i Norge gjennom de siste 1000 år'', Oslo 2016
			*Avisklipp fra [[Indherreds-Posten]] mai - oktober 1892 og april 1893.

	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]

Gunnar E. Kristiansen: Under arbeid!!! MER

2021-05-04T10:33:36Z

Under arbeid!!! MER

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 10:33
Linje 26:		Linje 26:

	== Uår ==		== Uår ==
	I lokalavisene fra 1892 finner vi svar på hvorfor det ble nødvendig med tiltak for å skaffe tilveie såkorn og settepoteter på Innherred i 1893. 28. mai meldes det om godt grovær, godt og varmt regn ville befordre at kornet snart begynte å gro. Engene sto grønne, men man fryktet at om buskapen ble sluppet på beite for tidlig, ville det snart kunne "knipe". 4. juni er det som vi ser et lettelsens sukk i avisa [[Indherreds-Posten]], som forteller at det var «bleven såpas gro at man har begynt at slippe Kreaturene ud». Det var nok nødvendig, for slik dyra hadde sulta gjennom vinteren hadde man knapt sett tidligere. Etter som mang en bonde nå skrev på for andre, fryktet man at det ville føre til mang en konkurs - om vårknipa fortsatte neste år.		I lokalavisene fra 1892 finner vi svar på hvorfor det ble nødvendig med tiltak for å skaffe tilveie såkorn og settepoteter på Innherred i 1893. 28. mai meldes det om godt grovær, godt og varmt regn ville befordre at kornet snart begynte å gro. Engene sto grønne, men man fryktet at om buskapen ble sluppet på beite for tidlig, ville det snart kunne "knipe". 4. juni er det som vi ser et lettelsens sukk i avisa [[Indherreds-Posten]], som forteller at det var «bleven såpas gro at man har begynt at slippe Kreaturene ud». Det var nok nødvendig, for slik dyra hadde sulta gjennom vinteren hadde man knapt sett tidligere. Etter som mang en bonde nå skrev på for andre, fryktet man at det ville føre til mang en konkurs - om vårknipa fortsatte neste år.
	Livet går i bølger; topper og daler. 11. juni forteller avisa om «surt og raat veir»~~. Jorda~~ var mettet med vann. Trøsta fikk bli at «det blir aldri for mye regn før St. Hans». Så - en svært glad og optimistisk melding 18. juni: Varmt, deilig vær; 15 - 18 grader etter alt regnet: «Det er sager det!»
			Livet går i bølger; topper og daler. 11. juni forteller avisa om «surt og raat veir», jorda var mettet med vann. Trøsta fikk bli at «det blir aldri for mye regn før St. Hans». Så - en svært glad og optimistisk melding 18. juni: Varmt, deilig vær; 15 - 18 grader etter alt regnet: «Det er sager det!» Men så: 22. juni meldes det om finvær hin mandag, som gikk over til vestavindsstorm som raserte hegg og kirsebærtrær for blomster, så det såg ut som en sein høstdag med den første snøen på marka. Samme dag meldte samme avis, som for å strø salt i åpne sår, at i Malmø sto gresset fire fot høyt, så der var slottonna så smått begynt!

			13. juli hadde det vært blåst fra nordvest ispedd godt med regn; riktig hustrigt var det. Likevel, 20 juli er slåtta begynt. Rundt byen var det rimelig bra, men lenger ut i bygdelaga var det kleinere. Kornåkrene var miserable overalt. 30. juli var det enda verre. Litt gras, men «Aakrene staar og fryser og kommer ingen Vei». Hvordan det sto til med potetene visste man ikke - enda. Fra Namdalseid ble det meldt om frost natt til 1. august. Den tok alt potetgraset.

			10. august sier avisa at «Sommer har vi næsten ikke havt herinde». Nordavind, regn, blåst og kulde. Nesten alt høyet hang driv-vått på hesjene. Åkrene som hadde sett litt bra ut, var nå klappet ned. Det så «mørkt ud for Landmanden».
			20. august meldes det både om at kornåkrene fortsatt er flate; det regner og er kaldt. Høy vil det og bli knapt med til vinters. - Og; sist juni var det meldt om 72 konkurser, sammenlignet med 1890 og 1891 hvor det ikke var mer enn henholdsvis 32 og 49. Tallene for halvåret 1892 var respektive 364 mot 167 og 226 for samme tidsrom i 1890 og 1891.





	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]

Gunnar E. Kristiansen: Under arbeid!!!

2021-05-04T09:39:09Z

Under arbeid!!!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 09:39
Linje 27:		Linje 27:
	== Uår ==		== Uår ==
	I lokalavisene fra 1892 finner vi svar på hvorfor det ble nødvendig med tiltak for å skaffe tilveie såkorn og settepoteter på Innherred i 1893. 28. mai meldes det om godt grovær, godt og varmt regn ville befordre at kornet snart begynte å gro. Engene sto grønne, men man fryktet at om buskapen ble sluppet på beite for tidlig, ville det snart kunne "knipe". 4. juni er det som vi ser et lettelsens sukk i avisa [[Indherreds-Posten]], som forteller at det var «bleven såpas gro at man har begynt at slippe Kreaturene ud». Det var nok nødvendig, for slik dyra hadde sulta gjennom vinteren hadde man knapt sett tidligere. Etter som mang en bonde nå skrev på for andre, fryktet man at det ville føre til mang en konkurs - om vårknipa fortsatte neste år.		I lokalavisene fra 1892 finner vi svar på hvorfor det ble nødvendig med tiltak for å skaffe tilveie såkorn og settepoteter på Innherred i 1893. 28. mai meldes det om godt grovær, godt og varmt regn ville befordre at kornet snart begynte å gro. Engene sto grønne, men man fryktet at om buskapen ble sluppet på beite for tidlig, ville det snart kunne "knipe". 4. juni er det som vi ser et lettelsens sukk i avisa [[Indherreds-Posten]], som forteller at det var «bleven såpas gro at man har begynt at slippe Kreaturene ud». Det var nok nødvendig, for slik dyra hadde sulta gjennom vinteren hadde man knapt sett tidligere. Etter som mang en bonde nå skrev på for andre, fryktet man at det ville føre til mang en konkurs - om vårknipa fortsatte neste år.
			Livet går i bølger; topper og daler. 11. juni forteller avisa om «surt og raat veir». Jorda var mettet med vann. Trøsta fikk bli at «det blir aldri for mye regn før St. Hans». Så - en svært glad og optimistisk melding 18. juni: Varmt, deilig vær; 15 - 18 grader etter alt regnet: «Det er sager det!»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 11:34
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	[[Fil:Stenkjær Arbeidersamfund.jpg\|miniatyr\|Stenkjær Arbeidersamfund fotografert i 1908. ]]		[[Fil:Stenkjær Arbeidersamfund.jpg\|miniatyr\|Stenkjær Arbeidersamfund fotografert i 1908. ]]
	[[Fil:Annonse fra Stenkjær Arbeidersamfund i Indhereds-Posten 15.04. 1893.jpg\|miniatyr\|Annonse i Indhereds-Posten 15.04. 1893.]]		[[Fil:Annonse fra Stenkjær Arbeidersamfund i Indhereds-Posten 15.04. 1893.jpg\|miniatyr\|Annonse i Indhereds-Posten 15.04. 1893.]]
Linje 30:		Linje 29:
	Livet går i bølger; topper og daler. 11. juni forteller avisa om «surt og raat veir», jorda var mettet med vann. Trøsta fikk bli at «det blir aldri for mye regn før St. Hans». Så - en svært glad og optimistisk melding 18. juni: Varmt, deilig vær; 15 - 18 grader etter alt regnet: «Det er sager det!» Men så: 22. juni meldes det om finvær hin mandag, som gikk over til vestavindsstorm som raserte hegg og kirsebærtrær for blomster, så det såg ut som en sein høstdag med den første snøen på marka. Samme dag meldte samme avis, som for å strø salt i åpne sår, at i Malmø sto gresset fire fot høyt, så der var slottonna så smått begynt!		Livet går i bølger; topper og daler. 11. juni forteller avisa om «surt og raat veir», jorda var mettet med vann. Trøsta fikk bli at «det blir aldri for mye regn før St. Hans». Så - en svært glad og optimistisk melding 18. juni: Varmt, deilig vær; 15 - 18 grader etter alt regnet: «Det er sager det!» Men så: 22. juni meldes det om finvær hin mandag, som gikk over til vestavindsstorm som raserte hegg og kirsebærtrær for blomster, så det såg ut som en sein høstdag med den første snøen på marka. Samme dag meldte samme avis, som for å strø salt i åpne sår, at i Malmø sto gresset fire fot høyt, så der var slottonna så smått begynt!

	13. juli hadde det vært blåst fra nordvest ispedd godt med regn; riktig hustrigt var det. Likevel, 20 juli er slåtta begynt. Rundt byen var det rimelig bra, men lenger ut i bygdelaga var det kleinere. Kornåkrene var miserable overalt. 30. juli var det enda verre. Litt gras, men «Aakrene staar og fryser og kommer ingen Vei». Hvordan det sto til med potetene visste man ikke - enda. Fra Namdalseid ble det meldt om frost natt til 1. august. Den tok alt potetgraset.		13. juli hadde det vært blåst fra nordvest ispedd godt med regn; riktig hustrigt var det. Likevel, 20 juli er slåtta begynt. Rundt byen var det rimelig bra, men lenger ut i bygdelaga var det kleinere. Kornåkrene var miserable overalt. 30. juli var det enda verre. Litt gras, men «Aakrene staar og fryser og kommer ingen Vei». Hvordan det sto til med potetene visste man ikke - enda. Fra [[Namdalseid]] ble det meldt om frost natt til 1. august. Den tok alt potetgraset.

	10. august sier avisa at «Sommer har vi næsten ikke havt herinde». Nordavind, regn, blåst og kulde. Nesten alt høyet hang driv-vått på hesjene. Åkrene som hadde sett litt bra ut, var nå klappet ned. Det så «mørkt ud for Landmanden».		10. august sier avisa at «Sommer har vi næsten ikke havt herinde». Nordavind, regn, blåst og kulde. Nesten alt høyet hang driv-vått på hesjene. Åkrene som hadde sett litt bra ut, var nå klappet ned. Det så «mørkt ud for Landmanden».
	20. august meldes det både om at kornåkrene fortsatt er flate; det regner og er kaldt. Høy vil det og bli knapt med til vinters. - Og; sist juni var det meldt om 72 konkurser, sammenlignet med 1890 og 1891 hvor det ikke var mer enn henholdsvis 32 og 49. Tallene for halvåret 1892 var respektive 364 mot 167 og 226 for samme tidsrom i 1890 og 1891.		20. august meldes det både om at kornåkrene fortsatt er flate; det regner og er kaldt. Høy vil det og bli knapt med til vinters. - Og; sist juni var det meldt om 72 konkurser, sammenlignet med 1890 og 1891 hvor det ikke var mer enn henholdsvis 32 og 49. Tallene for halvåret 1892 var respektive 364 mot 167 og 226 for samme tidsrom i [[1890]] og [[1891]].

	Fra Horg herred i Søndre Trondhjems amt ble det meldt om en veldig ~~Haglskur~~ 17. august. Både korn og poteter på gården Hage samt husmannsplassen og deler av gården Krogstad i øvre Horg var fullstendig rasert. Haglen var på størrelse med traste-egg.		Fra [[Horg herred]] i [[Søndre Trondhjems amt]] ble det meldt om en veldig haglskur 17. august. Både korn og poteter på gården Hage samt husmannsplassen og deler av gården Krogstad i øvre Horg var fullstendig rasert. Haglen var på størrelse med traste-egg.

	31 august meldte Indherreds-Posten om frostrim over eng og mark. Flere steder var potetradene frosset. De vanndammer som var dannet i dagene før var nå dekket - med is! Telefoniske meldinger fra Snåsa og Sparbu ga klar beskjed om samme elendighet over hele distriktet. Potetavlinga var ødelagt, kornet var såvidt berget på enkelte små flekker. Det ble uår for bonden, sa avisa.		31 august meldte Indherreds-Posten om frostrim over eng og mark. Flere steder var potetradene frosset. De vanndammer som var dannet i dagene før var nå dekket - med is! Telefoniske meldinger fra [[Snåsa]] og [[Sparbu]] ga klar beskjed om samme elendighet over hele distriktet. Potetavlinga var ødelagt, kornet var såvidt berget på enkelte små flekker. Det ble uår for bonden, sa avisa.

	14. september sto fortsatt mye av høyet på hesjene, og et som var berget var i stor grad vått og råttent. Hvordan dette skulle gå for fjellbøndene, som jo høstet myrer og annet - kunne man knapt forestille seg, konkluderte avisa.		14. september sto fortsatt mye av høyet på hesjene, og et som var berget var i stor grad vått og råttent. Hvordan dette skulle gå for fjellbøndene, som jo høstet myrer og annet - kunne man knapt forestille seg, konkluderte avisa.
Linje 46:		Linje 45:
	19. oktober ser vi at vinteren var kommet: Sne og slaps og søle. Trasig for dem som enda hadde avlingene stående ute! Tusenvis av kornstaur, uskårete åkre, poteter enda i jorda. Litt ville det bli til grisen og kua, men folkematen gikk man glipp av dette året.		19. oktober ser vi at vinteren var kommet: Sne og slaps og søle. Trasig for dem som enda hadde avlingene stående ute! Tusenvis av kornstaur, uskårete åkre, poteter enda i jorda. Litt ville det bli til grisen og kua, men folkematen gikk man glipp av dette året.

	Derfor altså, ble det nødvendig med ekstraordinære tiltak for å få tak i settepoteter og korn-sed. Heldigvis kom silda inn Beitstadfjorden det året og. Det berget nok både bymann og bonde. Salgsprisen for sild av god størrelse sank til 10 øre for ei tylft (12 stk).		Derfor altså, ble det nødvendig med ekstraordinære tiltak for å få tak i settepoteter og korn-sed våren 1893. Heldigvis kom silda inn [[Beitstadfjorden]] det året og. Det berget nok både bymann og bonde. Salgsprisen for sild av god størrelse sank til 10 øre for ei tylft (12 stk).

	== Kilder ==		== Kilder ==