Stokker (Asker gnr 37) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:49:07Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:49
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 37		\| gnr = 37
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg på 15. aug. 2018 kl. 12:57

2018-08-15T12:57:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 12:57
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Stokker		\| navn = Stokker
	\| bilde =		\| bilde = No-nb digibok 2013091708024 0225 1.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Stokker. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.
	\| altnavn = Stokkar		\| altnavn = Stokkar
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Kallrustad: lenke

2018-01-19T08:12:50Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2018 kl. 08:12
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Stokker (Asker gnr 37)\|Stokker]]''' er gårdsnr. 37 i [[Asker kommune]], [[Stokkerveien (Asker)\|Stokkerveien]] 100. Opprinnelig navn Stokkar, flertall av stokk. To gravhauger er registrert på gården. Gården hadde kvern i [[Stokkerelva (Asker)\|Stokkerelva]], registrert i 1690 og 1826. På 1600-tallet hadde gården også sag. Stokker produserte kalk sammen med [[Groset (gård i Asker)\|Groset]] og [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]] som hadde ovn. De tre leverte 44 tonn til [[Akershus festning]] i 1601.		'''[[Stokker (Asker gnr 37)\|Stokker]]''' er gårdsnr. 37 i [[Asker kommune]], [[Stokkerveien (Asker)\|Stokkerveien]] 100. Opprinnelig navn Stokkar, flertall av stokk. To gravhauger er registrert på gården. Gården hadde kvern i [[Stokkerelva (Asker)\|Stokkerelva]], registrert i 1690 og 1826. På 1600-tallet hadde gården også sag. Stokker produserte [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalk]] sammen med [[Groset (gård i Asker)\|Groset]] og [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]] som hadde [[Kalkovn\|ovn]]. De tre leverte 44 tonn til [[Akershus festning]] i 1601.

	Stokkers eier var [[Lier prestegjeld\|Lier presteembete]]. I 1647 var Per Danielsøn bruker. Hans etterslekt var leilendinger på gården til begynnelsen av 1800.tallet. 1791–1882 var Stokker militær sjefsgård for det ridende artilleribatteridistrikt i Akershus. Kaptein [[Jacob Gløersen (1796–1861)\|Jacob Gløersen]] (1796–1861) bodde her 1834–42. Han ble valgt til Askers første ordfører i 1837.		Stokkers eier var [[Lier prestegjeld\|Lier presteembete]]. I 1647 var Per Danielsøn bruker. Hans etterslekt var leilendinger på gården til begynnelsen av 1800.tallet. 1791–1882 var Stokker militær sjefsgård for det ridende artilleribatteridistrikt i Akershus. Kaptein [[Jacob Gløersen (1796–1861)\|Jacob Gløersen]] (1796–1861) bodde her 1834–42. Han ble valgt til Askers første ordfører i 1837.

Kallrustad på 19. jan. 2018 kl. 08:11

2018-01-19T08:11:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2018 kl. 08:11
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Stokker (Asker gnr 37)\|Stokker]]''' er gårdsnr. 37 i [[Asker kommune]], [[Stokkerveien (Asker)\|Stokkerveien]] 100. Opprinnelig navn Stokkar, flertall av stokk. To gravhauger er registrert på gården. Gården hadde kvern i [[Stokkerelva (Asker)\|Stokkerelva]], registrert i 1690 og 1826. På 1600-tallet hadde gården også sag. Stokker produserte kalk sammen med [[Groset (gård i Asker)\|Groset]] og [[Ringi (gård i ~~Asker~~)\|Ringi]] som hadde ovn. De tre leverte 44 tonn til [[Akershus festning]] i 1601.		'''[[Stokker (Asker gnr 37)\|Stokker]]''' er gårdsnr. 37 i [[Asker kommune]], [[Stokkerveien (Asker)\|Stokkerveien]] 100. Opprinnelig navn Stokkar, flertall av stokk. To gravhauger er registrert på gården. Gården hadde kvern i [[Stokkerelva (Asker)\|Stokkerelva]], registrert i 1690 og 1826. På 1600-tallet hadde gården også sag. Stokker produserte kalk sammen med [[Groset (gård i Asker)\|Groset]] og [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]] som hadde ovn. De tre leverte 44 tonn til [[Akershus festning]] i 1601.

	Stokkers eier var [[Lier prestegjeld\|Lier presteembete]]. I 1647 var Per Danielsøn bruker. Hans etterslekt var leilendinger på gården til begynnelsen av 1800.tallet. 1791–1882 var Stokker militær sjefsgård for det ridende artilleribatteridistrikt i Akershus. Kaptein [[Jacob Gløersen (1796–1861)\|Jacob Gløersen]] (1796–1861) bodde her 1834–42. Han ble valgt til Askers første ordfører i 1837.		Stokkers eier var [[Lier prestegjeld\|Lier presteembete]]. I 1647 var Per Danielsøn bruker. Hans etterslekt var leilendinger på gården til begynnelsen av 1800.tallet. 1791–1882 var Stokker militær sjefsgård for det ridende artilleribatteridistrikt i Akershus. Kaptein [[Jacob Gløersen (1796–1861)\|Jacob Gløersen]] (1796–1861) bodde her 1834–42. Han ble valgt til Askers første ordfører i 1837.

Cnyborg på 7. jul. 2016 kl. 07:30

2016-07-07T07:30:58Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Stokker, gårdsnr. 37 i Asker, Stokkerveien 100.
+{{Infoboks gard
-Opprinnelig navn Stokkar, flertall av stokk. To gravhauger er registrert på gården. Gården hadde kvern i Stokkerelva, registrert i 1690 og 1826. På 1600-tallet hadde gården også sag. Stokker produserte kalk sammen med Groset og Ringi som hadde ovn. De tre leverte 44 tonn til Akershus festning i 1601.
+Stokkers eier var [[Lier prestegjeld|Lier presteembete]]. I 1647 var Per Danielsøn bruker. Hans etterslekt var leilendinger på gården til begynnelsen av 1800.tallet. 1791–1882 var Stokker militær sjefsgård for det ridende artilleribatteridistrikt i Akershus. Kaptein [[Jacob Gløersen (1796–1861)|Jacob Gløersen]] (1796–1861) bodde her 1834–42. Han ble valgt til Askers første ordfører i 1837.
 Etter 1882 hadde gården flere forskjellige eiere inntil Ingolf Eie kjøpte den i 1931, og hans sønn Henrik driver den etter ham. Tidligere stort hønseri, kjent for hønsegjødselen «Eiegod».
@@ Linje 13: / Linje 33: @@
 == Husmannsplasser ==
-Stokker hadde følgende fire husmannsplasser: Ormerud (første gang registrert 1732, Stokkerveien), Stokkerbråten (1825, Vestmarkveien 220), Pålsbråten (1839, Stokkerveien 107) og Sandenga.
+Stokker hadde følgende fire husmannsplasser: [[Ormerud under Stokker|Ormerud]] (første gang registrert 1732, Stokkerveien), [[Stokkerbråten under Stokker|Stokkerbråten]] (1825, [[Vestmarkveien (Asker)|Vestmarkveien]] 220), [[Pålsbråten under Stokker|Pålsbråten]] (1839, Stokkerveien 107) og [[Sandenga under Stokker|Sandenga]].
 {{AB-leksikon}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Stokker (gård i Asker) til Stokker (Asker gnr 37)

2016-07-07T07:28:39Z

Cnyborg flyttet siden Stokker (gård i Asker) til Stokker (Asker gnr 37)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 7. jul. 2016 kl. 07:28

Cnyborg: Ny side: Stokker, gårdsnr. 37 i Asker, Stokkerveien 100. Opprinnelig navn Stokkar, flertall av stokk. To gravhauger er registrert på gården. Gården hadde kvern i Stokkerelva, registrert i 16...

2016-07-07T07:28:02Z

Ny side: Stokker, gårdsnr. 37 i Asker, Stokkerveien 100. Opprinnelig navn Stokkar, flertall av stokk. To gravhauger er registrert på gården. Gården hadde kvern i Stokkerelva, registrert i 16...

Ny side

Stokker, gårdsnr. 37 i Asker, Stokkerveien 100.

Opprinnelig navn Stokkar, flertall av stokk. To gravhauger er registrert på gården. Gården hadde kvern i Stokkerelva, registrert i 1690 og 1826. På 1600-tallet hadde gården også sag. Stokker produserte kalk sammen med Groset og Ringi som hadde ovn. De tre leverte 44 tonn til Akershus festning i 1601.

Stokkers eier var Lier presteembete. I 1647 var Per Danielsøn bruker. Hans etterslekt var leilendinger på gården til begynnelsen av 1800.tallet. 1791–1882 var Stokker militær sjefsgård for det ridende artilleribatteridistrikt i Akershus. Kaptein Jacob Gløersen (1796–1861) bodde her 1834–42. Han ble valgt til Askers første ordfører i 1837.

Etter 1882 hadde gården flere forskjellige eiere inntil Ingolf Eie kjøpte den i 1931, og hans sønn Henrik driver den etter ham. Tidligere stort hønseri, kjent for hønsegjødselen «Eiegod».

Det gamle våningshuset på gården er satt sammen av to deler. Den eldste skal være 300 år gammel, mens påbygget som er fra 1822, ble lagd for at huset skulle kunne være en mer høvelig bolig for en kaptein. Kammerherre Lange og andre storfolk, blant annet general Fleischer, har også bodd her.

I 1826 hadde gården 260 dekar innmark, 4 hester, 18 storfe og 20 småfe. I 1939 202 dekar dyrket jord, 3 hester, 54 storfe og 2000 høns.

== Husmannsplasser ==

Stokker hadde følgende fire husmannsplasser: Ormerud (første gang registrert 1732, Stokkerveien), Stokkerbråten (1825, Vestmarkveien 220), Pålsbråten (1839, Stokkerveien 107) og Sandenga.

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Torstad (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.8812357|N|10.4512621|Ø}}