Stockfleths kaffe & te - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T07:30:29Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:30
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]

Cnyborg på 6. nov. 2019 kl. 10:35

2019-11-06T10:35:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2019 kl. 10:35
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	~~[[Kategori:Drikke]]~~

Marthe Glad: la til litt, for bedre lenking til Grethe Marie Becker

2019-09-04T13:42:55Z

la til litt, for bedre lenking til Grethe Marie Becker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2019 kl. 13:42
Linje 4:		Linje 4:
	Forretninga starta opp som detaljhandel for kaffe i 1895. Den lå i [[Karl Johans gate]] 27 i Oslo og bar navnet ''Den danske kaffeforretning''. Forretninga hadde opprinnelig navn etter innehaveren, den danske frøken [[Olga Zetti]].		Forretninga starta opp som detaljhandel for kaffe i 1895. Den lå i [[Karl Johans gate]] 27 i Oslo og bar navnet ''Den danske kaffeforretning''. Forretninga hadde opprinnelig navn etter innehaveren, den danske frøken [[Olga Zetti]].

	I 1910 var det [[Grethe Marie Becker]] som drev kaffeforretningen~~. Som ekspeditrise arbeida~~ Astri Steensen, som i 1912 ~~selv~~ overtok ~~bedriften~~.<ref>Norsk kundgjørelsestidende 21.05.1912. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19120521_30_134_1}}</ref> At en ansatt først lærte faget på arbeidsplassen, og deretter tok over driften når forrige eier la opp var vanlig skikk for kvinnedrevne bedrifter i denne perioden.		I 1910 var det [[Grethe Marie Becker]] som drev kaffeforretningen, mens Astri Steensen arbeida som ekspeditrise. Da becker i 1912 åpna ''[[Bogstadveiens Kaffeforretning]]'', overtok Astri Steensen ''Den danske kaffeforretning''.<ref>Norsk kundgjørelsestidende 21.05.1912. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19120521_30_134_1}}, 19.07.1912 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19120719_30_192_1}}</ref> At en ansatt først lærte faget på arbeidsplassen, og deretter tok over driften når forrige eier la opp var vanlig skikk for kvinnedrevne bedrifter i denne perioden.

	Astri Steensen, senere gift [[Stockfleth]], skulle fortsette å drive forretninga gjennom over femti år, med storesøstre Signe ved sin side. Under Astri Stockfleths ledelse ble bedriften en av Oslos mest velrennomerte kaffeforretninger.		Astri Steensen, senere gift [[Stockfleth]], skulle fortsette å drive forretninga gjennom over femti år, med storesøstre Signe ved sin side. Under Astri Stockfleths ledelse ble bedriften en av Oslos mest velrennomerte kaffeforretninger.

Marthe Glad: la til

2019-09-04T13:37:56Z

la til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2019 kl. 13:37
Linje 14:		Linje 14:

	==Referanser==		==Referanser==
	<references />{{KL}}		<references />

			==Kilder og litteratur==
			* R. Christiansen (red) ''Illustrert norsk næringsleksikon: hva er hva i næringslivet?'' Næringsforlaget, Oslo 1964. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015030906010}}
			* Knut Dørum, ''Politikk, profesjon og vekkelse: kvinner i Norge på 1800- og 1900-tallet.''. Fagbokforlaget 2014.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2018031248117}}
			* Egon Holstad. ''Den norske kaffesjela: fra svartkopp til cortado.'' Tigerforlaget 2014. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2018031548087}}

			{{KL}}
	{{Bm}}		{{Bm}}
	[[Kategori:Serveringssteder]]		[[Kategori:Serveringssteder]]

Marthe Glad: /* Etter andre verdenskrig */

2019-09-04T12:34:59Z

Etter andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2019 kl. 12:34
Linje 9:		Linje 9:

	==Etter andre verdenskrig==		==Etter andre verdenskrig==
	Da kafferasjoneringa etter [[andre verdenskrig]] gradvis tok slutt, begynte bedriften å ekspandere. Første nye filial lå i [[Hegdehaugsveien (Oslo)\|Hegdehaugsveien]] 36, og ble åpna i 1956.<ref>Aftenposten 14. Desember 1956 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19561214_97_582_2}}</ref> Fram til kaffeimporten ble helt frigitt i 1960 var det bare brasiliansk kaffe som var tilgjengelig, og også etter 1960 fortsatt forplikta til 75% ~~import~~ derfra. Ifølge disponent Svein Stoesen hos Astri Stockfleth ville "det nok ta tid før publikum blir dus med de nye kaffesorter" siden folk i så mange år "har vennet seg til å bare bruke Brasil-kaffe".<ref>Morgenbladet 01.04.1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19600401_142_78_1}}</ref>		Da kafferasjoneringa etter [[andre verdenskrig]] gradvis tok slutt, begynte bedriften å ekspandere. Første nye filial lå i [[Hegdehaugsveien (Oslo)\|Hegdehaugsveien]] 36, og ble åpna i 1956.<ref>Aftenposten 14. Desember 1956 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19561214_97_582_2}}</ref> Fram til kaffeimporten ble helt frigitt i 1960 var det bare brasiliansk kaffe som var tilgjengelig, og også etter 1960 var Norge fortsatt forplikta til at 75% av importen kom derfra. Ifølge disponent Svein Stoesen hos Astri Stockfleth ville "det nok ta tid før publikum blir dus med de nye kaffesorter" siden folk i så mange år "har vennet seg til å bare bruke Brasil-kaffe".<ref>Morgenbladet 01.04.1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19600401_142_78_1}}</ref>

	1954 ble Astri Stockfleths sønn og svigerdatter, [[Steen Joachim Stockfleth\|Steen Joachim]] og [[Gerda Stockfleth\|Gerda Stockfleth,]] opptatt som medinnehavere av firmaet.<ref>Norsk lysningsblad 16.12.1954 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19541216_72_292_1}}</ref> Litt senere kom også [[Svein Stoesen]] til. Etter at både Steen Joachim og Astri Stockfleth var døde, var det Gerda Stockfleth og Svein Stoesen som i 1964 tok over driften.<ref>Handelsregistre for kongeriket Norge 1965. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581004_001}}</ref>		1954 ble Astri Stockfleths sønn og svigerdatter, [[Steen Joachim Stockfleth\|Steen Joachim]] og [[Gerda Stockfleth\|Gerda Stockfleth,]] opptatt som medinnehavere av firmaet.<ref>Norsk lysningsblad 16.12.1954 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19541216_72_292_1}}</ref> Litt senere kom også [[Svein Stoesen]] til. Etter at både Steen Joachim og Astri Stockfleth var døde, var det Gerda Stockfleth og Svein Stoesen som i 1964 tok over driften.<ref>Handelsregistre for kongeriket Norge 1965. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581004_001}}</ref>

Marthe Glad: /* Etter andre verdenskrig */

2019-09-04T12:15:00Z

Etter andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2019 kl. 12:15
Linje 11:		Linje 11:
	Da kafferasjoneringa etter [[andre verdenskrig]] gradvis tok slutt, begynte bedriften å ekspandere. Første nye filial lå i [[Hegdehaugsveien (Oslo)\|Hegdehaugsveien]] 36, og ble åpna i 1956.<ref>Aftenposten 14. Desember 1956 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19561214_97_582_2}}</ref> Fram til kaffeimporten ble helt frigitt i 1960 var det bare brasiliansk kaffe som var tilgjengelig, og også etter 1960 fortsatt forplikta til 75% import derfra. Ifølge disponent Svein Stoesen hos Astri Stockfleth ville "det nok ta tid før publikum blir dus med de nye kaffesorter" siden folk i så mange år "har vennet seg til å bare bruke Brasil-kaffe".<ref>Morgenbladet 01.04.1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19600401_142_78_1}}</ref>		Da kafferasjoneringa etter [[andre verdenskrig]] gradvis tok slutt, begynte bedriften å ekspandere. Første nye filial lå i [[Hegdehaugsveien (Oslo)\|Hegdehaugsveien]] 36, og ble åpna i 1956.<ref>Aftenposten 14. Desember 1956 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19561214_97_582_2}}</ref> Fram til kaffeimporten ble helt frigitt i 1960 var det bare brasiliansk kaffe som var tilgjengelig, og også etter 1960 fortsatt forplikta til 75% import derfra. Ifølge disponent Svein Stoesen hos Astri Stockfleth ville "det nok ta tid før publikum blir dus med de nye kaffesorter" siden folk i så mange år "har vennet seg til å bare bruke Brasil-kaffe".<ref>Morgenbladet 01.04.1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19600401_142_78_1}}</ref>

	1954 ble [[Steen Joachim Stockfleth\|Steen Joachim]] og [[Gerda Stockfleth]] opptatt som medinnehavere av firmaet.<ref>Norsk lysningsblad 16.12.1954 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19541216_72_292_1}}</ref> Litt senere kom også [[Svein Stoesen]] til. Etter at både Steen Joachim og Astri Stockfleth var døde, var det Gerda Stockfleth og Svein Stoesen som i 1964 tok over driften.<ref>Handelsregistre for kongeriket Norge 1965. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581004_001}}</ref>		1954 ble Astri Stockfleths sønn og svigerdatter, [[Steen Joachim Stockfleth\|Steen Joachim]] og [[Gerda Stockfleth\|Gerda Stockfleth,]] opptatt som medinnehavere av firmaet.<ref>Norsk lysningsblad 16.12.1954 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19541216_72_292_1}}</ref> Litt senere kom også [[Svein Stoesen]] til. Etter at både Steen Joachim og Astri Stockfleth var døde, var det Gerda Stockfleth og Svein Stoesen som i 1964 tok over driften.<ref>Handelsregistre for kongeriket Norge 1965. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581004_001}}</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Marthe Glad: referanse

2019-09-04T11:56:27Z

referanse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2019 kl. 11:56
Linje 11:		Linje 11:
	Da kafferasjoneringa etter [[andre verdenskrig]] gradvis tok slutt, begynte bedriften å ekspandere. Første nye filial lå i [[Hegdehaugsveien (Oslo)\|Hegdehaugsveien]] 36, og ble åpna i 1956.<ref>Aftenposten 14. Desember 1956 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19561214_97_582_2}}</ref> Fram til kaffeimporten ble helt frigitt i 1960 var det bare brasiliansk kaffe som var tilgjengelig, og også etter 1960 fortsatt forplikta til 75% import derfra. Ifølge disponent Svein Stoesen hos Astri Stockfleth ville "det nok ta tid før publikum blir dus med de nye kaffesorter" siden folk i så mange år "har vennet seg til å bare bruke Brasil-kaffe".<ref>Morgenbladet 01.04.1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19600401_142_78_1}}</ref>		Da kafferasjoneringa etter [[andre verdenskrig]] gradvis tok slutt, begynte bedriften å ekspandere. Første nye filial lå i [[Hegdehaugsveien (Oslo)\|Hegdehaugsveien]] 36, og ble åpna i 1956.<ref>Aftenposten 14. Desember 1956 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19561214_97_582_2}}</ref> Fram til kaffeimporten ble helt frigitt i 1960 var det bare brasiliansk kaffe som var tilgjengelig, og også etter 1960 fortsatt forplikta til 75% import derfra. Ifølge disponent Svein Stoesen hos Astri Stockfleth ville "det nok ta tid før publikum blir dus med de nye kaffesorter" siden folk i så mange år "har vennet seg til å bare bruke Brasil-kaffe".<ref>Morgenbladet 01.04.1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19600401_142_78_1}}</ref>

	1954 ble [[Steen Joachim Stockfleth\|Steen Joachim]] og [[Gerda Stockfleth]] opptatt som medinnehavere av firmaet.<ref>Norsk lysningsblad 16.12.1954 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19541216_72_292_1}}</ref> Litt senere kom også [[Svein Stoesen]] til. Etter at både Steen Joachim og Astri Stockfleth var døde, var det Gerda Stockfleth og Svein Stoesen som i 1964 tok over driften.		1954 ble [[Steen Joachim Stockfleth\|Steen Joachim]] og [[Gerda Stockfleth]] opptatt som medinnehavere av firmaet.<ref>Norsk lysningsblad 16.12.1954 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19541216_72_292_1}}</ref> Litt senere kom også [[Svein Stoesen]] til. Etter at både Steen Joachim og Astri Stockfleth var døde, var det Gerda Stockfleth og Svein Stoesen som i 1964 tok over driften.<ref>Handelsregistre for kongeriket Norge 1965. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581004_001}}</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Marthe Glad: fiks

2019-09-04T11:55:19Z

fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2019 kl. 11:55
Linje 11:		Linje 11:
	Da kafferasjoneringa etter [[andre verdenskrig]] gradvis tok slutt, begynte bedriften å ekspandere. Første nye filial lå i [[Hegdehaugsveien (Oslo)\|Hegdehaugsveien]] 36, og ble åpna i 1956.<ref>Aftenposten 14. Desember 1956 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19561214_97_582_2}}</ref> Fram til kaffeimporten ble helt frigitt i 1960 var det bare brasiliansk kaffe som var tilgjengelig, og også etter 1960 fortsatt forplikta til 75% import derfra. Ifølge disponent Svein Stoesen hos Astri Stockfleth ville "det nok ta tid før publikum blir dus med de nye kaffesorter" siden folk i så mange år "har vennet seg til å bare bruke Brasil-kaffe".<ref>Morgenbladet 01.04.1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19600401_142_78_1}}</ref>		Da kafferasjoneringa etter [[andre verdenskrig]] gradvis tok slutt, begynte bedriften å ekspandere. Første nye filial lå i [[Hegdehaugsveien (Oslo)\|Hegdehaugsveien]] 36, og ble åpna i 1956.<ref>Aftenposten 14. Desember 1956 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19561214_97_582_2}}</ref> Fram til kaffeimporten ble helt frigitt i 1960 var det bare brasiliansk kaffe som var tilgjengelig, og også etter 1960 fortsatt forplikta til 75% import derfra. Ifølge disponent Svein Stoesen hos Astri Stockfleth ville "det nok ta tid før publikum blir dus med de nye kaffesorter" siden folk i så mange år "har vennet seg til å bare bruke Brasil-kaffe".<ref>Morgenbladet 01.04.1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19600401_142_78_1}}</ref>

	1954 ble [[Steen Joachim Stockfleth\|Steen Joachim]] og [[Gerda Stockfleth]] opptatt som medinnehavere av firmaet,<ref>Norsk lysningsblad 16.12.1954 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19541216_72_292_1}}</ref> ~~og litt~~ senere også [[Svein Stoesen]]~~, som ble den som drev firmaet videre etter~~ at Astri Stockfleth ~~selv falt fra~~.		1954 ble [[Steen Joachim Stockfleth\|Steen Joachim]] og [[Gerda Stockfleth]] opptatt som medinnehavere av firmaet.<ref>Norsk lysningsblad 16.12.1954 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19541216_72_292_1}}</ref> Litt senere kom også [[Svein Stoesen]] til. Etter at både Steen Joachim og Astri Stockfleth var døde, var det Gerda Stockfleth og Svein Stoesen som i 1964 tok over driften.

	==Referanser==		==Referanser==

Marthe Glad: /* Etter andre verdenskrig */ lite sitat

2019-09-04T09:47:54Z

Etter andre verdenskrig: lite sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2019 kl. 09:47
Linje 9:		Linje 9:

	==Etter andre verdenskrig==		==Etter andre verdenskrig==
	Da kafferasjoneringa etter [[andre verdenskrig]] gradvis tok slutt, begynte bedriften å ekspandere. Første nye filial lå i [[Hegdehaugsveien (Oslo)\|Hegdehaugsveien]] 36, og ble åpna i 1956.<ref>Aftenposten 14. Desember 1956 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19561214_97_582_2}}</ref> Fram til kaffeimporten ble helt frigitt i 1960 var det bare brasiliansk kaffe som var tilgjengelig, og også etter 1960 fortsatt forplikta til 75% import derfra.<ref>Morgenbladet 01.04.1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19600401_142_78_1}}</ref>		Da kafferasjoneringa etter [[andre verdenskrig]] gradvis tok slutt, begynte bedriften å ekspandere. Første nye filial lå i [[Hegdehaugsveien (Oslo)\|Hegdehaugsveien]] 36, og ble åpna i 1956.<ref>Aftenposten 14. Desember 1956 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19561214_97_582_2}}</ref> Fram til kaffeimporten ble helt frigitt i 1960 var det bare brasiliansk kaffe som var tilgjengelig, og også etter 1960 fortsatt forplikta til 75% import derfra. Ifølge disponent Svein Stoesen hos Astri Stockfleth ville "det nok ta tid før publikum blir dus med de nye kaffesorter" siden folk i så mange år "har vennet seg til å bare bruke Brasil-kaffe".<ref>Morgenbladet 01.04.1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19600401_142_78_1}}</ref>

	1954 ble [[Steen Joachim Stockfleth\|Steen Joachim]] og [[Gerda Stockfleth]] opptatt som medinnehavere av firmaet,<ref>Norsk lysningsblad 16.12.1954 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19541216_72_292_1}}</ref> og litt senere også [[Svein Stoesen]], som ble den som drev firmaet videre etter at Astri Stockfleth selv falt fra.		1954 ble [[Steen Joachim Stockfleth\|Steen Joachim]] og [[Gerda Stockfleth]] opptatt som medinnehavere av firmaet,<ref>Norsk lysningsblad 16.12.1954 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19541216_72_292_1}}</ref> og litt senere også [[Svein Stoesen]], som ble den som drev firmaet videre etter at Astri Stockfleth selv falt fra.

Marthe Glad på 4. sep. 2019 kl. 09:45

2019-09-04T09:45:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2019 kl. 09:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Stockfleths kaffe og te]] er en kafékjede med base i Oslo. Forretninga starta opp som detaljhandel for kaffe i 1895. Opprinnelig het bedriften ''Den danske kaffeforretning'' fordi den første innehaveren, [[Olga Zetti]], kom fra Danmark. Idag har bedriften lagt om fra detaljhandel til kafékjede, men bruker fortsatt navnet til [[Astri Stockfleth]] som eide og drev forretninga i over 50 år.</onlyinclude>		<onlyinclude>[[Stockfleths kaffe & te\|Stockfleths kaffe og te]] er en kafékjede med base i Oslo. Forretninga starta opp som detaljhandel for kaffe i 1895. Opprinnelig het bedriften ''Den danske kaffeforretning'' fordi den første innehaveren, [[Olga Zetti]], kom fra Danmark. Idag har bedriften lagt om fra detaljhandel til kafékjede, men bruker fortsatt navnet til [[Astri Stockfleth]] som eide og drev forretninga i over 50 år.</onlyinclude>

	==Den første tida==		==Den første tida==
Linje 14:		Linje 14:

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references />{{KL}}
			{{Bm}}
			[[Kategori:Serveringssteder]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1895]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Oslo sentrum]]
			[[Kategori:Drikke]]