Stockfleths gate (Sandefjord) - Sideversjonshistorikk

Rool på 22. aug. 2023 kl. 19:42

2023-08-22T19:42:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 19:42
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Stockfleths gate (Sandefjord)\|Stockfleths gate]]''' i [[Sandefjord]] sentrum er ca. 350 meter lang og går vestover fra [[Christopher Hvidts plass]]. Den ender blindt i bebyggelsen ved nr. 28 ca. 70 meter etter [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]].		'''[[Stockfleths gate (Sandefjord)\|Stockfleths gate]]''' i [[Sandefjord]] sentrum er ca. 350 meter lang og går vestover fra [[Christopher Hvidts plass]]. Den ender blindt i bebyggelsen ved nr. 28 ca. 70 meter etter [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]].

	Stockfleths gate ble anlagt etter den store bybrannen i 1900, og er oppkalt etter prest, opplysningsmann og språkforsker [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)\|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]] (1787–1866).		Stockfleths gate ble anlagt etter den store bybrannen i 1900 og ble navnsatt i 1901. Den er oppkalt etter prest, opplysningsmann og språkforsker [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)\|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]] (1787–1866).

	Stockfleth interesserte seg for [[samisk språk]]. I 1831–1833 samarbeidet han med professor Rasmus Rask i [[København]] og med flere finske forskere, og i 1832 hadde han kommet langt nok til at han begynte å forelese i samisk og finsk ved [[universitetet i Christiania]] for prestestudenter som planla å jobbe i [[Nord-Norge]]. Oversettelsen til samisk av Luthers postille ble utgitt i 1857. Nest etter [[Knut Leem]] regnes Stockfleth som en av det nordsamiske skriftspråkets grunnleggere. I 1853 søkte han avskjed og flyttet med sin hustru [[Sara Cornelia Koren Christie (1802–1869)\|Sara Cornelia Koren Christie]] (1802–1869) til Sandefjord.		Stockfleth interesserte seg for [[samisk språk]]. I 1831–1833 samarbeidet han med professor Rasmus Rask i [[København]] og med flere finske forskere, og i 1832 hadde han kommet langt nok til at han begynte å forelese i samisk og finsk ved [[universitetet i Christiania]] for prestestudenter som planla å jobbe i [[Nord-Norge]]. Oversettelsen til samisk av Luthers postille ble utgitt i 1857. Nest etter [[Knut Leem]] regnes Stockfleth som en av det nordsamiske skriftspråkets grunnleggere. I 1853 søkte han avskjed og flyttet med sin hustru [[Sara Cornelia Koren Christie (1802–1869)\|Sara Cornelia Koren Christie]] (1802–1869) til Sandefjord.

Rool på 22. aug. 2023 kl. 08:52

2023-08-22T08:52:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sandefjord, Stockfleths gate-1.jpg\|Stockfleths gate sett østover fra [[Jernbanealleen (Sandefjord)\|Jernbanealleen]]. Hotel Atlantic til venstre.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}		{{thumb\|Sandefjord, Stockfleths gate-1.jpg\|Stockfleths gate sett østover fra [[Jernbanealleen (Sandefjord)\|Jernbanealleen]]. Hotel Atlantic til venstre.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}

	'''[[Stockfleths gate (Sandefjord)\|Stockfleths gate]]''' i [[Sandefjord]] sentrum er ca. 350 meter lang og går vestover fra [[Christopher Hvidts plass]]. Den ender blindt i bebyggelsen ved nr. 28 ca. 70 m etter [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]].		'''[[Stockfleths gate (Sandefjord)\|Stockfleths gate]]''' i [[Sandefjord]] sentrum er ca. 350 meter lang og går vestover fra [[Christopher Hvidts plass]]. Den ender blindt i bebyggelsen ved nr. 28 ca. 70 meter etter [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]].

	Stockfleths gate ble anlagt etter den store bybrannen i 1900, og er oppkalt etter prest, opplysningsmann og språkforsker [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)\|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]] (1787–1866).		Stockfleths gate ble anlagt etter den store bybrannen i 1900, og er oppkalt etter prest, opplysningsmann og språkforsker [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)\|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]] (1787–1866).

Rool på 22. aug. 2023 kl. 08:51

2023-08-22T08:51:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 08:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sandefjord, Stockfleths gate-1.jpg\|Stockfleths gate sett østover fra [[Jernbanealleen (Sandefjord)\|Jernbanealleen]]. Hotel Atlantic til venstre.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}		{{thumb\|Sandefjord, Stockfleths gate-1.jpg\|Stockfleths gate sett østover fra [[Jernbanealleen (Sandefjord)\|Jernbanealleen]]. Hotel Atlantic til venstre.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}

	'''[[Stockfleths gate (Sandefjord)\|Stockfleths gate]]''' i [[Sandefjord]] sentrum går vestover fra [[Christopher Hvidts plass]] og ender blindt i bebyggelsen ved nr. 28 ca. 70 m etter [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]].		'''[[Stockfleths gate (Sandefjord)\|Stockfleths gate]]''' i [[Sandefjord]] sentrum er ca. 350 meter lang og går vestover fra [[Christopher Hvidts plass]]. Den ender blindt i bebyggelsen ved nr. 28 ca. 70 m etter [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]].

	Stockfleths gate ble anlagt etter den store bybrannen i 1900, ~~er ca. 350 m lang~~ og er oppkalt etter prest, opplysningsmann og språkforsker [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)\|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]] (1787–1866).		Stockfleths gate ble anlagt etter den store bybrannen i 1900, og er oppkalt etter prest, opplysningsmann og språkforsker [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)\|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]] (1787–1866).

	Stockfleth interesserte seg for [[samisk språk]]. I 1831–1833 samarbeidet han med professor Rasmus Rask i [[København]] og med flere finske forskere, og i 1832 hadde han kommet langt nok til at han begynte å forelese i samisk og finsk ved [[universitetet i Christiania]] for prestestudenter som planla å jobbe i [[Nord-Norge]]. Oversettelsen til samisk av Luthers postille ble utgitt i 1857. Nest etter [[Knut Leem]] regnes Stockfleth som en av det nordsamiske skriftspråkets grunnleggere. I 1853 søkte han avskjed og flyttet med sin hustru [[Sara Cornelia Koren Christie (1802–1869)\|Sara Cornelia Koren Christie]] (1802–1869) til Sandefjord.		Stockfleth interesserte seg for [[samisk språk]]. I 1831–1833 samarbeidet han med professor Rasmus Rask i [[København]] og med flere finske forskere, og i 1832 hadde han kommet langt nok til at han begynte å forelese i samisk og finsk ved [[universitetet i Christiania]] for prestestudenter som planla å jobbe i [[Nord-Norge]]. Oversettelsen til samisk av Luthers postille ble utgitt i 1857. Nest etter [[Knut Leem]] regnes Stockfleth som en av det nordsamiske skriftspråkets grunnleggere. I 1853 søkte han avskjed og flyttet med sin hustru [[Sara Cornelia Koren Christie (1802–1869)\|Sara Cornelia Koren Christie]] (1802–1869) til Sandefjord.
Linje 9:		Linje 9:
	I [[folketellinga 1865]] finner vi Nils Vibe Stockfleth og hans hustru på plassen [[Fagerlund (Sandefjord)\|Fagerlund]] under [[Sandar prestegård]], der han døde året etter. For sitt liv og virke i løpet av 20 år oppe i det høye nord og hans senere forskningsarbeide, blant annet som foreleser i samisk ved Universitetet, ble han erindret som «Finnenes apostel».		I [[folketellinga 1865]] finner vi Nils Vibe Stockfleth og hans hustru på plassen [[Fagerlund (Sandefjord)\|Fagerlund]] under [[Sandar prestegård]], der han døde året etter. For sitt liv og virke i løpet av 20 år oppe i det høye nord og hans senere forskningsarbeide, blant annet som foreleser i samisk ved Universitetet, ble han erindret som «Finnenes apostel».

	*Nr. 3: Hotel Atlantic~~<BR>~~		*Nr. 3: Hotel Atlantic
	*Nr. 11: [[Sandefjord kirke]]		*Nr. 11: [[Sandefjord kirke]]

Rool på 22. des. 2019 kl. 16:44

2019-12-22T16:44:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2019 kl. 16:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sandefjord, Stockfleths gate-1.jpg\|Stockfleths gate sett østover fra [[Jernbanealleen (Sandefjord)\|Jernbanealleen]]. Hotel Atlantic til venstre.\|[[Roy Olsen]]\|~~2019~~}}		{{thumb\|Sandefjord, Stockfleths gate-1.jpg\|Stockfleths gate sett østover fra [[Jernbanealleen (Sandefjord)\|Jernbanealleen]]. Hotel Atlantic til venstre.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}

	'''[[Stockfleths gate (Sandefjord)\|Stockfleths gate]]''' i [[Sandefjord]] sentrum går vestover fra [[Christopher Hvidts plass]] og ender blindt i bebyggelsen ved nr. 28 ca. 70 m etter [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]].		'''[[Stockfleths gate (Sandefjord)\|Stockfleths gate]]''' i [[Sandefjord]] sentrum går vestover fra [[Christopher Hvidts plass]] og ender blindt i bebyggelsen ved nr. 28 ca. 70 m etter [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]].

Rool på 19. des. 2019 kl. 13:58

2019-12-19T13:58:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2019 kl. 13:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sandefjord, Stockfleths gate-1.jpg\|Stockfleths gate sett østover fra [[Jernbanealleen (Sandefjord)\|Jernbanealleen]]. Hotel Atlantic til venstre.\|[[Roy Olsen]]\|2019}}		{{thumb\|Sandefjord, Stockfleths gate-1.jpg\|Stockfleths gate sett østover fra [[Jernbanealleen (Sandefjord)\|Jernbanealleen]]. Hotel Atlantic til venstre.\|[[Roy Olsen]]\|2019}}

	'''[[Stockfleths gate (Sandefjord)\|Stockfleths gate]]''' i [[Sandefjord]] sentrum går vestover fra [[~~Chr.~~ Hvidts plass]] og ender blindt i bebyggelsen ved nr. 28 ca. 70 m etter [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]].		'''[[Stockfleths gate (Sandefjord)\|Stockfleths gate]]''' i [[Sandefjord]] sentrum går vestover fra [[Christopher Hvidts plass]] og ender blindt i bebyggelsen ved nr. 28 ca. 70 m etter [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]].

	Stockfleths gate ble anlagt etter den store bybrannen i 1900, er ca. 350 m lang og er oppkalt etter prest, opplysningsmann og språkforsker [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)\|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]] (1787–1866).		Stockfleths gate ble anlagt etter den store bybrannen i 1900, er ca. 350 m lang og er oppkalt etter prest, opplysningsmann og språkforsker [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)\|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]] (1787–1866).

Rool på 19. des. 2019 kl. 13:44

2019-12-19T13:44:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2019 kl. 13:44
Linje 15:		Linje 15:
	*Kartverket, norgeskart.no		*Kartverket, norgeskart.no
	*Davidsen, Roger: ''Et sted i Sandefjord'', lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, [[Sandar Historielag]] 2008.		*Davidsen, Roger: ''Et sted i Sandefjord'', lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, [[Sandar Historielag]] 2008.
	*Lokalhistoriewiki:[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nils_Vibe_Stockfleth_(1787%E2%80%931866) Nils Vibe Stockfleth].x		*Lokalhistoriewiki:[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nils_Vibe_Stockfleth_(1787%E2%80%931866) Nils Vibe Stockfleth].

	{{artikkelkoord\|59.13287\|N\|10.22533\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.13287\|N\|10.22533\|Ø}}

Rool på 19. des. 2019 kl. 01:48

2019-12-19T01:48:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2019 kl. 01:48
Linje 5:		Linje 5:
	Stockfleths gate ble anlagt etter den store bybrannen i 1900, er ca. 350 m lang og er oppkalt etter prest, opplysningsmann og språkforsker [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)\|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]] (1787–1866).		Stockfleths gate ble anlagt etter den store bybrannen i 1900, er ca. 350 m lang og er oppkalt etter prest, opplysningsmann og språkforsker [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)\|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]] (1787–1866).

	Stockfleth interesserte seg for [[samisk språk]]. I 1831–1833 samarbeidet han med professor Rasmus Rask i København og med flere finske forskere, og i 1832 hadde han kommet langt nok til at han begynte å forelese i samisk og finsk ved [[universitetet i Christiania]] for prestestudenter som planla å jobbe i [[Nord-Norge]]. Oversettelsen til samisk av Luthers postille ble utgitt i 1857. Nest etter [[Knut Leem]] regnes Stockfleth som en av det nordsamiske skriftspråkets grunnleggere. I 1853 søkte han avskjed og flyttet med ~~hustruen~~ til Sandefjord.		Stockfleth interesserte seg for [[samisk språk]]. I 1831–1833 samarbeidet han med professor Rasmus Rask i [[København]] og med flere finske forskere, og i 1832 hadde han kommet langt nok til at han begynte å forelese i samisk og finsk ved [[universitetet i Christiania]] for prestestudenter som planla å jobbe i [[Nord-Norge]]. Oversettelsen til samisk av Luthers postille ble utgitt i 1857. Nest etter [[Knut Leem]] regnes Stockfleth som en av det nordsamiske skriftspråkets grunnleggere. I 1853 søkte han avskjed og flyttet med sin hustru [[Sara Cornelia Koren Christie (1802–1869)\|Sara Cornelia Koren Christie]] (1802–1869) til Sandefjord.

	I [[folketellinga 1865]] finner vi Nils Vibe Stockfleth og hans hustru ~~Sara Kornelia Koren Christie~~ på plassen [[Fagerlund (Sandefjord)\|Fagerlund]] under [[Sandar prestegård]], der han døde året etter. For sitt liv og virke i løpet av 20 år oppe i det høye nord og hans senere forskningsarbeide, blant annet som foreleser i samisk ved Universitetet, ble han erindret som «Finnenes apostel».		I [[folketellinga 1865]] finner vi Nils Vibe Stockfleth og hans hustru på plassen [[Fagerlund (Sandefjord)\|Fagerlund]] under [[Sandar prestegård]], der han døde året etter. For sitt liv og virke i løpet av 20 år oppe i det høye nord og hans senere forskningsarbeide, blant annet som foreleser i samisk ved Universitetet, ble han erindret som «Finnenes apostel».

	*Nr. 3:<BR>		*Nr. 3: Hotel Atlantic<BR>
	*Nr. 11: [[Sandefjord kirke]]		*Nr. 11: [[Sandefjord kirke]]

Rool: Oppretter side.

2019-12-19T01:38:47Z

Oppretter side.

Ny side

{{thumb|Sandefjord, Stockfleths gate-1.jpg|Stockfleths gate sett østover fra [[Jernbanealleen (Sandefjord)|Jernbanealleen]]. Hotel Atlantic til venstre.|[[Roy Olsen]]|2019}}

'''[[Stockfleths gate (Sandefjord)|Stockfleths gate]]''' i [[Sandefjord]] sentrum går vestover fra [[Chr. Hvidts plass]] og ender blindt i bebyggelsen ved nr. 28 ca. 70 m etter [[Dronningens gate (Sandefjord)|Dronningens gate]].

Stockfleths gate ble anlagt etter den store bybrannen i 1900, er ca. 350 m lang og er oppkalt etter prest, opplysningsmann og språkforsker [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]] (1787–1866).

Stockfleth interesserte seg for [[samisk språk]]. I 1831–1833 samarbeidet han med professor Rasmus Rask i København og med flere finske forskere, og i 1832 hadde han kommet langt nok til at han begynte å forelese i samisk og finsk ved [[universitetet i Christiania]] for prestestudenter som planla å jobbe i [[Nord-Norge]]. Oversettelsen til samisk av Luthers postille ble utgitt i 1857. Nest etter [[Knut Leem]] regnes Stockfleth som en av det nordsamiske skriftspråkets grunnleggere. I 1853 søkte han avskjed og flyttet med hustruen til Sandefjord.

I [[folketellinga 1865]] finner vi Nils Vibe Stockfleth og hans hustru Sara Kornelia Koren Christie på plassen [[Fagerlund (Sandefjord)|Fagerlund]] under [[Sandar prestegård]], der han døde året etter. For sitt liv og virke i løpet av 20 år oppe i det høye nord og hans senere forskningsarbeide, blant annet som foreleser i samisk ved Universitetet, ble han erindret som «Finnenes apostel».

*Nr. 3:<BR>
*Nr. 11: [[Sandefjord kirke]]

==Kilder==
*Kartverket, norgeskart.no
*Davidsen, Roger: ''Et sted i Sandefjord'', lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, [[Sandar Historielag]] 2008.
*Lokalhistoriewiki:[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nils_Vibe_Stockfleth_(1787%E2%80%931866) Nils Vibe Stockfleth].x

{{artikkelkoord|59.13287|N|10.22533|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 19:42
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Stockfleths gate (Sandefjord)\|Stockfleths gate]]''' i [[Sandefjord]] sentrum er ca. 350 meter lang og går vestover fra [[Christopher Hvidts plass]]. Den ender blindt i bebyggelsen ved nr. 28 ca. 70 meter etter [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]].		'''[[Stockfleths gate (Sandefjord)\|Stockfleths gate]]''' i [[Sandefjord]] sentrum er ca. 350 meter lang og går vestover fra [[Christopher Hvidts plass]]. Den ender blindt i bebyggelsen ved nr. 28 ca. 70 meter etter [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]].

	Stockfleths gate ble anlagt etter den store bybrannen i 1900, og er oppkalt etter prest, opplysningsmann og språkforsker [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)\|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]] (1787–1866).		Stockfleths gate ble anlagt etter den store bybrannen i 1900 og ble navnsatt i 1901. Den er oppkalt etter prest, opplysningsmann og språkforsker [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)\|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]] (1787–1866).

	Stockfleth interesserte seg for [[samisk språk]]. I 1831–1833 samarbeidet han med professor Rasmus Rask i [[København]] og med flere finske forskere, og i 1832 hadde han kommet langt nok til at han begynte å forelese i samisk og finsk ved [[universitetet i Christiania]] for prestestudenter som planla å jobbe i [[Nord-Norge]]. Oversettelsen til samisk av Luthers postille ble utgitt i 1857. Nest etter [[Knut Leem]] regnes Stockfleth som en av det nordsamiske skriftspråkets grunnleggere. I 1853 søkte han avskjed og flyttet med sin hustru [[Sara Cornelia Koren Christie (1802–1869)\|Sara Cornelia Koren Christie]] (1802–1869) til Sandefjord.		Stockfleth interesserte seg for [[samisk språk]]. I 1831–1833 samarbeidet han med professor Rasmus Rask i [[København]] og med flere finske forskere, og i 1832 hadde han kommet langt nok til at han begynte å forelese i samisk og finsk ved [[universitetet i Christiania]] for prestestudenter som planla å jobbe i [[Nord-Norge]]. Oversettelsen til samisk av Luthers postille ble utgitt i 1857. Nest etter [[Knut Leem]] regnes Stockfleth som en av det nordsamiske skriftspråkets grunnleggere. I 1853 søkte han avskjed og flyttet med sin hustru [[Sara Cornelia Koren Christie (1802–1869)\|Sara Cornelia Koren Christie]] (1802–1869) til Sandefjord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sandefjord, Stockfleths gate-1.jpg\|Stockfleths gate sett østover fra [[Jernbanealleen (Sandefjord)\|Jernbanealleen]]. Hotel Atlantic til venstre.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}		{{thumb\|Sandefjord, Stockfleths gate-1.jpg\|Stockfleths gate sett østover fra [[Jernbanealleen (Sandefjord)\|Jernbanealleen]]. Hotel Atlantic til venstre.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}

	'''[[Stockfleths gate (Sandefjord)\|Stockfleths gate]]''' i [[Sandefjord]] sentrum er ca. 350 meter lang og går vestover fra [[Christopher Hvidts plass]]. Den ender blindt i bebyggelsen ved nr. 28 ca. 70 m etter [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]].		'''[[Stockfleths gate (Sandefjord)\|Stockfleths gate]]''' i [[Sandefjord]] sentrum er ca. 350 meter lang og går vestover fra [[Christopher Hvidts plass]]. Den ender blindt i bebyggelsen ved nr. 28 ca. 70 meter etter [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]].

	Stockfleths gate ble anlagt etter den store bybrannen i 1900, og er oppkalt etter prest, opplysningsmann og språkforsker [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)\|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]] (1787–1866).		Stockfleths gate ble anlagt etter den store bybrannen i 1900, og er oppkalt etter prest, opplysningsmann og språkforsker [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)\|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]] (1787–1866).