Store Strandgate i Christiania omkring 1800 - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate) */

2019-03-17T21:23:38Z

Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2019 kl. 21:23
Linje 6:		Linje 6:

	== Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate) ==		== Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate) ==
	<onlyinclude>Da Christiania ble etablert i 1624, ble byen lagt tett inntil den daværende strandlinjen som i dag er [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]]. Gatene [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], Fred. Olsens gate og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] fantes da ikke. Disse ble regulert for byutvidelse i 1657 da det ble tomtemangel innenfor byens voller. Stattholder Niels Trolle tillot folk å bygge på oppfylt grunn ute i Bjørvika, mot at de selv bekostet fyllmasser og tiltak for å stabilisere grunnen. Ingeniøroffiseren [[Willem Coucheron]] utarbeidet en «reguleringsplan» for forlengelse av de øst-vest-gående gatene og anlegg av tre rekker kvartaler utenfor Dronningens gate.</onlyinclude>		<onlyinclude>Da Christiania ble etablert i 1624, ble byen lagt tett inntil den daværende strandlinjen som i dag er [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]]. Gatene [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], Fred. Olsens gate og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] fantes da ikke. Disse ble regulert for byutvidelse i 1657 da det ble tomtemangel innenfor byens voller. Stattholder [[Niels Trolle]] tillot folk å bygge på oppfylt grunn ute i Bjørvika, mot at de selv bekostet fyllmasser og tiltak for å stabilisere grunnen. Ingeniøroffiseren [[Willem Coucheron]] utarbeidet en «reguleringsplan» for forlengelse av de øst-vest-gående gatene og anlegg av tre rekker kvartaler utenfor Dronningens gate.</onlyinclude>

	I de første tiårene var det to rekker med kvartaler utenfor Dronningens gate mellom dagens [[Karl Johans gate]] og [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] som ble fylt igjen. Området var langgrunt, og alt kort tid etter byens etablering var det blitt anlagt brygger i forlengelse av de to vikigste gatene, Rådhusgata og [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]]. Bryggene var ca. 200 meter lange og endte på vann som var dypt nok til at skip kunne losse og laste varer. Ytterst ble det bygget sjøboder på pæler. Trebryggene ble i takt med utfyllingen omgjort til gater. Området som i dag kalles [[Jernbanetorget]] og videre til [[Akerselva\|Akerselven]] var inn i de første tiårene av 1700-tallet fremdeles sjø, men også der ble det fylt igjen.		I de første tiårene var det to rekker med kvartaler utenfor Dronningens gate mellom dagens [[Karl Johans gate]] og [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] som ble fylt igjen. Området var langgrunt, og alt kort tid etter byens etablering var det blitt anlagt brygger i forlengelse av de to vikigste gatene, Rådhusgata og [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]]. Bryggene var ca. 200 meter lange og endte på vann som var dypt nok til at skip kunne losse og laste varer. Ytterst ble det bygget sjøboder på pæler. Trebryggene ble i takt med utfyllingen omgjort til gater. Området som i dag kalles [[Jernbanetorget]] og videre til [[Akerselva\|Akerselven]] var inn i de første tiårene av 1700-tallet fremdeles sjø, men også der ble det fylt igjen.

Kallrustad: Noen lenker, utdrag, F2

2019-02-26T13:02:42Z

Noen lenker, utdrag, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2019 kl. 13:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{FOG-SG 1830 klikkbart}}		{{FOG-SG 1830 klikkbart}}
	{{thumb\|Fred.Olsensgate13.gatebilde.OB.Y0652.jpg\|Motiv fra Fred. Olsens gate omkring 1935, kort tid etter at gata skifta navn.\|Ragnvald Væring.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fred.Olsensgate13.gatebilde.OB.Y0652.jpg\|Motiv fra Fred. Olsens gate omkring 1935, kort tid etter at gata skifta navn.\|Ragnvald Væring.}}
	'''[[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Fred. Olsens gate]], men som den gang het Store Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av Kvadraturen. Skillet gikk ved Tollbugata.		'''[[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Fred. Olsens gate]], men som den gang het Store Strandgate. Fokus her er på området vest for [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]]. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Skillet gikk ved [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]]. </onlyinclude>

	For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.		For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.

	== Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate) ==		== Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate) ==
	Da Christiania ble etablert i 1624 ble byen lagt tett inntil den daværende strandlinjen som i dag er [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]]. Gatene [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], [[Fred. Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] fantes da ikke. Disse ble regulert for byutvidelse i 1657 da det ble tomtemangel innenfor byens voller. Stattholder Niels Trolle tillot folk å bygge på oppfylt grunn ute i Bjørvika, mot at de selv bekostet fyllmasser og tiltak for å stabilisere grunnen. Ingeniøroffiseren [[Willem Coucheron]] utarbeidet en «reguleringsplan» for forlengelse av de øst-vest-gående gatene og anlegg av tre rekker kvartaler utenfor Dronningens gate.		<onlyinclude>Da Christiania ble etablert i 1624, ble byen lagt tett inntil den daværende strandlinjen som i dag er [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]]. Gatene [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], Fred. Olsens gate og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] fantes da ikke. Disse ble regulert for byutvidelse i 1657 da det ble tomtemangel innenfor byens voller. Stattholder Niels Trolle tillot folk å bygge på oppfylt grunn ute i Bjørvika, mot at de selv bekostet fyllmasser og tiltak for å stabilisere grunnen. Ingeniøroffiseren [[Willem Coucheron]] utarbeidet en «reguleringsplan» for forlengelse av de øst-vest-gående gatene og anlegg av tre rekker kvartaler utenfor Dronningens gate.</onlyinclude>

	I de første tiårene var det to rekker med kvartaler utenfor Dronningens gate mellom dagens [[Karl Johans gate]] og [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] som ble fylt igjen. Området var langgrunt, og alt kort tid etter byens etablering var det blitt anlagt brygger i forlengelse av de to vikigste gatene, Rådhusgata og [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]]. Bryggene var ca. 200 meter lange og endte på vann som var dypt nok til at skip kunne losse og laste varer. Ytterst ble det bygget sjøboder på pæler. Trebryggene ble i takt med utfyllingen omgjort til gater. Området som i dag kalles [[Jernbanetorget]] og videre til [[Akerselva\|Akerselven]] var inn i de første tiårene av 1700-tallet fremdeles sjø, men også der ble det fylt igjen.		I de første tiårene var det to rekker med kvartaler utenfor Dronningens gate mellom dagens [[Karl Johans gate]] og [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] som ble fylt igjen. Området var langgrunt, og alt kort tid etter byens etablering var det blitt anlagt brygger i forlengelse av de to vikigste gatene, Rådhusgata og [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]]. Bryggene var ca. 200 meter lange og endte på vann som var dypt nok til at skip kunne losse og laste varer. Ytterst ble det bygget sjøboder på pæler. Trebryggene ble i takt med utfyllingen omgjort til gater. Området som i dag kalles [[Jernbanetorget]] og videre til [[Akerselva\|Akerselven]] var inn i de første tiårene av 1700-tallet fremdeles sjø, men også der ble det fylt igjen.
Linje 192:		Linje 192:
	[[Kategori:1800-åra]]		[[Kategori:1800-åra]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~<references />~~		{{F2}}

Roede: /* Bebyggelsen på slutten av 1700-tallet */Korrigert historikk

2018-07-22T20:44:32Z

Bebyggelsen på slutten av 1700-tallet: Korrigert historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2018 kl. 20:44
Linje 13:		Linje 13:

	== Bebyggelsen på slutten av 1700-tallet ==		== Bebyggelsen på slutten av 1700-tallet ==
	~~Der området nederst~~ i kvadraturen på slutten av 1600-tallet og starten av 1700-tallet ~~hadde vært preget av sjøboder, og trolig~~ litt fattigslig ~~[[Laft\|laftet]] bebyggelse~~ på våte tomter ~~med evig flomfare~~, var ~~situasjonen~~ en helt annen i siste halvdel av 1700-tallet. Byvekst~~, men også vekst i handelen~~ hadde skapt etterspørsel etter tomter ~~som var sentrale~~. ~~En gjennomgang av Branntakstforarbeidene i~~ 1766 viser at i både Søndre og Østre Kvartal, som Store Strandgate var del av, hadde bygningsmassen jevnt over høy verdi, i snitt 1244 riksdaler og 838 riksdaler. Eiendommene som lå i Store Strandgate, på vestsiden av det som i dag er Jernbanetorget, hadde en snittverdi på 3314 riksdaler. Dette var langt høyere enn de 618 riksdalene som var gjennomsnittsverdien på eiendommer i byen.<ref>R. Hutchison: [https://forskning.no/blogg/ragnhild-hutchisons-blogg/oslo-havn-1798-velstand-i-grell-ulikhet Oslo havn 1798 - velstand og grell ulikhet], Forskning.no, 27.5.2018</ref> Årsaken var at det i denne gaten lå flere store gårder som tilhørte noen av byens mest velstående handelsmenn.		Området lengst øst i kvadraturen hadde på slutten av 1600-tallet og starten av 1700-tallet litt fattigslig trebebyggelse på våte tomter, og mange tomter var lenge ubebygget. Situasjonen var en helt annen i siste halvdel av 1700-tallet. Byvekst og økende handel hadde skapt etterspørsel etter sentrale tomter nær havnen. Branntakstene fra 1766 viser at i både Søndre og Østre Kvartal, som Store Strandgate var del av, hadde bygningsmassen jevnt over høy verdi, i snitt 1244 riksdaler og 838 riksdaler. Eiendommene som lå i Store Strandgate, på vestsiden av det som i dag er Jernbanetorget, hadde en snittverdi på 3314 riksdaler. Dette var langt høyere enn de 618 riksdalene som var gjennomsnittsverdien på eiendommer i byen.<ref>R. Hutchison: [https://forskning.no/blogg/ragnhild-hutchisons-blogg/oslo-havn-1798-velstand-i-grell-ulikhet Oslo havn 1798 - velstand og grell ulikhet], Forskning.no, 27.5.2018</ref> Årsaken var at det i denne gaten lå flere store gårder som tilhørte noen av byens mest velstående handelsmenn.

	Bebyggelsens utseende endret seg gjennom århundret. Der Store Strandgate på 1600 og tidlig 1700-tallet var preget av trebebyggelse, var det et helt annet skue fra midten av 1700-tallet. ~~Branntakstforberedelsene~~ i 1766 viser at bare et fåtall av de ~~laftede byggene~~ stod igjen. I ~~stede~~ var det reist ~~bygg~~ enten helt i bindingsverk, eller bindingsverk kombinert med ~~grunnmur~~, altså ~~mur~~ av ~~naturstein~~. ~~Mot slutten av århundret~~ skjedde det ytterlige endringer. Lars Roedes undersøkelser av Oslos bebyggelse i denne perioden ~~har funnet~~ at det trolig skjedde en bølge av fasadeutbedringer, og også i Fred. Olsens gate. Bindingsverk og ~~grunnmur~~ ble [[forblending\|forblendet]]~~, altså~~ dekket av murpuss, og så kalket i lyse farger.<ref>Lars Roede; ''Byen bytter byggeskikk'', Christiania 1624-1814, AHO, 2001, S. 82 -104.</ref> Dette skimtes også i de få bildene som viser byen årene rundt 1800.		Bebyggelsens utseende endret seg gjennom århundret. Der Store Strandgate på 1600 og tidlig 1700-tallet var preget av trebebyggelse, var det et helt annet skue fra midten av 1700-tallet. Branntakstene i 1766 viser at bare et fåtall av de laftehusene stod igjen. I stedet var det reist bygninger enten helt i bindingsverk, eller i bindingsverk kombinert med «Grundmur», altså murverk av teglstein. I oppgangstidene rundt 1800 skjedde det ytterlige endringer. Lars Roedes undersøkelser av Oslos bebyggelse i denne perioden viser at det trolig skjedde en bølge av fasadeutbedringer, også i Fred. Olsens gate. Bindingsverk og laftevegger ble [[forblending\|forblendet]] med teglmur eller dekket av murpuss, og så kalket i lyse farger.<ref>Lars Roede; ''Byen bytter byggeskikk'', Christiania 1624-1814, AHO, 2001, S. 82 -104.</ref> Dette skimtes også i de få bildene som viser byen årene rundt 1800.

	En eiendom i dette området bestod gjerne av en forbygning, en sidebygning og en bakbygning. Forbygningen var hovedhuset. Det var gjerne i dette at eieren bodde, og den det var lagt mest penger i. Sidebygningen og bakbygningen ~~synes også å~~ ofte ~~ha vært enten~~ helt eller delvis bebodd, men også ~~ofte var det~~ også ~~oppbevaringsrom eller rom til husdyr der~~.		En eiendom i dette området bestod gjerne av en forbygning, en sidebygning og en bakbygning. Forbygningen var hovedhuset. Det var gjerne i dette at eieren bodde, og den det var lagt mest penger i. Sidebygningen og bakbygningen var ofte helt eller delvis bebodd av leieboere eller tjenestefolk, men de fleste hadde også også lagerrom og husdyrrom. Håndverkere hadde sine verksteder i bakbygningene.

	==Beboere i 1801==		==Beboere i 1801==

Roede: /* Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate) */ Korrigert historie

2018-07-22T20:22:31Z

Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate): Korrigert historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2018 kl. 20:22
Linje 6:		Linje 6:

	== Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate) ==		== Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate) ==
	Da Christiania ble etablert i 1624 ble byen lagt tett inntil den daværende strandlinjen som i dag er [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]]. Gatene [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], [[Fred. Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] fantes da ikke. Disse ble regulert for byutvidelse i 1657 da ~~det~~ det ble tomtemangel innenfor byens voller. Stattholder Niels Trolle tillot folk å bygge på oppfylt grunn ute i Bjørvika, mot at de selv bekostet fyllmasser og tiltak for å stabilisere grunnen. Ingeniøroffiseren [[Willem Coucheron]] utarbeidet en «reguleringsplan» for forlengelse av de øst-vest-gående gatene og anlegg av tre rekker kvartaler utenfor Dronningens gate.		Da Christiania ble etablert i 1624 ble byen lagt tett inntil den daværende strandlinjen som i dag er [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]]. Gatene [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], [[Fred. Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] fantes da ikke. Disse ble regulert for byutvidelse i 1657 da det ble tomtemangel innenfor byens voller. Stattholder Niels Trolle tillot folk å bygge på oppfylt grunn ute i Bjørvika, mot at de selv bekostet fyllmasser og tiltak for å stabilisere grunnen. Ingeniøroffiseren [[Willem Coucheron]] utarbeidet en «reguleringsplan» for forlengelse av de øst-vest-gående gatene og anlegg av tre rekker kvartaler utenfor Dronningens gate.

	~~Det~~ var ~~først og fremst området~~ mellom dagens [[~~Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata~~]] og [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] som ble fylt igjen. Området var langgrunt, og alt kort tid etter byens etablering ~~ble~~ det anlagt brygger i forlengelse av ~~disse~~ to gatene. Bryggene var ~~på vel 250~~ meter og ~~lettet lossing av~~ skip. ~~Det var særlig mellom de to bryggene at~~ det ble ~~fylt igjen~~. Området som i dag kalles [[Jernbanetorget]] og ~~bort~~ til [[Akerselva\|Akerselven]] var inn i de første tiårene av 1700-tallet fremdeles sjø, men også der ble det fylt igjen.		I de første tiårene var det to rekker med kvartaler utenfor Dronningens gate mellom dagens [[Karl Johans gate]] og [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] som ble fylt igjen. Området var langgrunt, og alt kort tid etter byens etablering var det blitt anlagt brygger i forlengelse av de to vikigste gatene, Rådhusgata og [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]]. Bryggene var ca. 200 meter lange og endte på vann som var dypt nok til at skip kunne losse og laste varer. Ytterst ble det bygget sjøboder på pæler. Trebryggene ble i takt med utfyllingen omgjort til gater. Området som i dag kalles [[Jernbanetorget]] og videre til [[Akerselva\|Akerselven]] var inn i de første tiårene av 1700-tallet fremdeles sjø, men også der ble det fylt igjen.

	I ~~den tidlige fasen~~ etter oppfyllingen ~~var området~~ bebygget ~~særlig~~ av sjøboder i tre, ~~men også av noe annen laftet bebyggelse~~.<ref>Yngvar Kjelstrup: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061748102 Oslo havns historie] : for tidsrommet inntil 1954, Oslo : Oslo havnevesen, 1962, s. 10-57</ref> I 1708 herjet en stor brann som ødela ~~det meste~~ av trebebyggelsen ~~vest~~ for ~~dagens [[Karl Johans~~ gate ~~(Oslo)\|Karl Johan]]~~. I kjølvannet av denne brannen skjedde en kraftig innstramming i håndhevelsen av [[murtvang\|Christianias murlover]] - nå måtte alle nye bygg i området reises i mur eller bindingsverk.<ref>Lars Roede; ''Byen bytter byggeskikk'', Christiania 1624-1814, AHO, 2001, S. 93-104.</ref> Gamle bygg fikk likevel stå.		I de første femti årene etter at oppfyllingen begynte ble de regulerte kvartalene bebygget med bygårder, for det meste med hus av laft eller utmurt bindingsverk, siden murtvangen ikke ble gjort gjeldende her. Utenfor ble det oppført sjøboder av tre på begge sider av de to bryggene.<ref>Lars Roede: ''Historisk atlas over Oslo'', Oslo : Pax forlag, 2016, kart 1657, 1680, ca. 1700, 1708.</ref> <ref>Yngvar Kjelstrup: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061748102 Oslo havns historie] : for tidsrommet inntil 1954, Oslo : Oslo havnevesen, 1962, s. 10-57</ref> I 1708 herjet en stor brann som ødela store deler av trebebyggelsen øst for Dronningens gate, både bygårder og sjøboder. I kjølvannet av denne brannen skjedde en kraftig innstramming i håndhevelsen av [[murtvang\|Christianias murlover]] - nå måtte alle nye bygg i området reises i mur eller bindingsverk.<ref>Lars Roede; ''Byen bytter byggeskikk'', Christiania 1624-1814, AHO, 2001, S. 93-104.</ref> Gamle bygg fikk likevel stå.

	== Bebyggelsen på slutten av 1700-tallet ==		== Bebyggelsen på slutten av 1700-tallet ==

Roede: /* Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate) */ Byutvidelsen 1657

2018-07-22T17:24:43Z

Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate): Byutvidelsen 1657

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2018 kl. 17:24
Linje 6:		Linje 6:

	== Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate) ==		== Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate) ==
	Da Christiania ble etablert i 1624 ble byen lagt tett inntil den daværende strandlinjen som i dag er [[Dronningens gate (Oslo)\|~~Dronningensgate~~]]. Gatene [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], [[Fred. Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] fantes da ikke. Disse ~~kom først til~~ i ~~siste halvdel~~ av ~~1600~~-~~tallet og tidlig 1700~~-~~tallet etterhvert som avfall fra byen, sammen med sagspon~~ og ~~mudder fra bekkene og elvene fylte igjen havneområdet~~.		Da Christiania ble etablert i 1624 ble byen lagt tett inntil den daværende strandlinjen som i dag er [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]]. Gatene [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], [[Fred. Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] fantes da ikke. Disse ble regulert for byutvidelse i 1657 da det det ble tomtemangel innenfor byens voller. Stattholder Niels Trolle tillot folk å bygge på oppfylt grunn ute i Bjørvika, mot at de selv bekostet fyllmasser og tiltak for å stabilisere grunnen. Ingeniøroffiseren [[Willem Coucheron]] utarbeidet en «reguleringsplan» for forlengelse av de øst-vest-gående gatene og anlegg av tre rekker kvartaler utenfor Dronningens gate.

	Det var først og fremst området mellom dagens [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] og [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] som ble fylt igjen. Området var langgrunt, og alt kort tid etter byens etablering ble det anlagt brygger i forlengelse av disse to gatene. Bryggene var på vel 250 meter og lettet lossing av skip. Det var særlig mellom de to bryggene at det ble fylt igjen. Området som i dag kalles [[Jernbanetorget]] og bort til [[Akerselva\|Akerselven]] var inn i de første tiårene av 1700-tallet fremdeles sjø, men også der ble det fylt igjen		Det var først og fremst området mellom dagens [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] og [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] som ble fylt igjen. Området var langgrunt, og alt kort tid etter byens etablering ble det anlagt brygger i forlengelse av disse to gatene. Bryggene var på vel 250 meter og lettet lossing av skip. Det var særlig mellom de to bryggene at det ble fylt igjen. Området som i dag kalles [[Jernbanetorget]] og bort til [[Akerselva\|Akerselven]] var inn i de første tiårene av 1700-tallet fremdeles sjø, men også der ble det fylt igjen.

	I den tidlige fasen etter oppfyllingen var området bebygget særlig av sjøboder i tre, men også av noe annen laftet bebyggelse.<ref>Yngvar Kjelstrup: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061748102 Oslo havns historie] : for tidsrommet inntil 1954, Oslo : Oslo havnevesen, 1962, s. 10-57</ref> I 1708 herjet en stor brann som ødela det meste av trebebyggelsen vest for dagens [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johan]]. I kjølvannet av denne brannen skjedde en kraftig innstramming i håndhevelsen av [[murtvang\|Christianias murlover]] - nå måtte alle nye bygg i området reises i mur eller bindingsverk.<ref>Lars Roede; ''Byen bytter byggeskikk'', Christiania 1624-1814, AHO, 2001, S. 93-104.</ref> Gamle bygg fikk likevel stå.		I den tidlige fasen etter oppfyllingen var området bebygget særlig av sjøboder i tre, men også av noe annen laftet bebyggelse.<ref>Yngvar Kjelstrup: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061748102 Oslo havns historie] : for tidsrommet inntil 1954, Oslo : Oslo havnevesen, 1962, s. 10-57</ref> I 1708 herjet en stor brann som ødela det meste av trebebyggelsen vest for dagens [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johan]]. I kjølvannet av denne brannen skjedde en kraftig innstramming i håndhevelsen av [[murtvang\|Christianias murlover]] - nå måtte alle nye bygg i området reises i mur eller bindingsverk.<ref>Lars Roede; ''Byen bytter byggeskikk'', Christiania 1624-1814, AHO, 2001, S. 93-104.</ref> Gamle bygg fikk likevel stå.

Roede: /* Bebyggelsen på slutten av 1700-tallet */ Riktig forfatternavn

2018-07-22T16:07:54Z

Bebyggelsen på slutten av 1700-tallet: Riktig forfatternavn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2018 kl. 16:07
Linje 15:		Linje 15:
	Der området nederst i kvadraturen på slutten av 1600-tallet og starten av 1700-tallet hadde vært preget av sjøboder, og trolig litt fattigslig [[Laft\|laftet]] bebyggelse på våte tomter med evig flomfare, var situasjonen en helt annen i siste halvdel av 1700-tallet. Byvekst, men også vekst i handelen hadde skapt etterspørsel etter tomter som var sentrale. En gjennomgang av Branntakstforarbeidene i 1766 viser at i både Søndre og Østre Kvartal, som Store Strandgate var del av, hadde bygningsmassen jevnt over høy verdi, i snitt 1244 riksdaler og 838 riksdaler. Eiendommene som lå i Store Strandgate, på vestsiden av det som i dag er Jernbanetorget, hadde en snittverdi på 3314 riksdaler. Dette var langt høyere enn de 618 riksdalene som var gjennomsnittsverdien på eiendommer i byen.<ref>R. Hutchison: [https://forskning.no/blogg/ragnhild-hutchisons-blogg/oslo-havn-1798-velstand-i-grell-ulikhet Oslo havn 1798 - velstand og grell ulikhet], Forskning.no, 27.5.2018</ref> Årsaken var at det i denne gaten lå flere store gårder som tilhørte noen av byens mest velstående handelsmenn.		Der området nederst i kvadraturen på slutten av 1600-tallet og starten av 1700-tallet hadde vært preget av sjøboder, og trolig litt fattigslig [[Laft\|laftet]] bebyggelse på våte tomter med evig flomfare, var situasjonen en helt annen i siste halvdel av 1700-tallet. Byvekst, men også vekst i handelen hadde skapt etterspørsel etter tomter som var sentrale. En gjennomgang av Branntakstforarbeidene i 1766 viser at i både Søndre og Østre Kvartal, som Store Strandgate var del av, hadde bygningsmassen jevnt over høy verdi, i snitt 1244 riksdaler og 838 riksdaler. Eiendommene som lå i Store Strandgate, på vestsiden av det som i dag er Jernbanetorget, hadde en snittverdi på 3314 riksdaler. Dette var langt høyere enn de 618 riksdalene som var gjennomsnittsverdien på eiendommer i byen.<ref>R. Hutchison: [https://forskning.no/blogg/ragnhild-hutchisons-blogg/oslo-havn-1798-velstand-i-grell-ulikhet Oslo havn 1798 - velstand og grell ulikhet], Forskning.no, 27.5.2018</ref> Årsaken var at det i denne gaten lå flere store gårder som tilhørte noen av byens mest velstående handelsmenn.

	Bebyggelsens utseende endret seg gjennom århundret. Der Store Strandgate på 1600 og tidlig 1700-tallet var preget av trebebyggelse, var det et helt annet skue fra midten av 1700-tallet. Branntakstforberedelsene i 1766 viser at bare et fåtall av de laftede byggene stod igjen. I stede var det reist bygg enten helt i bindingsverk, eller bindingsverk kombinert med grunnmur, altså mur av naturstein. Mot slutten av århundret skjedde det ytterlige endringer. Lars ~~Rodes~~ undersøkelser av Oslos bebyggelse i denne perioden har funnet at det trolig skjedde en bølge av fasadeutbedringer, og også i Fred. ~~Olsensgate~~. Bindingsverk og grunnmur ble [[forblending\|forblendet]], altså dekket av murpuss, og så kalket i lyse farger.<ref>Lars ~~Rode~~; ''Byen bytter byggeskikk'', Christiania 1624-1814, AHO, 2001, S. 82 -104.</ref> Dette skimtes også i de få bildene som viser byen årene rundt 1800.		Bebyggelsens utseende endret seg gjennom århundret. Der Store Strandgate på 1600 og tidlig 1700-tallet var preget av trebebyggelse, var det et helt annet skue fra midten av 1700-tallet. Branntakstforberedelsene i 1766 viser at bare et fåtall av de laftede byggene stod igjen. I stede var det reist bygg enten helt i bindingsverk, eller bindingsverk kombinert med grunnmur, altså mur av naturstein. Mot slutten av århundret skjedde det ytterlige endringer. Lars Roedes undersøkelser av Oslos bebyggelse i denne perioden har funnet at det trolig skjedde en bølge av fasadeutbedringer, og også i Fred. Olsens gate. Bindingsverk og grunnmur ble [[forblending\|forblendet]], altså dekket av murpuss, og så kalket i lyse farger.<ref>Lars Roede; ''Byen bytter byggeskikk'', Christiania 1624-1814, AHO, 2001, S. 82 -104.</ref> Dette skimtes også i de få bildene som viser byen årene rundt 1800.

	En eiendom i dette området bestod gjerne av en forbygning, en sidebygning og en bakbygning. Forbygningen var hovedhuset. Det var gjerne i dette at eieren bodde, og den det var lagt mest penger i. Sidebygningen og bakbygningen synes også å ofte ha vært enten helt eller delvis bebodd, men også ofte var det også oppbevaringsrom eller rom til husdyr der.		En eiendom i dette området bestod gjerne av en forbygning, en sidebygning og en bakbygning. Forbygningen var hovedhuset. Det var gjerne i dette at eieren bodde, og den det var lagt mest penger i. Sidebygningen og bakbygningen synes også å ofte ha vært enten helt eller delvis bebodd, men også ofte var det også oppbevaringsrom eller rom til husdyr der.

	==Beboere i 1801==		==Beboere i 1801==

Roede: /* Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate) */ Forfatternavn rettet

2018-07-22T16:06:19Z

Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate): Forfatternavn rettet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2018 kl. 16:06
Linje 10:		Linje 10:
	Det var først og fremst området mellom dagens [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] og [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] som ble fylt igjen. Området var langgrunt, og alt kort tid etter byens etablering ble det anlagt brygger i forlengelse av disse to gatene. Bryggene var på vel 250 meter og lettet lossing av skip. Det var særlig mellom de to bryggene at det ble fylt igjen. Området som i dag kalles [[Jernbanetorget]] og bort til [[Akerselva\|Akerselven]] var inn i de første tiårene av 1700-tallet fremdeles sjø, men også der ble det fylt igjen		Det var først og fremst området mellom dagens [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] og [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] som ble fylt igjen. Området var langgrunt, og alt kort tid etter byens etablering ble det anlagt brygger i forlengelse av disse to gatene. Bryggene var på vel 250 meter og lettet lossing av skip. Det var særlig mellom de to bryggene at det ble fylt igjen. Området som i dag kalles [[Jernbanetorget]] og bort til [[Akerselva\|Akerselven]] var inn i de første tiårene av 1700-tallet fremdeles sjø, men også der ble det fylt igjen

	I den tidlige fasen etter oppfyllingen var området bebygget særlig av sjøboder i tre, men også av noe annen laftet bebyggelse.<ref>Yngvar Kjelstrup: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061748102 Oslo havns historie] : for tidsrommet inntil 1954, Oslo : Oslo havnevesen, 1962, s. 10-57</ref> I 1708 herjet en stor brann som ødela det meste av trebebyggelsen vest for dagens [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johan]]. I kjølvannet av denne brannen skjedde en kraftig innstramming i håndhevelsen av [[murtvang\|Christianias murlover]] - nå måtte alle nye bygg i området reises i mur eller bindingsverk.<ref>Lars ~~Rode~~; ''Byen bytter byggeskikk'', Christiania 1624-1814, AHO, 2001, S. 93-104.</ref> Gamle bygg fikk likevel stå.		I den tidlige fasen etter oppfyllingen var området bebygget særlig av sjøboder i tre, men også av noe annen laftet bebyggelse.<ref>Yngvar Kjelstrup: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061748102 Oslo havns historie] : for tidsrommet inntil 1954, Oslo : Oslo havnevesen, 1962, s. 10-57</ref> I 1708 herjet en stor brann som ødela det meste av trebebyggelsen vest for dagens [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johan]]. I kjølvannet av denne brannen skjedde en kraftig innstramming i håndhevelsen av [[murtvang\|Christianias murlover]] - nå måtte alle nye bygg i området reises i mur eller bindingsverk.<ref>Lars Roede; ''Byen bytter byggeskikk'', Christiania 1624-1814, AHO, 2001, S. 93-104.</ref> Gamle bygg fikk likevel stå.

	== Bebyggelsen på slutten av 1700-tallet ==		== Bebyggelsen på slutten av 1700-tallet ==

Cnyborg på 6. jun. 2018 kl. 07:33

2018-06-06T07:33:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2018 kl. 07:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{FOG-SG 1830 klikkbart}}		{{FOG-SG 1830 klikkbart}}
	'''Store Strandgate i Christiania omkring 1800''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Fred. Olsens gate]], men som den gang het Store Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av Kvadraturen. Skillet gikk ved Tollbugata.		{{thumb\|Fred.Olsensgate13.gatebilde.OB.Y0652.jpg\|Motiv fra Fred. Olsens gate omkring 1935, kort tid etter at gata skifta navn.\|Ragnvald Væring.}}
			'''[[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Fred. Olsens gate]], men som den gang het Store Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av Kvadraturen. Skillet gikk ved Tollbugata.

	For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.		For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.

Cnyborg på 6. jun. 2018 kl. 07:27

2018-06-06T07:27:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2018 kl. 07:27
Linje 1:		Linje 1:
			{{FOG-SG 1830 klikkbart}}
	'''Store Strandgate i Christiania omkring 1800''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Fred. Olsens gate]], men som den gang het Store Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av Kvadraturen. Skillet gikk ved Tollbugata.		'''Store Strandgate i Christiania omkring 1800''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Fred. Olsens gate]], men som den gang het Store Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av Kvadraturen. Skillet gikk ved Tollbugata.

	For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.		For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.
	~~{{FOG-SG 1830 klikkbart}}~~

	== Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate) ==		== Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate) ==

Cnyborg: /* Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens Gate) */

2018-06-05T20:37:38Z

Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens Gate)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 20:37
Linje 4:		Linje 4:
	{{FOG-SG 1830 klikkbart}}		{{FOG-SG 1830 klikkbart}}

	== Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens ~~Gate~~) ==		== Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate) ==
	Da Christiania ble etablert i 1624 ble byen lagt tett inntil den daværende strandlinjen som i dag er [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningensgate]]. Gatene [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], [[Fred. Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] fantes da ikke. Disse kom først til i siste halvdel av 1600-tallet og tidlig 1700-tallet etterhvert som avfall fra byen, sammen med sagspon og mudder fra bekkene og elvene fylte igjen havneområdet.		Da Christiania ble etablert i 1624 ble byen lagt tett inntil den daværende strandlinjen som i dag er [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningensgate]]. Gatene [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], [[Fred. Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] fantes da ikke. Disse kom først til i siste halvdel av 1600-tallet og tidlig 1700-tallet etterhvert som avfall fra byen, sammen med sagspon og mudder fra bekkene og elvene fylte igjen havneområdet.

	Det var først og fremst området mellom dagens [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] og [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] som ble fylt igjen. Området var langgrunt, og alt kort tid etter byens etablering ble det anlagt brygger i forlengelse av disse to gatene. Bryggene var på vel 250 meter og lettet lossing av skip. Det var særlig mellom de to bryggene at det ble fylt igjen. Området som i dag kalles [[Jernbanetorget]] og bort til [[Akerselva\|Akerselven]] var inn i de første tiårene av 1700-tallet fremdeles sjø, men også der ble det fylt igjen		Det var først og fremst området mellom dagens [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] og [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] som ble fylt igjen. Området var langgrunt, og alt kort tid etter byens etablering ble det anlagt brygger i forlengelse av disse to gatene. Bryggene var på vel 250 meter og lettet lossing av skip. Det var særlig mellom de to bryggene at det ble fylt igjen. Området som i dag kalles [[Jernbanetorget]] og bort til [[Akerselva\|Akerselven]] var inn i de første tiårene av 1700-tallet fremdeles sjø, men også der ble det fylt igjen

	I den tidlige fasen etter oppfyllingen var området bebygget særlig av sjøboder i tre, men også av noe annen laftet bebyggelse.<ref>Yngvar Kjelstrup: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061748102 Oslo havns historie] : for tidsrommet inntil 1954, Oslo : Oslo havnevesen, 1962, s. 10-57</ref> I 1708 herjet en stor brann som ødela det meste av trebebyggelsen vest for dagens [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johan]]. I kjølvannet av denne brannen skjedde en kraftig innstramming i håndhevelsen av [[murtvang\|Christianias murlover]] - nå måtte alle nye bygg i området reises i mur eller bindingsverk.<ref>Lars Rode; ''Byen bytter byggeskikk'', Christiania 1624-1814, AHO, 2001, S. 93-104.</ref> Gamle bygg fikk likevel stå.		I den tidlige fasen etter oppfyllingen var området bebygget særlig av sjøboder i tre, men også av noe annen laftet bebyggelse.<ref>Yngvar Kjelstrup: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061748102 Oslo havns historie] : for tidsrommet inntil 1954, Oslo : Oslo havnevesen, 1962, s. 10-57</ref> I 1708 herjet en stor brann som ødela det meste av trebebyggelsen vest for dagens [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johan]]. I kjølvannet av denne brannen skjedde en kraftig innstramming i håndhevelsen av [[murtvang\|Christianias murlover]] - nå måtte alle nye bygg i området reises i mur eller bindingsverk.<ref>Lars Rode; ''Byen bytter byggeskikk'', Christiania 1624-1814, AHO, 2001, S. 93-104.</ref> Gamle bygg fikk likevel stå.

	== Bebyggelsen på slutten av 1700-tallet ==		== Bebyggelsen på slutten av 1700-tallet ==