Store Stabekk (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Rool på 30. aug. 2023 kl. 23:08

2023-08-30T23:08:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 23:08
Linje 30:		Linje 30:
	Gården ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med bl.a. 850 frukttrær, 1 hest og 4 griser. Under [[andre verdenskrig]] hadde tyskerne et stort luftvernbatteri, «Grossbatterie Bertha» på [[Lorangejordet]], nær dagens veikryss [[Skogveien (Bærum)\|Skogveien]]–[[Krokvolden (vei i Bærum)\|Krokvolden]]–[[Egers vei]]. Bærum kommune eksproprierte området etter krigen og la det ut til boliger.		Gården ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med bl.a. 850 frukttrær, 1 hest og 4 griser. Under [[andre verdenskrig]] hadde tyskerne et stort luftvernbatteri, «Grossbatterie Bertha» på [[Lorangejordet]], nær dagens veikryss [[Skogveien (Bærum)\|Skogveien]]–[[Krokvolden (vei i Bærum)\|Krokvolden]]–[[Egers vei]]. Bærum kommune eksproprierte området etter krigen og la det ut til boliger.

	Gamle Drammensvei går fortsatt gjennom gården, nå som gang- og sykkelvei. Bilveien ble lagt utenom gårdstunet i 1982. Den flotte hovedbygningen har vernestatus. [[Leksikon:Løe\|Utlåven]] på andre siden av den «nye» Gamle Drammensvei er, sammen med Øverlandslaet ved [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]], de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, samt [[Dalbolåven]] ved [[Dælivannet]] i Vestre Bærum. Forlengelsen av utlåven på Store Stabekk er opprinnelig en tidligere brakke fra [[Grini fangeleir]].		Gamle Drammensvei går fortsatt gjennom gården, nå som gang- og sykkelvei. Bilveien ble lagt utenom gårdstunet i 1982. Den flotte hovedbygningen har vernestatus. [[Leksikon:Løe\|Utlåven]] på andre siden av den «nye» Gamle Drammensvei er, sammen med Øverlandslaet ved [[Griniveien (Oslo og Bærum)\|Griniveien]], de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, samt [[Dalbolåven]] ved [[Dælivannet]] i Vestre Bærum. Forlengelsen av utlåven på Store Stabekk er opprinnelig en tidligere brakke fra [[Grini fangeleir]].

	Store deler av gården er utparsellert til boliger og andre formål. Lorangedammen lå der [[Stabekk bo- og behandlingshjem]] og Stabekk barnehage kom i 1986 og [[Hospice Stabekk]] i 2001. På blomstergartneriet sørøst for gården vokste sangeren [[Jens Book-Jenssen]] opp. Gartneriet ble nedlagt i 1984.		Store deler av gården er utparsellert til boliger og andre formål. Lorangedammen lå der [[Stabekk bo- og behandlingshjem]] og Stabekk barnehage kom i 1986 og [[Hospice Stabekk]] i 2001. På blomstergartneriet sørøst for gården vokste sangeren [[Jens Book-Jenssen]] opp. Gartneriet ble nedlagt i 1984.

PaulVIF: /* Plasser og bruk under Store Stabekk */

2022-01-09T13:31:00Z

Plasser og bruk under Store Stabekk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 13:31
Linje 38:		Linje 38:
	Under Store Stabekk lå plassene og brukene Smedstua, Granvolden, Blomsterhøi og Myrvoll.		Under Store Stabekk lå plassene og brukene Smedstua, Granvolden, Blomsterhøi og Myrvoll.

	'''Smedstua''', bruksnr. 4 og 20, er senere kalt Ingersholm og Sno, i dag Gamle Drammensvei 92. Smedstua ble solgt til bokhandler Niels W. Damm i 1860 fra de daværende eiere av Store Stabekk, Fredrik Fjeld og H Homan. Smedstua var sommerresidens for bokhandleren fra Kristiania og eiendommen hadde et areal på 56 mål (bruksnr. 4) og lå mellom Helvigmyren, Gamle Drammensvei, Stabekken og den nye Drammensveien (anno 1858). I perioden 1890-1910 ble Smedstua kjøpt tilbake av den nye eieren av Store Stabekk, Peter Lorange. Han solgte i 1911 Sno med 6 mål tomt til direktør O.L. Whist (bruksnr. 20), som eide stedet frem til 1920 da det ble solgt til Steen Berner. i 1930 var ny eier Erling Torp og eiendommen har vært i Torp/Mørch familiens eie siden den gang. Sno kommer av navnet Skarpsno og er avmerket på et kart fra 1825. Navnet kan ha flere betydninger: 1) elven Stabekken snodde seg øst for Sno mens den ellers har hatt et rett løp, 2) under Napoleonskrigene ble betegnelsen Escarpe du Nord (nordre skanse) brukt om Danmark/Norge og navn med dette utspring ble valgt på husmannsplasser flere steder i landet, feks. Skarpenord, og 3) et værhardt sted med vår tids ordbruk.		'''Smedstua''', bruksnr. 4 og 20, er senere kalt Ingersholm og Sno, i dag Gamle Drammensvei 92. Smedstua ble solgt til bokhandler [[Niels Wilhelm Damm]] i 1860 fra de daværende eiere av Store Stabekk, Fredrik Fjeld og Henrik Homan. Smedstua var sommerresidens for bokhandleren fra Kristiania og eiendommen hadde et areal på 56 mål (bruksnr. 4) og lå mellom Helvigmyren, Gamle Drammensvei, Stabekken og den nye Drammensveien (anno 1858). I perioden 1890-1910 ble Smedstua kjøpt tilbake av den nye eieren av Store Stabekk, Peter Lorange. Han solgte i 1911 Sno med 6 mål tomt til direktør O.L. Whist (bruksnr. 20), som eide stedet frem til 1920 da det ble solgt til Steen Berner. i 1930 var ny eier Erling Torp og eiendommen har vært i Torp/Mørch familiens eie siden den gang. Sno kommer av navnet Skarpsno og er avmerket på et kart fra 1825. Navnet kan ha flere betydninger: 1) elven Stabekken snodde seg øst for Sno mens den ellers har hatt et rett løp, 2) under [[Napoleonskrigene]] ble betegnelsen Escarpe du Nord (nordre skanse) brukt om Danmark/Norge og navn med dette utspring ble valgt på husmannsplasser flere steder i landet, feks. Skarpenord, og 3) et værhardt sted med vår tids ordbruk.

	'''Granvolden''', bruksnr 6, er også kalt Stabekkbråtan, Øvrebråtan og Linderud, i dag Gamle Drammensvei 81 og 83.		'''Granvolden''', bruksnr 6, er også kalt Stabekkbråtan, Øvrebråtan og Linderud, i dag Gamle Drammensvei 81 og 83.

PaulVIF: /* Historie */ lenkefiks

2022-01-09T13:24:29Z

Historie: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 13:24
Linje 26:		Linje 26:
	Oldfunn: emne til skafthulløks av bergarten diabas. I [[middelalderen]] hørte gården under [[Hovedøya kloster]], pantsatt som [[krongods]] til [[Gabriel Marselis]] i 1661; senere mange eierskifter. Våningshus og låve er fra ca 1670. I 1826 ble Store Stabekk matrikulert med 180 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer.		Oldfunn: emne til skafthulløks av bergarten diabas. I [[middelalderen]] hørte gården under [[Hovedøya kloster]], pantsatt som [[krongods]] til [[Gabriel Marselis]] i 1661; senere mange eierskifter. Våningshus og låve er fra ca 1670. I 1826 ble Store Stabekk matrikulert med 180 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer.

	[[Ordførere i Bærum kommune\|Bærums første ordfører]], rentier [[Elias Smith]], eide Store Stabekk 1834–45, i tillegg til andre Stabekk-gårder og gårdsparter. Advokat [[Henrik Homan]] (1824–1900) kjøpte Store Stabekk i 1874 og solgte samme dag det meste av gården til gartner [[Peter Lorange]]. Store Stabekk har senere vært i familien [[Lorange]]s eie.		[[Ordførere i Bærum kommune\|Bærums første ordfører]], rentier [[Elias Smith]], eide Store Stabekk 1834–45, i tillegg til andre Stabekk-gårder og gårdsparter. Advokat [[Henrik Homan]] (1824–1900) kjøpte Store Stabekk i 1874 og solgte samme dag det meste av gården til gartner [[Hans Peter Holmboe Lorange (1844–1919)\|Peter Lorange]]. Store Stabekk har senere vært i familien [[Lorange]]s eie.

	Gården ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med bl.a. 850 frukttrær, 1 hest og 4 griser. Under [[andre verdenskrig]] hadde tyskerne et stort luftvernbatteri, «Grossbatterie Bertha» på [[Lorangejordet]], nær dagens veikryss [[Skogveien (Bærum)\|Skogveien]]–[[Krokvolden]]–[[Egers vei]]. Bærum kommune eksproprierte området etter krigen og la det ut til boliger.		Gården ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med bl.a. 850 frukttrær, 1 hest og 4 griser. Under [[andre verdenskrig]] hadde tyskerne et stort luftvernbatteri, «Grossbatterie Bertha» på [[Lorangejordet]], nær dagens veikryss [[Skogveien (Bærum)\|Skogveien]]–[[Krokvolden (vei i Bærum)\|Krokvolden]]–[[Egers vei]]. Bærum kommune eksproprierte området etter krigen og la det ut til boliger.

	Gamle Drammensvei går fortsatt gjennom gården, nå som gang- og sykkelvei. Bilveien ble lagt utenom gårdstunet i 1982. Den flotte hovedbygningen har vernestatus. [[Leksikon:Løe\|Utlåven]] på andre siden av den «nye» Gamle Drammensvei er, sammen med Øverlandslaet ved [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]], de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, samt [[Dalbolåven]] ved [[Dælivannet]] i Vestre Bærum. Forlengelsen av utlåven på Store Stabekk er opprinnelig en tidligere brakke fra [[Grini fangeleir]].		Gamle Drammensvei går fortsatt gjennom gården, nå som gang- og sykkelvei. Bilveien ble lagt utenom gårdstunet i 1982. Den flotte hovedbygningen har vernestatus. [[Leksikon:Løe\|Utlåven]] på andre siden av den «nye» Gamle Drammensvei er, sammen med Øverlandslaet ved [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]], de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, samt [[Dalbolåven]] ved [[Dælivannet]] i Vestre Bærum. Forlengelsen av utlåven på Store Stabekk er opprinnelig en tidligere brakke fra [[Grini fangeleir]].

Andersm: forklaring av ordet Skarpsno

2022-01-08T21:43:22Z

forklaring av ordet Skarpsno

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 21:43
Linje 38:		Linje 38:
	Under Store Stabekk lå plassene og brukene Smedstua, Granvolden, Blomsterhøi og Myrvoll.		Under Store Stabekk lå plassene og brukene Smedstua, Granvolden, Blomsterhøi og Myrvoll.

	'''Smedstua''', bruksnr. 4 og 20, er senere kalt Ingersholm og Sno, i dag Gamle Drammensvei 92. Smedstua ble solgt til bokhandler Niels W. Damm i 1860 fra de daværende eiere av Store Stabekk, Fredrik Fjeld og H Homan. Smedstua var sommerresidens for bokhandleren fra Kristiania og eiendommen hadde et areal på 56 mål (bruksnr. 4) og lå mellom Helvigmyren, Gamle Drammensvei, Stabekken og den nye Drammensveien (anno 1858). I perioden 1890-1910 ble Smedstua kjøpt tilbake av den nye eieren av Store Stabekk, Peter Lorange. Han solgte i 1911 Sno med 6 mål tomt til direktør O.L. Whist (bruksnr. 20), som eide stedet frem til 1920 da det ble solgt til Steen Berner. i 1930 var ny eier Erling Torp og eiendommen har vært i Torp/Mørch familiens eie siden den gang. Sno kommer av navnet Skarpsno og er avmerket på et kart fra 1825. Navnet kan ~~har to~~ betydninger: 1) elven Stabekken snodde seg øst for Sno mens den ellers ~~hadde~~ et rett løp, 2) under Napoleonskrigene ble betegnelsen Escarpe du Nord (nordre skanse) brukt om Danmark/Norge og navn med dette utspring ble valgt på husmannsplasser flere steder i landet. ~~Navn som~~ Skarpenord og ~~Skarpsno kommer herfra~~.		'''Smedstua''', bruksnr. 4 og 20, er senere kalt Ingersholm og Sno, i dag Gamle Drammensvei 92. Smedstua ble solgt til bokhandler Niels W. Damm i 1860 fra de daværende eiere av Store Stabekk, Fredrik Fjeld og H Homan. Smedstua var sommerresidens for bokhandleren fra Kristiania og eiendommen hadde et areal på 56 mål (bruksnr. 4) og lå mellom Helvigmyren, Gamle Drammensvei, Stabekken og den nye Drammensveien (anno 1858). I perioden 1890-1910 ble Smedstua kjøpt tilbake av den nye eieren av Store Stabekk, Peter Lorange. Han solgte i 1911 Sno med 6 mål tomt til direktør O.L. Whist (bruksnr. 20), som eide stedet frem til 1920 da det ble solgt til Steen Berner. i 1930 var ny eier Erling Torp og eiendommen har vært i Torp/Mørch familiens eie siden den gang. Sno kommer av navnet Skarpsno og er avmerket på et kart fra 1825. Navnet kan ha flere betydninger: 1) elven Stabekken snodde seg øst for Sno mens den ellers har hatt et rett løp, 2) under Napoleonskrigene ble betegnelsen Escarpe du Nord (nordre skanse) brukt om Danmark/Norge og navn med dette utspring ble valgt på husmannsplasser flere steder i landet, feks. Skarpenord, og 3) et værhardt sted med vår tids ordbruk.

	'''Granvolden''', bruksnr 6, er også kalt Stabekkbråtan, Øvrebråtan og Linderud, i dag Gamle Drammensvei 81 og 83.		'''Granvolden''', bruksnr 6, er også kalt Stabekkbråtan, Øvrebråtan og Linderud, i dag Gamle Drammensvei 81 og 83.

Andersm: Skarpenord og Skarpsno

2022-01-08T21:23:12Z

Skarpenord og Skarpsno

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 21:23
Linje 38:		Linje 38:
	Under Store Stabekk lå plassene og brukene Smedstua, Granvolden, Blomsterhøi og Myrvoll.		Under Store Stabekk lå plassene og brukene Smedstua, Granvolden, Blomsterhøi og Myrvoll.

	'''Smedstua''', bruksnr. 4 og 20, er senere kalt Ingersholm og Sno, i dag Gamle Drammensvei 92. Smedstua ble solgt til bokhandler Niels W. Damm i 1860 fra de daværende eiere av Store Stabekk, Fredrik Fjeld og H Homan. Smedstua var sommerresidens for bokhandleren fra Kristiania og eiendommen hadde et areal på 56 mål (bruksnr. 4) og lå mellom Helvigmyren, Gamle Drammensvei, Stabekken og den nye Drammensveien (anno 1858). I perioden 1890-1910 ble Smedstua kjøpt tilbake av den nye eieren av Store Stabekk, Peter Lorange. Han solgte i 1911 Sno med 6 mål tomt til direktør O.L. Whist, som eide ~~det~~ frem til 1920 da det ble solgt til Steen Berner. i 1930 var ny eier Erling Torp og eiendommen har vært i Torp/Mørch familiens eie siden den gang. Sno kommer av navnet Skarpsno og er avmerket på et kart fra 1825. Navnet kan har to betydninger: 1) elven Stabekken snodde seg øst for Sno mens den ellers hadde et rett løp, 2) under Napoleonskrigene ble betegnelsen Escarpe du Nord (nordre skanse) brukt om Danmark/Norge og navn med dette utspring ble valgt på husmannsplasser flere steder i landet. Navn som Skarpenord og Skarpsno kommer herfra.		'''Smedstua''', bruksnr. 4 og 20, er senere kalt Ingersholm og Sno, i dag Gamle Drammensvei 92. Smedstua ble solgt til bokhandler Niels W. Damm i 1860 fra de daværende eiere av Store Stabekk, Fredrik Fjeld og H Homan. Smedstua var sommerresidens for bokhandleren fra Kristiania og eiendommen hadde et areal på 56 mål (bruksnr. 4) og lå mellom Helvigmyren, Gamle Drammensvei, Stabekken og den nye Drammensveien (anno 1858). I perioden 1890-1910 ble Smedstua kjøpt tilbake av den nye eieren av Store Stabekk, Peter Lorange. Han solgte i 1911 Sno med 6 mål tomt til direktør O.L. Whist (bruksnr. 20), som eide stedet frem til 1920 da det ble solgt til Steen Berner. i 1930 var ny eier Erling Torp og eiendommen har vært i Torp/Mørch familiens eie siden den gang. Sno kommer av navnet Skarpsno og er avmerket på et kart fra 1825. Navnet kan har to betydninger: 1) elven Stabekken snodde seg øst for Sno mens den ellers hadde et rett løp, 2) under Napoleonskrigene ble betegnelsen Escarpe du Nord (nordre skanse) brukt om Danmark/Norge og navn med dette utspring ble valgt på husmannsplasser flere steder i landet. Navn som Skarpenord og Skarpsno kommer herfra.

	'''Granvolden''', bruksnr 6, er også kalt Stabekkbråtan, Øvrebråtan og Linderud, i dag Gamle Drammensvei 81 og 83.		'''Granvolden''', bruksnr 6, er også kalt Stabekkbråtan, Øvrebråtan og Linderud, i dag Gamle Drammensvei 81 og 83.

Andersm: Jeg har lagt til mer detaljert informasjon om plassen Smedstua under Store Stabekk.

2022-01-08T21:21:59Z

Jeg har lagt til mer detaljert informasjon om plassen Smedstua under Store Stabekk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 21:21
Linje 24:		Linje 24:

	== Historie ==		== Historie ==
	Oldfunn: emne til skafthulløks av bergarten diabas. I [[middelalderen]] hørte gården under [[Hovedøya kloster]], pantsatt som [[krongods]] til [[Gabriel Marselis]] i 1661; senere mange eierskifter. Våningshus og låve er fra ca 1670. I 1826 ble Store Stabekk matrikulert med 180 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer.		Oldfunn: emne til skafthulløks av bergarten diabas. I [[middelalderen]] hørte gården under [[Hovedøya kloster]], pantsatt som [[krongods]] til [[Gabriel Marselis]] i 1661; senere mange eierskifter. Våningshus og låve er fra ca 1670. I 1826 ble Store Stabekk matrikulert med 180 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer.

	[[Ordførere i Bærum kommune\|Bærums første ordfører]], rentier [[Elias Smith]], eide Store Stabekk 1834–45, i tillegg til andre Stabekk-gårder og gårdsparter. Advokat [[Henrik Homan]] (1824–1900) kjøpte Store Stabekk i 1874 og solgte samme dag det meste av gården til gartner [[Peter Lorange]]. Store Stabekk har senere vært i familien [[Lorange]]s eie.		[[Ordførere i Bærum kommune\|Bærums første ordfører]], rentier [[Elias Smith]], eide Store Stabekk 1834–45, i tillegg til andre Stabekk-gårder og gårdsparter. Advokat [[Henrik Homan]] (1824–1900) kjøpte Store Stabekk i 1874 og solgte samme dag det meste av gården til gartner [[Peter Lorange]]. Store Stabekk har senere vært i familien [[Lorange]]s eie.
Linje 38:		Linje 38:
	Under Store Stabekk lå plassene og brukene Smedstua, Granvolden, Blomsterhøi og Myrvoll.		Under Store Stabekk lå plassene og brukene Smedstua, Granvolden, Blomsterhøi og Myrvoll.

	'''Smedstua''', bruksnr. 4 og 20, er senere kalt Ingersholm og Sno, i dag Gamle Drammensvei 92.		'''Smedstua''', bruksnr. 4 og 20, er senere kalt Ingersholm og Sno, i dag Gamle Drammensvei 92. Smedstua ble solgt til bokhandler Niels W. Damm i 1860 fra de daværende eiere av Store Stabekk, Fredrik Fjeld og H Homan. Smedstua var sommerresidens for bokhandleren fra Kristiania og eiendommen hadde et areal på 56 mål (bruksnr. 4) og lå mellom Helvigmyren, Gamle Drammensvei, Stabekken og den nye Drammensveien (anno 1858). I perioden 1890-1910 ble Smedstua kjøpt tilbake av den nye eieren av Store Stabekk, Peter Lorange. Han solgte i 1911 Sno med 6 mål tomt til direktør O.L. Whist, som eide det frem til 1920 da det ble solgt til Steen Berner. i 1930 var ny eier Erling Torp og eiendommen har vært i Torp/Mørch familiens eie siden den gang. Sno kommer av navnet Skarpsno og er avmerket på et kart fra 1825. Navnet kan har to betydninger: 1) elven Stabekken snodde seg øst for Sno mens den ellers hadde et rett løp, 2) under Napoleonskrigene ble betegnelsen Escarpe du Nord (nordre skanse) brukt om Danmark/Norge og navn med dette utspring ble valgt på husmannsplasser flere steder i landet. Navn som Skarpenord og Skarpsno kommer herfra.

	'''Granvolden''', bruksnr 6, er også kalt Stabekkbråtan, Øvrebråtan og Linderud, i dag Gamle Drammensvei 81 og 83.		'''Granvolden''', bruksnr 6, er også kalt Stabekkbråtan, Øvrebråtan og Linderud, i dag Gamle Drammensvei 81 og 83.

PaulVIF på 2. sep. 2020 kl. 07:40

2020-09-02T07:40:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2020 kl. 07:40
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Store Stabekk		\| navn = Store Stabekk
	\| bilde =		\| bilde = Store Stabekk.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Hovedbygningen i bakkant, med stabbur og annen driftsbygning foran.{{byline\|[[Jacob Jacobsen (lokalhistoriker)\|Jacob Jacobsen]]/[[Bærum bibliotek]]\|1971}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:48:12Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:48
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 13		\| gnr = 13
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: /* Plasser og bruk under Store Stabekk */ Myrvoll

2018-04-19T10:28:59Z

Plasser og bruk under Store Stabekk: Myrvoll

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2018 kl. 10:28
Linje 44:		Linje 44:
	'''Blomsterhøi''', bruksnr. 10, er i dag Gamle Drammensvei 65.		'''Blomsterhøi''', bruksnr. 10, er i dag Gamle Drammensvei 65.

	~~'''~~Myrvoll~~'''~~, bruksnr. 5, lå mellom Drammensveien og [[Holtekilen]], i dag [[Bjerkealléen]] 33c og d, like vest for [[Strand restaurant (Bærum)\|Strand]]. Brødrene Johan og Rudolf Keyser kjøpte eiendommen som landsted i 1862. Senere flere eierskifter; kjøpt av skipsreder Chr. Christensen i 1915 og utparsellert til boliger.		[[Myrvoll (Bærum)\|Myrvoll]], bruksnr. 5, lå mellom Drammensveien og [[Holtekilen]], i dag [[Bjerkealléen]] 33c og d, like vest for [[Strand restaurant (Bærum)\|Strand]]. Brødrene Johan og Rudolf Keyser kjøpte eiendommen som landsted i 1862. Senere flere eierskifter; kjøpt av skipsreder Chr. Christensen i 1915 og utparsellert til boliger.

	Henrik Homan beholdt i 1874 husmannsplassen '''Strandbakken''' og eiendommen AS Strand, der han bygde seg en sommerbolig. Homan solgte i 1923 33 dekar til Bærum kommune, som utviklet stedet til [[Strand restaurant (Bærum)\|Strand restaurant]] og Strandparken, også kalt Stabekkstranda. Parken har flere skulpturer av [[Joseph Grimeland]]. Bautasteinen nær restauranten ble satt opp til Homans 50-årsdag 2. mai 1924. Runeteksten betyr, lest ovenfra: «Staar til Dovre falder», og nedentil: «Henrik Homan satte stenen».		Henrik Homan beholdt i 1874 husmannsplassen '''Strandbakken''' og eiendommen AS Strand, der han bygde seg en sommerbolig. Homan solgte i 1923 33 dekar til Bærum kommune, som utviklet stedet til [[Strand restaurant (Bærum)\|Strand restaurant]] og Strandparken, også kalt Stabekkstranda. Parken har flere skulpturer av [[Joseph Grimeland]]. Bautasteinen nær restauranten ble satt opp til Homans 50-årsdag 2. mai 1924. Runeteksten betyr, lest ovenfra: «Staar til Dovre falder», og nedentil: «Henrik Homan satte stenen».

PaulVIF på 25. jun. 2017 kl. 08:37

2017-06-25T08:37:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2017 kl. 08:37
Linje 7:		Linje 7:
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet = [[Eldre jernalder]]
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = [[Stabekk (Bærum)\|Stabekk]]/[[Høvik (Bærum)\|Høvik]]		\| sted = [[Stabekk (Bærum)\|Stabekk]]/[[Høvik (Bærum)\|Høvik]]
Linje 49:		Linje 49:

	Strand ble kjøpt av Bærum kommune for inntekter av driften av [[Stabekk kino]]. I [[forbudstiden]] var Strand kjent som et smuglerrede.		Strand ble kjøpt av Bærum kommune for inntekter av driften av [[Stabekk kino]]. I [[forbudstiden]] var Strand kjent som et smuglerrede.

			== Kilder ==
			*{{Bærum historie}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9056367\|N\|10.5886495\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9056367\|N\|10.5886495\|Ø}}