Stian Bech - Sideversjonshistorikk

Vidariv på 21. apr. 2021 kl. 07:54

2021-04-21T07:54:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 07:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Stian Bech\|Stian Bech jr.]]''' (født [[11. april]] [[1903]] i [[Kristiania]]<ref>{{Kilde www\|tittel=Stian Bech - Folketelling 1910 for Aker herred\|url=http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036372008978\|utgiver=[[Arkivverket]]\|dato=2. desember 2014\|besøksdato=6. januar 2015}}</ref><ref>{{Kilde bok\|forfatter=[[Marte Michelet (f. 1975)\|Marte Michelet]]\|tittel=Den største forbrytelsen\|utgivelsesår=2014\|forlag=[[Gyldendal]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=978-82-05-47043-9\|side=45 og 53}}</ref> , død ?) var en norsk [[frontkjemper]] og [[Nasjonal Samling\|NS]]-mann som under [[andre verdenskrig]] arbeidet i [[statspolitiet]].		'''[[Stian Bech\|Stian Bech jr.]]''' (født [[11. april]] [[1903]] i [[Kristiania]]<ref>{{Kilde www\|tittel=Stian Bech - Folketelling 1910 for Aker herred\|url=http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036372008978\|utgiver=[[Arkivverket]]\|dato=2. desember 2014\|besøksdato=6. januar 2015}}</ref><ref>{{Kilde bok\|forfatter=[[Marte Michelet (f. 1975)\|Marte Michelet]]\|tittel=Den største forbrytelsen\|utgivelsesår=2014\|forlag=[[Gyldendal]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=978-82-05-47043-9\|side=45 og 53}}</ref> , død april 1959) var en norsk [[frontkjemper]] og [[Nasjonal Samling\|NS]]-mann som under [[andre verdenskrig]] arbeidet i [[statspolitiet]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1903]]		[[Kategori:Fødsler i 1903]]
	[[Kategori:~~Dødsår ukjent~~]]		[[Kategori:Dødsfall i 1959]]

PaulVIF: /* Dom og tiden etter krigen */

2020-12-07T17:28:57Z

Dom og tiden etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 17:28
Linje 22:		Linje 22:
	Etter først å ha stukket av fra Oslo 8. mai 1945, ringte han til [[Møllergata 19 (Oslo)\|Møllergata 19]] mandag 14. mai 1945. Han ble da hentet og fengslet på [[Akershus festning]].<ref>Michelet, side 268</ref>		Etter først å ha stukket av fra Oslo 8. mai 1945, ringte han til [[Møllergata 19 (Oslo)\|Møllergata 19]] mandag 14. mai 1945. Han ble da hentet og fengslet på [[Akershus festning]].<ref>Michelet, side 268</ref>

	Han satt fengslet i to år før saken hans kom opp i september 1947 i [[Eidsivating lagmannsrett]]. Han dømt til livsvarig ~~fengsel~~ for sine aktiviteter under andre verdenskrig, av ''VG'' ble han omtalt som «torturist». I dommen heter det at «Tiltaltes forhold under okkupasjonen er så graverende at han ville vært kvalifisert til dødsstraff dersom det ikke forelå spesielle omstendigheter.» Retten viste til sakkyndige som mente Bech hadde varig svekkede sjelsevner<ref>''[[Verdens Gang]]'', 15. september 1947, s. 5.</ref><ref>''Dagens Næringsliv'', 25. oktober 2014.</ref> og mente at dette også kunne komme av skadene han ble utsatt for under bombeangrepet i august 1942.<ref name=michelet271>Michelet, side 271</ref> I ''[[Ny Tid]]'' er Bech omtalt som «en av de verste håndlangerne ved tilintetgjørelsen av de norske jødene under krigen.»<ref>''[[Ny Tid]]'', 31. oktober 2014.</ref>		Han satt fengslet i to år før saken hans kom opp i september 1947 i [[Eidsivating lagmannsrett]]. Han dømt til livsvarig [[tvangsarbeid]] for sine aktiviteter under andre verdenskrig, av ''VG'' ble han omtalt som «torturist». I dommen heter det at «Tiltaltes forhold under okkupasjonen er så graverende at han ville vært kvalifisert til dødsstraff dersom det ikke forelå spesielle omstendigheter.» Retten viste til sakkyndige som mente Bech hadde varig svekkede sjelsevner<ref>''[[Verdens Gang]]'', 15. september 1947, s. 5.</ref><ref>''Dagens Næringsliv'', 25. oktober 2014.</ref> og mente at dette også kunne komme av skadene han ble utsatt for under bombeangrepet i august 1942.<ref name=michelet271>Michelet, side 271</ref> I ''[[Ny Tid]]'' er Bech omtalt som «en av de verste håndlangerne ved tilintetgjørelsen av de norske jødene under krigen.»<ref>''[[Ny Tid]]'', 31. oktober 2014.</ref>

	Bech sonet i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] fram til han ble benådet i juli 1954.<ref name=michelet271 /> Han jobbet etter løslatelsen som sjåfør for sin tidligere kollega i [[Statspolitiet]] [[Einar Markeng]] i hans eggproduksjon på [[Brøttum]] i [[Hedmark]].<ref name=michelet271 />		Bech sonet i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] fram til han ble benådet i juli 1954.<ref name=michelet271 /> Han jobbet etter løslatelsen som sjåfør for sin tidligere kollega i [[Statspolitiet]] [[Einar Markeng]] i hans eggproduksjon på [[Brøttum]] i [[Hedmark]].<ref name=michelet271 />

PaulVIF: /* Dom og tiden etter krigen */

2019-02-06T19:45:03Z

Dom og tiden etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 19:45
Linje 24:		Linje 24:
	Han satt fengslet i to år før saken hans kom opp i september 1947 i [[Eidsivating lagmannsrett]]. Han dømt til livsvarig fengsel for sine aktiviteter under andre verdenskrig, av ''VG'' ble han omtalt som «torturist». I dommen heter det at «Tiltaltes forhold under okkupasjonen er så graverende at han ville vært kvalifisert til dødsstraff dersom det ikke forelå spesielle omstendigheter.» Retten viste til sakkyndige som mente Bech hadde varig svekkede sjelsevner<ref>''[[Verdens Gang]]'', 15. september 1947, s. 5.</ref><ref>''Dagens Næringsliv'', 25. oktober 2014.</ref> og mente at dette også kunne komme av skadene han ble utsatt for under bombeangrepet i august 1942.<ref name=michelet271>Michelet, side 271</ref> I ''[[Ny Tid]]'' er Bech omtalt som «en av de verste håndlangerne ved tilintetgjørelsen av de norske jødene under krigen.»<ref>''[[Ny Tid]]'', 31. oktober 2014.</ref>		Han satt fengslet i to år før saken hans kom opp i september 1947 i [[Eidsivating lagmannsrett]]. Han dømt til livsvarig fengsel for sine aktiviteter under andre verdenskrig, av ''VG'' ble han omtalt som «torturist». I dommen heter det at «Tiltaltes forhold under okkupasjonen er så graverende at han ville vært kvalifisert til dødsstraff dersom det ikke forelå spesielle omstendigheter.» Retten viste til sakkyndige som mente Bech hadde varig svekkede sjelsevner<ref>''[[Verdens Gang]]'', 15. september 1947, s. 5.</ref><ref>''Dagens Næringsliv'', 25. oktober 2014.</ref> og mente at dette også kunne komme av skadene han ble utsatt for under bombeangrepet i august 1942.<ref name=michelet271>Michelet, side 271</ref> I ''[[Ny Tid]]'' er Bech omtalt som «en av de verste håndlangerne ved tilintetgjørelsen av de norske jødene under krigen.»<ref>''[[Ny Tid]]'', 31. oktober 2014.</ref>

	Bech sonet i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] fram til han ble benådet i juli 1954.<ref name=michelet271 /> Han jobbet etter løslatelsen som sjåfør for ~~den~~ tidligere ~~frontkjemperen og~~ [[Statspolitiet~~\|statspolitimannen~~]] [[Einar Markeng]] i hans eggproduksjon på [[Brøttum]] i [[Hedmark]].<ref name=michelet271 />		Bech sonet i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] fram til han ble benådet i juli 1954.<ref name=michelet271 /> Han jobbet etter løslatelsen som sjåfør for sin tidligere kollega i [[Statspolitiet]] [[Einar Markeng]] i hans eggproduksjon på [[Brøttum]] i [[Hedmark]].<ref name=michelet271 />

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: /* Dom og tiden etter krigen */

2019-02-06T19:44:31Z

Dom og tiden etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 19:44
Linje 24:		Linje 24:
	Han satt fengslet i to år før saken hans kom opp i september 1947 i [[Eidsivating lagmannsrett]]. Han dømt til livsvarig fengsel for sine aktiviteter under andre verdenskrig, av ''VG'' ble han omtalt som «torturist». I dommen heter det at «Tiltaltes forhold under okkupasjonen er så graverende at han ville vært kvalifisert til dødsstraff dersom det ikke forelå spesielle omstendigheter.» Retten viste til sakkyndige som mente Bech hadde varig svekkede sjelsevner<ref>''[[Verdens Gang]]'', 15. september 1947, s. 5.</ref><ref>''Dagens Næringsliv'', 25. oktober 2014.</ref> og mente at dette også kunne komme av skadene han ble utsatt for under bombeangrepet i august 1942.<ref name=michelet271>Michelet, side 271</ref> I ''[[Ny Tid]]'' er Bech omtalt som «en av de verste håndlangerne ved tilintetgjørelsen av de norske jødene under krigen.»<ref>''[[Ny Tid]]'', 31. oktober 2014.</ref>		Han satt fengslet i to år før saken hans kom opp i september 1947 i [[Eidsivating lagmannsrett]]. Han dømt til livsvarig fengsel for sine aktiviteter under andre verdenskrig, av ''VG'' ble han omtalt som «torturist». I dommen heter det at «Tiltaltes forhold under okkupasjonen er så graverende at han ville vært kvalifisert til dødsstraff dersom det ikke forelå spesielle omstendigheter.» Retten viste til sakkyndige som mente Bech hadde varig svekkede sjelsevner<ref>''[[Verdens Gang]]'', 15. september 1947, s. 5.</ref><ref>''Dagens Næringsliv'', 25. oktober 2014.</ref> og mente at dette også kunne komme av skadene han ble utsatt for under bombeangrepet i august 1942.<ref name=michelet271>Michelet, side 271</ref> I ''[[Ny Tid]]'' er Bech omtalt som «en av de verste håndlangerne ved tilintetgjørelsen av de norske jødene under krigen.»<ref>''[[Ny Tid]]'', 31. oktober 2014.</ref>

	Bech sonet i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] fram til han ble benådet i juli 1954.<ref name=michelet271 /> Han jobbet etter løslatelsen som sjåfør for den tidligere frontkjemperen og [[Statspolitiet\|statspolitimannen]] [[Einar Markeng]] i hans eggproduksjon i Hedmark.<ref name=michelet271 />		Bech sonet i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] fram til han ble benådet i juli 1954.<ref name=michelet271 /> Han jobbet etter løslatelsen som sjåfør for den tidligere frontkjemperen og [[Statspolitiet\|statspolitimannen]] [[Einar Markeng]] i hans eggproduksjon på [[Brøttum]] i [[Hedmark]].<ref name=michelet271 />

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: /* Dom og tiden etter krigen */

2019-02-06T19:36:59Z

Dom og tiden etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 19:36
Linje 24:		Linje 24:
	Han satt fengslet i to år før saken hans kom opp i september 1947 i [[Eidsivating lagmannsrett]]. Han dømt til livsvarig fengsel for sine aktiviteter under andre verdenskrig, av ''VG'' ble han omtalt som «torturist». I dommen heter det at «Tiltaltes forhold under okkupasjonen er så graverende at han ville vært kvalifisert til dødsstraff dersom det ikke forelå spesielle omstendigheter.» Retten viste til sakkyndige som mente Bech hadde varig svekkede sjelsevner<ref>''[[Verdens Gang]]'', 15. september 1947, s. 5.</ref><ref>''Dagens Næringsliv'', 25. oktober 2014.</ref> og mente at dette også kunne komme av skadene han ble utsatt for under bombeangrepet i august 1942.<ref name=michelet271>Michelet, side 271</ref> I ''[[Ny Tid]]'' er Bech omtalt som «en av de verste håndlangerne ved tilintetgjørelsen av de norske jødene under krigen.»<ref>''[[Ny Tid]]'', 31. oktober 2014.</ref>		Han satt fengslet i to år før saken hans kom opp i september 1947 i [[Eidsivating lagmannsrett]]. Han dømt til livsvarig fengsel for sine aktiviteter under andre verdenskrig, av ''VG'' ble han omtalt som «torturist». I dommen heter det at «Tiltaltes forhold under okkupasjonen er så graverende at han ville vært kvalifisert til dødsstraff dersom det ikke forelå spesielle omstendigheter.» Retten viste til sakkyndige som mente Bech hadde varig svekkede sjelsevner<ref>''[[Verdens Gang]]'', 15. september 1947, s. 5.</ref><ref>''Dagens Næringsliv'', 25. oktober 2014.</ref> og mente at dette også kunne komme av skadene han ble utsatt for under bombeangrepet i august 1942.<ref name=michelet271>Michelet, side 271</ref> I ''[[Ny Tid]]'' er Bech omtalt som «en av de verste håndlangerne ved tilintetgjørelsen av de norske jødene under krigen.»<ref>''[[Ny Tid]]'', 31. oktober 2014.</ref>

	Bech sonet i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] fram til han ble benådet i juli 1954.<ref name=michelet271 /> Han jobbet etter løslatelsen som sjåfør for den tidligere frontkjemperen Einar Markeng i hans eggproduksjon i Hedmark.<ref name=michelet271 />		Bech sonet i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] fram til han ble benådet i juli 1954.<ref name=michelet271 /> Han jobbet etter løslatelsen som sjåfør for den tidligere frontkjemperen og [[Statspolitiet\|statspolitimannen]] [[Einar Markeng]] i hans eggproduksjon i Hedmark.<ref name=michelet271 />

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: /* Dom og tiden etter krigen */

2019-02-06T15:33:05Z

Dom og tiden etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 15:33
Linje 24:		Linje 24:
	Han satt fengslet i to år før saken hans kom opp i september 1947 i [[Eidsivating lagmannsrett]]. Han dømt til livsvarig fengsel for sine aktiviteter under andre verdenskrig, av ''VG'' ble han omtalt som «torturist». I dommen heter det at «Tiltaltes forhold under okkupasjonen er så graverende at han ville vært kvalifisert til dødsstraff dersom det ikke forelå spesielle omstendigheter.» Retten viste til sakkyndige som mente Bech hadde varig svekkede sjelsevner<ref>''[[Verdens Gang]]'', 15. september 1947, s. 5.</ref><ref>''Dagens Næringsliv'', 25. oktober 2014.</ref> og mente at dette også kunne komme av skadene han ble utsatt for under bombeangrepet i august 1942.<ref name=michelet271>Michelet, side 271</ref> I ''[[Ny Tid]]'' er Bech omtalt som «en av de verste håndlangerne ved tilintetgjørelsen av de norske jødene under krigen.»<ref>''[[Ny Tid]]'', 31. oktober 2014.</ref>		Han satt fengslet i to år før saken hans kom opp i september 1947 i [[Eidsivating lagmannsrett]]. Han dømt til livsvarig fengsel for sine aktiviteter under andre verdenskrig, av ''VG'' ble han omtalt som «torturist». I dommen heter det at «Tiltaltes forhold under okkupasjonen er så graverende at han ville vært kvalifisert til dødsstraff dersom det ikke forelå spesielle omstendigheter.» Retten viste til sakkyndige som mente Bech hadde varig svekkede sjelsevner<ref>''[[Verdens Gang]]'', 15. september 1947, s. 5.</ref><ref>''Dagens Næringsliv'', 25. oktober 2014.</ref> og mente at dette også kunne komme av skadene han ble utsatt for under bombeangrepet i august 1942.<ref name=michelet271>Michelet, side 271</ref> I ''[[Ny Tid]]'' er Bech omtalt som «en av de verste håndlangerne ved tilintetgjørelsen av de norske jødene under krigen.»<ref>''[[Ny Tid]]'', 31. oktober 2014.</ref>

	Bech sonet i Bjørkelangen tvangsarbeidsleir fram til han ble benådet i juli 1954.<ref name=michelet271 /> Han jobbet etter løslatelsen som sjåfør for den tidligere frontkjemperen Einar Markeng i hans eggproduksjon i Hedmark.<ref name=michelet271 />		Bech sonet i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] fram til han ble benådet i juli 1954.<ref name=michelet271 /> Han jobbet etter løslatelsen som sjåfør for den tidligere frontkjemperen Einar Markeng i hans eggproduksjon i Hedmark.<ref name=michelet271 />

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 29. jan. 2019 kl. 11:13

2019-01-29T11:13:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2019 kl. 11:13
Linje 28:		Linje 28:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

			==Litteratur og kilder==

			* {{hbr1-1\|pf01036372008978\|Stian Bech}}.

	{{DEFAULTSORT:Bech, Stian}}		{{DEFAULTSORT:Bech, Stian}}

PaulVIF på 28. nov. 2018 kl. 08:16

2018-11-28T08:16:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2018 kl. 08:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Stian Bech\|Stian Bech jr.]]''' (født [[11. april]] [[1903]] i [[Kristiania]]<ref>{{Kilde www\|tittel=Stian Bech - Folketelling 1910 for Aker herred\|url=http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036372008978\|utgiver=[[Arkivverket]]\|dato=2. desember 2014\|besøksdato=6. januar 2015}}</ref> <ref>{{Kilde bok\|forfatter=Marte Michelet\|tittel=Den største forbrytelsen\|utgivelsesår=2014\|forlag=[[Gyldendal]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=978-82-05-47043-9\|side=45 og 53}}</ref> , død ?) var en norsk [[frontkjemper]] og [[Nasjonal Samling\|NS]]-mann som under [[andre verdenskrig]] arbeidet i [[statspolitiet]].		'''[[Stian Bech\|Stian Bech jr.]]''' (født [[11. april]] [[1903]] i [[Kristiania]]<ref>{{Kilde www\|tittel=Stian Bech - Folketelling 1910 for Aker herred\|url=http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036372008978\|utgiver=[[Arkivverket]]\|dato=2. desember 2014\|besøksdato=6. januar 2015}}</ref><ref>{{Kilde bok\|forfatter=[[Marte Michelet (f. 1975)\|Marte Michelet]]\|tittel=Den største forbrytelsen\|utgivelsesår=2014\|forlag=[[Gyldendal]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=978-82-05-47043-9\|side=45 og 53}}</ref> , død ?) var en norsk [[frontkjemper]] og [[Nasjonal Samling\|NS]]-mann som under [[andre verdenskrig]] arbeidet i [[statspolitiet]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: La inn tekst jeg har skrevet andre steder

2018-11-18T12:30:00Z

La inn tekst jeg har skrevet andre steder

Ny side

'''[[Stian Bech|Stian Bech jr.]]''' (født [[11. april]] [[1903]] i [[Kristiania]]<ref>{{Kilde www|tittel=Stian Bech - Folketelling 1910 for Aker herred|url=http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036372008978|utgiver=[[Arkivverket]]|dato=2. desember 2014|besøksdato=6. januar 2015}}</ref> <ref>{{Kilde bok|forfatter=Marte Michelet|tittel=Den største forbrytelsen|utgivelsesår=2014|forlag=[[Gyldendal]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-05-47043-9|side=45 og 53}}</ref> , død ?) var en norsk [[frontkjemper]] og [[Nasjonal Samling|NS]]-mann som under [[andre verdenskrig]] arbeidet i [[statspolitiet]].

== Bakgrunn ==
Bech var vokst opp på [[Slemdal (strøk)|Slemdal]] på [[Øst- og vestkant i Oslo|Oslos vestkant]], og var sønn av den kjente høyesterettsadvokat Stian Bech sr. som i 1920 skrev en kronikk i ''[[Nationen]]'' om «Bolchevikerne og den hvite race», og denne kronikken introduserte ''[[Sions vises protokoller]]'' i Norge hvor han selv hadde oversatt utdrag fra.<ref>Michelet, side 43-44</ref> Bech jr. vokste opp under ganske brutale forhold.<ref name="michelet54">Michelet, side 54</ref> Etter [[examen artium]] på [[Hallings skole]] ble han immatrikulert på kjemistudiet ved [[universitetet i Oslo]] høsten 1924, og arbeidet samtidig deltid på farens advokatkontor. Etter et svindelforsøk mot faren, brøt faren all kontakt med ham.<ref name="michelet54" /> Han mistet da også farens finansiering av studiene, og han arbeidet en tid for broren fram til denne gikk konkurs året etter.<ref name="michelet79">Michelet, side 79-80</ref> Han arbeidet deretter som bussjåfør i Oslo, hvor han kjørte fast rute mellom [[Ekeberg]] og Oslo sentrum.<ref name="michelet127">Michelet, side 127</ref> Samtidig beveget han seg i stadig med høyreradikal retning. Han var en kort periode gift og fikk en datter.<ref name="michelet79" />

== NS og Waffen-SS ==
Etter [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge]] meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] 26. september 1940, dagen etter [[Josef Terboven]]s tale og utnevnelsen av sin første NS-dominerte regjering med [[De kommissariske statsråder|sine kommissariske statsråder]].<ref name="michelet127" /> Han forsøkte å verve seg til [[Waffen-SS]] allerede ved den første appellen i januar 1941, men ble avvist da han var over den daværende aldergrensen på 25 år, hadde giftet seg igjen, hadde barn fra før, og et nytt var underveis. Men da vervingen ga såpass dårlige resultater, ble kravene lempet på til aldergrense på 40 år og også menn med barn ble godtatt. Bech gikk da inn i Waffen-SS' [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]], regiment «Westland» i mai 1941. Etter opplæring ble de utplassert utenfor Lublin 20. juni 1941. Han ble utpå høsten plassert i 1. SS-Brigade som kom inn i et område etter ''Einsatzgruppene'' og fulgte opp disse.<ref>Michelet, sidene 152-153 og 157</ref>

Han var av ukjente årsaker ute av tjeneste store deler av vinteren 1942, og ga senere ulike forklaringer på hva han gjorde i denne perioden, både at han var syk og såret, men han hadde ingen varige fysiske skader etter fronttjenesten.<ref name="michelet180">Michelet, side 180</ref> Han ble dimittert i juni samme år.<ref>''[[Dag og Tid]]'', 24. oktober 2014.</ref> Han ble tildelt Østfrontmedaljen.<ref name="michelet180" />

== Statspolitiet ==

Etter fronttjenesten ble han sendt på et månedslangt, ideologisk kurs i [[Berlin]] beregnet på tidligere soldater i Waffen-SS som skulle over i polititjeneste etterpå.<ref name="michelet180" /> Han kom tilbake til Norge i juli og begynte i august i Statspolitiet i avdelingen som arbeidet med illegale aviser.<ref name="michelet180" /> Han var her kjent for å utøve ekstrem vold og [[tortur]] i tjenesten.<ref>Michelet, sidene 185-186</ref> Allerede 21. august fikk han hjernerystelse, men ellers bare mindre skrammer etter at [[Osvald-gruppen]] gjennomførte en bombeaksjon mot lokalene i den daværende Henrik Ibsensgate<ref>Michelet, sidene 190-191</ref> (i dag [[Hammersborggata]]). Han var deretter sykmeldt i noen uker, men var friskmeldt til å delta i arrestasjonen av mannlige jøder 26. oktober 1942.<ref name="michelet203">Michelet, side 203</ref> Han skal ha opptrådt svært brutalt under disse, og i tillegg plyndret private eiendeler fra arrestantene, også ved senere anledninger plyndret han jøder til privat formål, til tross for at dette var i strid med [[Heinrich Himmler]]s ordre.<ref name="michelet203" />

Han fikk etter søknad 13. november 1942 (to uker før [[deportasjonen av de norske jødene]]) overta Berhard og Berit Bernsteins komplett innredete leilighet i [[Fagerborggata]] 27, 2. etg. på Fagerborg<ref>[http://kart.hlsenteret.no/ Holocaust-senteret] oppslag 7.november 2014.</ref> etter at familien Bernstein hadde lyktes med å flykte til Sverige.<ref name="michelet207">Michelet, sidene 207-210</ref>

Under deportasjonene av jødene fulgte han særlig opp de som var innlagte på sykehus.<ref name="michelet207" />

Bech var fire ganger med i eksekusjonspelotonger, første gang i februar 1944, to ganger i mai 1944, og siste gang 9. og 10 februar 1945 var Bech i henrettelsene som kom som gjengjeldelsesaksjonen for drapet på [[Karl Marthinsen]] 8. februar.<ref>Michelet, sidene 266-267</ref>

== Dom og tiden etter krigen ==
Etter først å ha stukket av fra Oslo 8. mai 1945, ringte han til [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] mandag 14. mai 1945. Han ble da hentet og fengslet på [[Akershus festning]].<ref>Michelet, side 268</ref>

Han satt fengslet i to år før saken hans kom opp i september 1947 i [[Eidsivating lagmannsrett]]. Han dømt til livsvarig fengsel for sine aktiviteter under andre verdenskrig, av ''VG'' ble han omtalt som «torturist». I dommen heter det at «Tiltaltes forhold under okkupasjonen er så graverende at han ville vært kvalifisert til dødsstraff dersom det ikke forelå spesielle omstendigheter.» Retten viste til sakkyndige som mente Bech hadde varig svekkede sjelsevner<ref>''[[Verdens Gang]]'', 15. september 1947, s. 5.</ref><ref>''Dagens Næringsliv'', 25. oktober 2014.</ref> og mente at dette også kunne komme av skadene han ble utsatt for under bombeangrepet i august 1942.<ref name=michelet271>Michelet, side 271</ref> I ''[[Ny Tid]]'' er Bech omtalt som «en av de verste håndlangerne ved tilintetgjørelsen av de norske jødene under krigen.»<ref>''[[Ny Tid]]'', 31. oktober 2014.</ref>

Bech sonet i Bjørkelangen tvangsarbeidsleir fram til han ble benådet i juli 1954.<ref name=michelet271 /> Han jobbet etter løslatelsen som sjåfør for den tidligere frontkjemperen Einar Markeng i hans eggproduksjon i Hedmark.<ref name=michelet271 />

== Referanser ==
<references/>

{{DEFAULTSORT:Bech, Stian}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Frontkjempere]]
[[Kategori:Politifolk]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Holocaust]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1903]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]