Stjørdal misjonskirke - Sideversjonshistorikk

Kiplesund: /* Kilder og eksternt stoff */

2023-05-14T15:11:11Z

Kilder og eksternt stoff

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 15:11
Linje 37:		Linje 37:
	== Kilder og eksternt stoff ==		== Kilder og eksternt stoff ==

	*Opplysninger fra ~~Øystein~~ Teigen, medlem av lederskapet i Stjørdal misjonskirke		*Opplysninger fra Øistein Teigen, medlem av lederskapet i Stjørdal misjonskirke
			*Øistein Teigen: ''En velsignet reise gjennom 85 år for Stjørdal misjonskirke!'' Bok utgitt i 2022
			*Rekdal, Ole: ''Misjonsbilens misjon v/Ole Rekdal gjennom 40 år''. Utg. O. Rekdal. no#. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020033148067}}.
	*Geir Lie: ''Foursquare på norsk – en historisk og teologisk kontekstplassering'' Publisert i artikkelsamlingen [http://www.akademiaforlag.no/wp-content/uploads/sites/13/2017/10/Fra-amerikansk-hellighetsbevegelse-til-moderne-norsk-karismatikk.pdf Fra amerikansk hellighets-bevegelse til moderne norsk karismatikk], [[2011]]		*Geir Lie: ''Foursquare på norsk – en historisk og teologisk kontekstplassering'' Publisert i artikkelsamlingen [http://www.akademiaforlag.no/wp-content/uploads/sites/13/2017/10/Fra-amerikansk-hellighetsbevegelse-til-moderne-norsk-karismatikk.pdf Fra amerikansk hellighets-bevegelse til moderne norsk karismatikk], [[2011]]
	*Arne-Bjørn Fossen: [https://idag.no/kristen-skole-i-trondelag-satser-stort-i-nye-lokaler/19.29118 Kristen skole i Trøndelag satser stort i nye lokaler]		*Arne-Bjørn Fossen: [https://idag.no/kristen-skole-i-trondelag-satser-stort-i-nye-lokaler/19.29118 Kristen skole i Trøndelag satser stort i nye lokaler]

Kiplesund: /* Forstandere */

2020-02-12T19:43:11Z

Forstandere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 19:43
Linje 28:		Linje 28:
	I [[1937]] ble Hans Chr. Aas valgt til den første forstanderen i menigheten. Fra [[1939]] til [[1941]] var det Knut Rønjum som var pastor, han ble avløst av Ole Skaug. I [[1959]] gikk Ole Rekdal inn som forstander i menigheten, et verv han hadde fram til [[1962]]. Rekdal hadde en egen misjonsbuss som reiste rundt om i landet, mange av menighetens unge deltok her.		I [[1937]] ble Hans Chr. Aas valgt til den første forstanderen i menigheten. Fra [[1939]] til [[1941]] var det Knut Rønjum som var pastor, han ble avløst av Ole Skaug. I [[1959]] gikk Ole Rekdal inn som forstander i menigheten, et verv han hadde fram til [[1962]]. Rekdal hadde en egen misjonsbuss som reiste rundt om i landet, mange av menighetens unge deltok her.

	~~Fra~~ [[1982]] ~~til [[1985]] var~~ [[Kristiansand\|kristiansanderen]] [[Vilhelm Langemyr]] forstander for menigheten. ~~Etter å ha sagt~~ opp stillingen, begynte ~~Langemyr~~ å samle mennesker til møter i privat regi. Dette førte til uro og splittelse innen misjonskirken i Stjørdal. Langemyr og kretsen rundt han etablerte i [[1986]] menigheten Livets Brød, som var tilknyttet kirkesamfunnet International Church of the Foursquare Gospel. Etter ett års tid forlot Langemyr menigheten og flyttet fra Stjørdal. Livets Brød ble senere oppløst, og medlemmene gikk tilbake til misjonskirken.		=== Vilhelm Langemyr og "Livets brød" ===
			I [[1982]] ble [[Kristiansand\|kristiansanderen]] [[Vilhelm Langemyr]] forstander for menigheten. Han sa opp stillingen i [[1985]], og begynte å samle mennesker til møter i privat regi. Dette førte til uro og splittelse innen misjonskirken i Stjørdal. Langemyr og kretsen rundt han etablerte i [[1986]] menigheten Livets Brød, som var tilknyttet kirkesamfunnet International Church of the Foursquare Gospel. Etter ett års tid forlot Langemyr menigheten og flyttet fra Stjørdal. Livets Brød ble senere oppløst, og medlemmene gikk tilbake til misjonskirken.

	== Skoledrift ==		== Skoledrift ==

Kiplesund: /* Menighetslokaler */

2020-02-12T14:10:16Z

Menighetslokaler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 14:10
Linje 9:		Linje 9:
	Stjørdal misjonskirke ble stiftet [[8. april]] 1936. Denne kvelden hadde det vært et møte på [[Bedehus\|bedehuset]] i Kjøpmannsgata, med forkynnelse av Michael B. Waade fra det som da het Det Norske Misjonsforbund. Seks personer ble omvendt til [[Kristendom\|kristen tro]] under dette møtet. Waade og tretten andre personer var i etterkant samlet hjemme hos Ole Elverum. Her talte Waade over en [[Bibelen\|bibeltekst]], og orienterte om Misjonsforbundets virksomhet. Det ble så besluttet å etablere en egen menighet, som fikk navnet Stjørdal Frimisjonsmenighet. Alle de tretten møtedeltagerne gikk inn som medlemmer. Menighetens første formann ble John Skjervold.		Stjørdal misjonskirke ble stiftet [[8. april]] 1936. Denne kvelden hadde det vært et møte på [[Bedehus\|bedehuset]] i Kjøpmannsgata, med forkynnelse av Michael B. Waade fra det som da het Det Norske Misjonsforbund. Seks personer ble omvendt til [[Kristendom\|kristen tro]] under dette møtet. Waade og tretten andre personer var i etterkant samlet hjemme hos Ole Elverum. Her talte Waade over en [[Bibelen\|bibeltekst]], og orienterte om Misjonsforbundets virksomhet. Det ble så besluttet å etablere en egen menighet, som fikk navnet Stjørdal Frimisjonsmenighet. Alle de tretten møtedeltagerne gikk inn som medlemmer. Menighetens første formann ble John Skjervold.

	== Søndagsskole og virksomhet ~~for ungdom~~==		== Søndagsskole og annen virksomhet==

	Et viktig satsingsområde for den nye menigheten var egen søndagsskole. Hans Chr. Aas var den første forstanderen for søndagsskolen. Etter han gikk John Skjervold inn i oppgaven fra [[1939]] til [[1957]]. Vervet ble da overtatt av Mimmi Hermansen.		Et viktig satsingsområde for den nye menigheten var egen søndagsskole. Hans Chr. Aas var den første forstanderen for søndagsskolen. Etter han gikk John Skjervold inn i oppgaven fra [[1939]] til [[1957]]. Vervet ble da overtatt av Mimmi Hermansen.

	Menigheten hadde ~~også~~ en juniorforening og en egen ungdomsklubb som kaltes "Jesustimen".		Menigheten hadde en juniorforening og en egen ungdomsklubb som kaltes "Jesustimen".

	~~== Forstandere ==~~		Det ble også drevet oppsøkende virksomhet på nærliggende steder, såkalte "utpostmøter". [[Åsen kommune\|Åsen]] og [[Forradal]] var blant stedene som ble besøkt.

	~~I [[1937]]~~ ble Hans Chr. Aas valgt til den første forstanderen i menigheten. Fra [[1939]] til [[1941]] var det Knut Rønjum som var pastor, han ble avløst av Ole Skaug. I [[1959]] gikk Ole Rekdal inn som forstander i menigheten, et verv han hadde fram til [[1962]]. Rekdal hadde en egen misjonsbuss som reiste rundt om i landet, ~~mange av menighetens unge deltok her~~.

	~~Fra [[1982]] til~~ [[~~1985]] var [[Kristiansand~~\|~~kristiansanderen~~]] ~~[[Vilhelm Langemyr]] forstander for menigheten. Etter å ha sagt opp stillingen, begynte Langemyr å samle mennesker til møter i privat regi. Dette førte til uro~~ og ~~splittelse innen misjonskirken i Stjørdal. Langemyr og kretsen rundt han etablerte i~~ [[~~1986~~]] ~~menigheten Livets Brød,~~ som ~~var tilknyttet kirkesamfunnet International Church of the Foursquare Gospel. Etter ett års tid forlot Langemyr menigheten og flyttet fra Stjørdal. Livets Brød~~ ble ~~senere oppløst, og medlemmene gikk tilbake til misjonskirken~~.

	== Menighetslokaler ==		== Menighetslokaler ==
Linje 28:		Linje 24:
	Men denne brakka ble etter hvert for liten, og i [[1958]] stod et nytt lokale med tilhørende leilighet ferdig. I [[1997]] kjøpte menigheten et tidligere industribygg på Tangmoen for om lag fire millioner kroner, som ble brukt som kirkebygg. Dette bygget ble lagt ut for salg i [[2018]].		Men denne brakka ble etter hvert for liten, og i [[1958]] stod et nytt lokale med tilhørende leilighet ferdig. I [[1997]] kjøpte menigheten et tidligere industribygg på Tangmoen for om lag fire millioner kroner, som ble brukt som kirkebygg. Dette bygget ble lagt ut for salg i [[2018]].

	== ~~Utpostvirksomhet~~ ==		== Forstandere ==

			I [[1937]] ble Hans Chr. Aas valgt til den første forstanderen i menigheten. Fra [[1939]] til [[1941]] var det Knut Rønjum som var pastor, han ble avløst av Ole Skaug. I [[1959]] gikk Ole Rekdal inn som forstander i menigheten, et verv han hadde fram til [[1962]]. Rekdal hadde en egen misjonsbuss som reiste rundt om i landet, mange av menighetens unge deltok her.

	~~Menigheten drev tidligere oppsøkende virksomhet på nærliggende steder, såkalte "utpostmøter".~~ [[~~Åsen kommune~~\|~~Åsen~~]] og [[~~Forradal~~]] var ~~blant stedene som~~ ble ~~besøkt~~.		Fra [[1982]] til [[1985]] var [[Kristiansand\|kristiansanderen]] [[Vilhelm Langemyr]] forstander for menigheten. Etter å ha sagt opp stillingen, begynte Langemyr å samle mennesker til møter i privat regi. Dette førte til uro og splittelse innen misjonskirken i Stjørdal. Langemyr og kretsen rundt han etablerte i [[1986]] menigheten Livets Brød, som var tilknyttet kirkesamfunnet International Church of the Foursquare Gospel. Etter ett års tid forlot Langemyr menigheten og flyttet fra Stjørdal. Livets Brød ble senere oppløst, og medlemmene gikk tilbake til misjonskirken.

	== Skoledrift ==		== Skoledrift ==
Linje 39:		Linje 37:

	*Opplysninger fra Øystein Teigen, medlem av lederskapet i Stjørdal misjonskirke		*Opplysninger fra Øystein Teigen, medlem av lederskapet i Stjørdal misjonskirke
	*Geir Lie: ''Foursquare på norsk – en historisk og teologisk kontekstplassering'' Publisert i artikkelsamlingen [http://www.akademiaforlag.no/wp-content/uploads/sites/13/2017/10/Fra-amerikansk-hellighetsbevegelse-til-moderne-norsk-karismatikk.pdf Fra amerikansk hellighets-bevegelse til moderne norsk karismatikk]		*Geir Lie: ''Foursquare på norsk – en historisk og teologisk kontekstplassering'' Publisert i artikkelsamlingen [http://www.akademiaforlag.no/wp-content/uploads/sites/13/2017/10/Fra-amerikansk-hellighetsbevegelse-til-moderne-norsk-karismatikk.pdf Fra amerikansk hellighets-bevegelse til moderne norsk karismatikk], [[2011]]
	*Arne-Bjørn Fossen: [https://idag.no/kristen-skole-i-trondelag-satser-stort-i-nye-lokaler/19.29118 Kristen skole i Trøndelag satser stort i nye lokaler]		*Arne-Bjørn Fossen: [https://idag.no/kristen-skole-i-trondelag-satser-stort-i-nye-lokaler/19.29118 Kristen skole i Trøndelag satser stort i nye lokaler]
	*Martin Haugen: [https://www.bladet.no/nyheter/2016/04/08/Stordag-i-Misjonskirka-12567285.ece Stordag i Misjonskirka] [https://www.bladet.no/nyheter/2018/09/11/Vil-ha-15-millioner-kroner-for-Misjonskirka-17491856.ece Vil ha 15 millioner kroner for Misjonskirka]		*Martin Haugen: [https://www.bladet.no/nyheter/2016/04/08/Stordag-i-Misjonskirka-12567285.ece Stordag i Misjonskirka] [https://www.bladet.no/nyheter/2018/09/11/Vil-ha-15-millioner-kroner-for-Misjonskirka-17491856.ece Vil ha 15 millioner kroner for Misjonskirka]

Kiplesund: /* Forstandere */

2020-02-12T14:01:44Z

Forstandere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 14:01
Linje 19:		Linje 19:
	I [[1937]] ble Hans Chr. Aas valgt til den første forstanderen i menigheten. Fra [[1939]] til [[1941]] var det Knut Rønjum som var pastor, han ble avløst av Ole Skaug. I [[1959]] gikk Ole Rekdal inn som forstander i menigheten, et verv han hadde fram til [[1962]]. Rekdal hadde en egen misjonsbuss som reiste rundt om i landet, mange av menighetens unge deltok her.		I [[1937]] ble Hans Chr. Aas valgt til den første forstanderen i menigheten. Fra [[1939]] til [[1941]] var det Knut Rønjum som var pastor, han ble avløst av Ole Skaug. I [[1959]] gikk Ole Rekdal inn som forstander i menigheten, et verv han hadde fram til [[1962]]. Rekdal hadde en egen misjonsbuss som reiste rundt om i landet, mange av menighetens unge deltok her.

	Fra [[1982]] til [[1985]] var [[Kristiansand\|kristiansanderen]] [[Vilhelm Langemyr]] forstander for menigheten. Etter å ha sagt opp stillingen, begynte Langemyr å samle mennesker til møter i privat regi. Dette førte til uro og splittelse innen misjonskirken i Stjørdal. Langemyr og kretsen rundt han etablerte menigheten Livets Brød, som var tilknyttet kirkesamfunnet International Church of the Foursquare Gospel. Etter ett års tid forlot Langemyr menigheten og flyttet fra Stjørdal. Livets Brød ble senere oppløst, og medlemmene gikk tilbake til misjonskirken.		Fra [[1982]] til [[1985]] var [[Kristiansand\|kristiansanderen]] [[Vilhelm Langemyr]] forstander for menigheten. Etter å ha sagt opp stillingen, begynte Langemyr å samle mennesker til møter i privat regi. Dette førte til uro og splittelse innen misjonskirken i Stjørdal. Langemyr og kretsen rundt han etablerte i [[1986]] menigheten Livets Brød, som var tilknyttet kirkesamfunnet International Church of the Foursquare Gospel. Etter ett års tid forlot Langemyr menigheten og flyttet fra Stjørdal. Livets Brød ble senere oppløst, og medlemmene gikk tilbake til misjonskirken.

	== Menighetslokaler ==		== Menighetslokaler ==

Kiplesund: ny kilde

2020-02-12T13:59:23Z

ny kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 13:59
Linje 39:		Linje 39:

	*Opplysninger fra Øystein Teigen, medlem av lederskapet i Stjørdal misjonskirke		*Opplysninger fra Øystein Teigen, medlem av lederskapet i Stjørdal misjonskirke
			*Geir Lie: ''Foursquare på norsk – en historisk og teologisk kontekstplassering'' Publisert i artikkelsamlingen [http://www.akademiaforlag.no/wp-content/uploads/sites/13/2017/10/Fra-amerikansk-hellighetsbevegelse-til-moderne-norsk-karismatikk.pdf Fra amerikansk hellighets-bevegelse til moderne norsk karismatikk]
	*Arne-Bjørn Fossen: [https://idag.no/kristen-skole-i-trondelag-satser-stort-i-nye-lokaler/19.29118 Kristen skole i Trøndelag satser stort i nye lokaler]		*Arne-Bjørn Fossen: [https://idag.no/kristen-skole-i-trondelag-satser-stort-i-nye-lokaler/19.29118 Kristen skole i Trøndelag satser stort i nye lokaler]
	*Martin Haugen: [https://www.bladet.no/nyheter/2016/04/08/Stordag-i-Misjonskirka-12567285.ece Stordag i Misjonskirka] [https://www.bladet.no/nyheter/2018/09/11/Vil-ha-15-millioner-kroner-for-Misjonskirka-17491856.ece Vil ha 15 millioner kroner for Misjonskirka]		*Martin Haugen: [https://www.bladet.no/nyheter/2016/04/08/Stordag-i-Misjonskirka-12567285.ece Stordag i Misjonskirka] [https://www.bladet.no/nyheter/2018/09/11/Vil-ha-15-millioner-kroner-for-Misjonskirka-17491856.ece Vil ha 15 millioner kroner for Misjonskirka]

Kiplesund: /* Forstandere og menighetslokaler */ info fra 80-tallet

2020-02-12T13:54:26Z

Forstandere og menighetslokaler: info fra 80-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 13:54
Linje 15:		Linje 15:
	Menigheten hadde også en juniorforening og en egen ungdomsklubb som kaltes "Jesustimen".		Menigheten hadde også en juniorforening og en egen ungdomsklubb som kaltes "Jesustimen".

	== Forstandere ~~og menighetslokaler~~ ==		== Forstandere ==

	I [[1937]] ble Hans Chr. Aas valgt til den første forstanderen i menigheten. Fra [[1939]] til [[1941]] var det Knut Rønjum som var pastor, han ble avløst av Ole Skaug. I [[1959]] gikk Ole Rekdal inn som forstander i menigheten, et verv han hadde fram til [[1962]]. Rekdal hadde en egen misjonsbuss som reiste rundt om i landet, mange av menighetens unge deltok her.		I [[1937]] ble Hans Chr. Aas valgt til den første forstanderen i menigheten. Fra [[1939]] til [[1941]] var det Knut Rønjum som var pastor, han ble avløst av Ole Skaug. I [[1959]] gikk Ole Rekdal inn som forstander i menigheten, et verv han hadde fram til [[1962]]. Rekdal hadde en egen misjonsbuss som reiste rundt om i landet, mange av menighetens unge deltok her.

	Fra høsten 1936 leide menigheten bedehuset som forsamlingslokale. Senere gikk de over til å leie lokalet Fagertun, som var lokalisert like ved Værnes [[Flyplasser\|flyplass]]. Ved [[Okkupasjonen i 1940\|okkupasjonen]] av Norge ble flyplassen overtatt av [[Wehrmacht\|tyske styrker]], og området ble dermed et viktig bombemål for de allierte. Allerede i [[1940]] ble menighetslokalet rasert av en bombe. Resten av [[2. verdenskrig\|krigen]] ble virksomheten for det meste drevet i hjemmene hos menighetens medlemmer.		Fra [[1982]] til [[1985]] var [[Kristiansand\|kristiansanderen]] [[Vilhelm Langemyr]] forstander for menigheten. Etter å ha sagt opp stillingen, begynte Langemyr å samle mennesker til møter i privat regi. Dette førte til uro og splittelse innen misjonskirken i Stjørdal. Langemyr og kretsen rundt han etablerte menigheten Livets Brød, som var tilknyttet kirkesamfunnet International Church of the Foursquare Gospel. Etter ett års tid forlot Langemyr menigheten og flyttet fra Stjørdal. Livets Brød ble senere oppløst, og medlemmene gikk tilbake til misjonskirken.

			== Menighetslokaler ==
			Fra høsten 1936 leide menigheten bedehuset som forsamlingslokale. Senere gikk de over til å leie lokalet Fagertun, som var lokalisert like ved Værnes [[Flyplasser\|flyplass]]. Ved [[Okkupasjonen i 1940\|okkupasjonen]] av Norge ble flyplassen overtatt av [[Wehrmacht\|tyske styrker]], og området ble dermed et viktig bombemål for de allierte. Allerede i [[1940]] ble menighetslokalet rasert av en bombe. Resten av [[2. verdenskrig\|krigen]] ble virksomheten for det meste drevet i hjemmene hos menighetens medlemmer.

	I januar 1941 ble det besluttet å arbeide for å få ordnet med et eget menighetslokale for menigheten. I [[1947]] fikk man så tak i ei [[Tyskerbrakke\|tyskerbrakke]] i [[Steinkjer]], den ble demontert og fraktet til Stjørdal. Menighetens medlemmer stod selv for gjenreisingen av brakka på ei tomt i Yrkesvegen, og i slutten av [[1948]] ble det holdt innvielse av menighetens første egne menighetslokale.		I januar 1941 ble det besluttet å arbeide for å få ordnet med et eget menighetslokale for menigheten. I [[1947]] fikk man så tak i ei [[Tyskerbrakke\|tyskerbrakke]] i [[Steinkjer]], den ble demontert og fraktet til Stjørdal. Menighetens medlemmer stod selv for gjenreisingen av brakka på ei tomt i Yrkesvegen, og i slutten av [[1948]] ble det holdt innvielse av menighetens første egne menighetslokale.

Kiplesund: /* Tidligere frikirkelig virksomhet */

2020-02-12T12:40:24Z

Tidligere frikirkelig virksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 12:40
Linje 3:		Linje 3:
	== Tidligere frikirkelig virksomhet ==		== Tidligere frikirkelig virksomhet ==

	Allerede i [[1857]] ble det startet en menighet utenom statskirkens rammer i [[Stjørdal]], da hadde presten [[Gustav Adolph Lammers]] i [[Skien]] stiftet den [[Leksikon:Lammersbevegelsen\|første frie menigheten]] i [[Norge]] året før. Men i Stjørdal eksisterte denne menigheten bare noen få år. Det kan ellers nevnes at den svensk-amerikanske forkynneren [[Fredrik Franson]] besøkte Stjørdal i [[1884]] og [[1900]], han samarbeidet tett med bevegelsen som Lammers hadde startet i [[1856]].		Allerede i [[1857]] ble det startet en menighet utenom [[Den norske kirke\|statskirkens]] rammer i [[Stjørdal]], da hadde presten [[Gustav Adolph Lammers]] i [[Skien]] stiftet den [[Leksikon:Lammersbevegelsen\|første frie menigheten]] i [[Norge]] året før. Men i Stjørdal eksisterte denne menigheten bare noen få år. Det kan ellers nevnes at den [[svensk]]-[[Amerikas forente stater\|amerikanske]] forkynneren [[Fredrik Franson]] besøkte Stjørdal i [[1884]] og [[1900]], han samarbeidet tett med bevegelsen som Lammers hadde startet i [[1856]].

	== Oppstart i 1936 ==		== Oppstart i 1936 ==

	Stjørdal misjonskirke ble stiftet [[8. april]] 1936. Denne kvelden hadde det vært et møte på bedehuset i Kjøpmannsgata, med forkynnelse av Michael B. Waade fra det som da het Det Norske Misjonsforbund. Seks personer ble omvendt til kristen tro under dette møtet. Waade og tretten andre personer var i etterkant samlet hjemme hos Ole Elverum. Her talte Waade over en bibeltekst, og orienterte om Misjonsforbundets virksomhet. Det ble så besluttet å etablere en egen menighet, som fikk navnet Stjørdal Frimisjonsmenighet. Alle de tretten møtedeltagerne gikk inn som medlemmer. Menighetens første formann ble John Skjervold.		Stjørdal misjonskirke ble stiftet [[8. april]] 1936. Denne kvelden hadde det vært et møte på [[Bedehus\|bedehuset]] i Kjøpmannsgata, med forkynnelse av Michael B. Waade fra det som da het Det Norske Misjonsforbund. Seks personer ble omvendt til [[Kristendom\|kristen tro]] under dette møtet. Waade og tretten andre personer var i etterkant samlet hjemme hos Ole Elverum. Her talte Waade over en [[Bibelen\|bibeltekst]], og orienterte om Misjonsforbundets virksomhet. Det ble så besluttet å etablere en egen menighet, som fikk navnet Stjørdal Frimisjonsmenighet. Alle de tretten møtedeltagerne gikk inn som medlemmer. Menighetens første formann ble John Skjervold.

	== Søndagsskole og virksomhet for ungdom==		== Søndagsskole og virksomhet for ungdom==
Linje 19:		Linje 19:
	I [[1937]] ble Hans Chr. Aas valgt til den første forstanderen i menigheten. Fra [[1939]] til [[1941]] var det Knut Rønjum som var pastor, han ble avløst av Ole Skaug. I [[1959]] gikk Ole Rekdal inn som forstander i menigheten, et verv han hadde fram til [[1962]]. Rekdal hadde en egen misjonsbuss som reiste rundt om i landet, mange av menighetens unge deltok her.		I [[1937]] ble Hans Chr. Aas valgt til den første forstanderen i menigheten. Fra [[1939]] til [[1941]] var det Knut Rønjum som var pastor, han ble avløst av Ole Skaug. I [[1959]] gikk Ole Rekdal inn som forstander i menigheten, et verv han hadde fram til [[1962]]. Rekdal hadde en egen misjonsbuss som reiste rundt om i landet, mange av menighetens unge deltok her.

	Fra høsten 1936 leide menigheten bedehuset som forsamlingslokale. Senere gikk de over til å leie lokalet Fagertun, som var lokalisert like ved Værnes flyplass. Ved [[Okkupasjonen i 1940\|okkupasjonen]] av Norge ble flyplassen overtatt av [[Wehrmacht\|tyske styrker]], og området ble dermed et viktig bombemål for de allierte. Allerede i [[1940]] ble menighetslokalet rasert av en bombe. Resten av [[2. verdenskrig\|krigen]] ble virksomheten for det meste drevet i hjemmene hos menighetens medlemmer.		Fra høsten 1936 leide menigheten bedehuset som forsamlingslokale. Senere gikk de over til å leie lokalet Fagertun, som var lokalisert like ved Værnes [[Flyplasser\|flyplass]]. Ved [[Okkupasjonen i 1940\|okkupasjonen]] av Norge ble flyplassen overtatt av [[Wehrmacht\|tyske styrker]], og området ble dermed et viktig bombemål for de allierte. Allerede i [[1940]] ble menighetslokalet rasert av en bombe. Resten av [[2. verdenskrig\|krigen]] ble virksomheten for det meste drevet i hjemmene hos menighetens medlemmer.

	I januar 1941 ble det besluttet å arbeide for å få ordnet med et eget menighetslokale for menigheten. I [[1947]] fikk man så tak i ei [[Tyskerbrakke\|tyskerbrakke]] i [[Steinkjer]], den ble demontert og fraktet til Stjørdal. Menighetens medlemmer stod selv for gjenreisingen av brakka på ei tomt i Yrkesvegen, og i slutten av [[1948]] ble det holdt innvielse av menighetens første egne menighetslokale.		I januar 1941 ble det besluttet å arbeide for å få ordnet med et eget menighetslokale for menigheten. I [[1947]] fikk man så tak i ei [[Tyskerbrakke\|tyskerbrakke]] i [[Steinkjer]], den ble demontert og fraktet til Stjørdal. Menighetens medlemmer stod selv for gjenreisingen av brakka på ei tomt i Yrkesvegen, og i slutten av [[1948]] ble det holdt innvielse av menighetens første egne menighetslokale.

Kiplesund: /* Kilder og eksternt stoff */

2020-02-12T10:07:41Z

Kilder og eksternt stoff

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 10:07
Linje 37:		Linje 37:
	*Opplysninger fra Øystein Teigen, medlem av lederskapet i Stjørdal misjonskirke		*Opplysninger fra Øystein Teigen, medlem av lederskapet i Stjørdal misjonskirke
	*Arne-Bjørn Fossen: [https://idag.no/kristen-skole-i-trondelag-satser-stort-i-nye-lokaler/19.29118 Kristen skole i Trøndelag satser stort i nye lokaler]		*Arne-Bjørn Fossen: [https://idag.no/kristen-skole-i-trondelag-satser-stort-i-nye-lokaler/19.29118 Kristen skole i Trøndelag satser stort i nye lokaler]
	*Martin Haugen: [https://www.bladet.no/nyheter/2016/04/08/Stordag-i-Misjonskirka-12567285.ece Stordag i Misjonskirka]/[https://www.bladet.no/nyheter/2018/09/11/Vil-ha-15-millioner-kroner-for-Misjonskirka-17491856.ece Vil ha 15 millioner kroner for Misjonskirka]		*Martin Haugen: [https://www.bladet.no/nyheter/2016/04/08/Stordag-i-Misjonskirka-12567285.ece Stordag i Misjonskirka] [https://www.bladet.no/nyheter/2018/09/11/Vil-ha-15-millioner-kroner-for-Misjonskirka-17491856.ece Vil ha 15 millioner kroner for Misjonskirka]
	*[https://misjonskirka.org/ Menighetens nettsider]		*[https://misjonskirka.org/ Menighetens nettsider]
	*Klipp fra menighetens jubileumsgudstjeneste, april 2016: [https://www.youtube.com/watch?v=_ER2rDbYlxA Pastor Jan D. Rolset] [https://www.youtube.com/watch?v=oHPqrgmQdOI Lovsang]		*Klipp fra menighetens jubileumsgudstjeneste, april 2016: [https://www.youtube.com/watch?v=_ER2rDbYlxA Pastor Jan D. Rolset] [https://www.youtube.com/watch?v=oHPqrgmQdOI Lovsang]

Kiplesund på 12. feb. 2020 kl. 09:49

2020-02-12T09:49:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 09:49
Linje 3:		Linje 3:
	== Tidligere frikirkelig virksomhet ==		== Tidligere frikirkelig virksomhet ==

	Allerede i [[1857]] ble det startet en menighet utenom statskirkens rammer i [[Stjørdal]], da hadde presten [[Gustav Adolph Lammers]] i [[Skien]] stiftet den [[Leksikon:Lammersbevegelsen\|første frie menigheten]] i [[Norge]] året før. Men i Stjørdal eksisterte denne menigheten bare noen få år. Det kan ellers nevnes at den svensk-amerikanske forkynneren [[Fredrik Franson]] besøkte ~~byen~~ i [[1884]] og [[1900]], han samarbeidet tett med bevegelsen som Lammers hadde startet i [[1856]].		Allerede i [[1857]] ble det startet en menighet utenom statskirkens rammer i [[Stjørdal]], da hadde presten [[Gustav Adolph Lammers]] i [[Skien]] stiftet den [[Leksikon:Lammersbevegelsen\|første frie menigheten]] i [[Norge]] året før. Men i Stjørdal eksisterte denne menigheten bare noen få år. Det kan ellers nevnes at den svensk-amerikanske forkynneren [[Fredrik Franson]] besøkte Stjørdal i [[1884]] og [[1900]], han samarbeidet tett med bevegelsen som Lammers hadde startet i [[1856]].

	== Oppstart i 1936 ==		== Oppstart i 1936 ==

	Stjørdal misjonskirke ble stiftet [[8. april]] 1936. Denne kvelden hadde det vært et møte på bedehuset i Kjøpmannsgata, med forkynnelse av Michael B. Waade fra det som da het Det Norske Misjonsforbund. Seks personer ble omvendt til kristen tro under dette møtet. Waade og tretten andre personer var i etterkant samlet hjemme hos Ole Elverum. Her talte Waade over en bibeltekst, og orienterte om Misjonsforbundets virksomhet. Det ble så besluttet å etablere en egen menighet, som fikk navnet Stjørdal Frimisjonsmenighet. Alle de tretten møtedeltagerne gikk inn som medlemmer. Menighetens første formann ble John Skjervold.		Stjørdal misjonskirke ble stiftet [[8. april]] 1936. Denne kvelden hadde det vært et møte på bedehuset i Kjøpmannsgata, med forkynnelse av Michael B. Waade fra det som da het Det Norske Misjonsforbund. Seks personer ble omvendt til kristen tro under dette møtet. Waade og tretten andre personer var i etterkant samlet hjemme hos Ole Elverum. Her talte Waade over en bibeltekst, og orienterte om Misjonsforbundets virksomhet. Det ble så besluttet å etablere en egen menighet, som fikk navnet Stjørdal Frimisjonsmenighet. Alle de tretten møtedeltagerne gikk inn som medlemmer. Menighetens første formann ble John Skjervold.

			== Søndagsskole og virksomhet for ungdom==

			Et viktig satsingsområde for den nye menigheten var egen søndagsskole. Hans Chr. Aas var den første forstanderen for søndagsskolen. Etter han gikk John Skjervold inn i oppgaven fra [[1939]] til [[1957]]. Vervet ble da overtatt av Mimmi Hermansen.

			Menigheten hadde også en juniorforening og en egen ungdomsklubb som kaltes "Jesustimen".

	== Forstandere og menighetslokaler ==		== Forstandere og menighetslokaler ==
Linje 15:		Linje 21:
	Fra høsten 1936 leide menigheten bedehuset som forsamlingslokale. Senere gikk de over til å leie lokalet Fagertun, som var lokalisert like ved Værnes flyplass. Ved [[Okkupasjonen i 1940\|okkupasjonen]] av Norge ble flyplassen overtatt av [[Wehrmacht\|tyske styrker]], og området ble dermed et viktig bombemål for de allierte. Allerede i [[1940]] ble menighetslokalet rasert av en bombe. Resten av [[2. verdenskrig\|krigen]] ble virksomheten for det meste drevet i hjemmene hos menighetens medlemmer.		Fra høsten 1936 leide menigheten bedehuset som forsamlingslokale. Senere gikk de over til å leie lokalet Fagertun, som var lokalisert like ved Værnes flyplass. Ved [[Okkupasjonen i 1940\|okkupasjonen]] av Norge ble flyplassen overtatt av [[Wehrmacht\|tyske styrker]], og området ble dermed et viktig bombemål for de allierte. Allerede i [[1940]] ble menighetslokalet rasert av en bombe. Resten av [[2. verdenskrig\|krigen]] ble virksomheten for det meste drevet i hjemmene hos menighetens medlemmer.

	I januar 1941 ble det besluttet å arbeide for å få ordnet med et eget menighetslokale for menigheten. I 1947 fikk man så tak i ei ~~såkalt~~ [[Tyskerbrakke\|tyskerbrakke]] i [[Steinkjer]], den ble demontert og fraktet til Stjørdal. Menighetens medlemmer stod selv for gjenreisingen av brakka på ei tomt i Yrkesvegen, og i slutten av 1948 ble det holdt innvielse av menighetens første egne menighetslokale.		I januar 1941 ble det besluttet å arbeide for å få ordnet med et eget menighetslokale for menigheten. I [[1947]] fikk man så tak i ei [[Tyskerbrakke\|tyskerbrakke]] i [[Steinkjer]], den ble demontert og fraktet til Stjørdal. Menighetens medlemmer stod selv for gjenreisingen av brakka på ei tomt i Yrkesvegen, og i slutten av [[1948]] ble det holdt innvielse av menighetens første egne menighetslokale.

	Men denne brakka ble etter hvert for liten, og i [[1958]] stod et nytt lokale med tilhørende leilighet ferdig. I [[1997]] kjøpte menigheten et tidligere industribygg på Tangmoen for om lag fire millioner kroner, som ble brukt som kirkebygg. Dette bygget ble lagt ut for salg i [[2018]].		Men denne brakka ble etter hvert for liten, og i [[1958]] stod et nytt lokale med tilhørende leilighet ferdig. I [[1997]] kjøpte menigheten et tidligere industribygg på Tangmoen for om lag fire millioner kroner, som ble brukt som kirkebygg. Dette bygget ble lagt ut for salg i [[2018]].

	== ~~Søndagsskole og virksomhet for ungdom==~~		== Utpostvirksomhet ==

	Et viktig satsingsområde for den nye menigheten var egen søndagsskole. Forstander Aas var også den første forstanderen for søndagsskolen. Etter han gikk John Skjervold inn i oppgaven fra [[1939]] til [[1957]]. Vervet ble da overtatt av Mimmi Hermansen.

	~~Menigheten hadde også en juniorforening og en egen ungdomsklubb som kaltes "Jesustimen".~~

	~~== Øvrig virksomhet~~ ==

	Menigheten drev tidligere oppsøkende virksomhet på nærliggende steder, såkalte "utpostmøter". [[Åsen kommune\|Åsen]] og [[Forradal]] var blant stedene som ble besøkt.		Menigheten drev tidligere oppsøkende virksomhet på nærliggende steder, såkalte "utpostmøter". [[Åsen kommune\|Åsen]] og [[Forradal]] var blant stedene som ble besøkt.
Linje 31:		Linje 31:
	== Skoledrift ==		== Skoledrift ==

	To skoler drives i regi av menigheten: Fagerhaug kristne skole og Fagerhaug internasjonale skole. Fram til august [[2018]] ble virksomheten drevet i den gamle husmorskolen på [[Skatval]], deretter flyttet skolene inn i de gamle lokalene til [[Nord universitet]] i sentrum av Stjørdal~~. Etter salget av eiendommen på Tangmoen planlegger menigheten å samlokalisere skoledriften og menighetsvirksomheten i lokalene~~.		To skoler drives i regi av menigheten: Fagerhaug kristne skole og Fagerhaug internasjonale skole. Fram til august 2018 ble virksomheten drevet i den gamle husmorskolen på [[Skatval]], deretter flyttet skolene inn i de gamle lokalene til [[Nord universitet]] i sentrum av Stjørdal.

	== Kilder og eksternt stoff ==		== Kilder og eksternt stoff ==

Kiplesund på 3. jun. 2019 kl. 00:11

2019-06-03T00:11:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2019 kl. 00:11
Linje 23:		Linje 23:
	Et viktig satsingsområde for den nye menigheten var egen søndagsskole. Forstander Aas var også den første forstanderen for søndagsskolen. Etter han gikk John Skjervold inn i oppgaven fra [[1939]] til [[1957]]. Vervet ble da overtatt av Mimmi Hermansen.		Et viktig satsingsområde for den nye menigheten var egen søndagsskole. Forstander Aas var også den første forstanderen for søndagsskolen. Etter han gikk John Skjervold inn i oppgaven fra [[1939]] til [[1957]]. Vervet ble da overtatt av Mimmi Hermansen.

	Menigheten ~~har~~ også ~~hatt~~ en juniorforening og en egen ungdomsklubb som kaltes "Jesustimen".		Menigheten hadde også en juniorforening og en egen ungdomsklubb som kaltes "Jesustimen".

	== Øvrig virksomhet ==		== Øvrig virksomhet ==
Linje 31:		Linje 31:
	== Skoledrift ==		== Skoledrift ==

	To skoler drives i regi av menigheten: Fagerhaug kristne skole og Fagerhaug internasjonale skole. Fram til august [[2018]] ble virksomheten drevet i den gamle husmorskolen på [[Skatval]], deretter flyttet skolene inn i de gamle lokalene til [[Nord universitet]] i sentrum av Stjørdal. Etter salget av eiendommen på Tangmoen planlegger menigheten å samlokalisere ~~skolene~~ og menighetsvirksomheten i lokalene.		To skoler drives i regi av menigheten: Fagerhaug kristne skole og Fagerhaug internasjonale skole. Fram til august [[2018]] ble virksomheten drevet i den gamle husmorskolen på [[Skatval]], deretter flyttet skolene inn i de gamle lokalene til [[Nord universitet]] i sentrum av Stjørdal. Etter salget av eiendommen på Tangmoen planlegger menigheten å samlokalisere skoledriften og menighetsvirksomheten i lokalene.

	== Kilder og eksternt stoff ==		== Kilder og eksternt stoff ==
Linje 38:		Linje 38:
	*Arne-Bjørn Fossen: [https://idag.no/kristen-skole-i-trondelag-satser-stort-i-nye-lokaler/19.29118 Kristen skole i Trøndelag satser stort i nye lokaler]		*Arne-Bjørn Fossen: [https://idag.no/kristen-skole-i-trondelag-satser-stort-i-nye-lokaler/19.29118 Kristen skole i Trøndelag satser stort i nye lokaler]
	*Martin Haugen: [https://www.bladet.no/nyheter/2016/04/08/Stordag-i-Misjonskirka-12567285.ece Stordag i Misjonskirka]/[https://www.bladet.no/nyheter/2018/09/11/Vil-ha-15-millioner-kroner-for-Misjonskirka-17491856.ece Vil ha 15 millioner kroner for Misjonskirka]		*Martin Haugen: [https://www.bladet.no/nyheter/2016/04/08/Stordag-i-Misjonskirka-12567285.ece Stordag i Misjonskirka]/[https://www.bladet.no/nyheter/2018/09/11/Vil-ha-15-millioner-kroner-for-Misjonskirka-17491856.ece Vil ha 15 millioner kroner for Misjonskirka]
			*[https://misjonskirka.org/ Menighetens nettsider]
	*Klipp fra menighetens jubileumsgudstjeneste, april 2016: [https://www.youtube.com/watch?v=_ER2rDbYlxA Pastor Jan D. Rolset] [https://www.youtube.com/watch?v=oHPqrgmQdOI Lovsang]		*Klipp fra menighetens jubileumsgudstjeneste, april 2016: [https://www.youtube.com/watch?v=_ER2rDbYlxA Pastor Jan D. Rolset] [https://www.youtube.com/watch?v=oHPqrgmQdOI Lovsang]