Stiftsgården (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Tomt og bygging */

2023-06-01T20:36:46Z

Tomt og bygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 20:36
Linje 33:		Linje 33:
	Tomten hvor anlegget ble reist besto opprinnelig av to kvartal, hvor det ene, på hjørnet av [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] var bebygget med [[Generalsgården]], også kalt Frølichs gård, som sto ferdig oppført i 1687 med generalløyntant [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]] (1637–1710) som byggherre. Gården ble rundt 1704 solgt til kongen, men brant i [[Bybrannen i Trondheim 1708\|bybrannen i 1708]] og gjenoppføring ble tillatt under forutsetning av at gården skulle være forbeholdt den militære øverstkommanderende i Trondheim, og den skulle overføres til en rimelig penge til etterfølgerende ved skifte av kommando. Det var Otto Friederich von der Osten som gjenoppbygde gården i perioden 1714-1721. Han var også svigersønn av Vibe. I 1725 fikk han av kongen eiendommen til privat eie. Enken Margrethe solgte så gården i 1728 til den nye kommandanten major J. Mangelsen som to år deretter overdrog den til generalmajor Hartvig Huitfeldt som bodde der til 1740. Ved hans flytting kom hele komplekset på Jonas Angells hender. I 1759 solgte hans arvinger stedet til enken etter generalløytnant Johan Frederich Frølich, Hilleborg. Slik kom den videre i arv til datteren [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]] som rev gården i 1773 for å oppføre dagens bygning.		Tomten hvor anlegget ble reist besto opprinnelig av to kvartal, hvor det ene, på hjørnet av [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] var bebygget med [[Generalsgården]], også kalt Frølichs gård, som sto ferdig oppført i 1687 med generalløyntant [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]] (1637–1710) som byggherre. Gården ble rundt 1704 solgt til kongen, men brant i [[Bybrannen i Trondheim 1708\|bybrannen i 1708]] og gjenoppføring ble tillatt under forutsetning av at gården skulle være forbeholdt den militære øverstkommanderende i Trondheim, og den skulle overføres til en rimelig penge til etterfølgerende ved skifte av kommando. Det var Otto Friederich von der Osten som gjenoppbygde gården i perioden 1714-1721. Han var også svigersønn av Vibe. I 1725 fikk han av kongen eiendommen til privat eie. Enken Margrethe solgte så gården i 1728 til den nye kommandanten major J. Mangelsen som to år deretter overdrog den til generalmajor Hartvig Huitfeldt som bodde der til 1740. Ved hans flytting kom hele komplekset på Jonas Angells hender. I 1759 solgte hans arvinger stedet til enken etter generalløytnant Johan Frederich Frølich, Hilleborg. Slik kom den videre i arv til datteren [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]] som rev gården i 1773 for å oppføre dagens bygning.

	Denne tomta var imidlertid for liten for de storslagne planene, og enkefru Schøller kjøpte fem hus til overpris i [[Generalsveita]] ~~som hun fikk revet~~ og søkte da [[Magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torvet (Trondheim)\|Torvet]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]].		Denne tomta var imidlertid for liten for de storslagne planene, og enkefru Schøller kjøpte i juni 1774 fem hus til overpris i [[Generalsveita]]. Disse ble solgt mot at de ble besørget nedtatt og flyttet. Etter det søkte hun [[Magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torvet (Trondheim)\|Torvet]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]].

	Magistraten godkjente planene, og enkefru Schøller satte igang med tømmer fra egen skog, og det ble ikke spart på penger i dette presisjeprosjektet hvor det gjaldt å overgå [[Hans Ulrich Mølmann\|Mølmanns palé]], senere kalt [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] som var nyoppført på den andre siden av Torvet.		Magistraten godkjente planene, og enkefru Schøller satte igang med tømmer fra egen skog, og det ble ikke spart på penger i dette presisjeprosjektet hvor det gjaldt å overgå [[Hans Ulrich Mølmann\|Mølmanns palé]], senere kalt [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] som var nyoppført på den andre siden av Torvet.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-31T09:02:24Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 09:02
Linje 138:		Linje 138:

	{{Artikkelkoord\|63.43154\|N\|10.39495\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|63.43154\|N\|10.39495\|Ø}}
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]]
	[[Kategori:Verneverdige bygninger]]		[[Kategori:Verneverdige bygninger]]

Janes: /* Tomt og bygging */

2022-08-19T22:36:57Z

Tomt og bygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2022 kl. 22:36
Linje 35:		Linje 35:
	Denne tomta var imidlertid for liten for de storslagne planene, og enkefru Schøller kjøpte fem hus til overpris i [[Generalsveita]] som hun fikk revet og søkte da [[Magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torvet (Trondheim)\|Torvet]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]].		Denne tomta var imidlertid for liten for de storslagne planene, og enkefru Schøller kjøpte fem hus til overpris i [[Generalsveita]] som hun fikk revet og søkte da [[Magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torvet (Trondheim)\|Torvet]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]].

	Magistraten godkjente planene, og enkefru Schøller satte igang med tømmer fra egen skog, og det ble ikke spart på penger i dette presisjeprosjektet hvor det ~~gjalt~~ å overgå [[Hans Ulrich Mølmann\|Mølmanns palé]], senere kalt [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] som var nyoppført på den andre siden av Torvet.		Magistraten godkjente planene, og enkefru Schøller satte igang med tømmer fra egen skog, og det ble ikke spart på penger i dette presisjeprosjektet hvor det gjaldt å overgå [[Hans Ulrich Mølmann\|Mølmanns palé]], senere kalt [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] som var nyoppført på den andre siden av Torvet.

	Tomten er på seks [[dekar]], hvorav 1,5 dekar er bebygget. Da bygningen var ferdig, ble den taksert til 7400 [[riksdaler]].		Tomten er på seks [[dekar]], hvorav 1,5 dekar er bebygget. Da bygningen var ferdig, ble den taksert til 7400 [[riksdaler]].

Janes: /* Tomt og bygging */

2022-08-19T22:36:24Z

Tomt og bygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2022 kl. 22:36
Linje 31:		Linje 31:

	== Tomt og bygging ==		== Tomt og bygging ==
	Tomten hvor anlegget ble reist besto opprinnelig av to kvartal, hvor det ene, på hjørnet av [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] var bebygget med [[Generalsgården]], også kalt Frølichs gård, som sto ferdig oppført i 1687 med generalløyntant [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]] (1637–1710) som byggherre. Gården ble rundt 1704 solgt til kongen, men brant i [[Bybrannen i Trondheim 1708\|bybrannen i 1708]] og gjenoppføring ble tillatt under forutsetning av at gården skulle være forbeholdt den militære øverstkommanderende i Trondheim, og den skulle overføres til en rimelig penge til etterfølgerende ved skifte av kommando. Det var Otto Friederich von der Osten som gjenoppbygde gården i perioden 1714-1721. Han var også svigersønn av Vibe. I 1725 fikk han av kongen eiendommen til privat eie. Enken Margrethe solgte så gården i 1728 til den nye kommandanten major Mangelsen som to år deretter overdrog den til generalmajor Hartvig ~~Huitfelt~~ som bodde der til 1740. Ved hans flytting kom hele komplekset på Jonas Angells hender. I 1759 solgte hans arvinger stedet til enken etter generalløytnant Johan Frederich Frølich, Hilleborg. Slik kom den videre i arv til datteren [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]] som rev gården i 1773 for å oppføre dagens bygning.		Tomten hvor anlegget ble reist besto opprinnelig av to kvartal, hvor det ene, på hjørnet av [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] var bebygget med [[Generalsgården]], også kalt Frølichs gård, som sto ferdig oppført i 1687 med generalløyntant [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]] (1637–1710) som byggherre. Gården ble rundt 1704 solgt til kongen, men brant i [[Bybrannen i Trondheim 1708\|bybrannen i 1708]] og gjenoppføring ble tillatt under forutsetning av at gården skulle være forbeholdt den militære øverstkommanderende i Trondheim, og den skulle overføres til en rimelig penge til etterfølgerende ved skifte av kommando. Det var Otto Friederich von der Osten som gjenoppbygde gården i perioden 1714-1721. Han var også svigersønn av Vibe. I 1725 fikk han av kongen eiendommen til privat eie. Enken Margrethe solgte så gården i 1728 til den nye kommandanten major J. Mangelsen som to år deretter overdrog den til generalmajor Hartvig Huitfeldt som bodde der til 1740. Ved hans flytting kom hele komplekset på Jonas Angells hender. I 1759 solgte hans arvinger stedet til enken etter generalløytnant Johan Frederich Frølich, Hilleborg. Slik kom den videre i arv til datteren [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]] som rev gården i 1773 for å oppføre dagens bygning.

	Denne tomta var imidlertid for liten for de storslagne planene, og enkefru Schøller kjøpte fem hus til overpris i [[Generalsveita]] som hun fikk revet og søkte da [[Magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torvet (Trondheim)\|Torvet]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]].		Denne tomta var imidlertid for liten for de storslagne planene, og enkefru Schøller kjøpte fem hus til overpris i [[Generalsveita]] som hun fikk revet og søkte da [[Magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torvet (Trondheim)\|Torvet]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]].

PaulVIF på 15. apr. 2022 kl. 09:29

2022-04-15T09:29:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 09:29
Linje 84:		Linje 84:
	I en østlig forlengelse av nordfløyen ble det samtidig oppført et lite enetasjes orangeri, som skal være et av de eldste orangerier i Norden. I dette kunne sitrustrær og andre eviggrønne planter overvintre. Etter ombyggingen i 1906 til kongebolig ble dette bygget om til hagestue, [[størhus]] og spiserom for betjeningen.		I en østlig forlengelse av nordfløyen ble det samtidig oppført et lite enetasjes orangeri, som skal være et av de eldste orangerier i Norden. I dette kunne sitrustrær og andre eviggrønne planter overvintre. Etter ombyggingen i 1906 til kongebolig ble dette bygget om til hagestue, [[størhus]] og spiserom for betjeningen.

	I kjelleren er det tre overhvelvede rom, det ene ble brukt som hvelv for [[Norges Bank]] i årene 1814 til 1819. Det er også en kjeller under kjøkkenet i nordfløyen og denne hadde innlagt stikkrenner fra ~~vennverket~~, og paléet hadde slik innlagt vann.		I kjelleren er det tre overhvelvede rom, det ene ble brukt som hvelv for [[Norges Bank]] i årene 1814 til 1819. Det er også en kjeller under kjøkkenet i nordfløyen og denne hadde innlagt stikkrenner fra vannverket, og paléet hadde slik innlagt vann.

	Stiftsgården fikk i 1958 innredet i andre etasje i nordfløyen og i hovedfløyen bort til den store salen en større privatleilighet for kongefamilien.		Stiftsgården fikk i 1958 innredet i andre etasje i nordfløyen og i hovedfløyen bort til den store salen en større privatleilighet for kongefamilien.

Janes: /* Staten */

2021-11-13T08:18:28Z

Staten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2021 kl. 08:18
Linje 48:		Linje 48:
	=== Staten ===		=== Staten ===
	{{thumb\|Trondhjem 22. juni 1906 - no-nb digifoto 20160210 00272 bldsa PK15407.jpg\|Kroningsbildet 22. juni 1906, tatt i Stiftsgården.\|[[Peder O. Aune]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1906}}		{{thumb\|Trondhjem 22. juni 1906 - no-nb digifoto 20160210 00272 bldsa PK15407.jpg\|Kroningsbildet 22. juni 1906, tatt i Stiftsgården.\|[[Peder O. Aune]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1906}}
	Etter at staten ble eier av eiendommen, ble den benyttet av [[Trondheim stiftsoverrett]] fram til 1842, og deretter fungerte den både som embetsbolig for [[Stiftsamtmann\|stiftsamtmannen]] i [[Trondheims stiftamt]] og som residens for kongefamilien. Stiftsamtmannens embetsbolig lå antakelig i nordfløyen og palèet ble den gang kalt ~~Stiftsgården~~ og Det kongelige palé etter hvilken funksjon det dekket. Fra 1906 har paléet utelukkende vært Trondheims offisielle kongebolig, og når bygningen ikke benyttes som kongelig residens er selskapsværelsene åpne for publikum.		Etter at staten ble eier av eiendommen, ble den benyttet av [[Trondheim stiftsoverrett]] fram til 1842, og deretter fungerte den både som embetsbolig for [[Stiftsamtmann\|stiftsamtmannen]] i [[Trondheims stiftamt]] og som residens for kongefamilien. Stiftsamtmannens embetsbolig lå antakelig i nordfløyen og palèet ble den gang kalt Stiftsoverretsgården og Det kongelige palé etter hvilken funksjon det dekket. Senere Stiftsretsgården før den bare ble kalt Stiftsgården. Fra 1906 har paléet utelukkende vært Trondheims offisielle kongebolig, og når bygningen ikke benyttes som kongelig residens er selskapsværelsene åpne for publikum.

	Paléet ble istandsatt og møblert som kongelig residens til den planlagte kroningen av kong [[Oscar I]] og dronning [[Josefine av Leuchtenberg\|Josefine]] i 1844/1845, men denne ble avlyst da biskopen i [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], [[Hans Riddervold (1795–1876)\|Hans Riddervold]] nektet å gjøre dette på grunn av dronningens [[Den katolske kirke\|katolske tro]], og var dessuten prinsipiell motstander av kroning av kongens ektefeller. Kroningen av kong [[Haakon VII]] og dronning [[Maud av Norge\|Maud]] i 1906 har også satt spor etter seg i inventaret.		Paléet ble istandsatt og møblert som kongelig residens til den planlagte kroningen av kong [[Oscar I]] og dronning [[Josefine av Leuchtenberg\|Josefine]] i 1844/1845, men denne ble avlyst da biskopen i [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], [[Hans Riddervold (1795–1876)\|Hans Riddervold]] nektet å gjøre dette på grunn av dronningens [[Den katolske kirke\|katolske tro]], og var dessuten prinsipiell motstander av kroning av kongens ektefeller. Kroningen av kong [[Haakon VII]] og dronning [[Maud av Norge\|Maud]] i 1906 har også satt spor etter seg i inventaret.

Kallrustad: /* Tomt og bygging */ unngå historisk presens

2021-09-30T06:23:48Z

Tomt og bygging: unngå historisk presens

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2021 kl. 06:23
Linje 31:		Linje 31:

	== Tomt og bygging ==		== Tomt og bygging ==
	Tomten hvor anlegget ble reist besto opprinnelig av to kvartal, hvor det ene, på hjørnet av [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] var bebygget med [[Generalsgården]], også kalt Frølichs gård, som sto ferdig oppført i 1687 med generalløyntant [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]] (1637–1710) som byggherre. Gården ble rundt 1704 solgt til kongen, men brant i [[Bybrannen i Trondheim 1708\|bybrannen i 1708]] og gjenoppføring ble tillatt under forutsetning av at gården skulle være forbeholdt den militære øverstkommanderende i Trondheim, og den skulle overføres til en rimelig penge til etterfølgerende ved skifte av kommando. Det var Otto Friederich von der Osten som gjenoppbygde gården i perioden 1714-1721. Han var også svigersønn av Vibe. I 1725 fikk han av kongen eiendommen til privat eie. Enken Margrethe solgte så gården i 1728 til den nye kommandanten major Mangelsen som to år deretter ~~overdrar~~ den til generalmajor Hartvig Huitfelt som bodde der til 1740. Ved hans flytting kom hele komplekset på Jonas Angells hender. I 1759 solgte hans arvinger stedet til enken etter generalløytnant Johan Frederich Frølich, Hilleborg. Slik kom den videre i arv til datteren [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]] som rev gården i 1773 for å oppføre dagens bygning.		Tomten hvor anlegget ble reist besto opprinnelig av to kvartal, hvor det ene, på hjørnet av [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] var bebygget med [[Generalsgården]], også kalt Frølichs gård, som sto ferdig oppført i 1687 med generalløyntant [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]] (1637–1710) som byggherre. Gården ble rundt 1704 solgt til kongen, men brant i [[Bybrannen i Trondheim 1708\|bybrannen i 1708]] og gjenoppføring ble tillatt under forutsetning av at gården skulle være forbeholdt den militære øverstkommanderende i Trondheim, og den skulle overføres til en rimelig penge til etterfølgerende ved skifte av kommando. Det var Otto Friederich von der Osten som gjenoppbygde gården i perioden 1714-1721. Han var også svigersønn av Vibe. I 1725 fikk han av kongen eiendommen til privat eie. Enken Margrethe solgte så gården i 1728 til den nye kommandanten major Mangelsen som to år deretter overdrog den til generalmajor Hartvig Huitfelt som bodde der til 1740. Ved hans flytting kom hele komplekset på Jonas Angells hender. I 1759 solgte hans arvinger stedet til enken etter generalløytnant Johan Frederich Frølich, Hilleborg. Slik kom den videre i arv til datteren [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]] som rev gården i 1773 for å oppføre dagens bygning.

	Denne tomta var imidlertid for liten for de storslagne planene og enkefru Schøller kjøpte fem hus til overpris i [[Generalsveita]] som hun fikk revet og søkte da [[Magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torvet (Trondheim)\|Torvet]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]].		Denne tomta var imidlertid for liten for de storslagne planene, og enkefru Schøller kjøpte fem hus til overpris i [[Generalsveita]] som hun fikk revet og søkte da [[Magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torvet (Trondheim)\|Torvet]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]].

	Magistraten godkjente planene, og enkefru Schøller satte igang med tømmer fra egen skog, og det ble ikke spart på penger i dette presisjeprosjektet hvor det gjalt å overgå [[Hans Ulrich Mølmann\|Mølmanns palé]], senere kalt [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] som var nyoppført på den andre siden av Torvet.		Magistraten godkjente planene, og enkefru Schøller satte igang med tømmer fra egen skog, og det ble ikke spart på penger i dette presisjeprosjektet hvor det gjalt å overgå [[Hans Ulrich Mølmann\|Mølmanns palé]], senere kalt [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] som var nyoppført på den andre siden av Torvet.

PaulVIF på 29. sep. 2021 kl. 20:08

2021-09-29T20:08:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2021 kl. 20:08
Linje 31:		Linje 31:

	== Tomt og bygging ==		== Tomt og bygging ==
	Tomten hvor anlegget ble reist besto opprinnelig av to kvartal, hvor det ene, på hjørnet av [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] var bebygget med [[Generalsgården]], også kalt Frølichs gård, som sto ferdig oppført i 1687 med generalløyntant [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]] (1637–1710) som byggherre. Gården ble rundt 1704 solgt til kongen, men brant i [[Bybrannen i Trondheim 1708\|bybrannen i 1708]] og gjenoppføring ble tillatt under forutsetning av at gården skulle være forbeholdt den militære øverstkommanderende i Trondheim, og den skulle overføres til en rimelig penge til etterfølgerende ved skifte av kommando. Det var Otto Friederich von der Osten som gjenoppbygde gården i perioden 1714-1721. Han var også svigersønn av Vibe. I 1725 fikk han av kongen eiendommen til privat eie. Enken Margrethe solgte så gården i 1728 til den nye kommandanten ~~Major~~ Mangelsen som to år deretter overdrar den til ~~Generalmajor~~ Hartvig Huitfelt som bodde der til 1740. Ved hans flytting kom hele komplekset på Jonas Angells hender. I 1759 solgte hans arvinger stedet til enken etter generalløytnant Johan Frederich Frølich, Hilleborg. Slik kom den videre i arv til datteren [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]] som rev gården i 1773 for å oppføre dagens bygning.		Tomten hvor anlegget ble reist besto opprinnelig av to kvartal, hvor det ene, på hjørnet av [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] var bebygget med [[Generalsgården]], også kalt Frølichs gård, som sto ferdig oppført i 1687 med generalløyntant [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]] (1637–1710) som byggherre. Gården ble rundt 1704 solgt til kongen, men brant i [[Bybrannen i Trondheim 1708\|bybrannen i 1708]] og gjenoppføring ble tillatt under forutsetning av at gården skulle være forbeholdt den militære øverstkommanderende i Trondheim, og den skulle overføres til en rimelig penge til etterfølgerende ved skifte av kommando. Det var Otto Friederich von der Osten som gjenoppbygde gården i perioden 1714-1721. Han var også svigersønn av Vibe. I 1725 fikk han av kongen eiendommen til privat eie. Enken Margrethe solgte så gården i 1728 til den nye kommandanten major Mangelsen som to år deretter overdrar den til generalmajor Hartvig Huitfelt som bodde der til 1740. Ved hans flytting kom hele komplekset på Jonas Angells hender. I 1759 solgte hans arvinger stedet til enken etter generalløytnant Johan Frederich Frølich, Hilleborg. Slik kom den videre i arv til datteren [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]] som rev gården i 1773 for å oppføre dagens bygning.

	Denne tomta var imidlertid for liten for de storslagne planene og enkefru Schøller kjøpte fem hus til overpris i [[Generalsveita]] som hun fikk revet og søkte da [[Magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torvet (Trondheim)\|Torvet]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]].		Denne tomta var imidlertid for liten for de storslagne planene og enkefru Schøller kjøpte fem hus til overpris i [[Generalsveita]] som hun fikk revet og søkte da [[Magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torvet (Trondheim)\|Torvet]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]].

Janes: /* Tomt og bygging */

2021-09-29T18:16:59Z

Tomt og bygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2021 kl. 18:16
Linje 31:		Linje 31:

	== Tomt og bygging ==		== Tomt og bygging ==
	Tomten hvor anlegget ble reist besto opprinnelig av to kvartal, hvor det ene, på hjørnet av [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] var bebygget med [[Generalsgården]], også kalt Frølichs gård, som sto ferdig oppført i 1687 med generalløyntant [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]] (1637–1710) som byggherre. Gården ble rundt 1704 solgt til kongen, men brant i [[Bybrannen i Trondheim 1708\|bybrannen i 1708]] og gjenoppføring ble tillatt under forutsetning av at gården skulle være forbeholdt den militære ~~øverstkommanmderende~~ i Trondheim, og den skulle overføres til en rimelig penge til etterfølgerende ved skifte av kommando. Slik kom den i arv til [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]] som rev gården i 1773 for å oppføre dagens bygning.		Tomten hvor anlegget ble reist besto opprinnelig av to kvartal, hvor det ene, på hjørnet av [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] var bebygget med [[Generalsgården]], også kalt Frølichs gård, som sto ferdig oppført i 1687 med generalløyntant [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]] (1637–1710) som byggherre. Gården ble rundt 1704 solgt til kongen, men brant i [[Bybrannen i Trondheim 1708\|bybrannen i 1708]] og gjenoppføring ble tillatt under forutsetning av at gården skulle være forbeholdt den militære øverstkommanderende i Trondheim, og den skulle overføres til en rimelig penge til etterfølgerende ved skifte av kommando. Det var Otto Friederich von der Osten som gjenoppbygde gården i perioden 1714-1721. Han var også svigersønn av Vibe. I 1725 fikk han av kongen eiendommen til privat eie. Enken Margrethe solgte så gården i 1728 til den nye kommandanten Major Mangelsen som to år deretter overdrar den til Generalmajor Hartvig Huitfelt som bodde der til 1740. Ved hans flytting kom hele komplekset på Jonas Angells hender. I 1759 solgte hans arvinger stedet til enken etter generalløytnant Johan Frederich Frølich, Hilleborg. Slik kom den videre i arv til datteren [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]] som rev gården i 1773 for å oppføre dagens bygning.

	Denne tomta var imidlertid for liten for de storslagne planene og enkefru Schøller kjøpte fem hus til overpris i [[Generalsveita]] som hun fikk revet og søkte da [[Magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torvet (Trondheim)\|Torvet]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]].		Denne tomta var imidlertid for liten for de storslagne planene og enkefru Schøller kjøpte fem hus til overpris i [[Generalsveita]] som hun fikk revet og søkte da [[Magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torvet (Trondheim)\|Torvet]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]].

Kallrustad: F2

2021-08-03T09:16:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 09:16
Linje 145:		Linje 145:
	[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]		[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
	[[Kategori:Kongelige residenser]]		[[Kategori:Kongelige residenser]]
	{{bm}}{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{bm}}{{F2}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 20:36
Linje 33:		Linje 33:
	Tomten hvor anlegget ble reist besto opprinnelig av to kvartal, hvor det ene, på hjørnet av [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] var bebygget med [[Generalsgården]], også kalt Frølichs gård, som sto ferdig oppført i 1687 med generalløyntant [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]] (1637–1710) som byggherre. Gården ble rundt 1704 solgt til kongen, men brant i [[Bybrannen i Trondheim 1708\|bybrannen i 1708]] og gjenoppføring ble tillatt under forutsetning av at gården skulle være forbeholdt den militære øverstkommanderende i Trondheim, og den skulle overføres til en rimelig penge til etterfølgerende ved skifte av kommando. Det var Otto Friederich von der Osten som gjenoppbygde gården i perioden 1714-1721. Han var også svigersønn av Vibe. I 1725 fikk han av kongen eiendommen til privat eie. Enken Margrethe solgte så gården i 1728 til den nye kommandanten major J. Mangelsen som to år deretter overdrog den til generalmajor Hartvig Huitfeldt som bodde der til 1740. Ved hans flytting kom hele komplekset på Jonas Angells hender. I 1759 solgte hans arvinger stedet til enken etter generalløytnant Johan Frederich Frølich, Hilleborg. Slik kom den videre i arv til datteren [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]] som rev gården i 1773 for å oppføre dagens bygning.		Tomten hvor anlegget ble reist besto opprinnelig av to kvartal, hvor det ene, på hjørnet av [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] var bebygget med [[Generalsgården]], også kalt Frølichs gård, som sto ferdig oppført i 1687 med generalløyntant [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]] (1637–1710) som byggherre. Gården ble rundt 1704 solgt til kongen, men brant i [[Bybrannen i Trondheim 1708\|bybrannen i 1708]] og gjenoppføring ble tillatt under forutsetning av at gården skulle være forbeholdt den militære øverstkommanderende i Trondheim, og den skulle overføres til en rimelig penge til etterfølgerende ved skifte av kommando. Det var Otto Friederich von der Osten som gjenoppbygde gården i perioden 1714-1721. Han var også svigersønn av Vibe. I 1725 fikk han av kongen eiendommen til privat eie. Enken Margrethe solgte så gården i 1728 til den nye kommandanten major J. Mangelsen som to år deretter overdrog den til generalmajor Hartvig Huitfeldt som bodde der til 1740. Ved hans flytting kom hele komplekset på Jonas Angells hender. I 1759 solgte hans arvinger stedet til enken etter generalløytnant Johan Frederich Frølich, Hilleborg. Slik kom den videre i arv til datteren [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]] som rev gården i 1773 for å oppføre dagens bygning.

	Denne tomta var imidlertid for liten for de storslagne planene, og enkefru Schøller kjøpte fem hus til overpris i [[Generalsveita]] ~~som hun fikk revet~~ og søkte da [[Magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torvet (Trondheim)\|Torvet]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]].		Denne tomta var imidlertid for liten for de storslagne planene, og enkefru Schøller kjøpte i juni 1774 fem hus til overpris i [[Generalsveita]]. Disse ble solgt mot at de ble besørget nedtatt og flyttet. Etter det søkte hun [[Magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torvet (Trondheim)\|Torvet]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]].

	Magistraten godkjente planene, og enkefru Schøller satte igang med tømmer fra egen skog, og det ble ikke spart på penger i dette presisjeprosjektet hvor det gjaldt å overgå [[Hans Ulrich Mølmann\|Mølmanns palé]], senere kalt [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] som var nyoppført på den andre siden av Torvet.		Magistraten godkjente planene, og enkefru Schøller satte igang med tømmer fra egen skog, og det ble ikke spart på penger i dette presisjeprosjektet hvor det gjaldt å overgå [[Hans Ulrich Mølmann\|Mølmanns palé]], senere kalt [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] som var nyoppført på den andre siden av Torvet.