Stokka (Stavanger gnr. 27) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Ueland på Stortinget */ lenke

2023-08-21T08:06:06Z

Ueland på Stortinget: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 08:06
Linje 69:		Linje 69:

	===Ueland på Stortinget===		===Ueland på Stortinget===
	[[Fil:Parsell inndeling fra 1849 Gnr 27.jpg\|miniatyr\|Parsell inndeling fra 1849 Gnr. 27 (ortofoto fra 1937)]]Senere ble Stokka utlagt til amtmannsgård. I 1849 var Ommund Larssen fortsatt leilending på Stokka. Ole Gabriel Ueland var på Stortinget, hvor striden om de benefiserte gods og embetsgårdene hadde pågått lenge. Dette var en av de første sakene Ueland tok opp da han kom på Stortinget, og han var godt forberedt – han hadde selv satt som forpakter av embetsgods. Ueland var for å gjøre den benefiserte jorda om til vanlig bondejord. Han ville helst ha gjort alle embetsgårder om til bondejord. Det var ikke gagnlig at embetsmenn hadde gårder mente han, de ville bli drevet bedre av bønder. Det som lå under, var den gamle bondetanken at jorda med rette var deres egen. Ueland ville ikke stoppe før de benefiserte gårdene ble satt helt på like med fri odelsjord.		[[Fil:Parsell inndeling fra 1849 Gnr 27.jpg\|miniatyr\|Parsell inndeling fra 1849 Gnr. 27 (ortofoto fra 1937)]]Senere ble Stokka utlagt til amtmannsgård. I 1849 var Ommund Larssen fortsatt leilending på Stokka. [[Ole Gabriel Ueland (1799–1870)\|Ole Gabriel Ueland]] (1799–1870) var på Stortinget, hvor striden om de benefiserte gods og embetsgårdene hadde pågått lenge. Dette var en av de første sakene Ueland tok opp da han kom på Stortinget, og han var godt forberedt – han hadde selv satt som forpakter av embetsgods. Ueland var for å gjøre den benefiserte jorda om til vanlig bondejord. Han ville helst ha gjort alle embetsgårder om til bondejord. Det var ikke gagnlig at embetsmenn hadde gårder mente han, de ville bli drevet bedre av bønder. Det som lå under, var den gamle bondetanken at jorda med rette var deres egen. Ueland ville ikke stoppe før de benefiserte gårdene ble satt helt på like med fri odelsjord.

	Men den direkte foranledningen til at Stokka-gården ble solgt, var i følge «Trekk av Hetlands historie» at enken på Østre hovedbruk døde. Dermed kom gården under auksjons-hammeren, og den første befolkningseksplosjonen på Stokka startet.		Men den direkte foranledningen til at Stokka-gården ble solgt, var i følge «Trekk av Hetlands historie» at enken på Østre hovedbruk døde. Dermed kom gården under auksjons-hammeren, og den første befolkningseksplosjonen på Stokka startet.

Cnyborg på 10. aug. 2023 kl. 07:27

2023-08-10T07:27:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2023 kl. 07:27
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nn		\| målform = nn
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = ~~Nordre Stokke~~		\| navn = Stokka
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn = Nore Stokka
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet =
Linje 18:		Linje 18:
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type =		\| type = Matrikkelgård
	\| gateadr =		\| gateadr =
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[~~Nordre Stokke~~ (Stavanger gnr. 27)\|~~Nordre Stokke~~]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Stavanger kommune]]. Gården lå tidligere i [[Hetland kommune]], og var også der gårdsnummer 27.		'''[[Stokka (Stavanger gnr. 27)\|Stokka]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Stavanger kommune]]. Gården lå tidligere i [[Hetland kommune]], og var også der gårdsnummer 27. Den har også blitt kalt Nore Stokka eller Nordre Stokke for å skille den fra [[Søre Stokka (Sandnes)\|Søre Stokka]] som nå ligger i [[Sandnes kommune]]. I og med at det etter grenseendringer ikke lenger er to Stokka-gårder i Stavanger er det blitt mindre vanlig å ta med Nore/Nordre i navnet.

	Det var i 1886 26 bruksnummer på gården.		Det var i 1886 26 bruksnummer på gården.

	== Historien om Stokka gård ==		==Historien om Stokka gård==
	Gården Stokka (tidligere “Nordre Stokke”) ligger på Nord-Jæren mellom Tasta og Tjensvoll, vest for Eiganes og er i dag en bydel i Stavanger kommune. Men fram til 1965 var Stokka en bygd i Hetland kommune. Det er to steder på Nord-Jæren som heter Stokka. Før i tiden ble de kalt Stokka Søre og Stokka Nordre. I motsetning til Stokka Søre har vi her nord fått beholde være to vann. Vannet har betydd mye for alle som har bodd på Stokka. De har beriket tilværelsen for oss på mange måter. Vannet og bekken i mellom har vært grunnlag for mølledrift i tidligere perioder. De har også vært en kilde til rekreasjon og glede for barn og voksne.		Gården Stokka (tidligere “Nordre Stokke”) ligger på Nord-Jæren mellom Tasta og Tjensvoll, vest for Eiganes og er i dag en bydel i Stavanger kommune. Men fram til 1965 var Stokka en bygd i Hetland kommune. Det er to steder på Nord-Jæren som heter Stokka. Før i tiden ble de kalt Stokka Søre og Stokka Nordre. I motsetning til Stokka Søre har vi her nord fått beholde være to vann. Vannet har betydd mye for alle som har bodd på Stokka. De har beriket tilværelsen for oss på mange måter. Vannet og bekken i mellom har vært grunnlag for mølledrift i tidligere perioder. De har også vært en kilde til rekreasjon og glede for barn og voksne.

Linje 33:		Linje 33:
	Stokka var fra 1920-årene et grenseland, verken by eller bygd og ingen egne institusjoner. Nær opptil Stavanger. Litt utenfor allfarvei besto Stokka av både bønder og byfolk. Det var en forstad med innslag av direktør- og disponent-villaer. Vanlige arbeiderfamilier bodde tett oppi steingjerdene til bønder.		Stokka var fra 1920-årene et grenseland, verken by eller bygd og ingen egne institusjoner. Nær opptil Stavanger. Litt utenfor allfarvei besto Stokka av både bønder og byfolk. Det var en forstad med innslag av direktør- og disponent-villaer. Vanlige arbeiderfamilier bodde tett oppi steingjerdene til bønder.

	=== 100-års markeringen i 1949 ===		===100-års markeringen i 1949===
	I 1949 skrev Peter T. Molaug en artikkel i Stavanger Aftenblad i anledning 100-årsmarkeringen for delingen og salget av Stokka-gården i 1849. Han har da tatt turen opp på Byhaugen for å få avstand og overblikk over Stokka-bygda. Der får han ettertankens ro og ser det hele i historisk perspektiv: <blockquote>''«Der står ein på Byhaugen, ved det gamle Dåsa-Jon sitt hus, som nå er restaurant, og ser ut over dei breie velstelte Stokka-gårdene, så må ein undrast. Er det berre hundre år siden her var for det meste udyrka mark, og nokre få kyr til pakteren på amtmannsgarden gjekk og beitte mellom store og litle-vatnet og fram til bygjerde ved Eiganes? Var sumardagen for varm kunne dei finna skugge under hasle- og eiketrea. Nå ligg husa tett i tett. Det er snart ikke plass til kyr lenger, og jorda, som er av den beste i landet, er så dyr at ein helst må ha glasstak over, skal ho renta av seg. Disse glasdrivhusa er det nå mange av, og dei er til stor glede for dei som eig dei.''		I 1949 skrev Peter T. Molaug en artikkel i Stavanger Aftenblad i anledning 100-årsmarkeringen for delingen og salget av Stokka-gården i 1849. Han har da tatt turen opp på Byhaugen for å få avstand og overblikk over Stokka-bygda. Der får han ettertankens ro og ser det hele i historisk perspektiv: <blockquote>''«Der står ein på Byhaugen, ved det gamle Dåsa-Jon sitt hus, som nå er restaurant, og ser ut over dei breie velstelte Stokka-gårdene, så må ein undrast. Er det berre hundre år siden her var for det meste udyrka mark, og nokre få kyr til pakteren på amtmannsgarden gjekk og beitte mellom store og litle-vatnet og fram til bygjerde ved Eiganes? Var sumardagen for varm kunne dei finna skugge under hasle- og eiketrea. Nå ligg husa tett i tett. Det er snart ikke plass til kyr lenger, og jorda, som er av den beste i landet, er så dyr at ein helst må ha glasstak over, skal ho renta av seg. Disse glasdrivhusa er det nå mange av, og dei er til stor glede for dei som eig dei.''

	''Ennå er der ein og annan som driv på det gamle viset, med korn og gras og kyr. Nokre få får det til å «framelska» grisunger og får hønsa til å verpe. Men skal byen breia seg utover, så tett og så fort som han har gjort, så vil nok filosofen få rett: Om hundre år er allting glemt. – Ingen vil minnast at her var bylgjande åkrar og enger.»''</blockquote>		''Ennå er der ein og annan som driv på det gamle viset, med korn og gras og kyr. Nokre få får det til å «framelska» grisunger og får hønsa til å verpe. Men skal byen breia seg utover, så tett og så fort som han har gjort, så vil nok filosofen få rett: Om hundre år er allting glemt. – Ingen vil minnast at her var bylgjande åkrar og enger.»''</blockquote>

	=== Ommund, Hetland kommunes første ordfører ===		===Ommund, Hetland kommunes første ordfører===
	Ommund Larssen Stokke er den eldste kjente Stokka-bu vi kjenner til. Den gang han bodde på Stokka var det kun to små bruk. Riktignok var Stokka amtmannsgods, men det oppdyrkede areal var ikke stort da Ommund kom til Stokka.		Ommund Larssen Stokke er den eldste kjente Stokka-bu vi kjenner til. Den gang han bodde på Stokka var det kun to små bruk. Riktignok var Stokka amtmannsgods, men det oppdyrkede areal var ikke stort da Ommund kom til Stokka.

Linje 45:		Linje 45:
	''Han ble gift med enken Malene Bellesdtr. på Stokke, og med henne fikk han bygselsgården Stokkes ene bruk. Stokke var amtmannsgods, og der bodde kun to menn. Imidlertid døde naboen, og så besluttedes gården med de store lyngmarker solgt til selveiendom. For at det kunne skje, måtte Ommund frasi seg sin bygsel, og der ble budt ham en avstand / erstatning på 50 spd. pr. år for han og hustru, så lenge de begge levde. Men døde han først, skulle enken oppebære en avstand av 20 spd. pr. år. Døde hun først, skulle han ha 30 spd. Så kjøpte han gårdsparten Holen på østre Goa og bosatte seg der.»'' </blockquote>Ommund døde i 1876. Deres yngste datter, Gunhild, ble gift med skoleholder, senere bankdirektør Oftedahl i Stavanger og hun ble mor til den bekjente prest Lars Oftedal.		''Han ble gift med enken Malene Bellesdtr. på Stokke, og med henne fikk han bygselsgården Stokkes ene bruk. Stokke var amtmannsgods, og der bodde kun to menn. Imidlertid døde naboen, og så besluttedes gården med de store lyngmarker solgt til selveiendom. For at det kunne skje, måtte Ommund frasi seg sin bygsel, og der ble budt ham en avstand / erstatning på 50 spd. pr. år for han og hustru, så lenge de begge levde. Men døde han først, skulle enken oppebære en avstand av 20 spd. pr. år. Døde hun først, skulle han ha 30 spd. Så kjøpte han gårdsparten Holen på østre Goa og bosatte seg der.»'' </blockquote>Ommund døde i 1876. Deres yngste datter, Gunhild, ble gift med skoleholder, senere bankdirektør Oftedahl i Stavanger og hun ble mor til den bekjente prest Lars Oftedal.

	=== Formannskapslover 1837 ===		===Formannskapslover 1837===
	Den 14. januar 1837 fikk Formannskapsloven kongelig sanksjon, og det første valg av formenn og representanter for Hetland ble holdt den 23. november 1837. Ommund Larssen Stokke ble valgt til den første ordfører i Hetland og satt som dette i perioden 1838-1841. Ommunds kone, Malene Bellesdatter kan ha vært hun som i folketellingen i 1801 er eldste datter til enken Gunhild Olsdatter på Stokke. Det er da to bruk:		Den 14. januar 1837 fikk Formannskapsloven kongelig sanksjon, og det første valg av formenn og representanter for Hetland ble holdt den 23. november 1837. Ommund Larssen Stokke ble valgt til den første ordfører i Hetland og satt som dette i perioden 1838-1841. Ommunds kone, Malene Bellesdatter kan ha vært hun som i folketellingen i 1801 er eldste datter til enken Gunhild Olsdatter på Stokke. Det er da to bruk:

	* Stokke (folketellingen 1801): Gunhild Olsdtr. 56, enke bondekone. Barn: Mallene Bellesdtr. 20, Olene 13 år. Tjenere: Johannes Jacobsen enr. Ole Simonsen 17 år.		*Stokke (folketellingen 1801): Gunhild Olsdtr. 56, enke bondekone. Barn: Mallene Bellesdtr. 20, Olene 13 år. Tjenere: Johannes Jacobsen enr. Ole Simonsen 17 år.
	* På det andre bruket bodde: Svend Andersen 38, bonde. Kone Johanne Svendsdtr. 44. Barn: Anders 12, Siri 9, Marte 6, Elen Karine 3 år. Tjenere: Østen Torgersen 40, ugift, utjent som soldat, Maren Danielsdtr. 24.		* På det andre bruket bodde: Svend Andersen 38, bonde. Kone Johanne Svendsdtr. 44. Barn: Anders 12, Siri 9, Marte 6, Elen Karine 3 år. Tjenere: Østen Torgersen 40, ugift, utjent som soldat, Maren Danielsdtr. 24.

Linje 57:		Linje 57:
	''Efter flere Ventilasjoner blev man om Grænselinjen mellom Stokke og Nedre Tastad saaledes forenede: Mærkelinjen skal begynne ved en Fjelnut, Rævebjerget kaldet, (der ligger ved Egenæs Mark og et stykke nede i Bakken søndenfor Kutmandssteenen) og gaar derfra i Linje omtrent i S.y til V. over Langryggen til en stor rund steen i lille Stokkevand, hvilken Steen ligger nogle Skridt fra Landet.»''</blockquote>I Matrikkelen fra 1838 er det fremdeles bare to bruk på Stokka: Løbenummer 107 Stokka Nordre: Ommund Larsen og Løbenummer 108 Stokka Nordre: Svend Andersens enke.		''Efter flere Ventilasjoner blev man om Grænselinjen mellom Stokke og Nedre Tastad saaledes forenede: Mærkelinjen skal begynne ved en Fjelnut, Rævebjerget kaldet, (der ligger ved Egenæs Mark og et stykke nede i Bakken søndenfor Kutmandssteenen) og gaar derfra i Linje omtrent i S.y til V. over Langryggen til en stor rund steen i lille Stokkevand, hvilken Steen ligger nogle Skridt fra Landet.»''</blockquote>I Matrikkelen fra 1838 er det fremdeles bare to bruk på Stokka: Løbenummer 107 Stokka Nordre: Ommund Larsen og Løbenummer 108 Stokka Nordre: Svend Andersens enke.

	=== Qvernsted og presteenkens resident ===		===Qvernsted og presteenkens resident===
	Qvernsted på Stokka må ha vært en eldgammel foreteelse for i Matrikkelen fra 1665 (opptatt 1668 i Rogaland) kan vi lese:<blockquote>N. Stoche Thrj pund Koren Staffuanger presteboels; Udlagt til Preste Enchens resident, och add hinde bruges og besides, och Naad: Niuder frj for Schat, och Anden Kongl: Rettigh: God Korn Jord og Eng, Hielpelig Vdmarch, throff och Lyng til Jlding och Underbur, Saaes 18 td: r fødes 36 Nød 3 øgr quernested til fornødenhed forbliffr.		Qvernsted på Stokka må ha vært en eldgammel foreteelse for i Matrikkelen fra 1665 (opptatt 1668 i Rogaland) kan vi lese:<blockquote>N. Stoche Thrj pund Koren Staffuanger presteboels; Udlagt til Preste Enchens resident, och add hinde bruges og besides, och Naad: Niuder frj for Schat, och Anden Kongl: Rettigh: God Korn Jord og Eng, Hielpelig Vdmarch, throff och Lyng til Jlding och Underbur, Saaes 18 td: r fødes 36 Nød 3 øgr quernested til fornødenhed forbliffr.

Linje 68:		Linje 68:
	Smaa R: j ort</blockquote>Gården var altså utlagt til presteenkens resident, og før reformasjonen / i den katolske tiden ble gården gitt til Domkapitlet i Stavanger, et såkalt benefisert gods. Det var Kannikene i byen som hadde inntektene.		Smaa R: j ort</blockquote>Gården var altså utlagt til presteenkens resident, og før reformasjonen / i den katolske tiden ble gården gitt til Domkapitlet i Stavanger, et såkalt benefisert gods. Det var Kannikene i byen som hadde inntektene.

	=== Ueland på Stortinget ===		===Ueland på Stortinget===
	[[Fil:Parsell inndeling fra 1849 Gnr 27.jpg\|miniatyr\|Parsell inndeling fra 1849 Gnr. 27 (ortofoto fra 1937)]]Senere ble Stokka utlagt til amtmannsgård. I 1849 var Ommund Larssen fortsatt leilending på Stokka. Ole Gabriel Ueland var på Stortinget, hvor striden om de benefiserte gods og embetsgårdene hadde pågått lenge. Dette var en av de første sakene Ueland tok opp da han kom på Stortinget, og han var godt forberedt – han hadde selv satt som forpakter av embetsgods. Ueland var for å gjøre den benefiserte jorda om til vanlig bondejord. Han ville helst ha gjort alle embetsgårder om til bondejord. Det var ikke gagnlig at embetsmenn hadde gårder mente han, de ville bli drevet bedre av bønder. Det som lå under, var den gamle bondetanken at jorda med rette var deres egen. Ueland ville ikke stoppe før de benefiserte gårdene ble satt helt på like med fri odelsjord.		[[Fil:Parsell inndeling fra 1849 Gnr 27.jpg\|miniatyr\|Parsell inndeling fra 1849 Gnr. 27 (ortofoto fra 1937)]]Senere ble Stokka utlagt til amtmannsgård. I 1849 var Ommund Larssen fortsatt leilending på Stokka. Ole Gabriel Ueland var på Stortinget, hvor striden om de benefiserte gods og embetsgårdene hadde pågått lenge. Dette var en av de første sakene Ueland tok opp da han kom på Stortinget, og han var godt forberedt – han hadde selv satt som forpakter av embetsgods. Ueland var for å gjøre den benefiserte jorda om til vanlig bondejord. Han ville helst ha gjort alle embetsgårder om til bondejord. Det var ikke gagnlig at embetsmenn hadde gårder mente han, de ville bli drevet bedre av bønder. Det som lå under, var den gamle bondetanken at jorda med rette var deres egen. Ueland ville ikke stoppe før de benefiserte gårdene ble satt helt på like med fri odelsjord.

Linje 79:		Linje 79:
	Etter auksjonen kom Stokka-gården altså i hendene på forholdsvis velhavende Stavangerfolk, og ble ikke kjøpt av bønder, slik Ueland opprinnelig hadde tenkt det. Av 15 kjøpere var kun 3 bønder: Ole Torgersen Hognestad på bruk nr. 8 og Hans og Thore Hognestad på bruk nr. 10. Ommund pakker sammen og drar fra Stokka til Randaberg hvor han bor resten av sitt liv. Stokka er nå oppdelt i 26 parseller og mange av eierne går i gang med nydyrking og rydding av jord. Noen oppfører store, pene våningshus og driftsbygninger.		Etter auksjonen kom Stokka-gården altså i hendene på forholdsvis velhavende Stavangerfolk, og ble ikke kjøpt av bønder, slik Ueland opprinnelig hadde tenkt det. Av 15 kjøpere var kun 3 bønder: Ole Torgersen Hognestad på bruk nr. 8 og Hans og Thore Hognestad på bruk nr. 10. Ommund pakker sammen og drar fra Stokka til Randaberg hvor han bor resten av sitt liv. Stokka er nå oppdelt i 26 parseller og mange av eierne går i gang med nydyrking og rydding av jord. Noen oppfører store, pene våningshus og driftsbygninger.

	=== Bøndene overtar ===		===Bøndene overtar===
	Fra en senere artikkel i Stokkaminner, kan en lese at da krakket i skipsfarten kom i 1880-90 årene måtte flere av Stavangers landstedseiere selge sine eiendommer, og det kom en ny invasjon av kjøpere, bønder fra Ryfylke og Jæren. Dermed begynte det som kan kalles jordbruksperioden på Stokka, og den varte helt fram til 1960-årene.<ref>''Stokkaminner'' - Redaksjonskomitèen på Stokka 1987.</ref>		Fra en senere artikkel i Stokkaminner, kan en lese at da krakket i skipsfarten kom i 1880-90 årene måtte flere av Stavangers landstedseiere selge sine eiendommer, og det kom en ny invasjon av kjøpere, bønder fra Ryfylke og Jæren. Dermed begynte det som kan kalles jordbruksperioden på Stokka, og den varte helt fram til 1960-årene.<ref>''Stokkaminner'' - Redaksjonskomitèen på Stokka 1987.</ref>

Linje 88:		Linje 88:
	*Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 482 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201181040		*Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 482 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201181040

	* [[Matrikkelen 1886]].		*[[Matrikkelen 1886]]. [[Kategori:Garder]] [[Kategori:Stavanger kommune]] [[Kategori:Hetland]]

	[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Hetland]]
	{{nn}}		{{nn}}
	{{Vedlikehold Stavanger}}		{{Vedlikehold Stavanger}}

			<references />

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Nordre Stokke (Stavanger gnr. 27) til Stokka (Stavanger gnr. 27)

2023-08-10T07:23:56Z

Cnyborg flyttet siden Nordre Stokke (Stavanger gnr. 27) til Stokka (Stavanger gnr. 27)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 10. aug. 2023 kl. 07:23
(Ingen forskjell)

Palle på 18. feb. 2023 kl. 16:51

2023-02-18T16:51:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2023 kl. 16:51
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Nordre Stokke (Stavanger gnr. 27)\|Nordre Stokke]]''' er en [[~~matrikkelgard~~]] i [[Stavanger kommune]]. ~~Garden~~ lå tidligere i [[Hetland kommune]], og var også der gårdsnummer 27.		'''[[Nordre Stokke (Stavanger gnr. 27)\|Nordre Stokke]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Stavanger kommune]]. Gården lå tidligere i [[Hetland kommune]], og var også der gårdsnummer 27.

	Det var i 1886 26 bruksnummer på ~~garden~~.		Det var i 1886 26 bruksnummer på gården.

	== Historien om Stokka gård ==		== Historien om Stokka gård ==

Palle: Mindre rettelser.

2023-02-18T16:50:04Z

Mindre rettelser.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2023 kl. 16:50
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Nordre Stokke (Stavanger gnr. 27)\|Nordre Stokke]]''' er en [[matrikkelgard]] i [[Stavanger kommune]]. Garden ~~låg~~ tidligere i [[Hetland kommune]], og var òg der ~~gardsnummer~~ 27.		'''[[Nordre Stokke (Stavanger gnr. 27)\|Nordre Stokke]]''' er en [[matrikkelgard]] i [[Stavanger kommune]]. Garden lå tidligere i [[Hetland kommune]], og var også der gårdsnummer 27.

	Det var i 1886 26 bruksnummer på garden.		Det var i 1886 26 bruksnummer på garden.

Palle: Lagt inn historien til gården iht boken Stokkaminner.

2023-02-18T16:47:22Z

Lagt inn historien til gården iht boken Stokkaminner.

@@ Linje 22: / Linje 22: @@
 | postnr        =
 }}
-'''[[Nordre Stokke (Stavanger gnr. 27)|Nordre Stokke]]''' er ein [[matrikkelgard]] i [[Stavanger kommune]]. Garden låg tidlegare i [[Hetland kommune]], og var òg der gardsnummer 27.
+'''[[Nordre Stokke (Stavanger gnr. 27)|Nordre Stokke]]''' er en [[matrikkelgard]] i [[Stavanger kommune]]. Garden låg tidligere i [[Hetland kommune]], og var òg der gardsnummer 27.
 Det var i 1886 26 bruksnummer på garden.
-[[Fil:Parsell inndeling fra 1849 Gnr 27.jpg|miniatyr|Parsell inndeling fra 1849 Gnr. 27 (ortofoto fra 1937)]]
+== Historien om Stokka gård ==
 ==Litteratur og kjelder==

Siri Iversen på 16. feb. 2023 kl. 15:15

2023-02-16T15:15:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 15:15
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Hetland]]		[[Kategori:Hetland]]
	{{nn}}		{{nn}}
			{{Vedlikehold Stavanger}}

Arneoste: kilde

2023-02-07T13:16:54Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2023 kl. 13:16
Linje 30:		Linje 30:
	==Litteratur og kjelder==		==Litteratur og kjelder==
	*Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41ABB/L0006: Panteregister nr. 41 ABB6, 1913, s. 401-402 https://www.digitalarkivet.no/tl20090108070202		*Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41ABB/L0006: Panteregister nr. 41 ABB6, 1913, s. 401-402 https://www.digitalarkivet.no/tl20090108070202
			*Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 482 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201181040

	* [[Matrikkelen 1886]].		* [[Matrikkelen 1886]].

Arneoste: kilde

2023-02-07T13:07:48Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2023 kl. 13:07
Linje 29:		Linje 29:

	==Litteratur og kjelder==		==Litteratur og kjelder==
			*Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41ABB/L0006: Panteregister nr. 41 ABB6, 1913, s. 401-402 https://www.digitalarkivet.no/tl20090108070202
	* [[Matrikkelen 1886]].		* [[Matrikkelen 1886]].

Joshua: La til bilde.

2023-02-03T11:40:19Z

La til bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2023 kl. 11:40
Linje 25:		Linje 25:

	Det var i 1886 26 bruksnummer på garden.		Det var i 1886 26 bruksnummer på garden.

			[[Fil:Parsell inndeling fra 1849 Gnr 27.jpg\|miniatyr\|Parsell inndeling fra 1849 Gnr. 27 (ortofoto fra 1937)]]

	==Litteratur og kjelder==		==Litteratur og kjelder==