Storgata (Hokksund) - Sideversjonshistorikk

Bent på 11. apr. 2020 kl. 21:26

2020-04-11T21:26:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2020 kl. 21:26
Linje 205:		Linje 205:
	\|48		\|48
	\|1938		\|1938
	\|[[Arbeider'n (Hokksund)\|Arbeider'n (Hus no.34 i Haugsund)]]		\|[[Arbeider'n (Hokksund)\|Arbeider'n (Hus no.33 i Haugsund)]]
	\|Forsamlingslokale og kino. Bygd av [[Hokksund Arbeiderlag\|Haugsund Arbeiderforening]], som ble eier av eiendommen i 1897. «Gamle Arbeider'n» brant i 1938, og den nåværende bygningen ble oppført. Øvre Eiker kommune overtok som eier i 1986.		\|Forsamlingslokale og kino. Bygd av [[Hokksund Arbeiderlag\|Haugsund Arbeiderforening]], som ble eier av eiendommen i 1897. «Gamle Arbeider'n» brant i 1938, og den nåværende bygningen ble oppført. Øvre Eiker kommune overtok som eier i 1986.
	\|[[Fil:Arbeidern i Hokksund (be-2008-07-30-2649-web30).jpg\|100px]]		\|[[Fil:Arbeidern i Hokksund (be-2008-07-30-2649-web30).jpg\|100px]]

Bent på 20. feb. 2020 kl. 15:27

2020-02-20T15:27:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2020 kl. 15:27
Linje 170:		Linje 170:
	\|Ukjent		\|Ukjent
	\|[[Hus no.29 i Haugsund (Øvre Eiker, 103/157)\|Hus no.29 i Haugsund]]		\|[[Hus no.29 i Haugsund (Øvre Eiker, 103/157)\|Hus no.29 i Haugsund]]
	\|Tidligere bakeri og landhandel. Det tilhørte baker Johan Martin Gulbrandsen fra 1863, seinere baker ~~Andreas~~ Hansen og fra 1893 dennes sønn Andreas Andersen. Familien Andersen hadde seinere dagligvareforretning her gjennom flere generasjoner.		\|Tidligere bakeri og landhandel. Det tilhørte baker Johan Martin Gulbrandsen fra 1863, seinere baker Anders Hansen og fra 1893 dennes sønn Andreas Andersen. Familien Andersen hadde seinere dagligvareforretning her gjennom flere generasjoner.
	\|[[Fil:Hus no 29 i Hokksund (be-2008-07-30-2560-web30).jpg\|100px]]		\|[[Fil:Hus no 29 i Hokksund (be-2008-07-30-2560-web30).jpg\|100px]]
	\|-		\|-

Kallrustad: retter lenke

2019-10-28T14:41:01Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 14:41
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Storgata (Hokksund)\|Storgata]]''' er hovedgata i [[Gamle-Hokksund]], som er den eldste delen av byen [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Gata går fra [[Hokksund bru]] til [[Slottebakken (Eiker)\|Slottebakkken]], en strekning på drøyt 500 meter.		'''[[Storgata (Hokksund)\|Storgata]]''' er hovedgata i [[Gamle-Hokksund]], som er den eldste delen av byen [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Gata går fra [[Hokksund bru]] til [[Slottebakken (Eiker)\|Slottebakkken]], en strekning på drøyt 500 meter.

	Gateløpet oppsto i løpet av 1600- og 1700-tallet ved at det ble satt opp hus på begge sider av [[Sundstedet (Haugsund)\|Sundstedet]], der [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] krysset [[Drammenselva]]. Gata er tydelig på kart fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, men navnet «Storgata» var neppe i bruk, i og med at dette var den eneste gata på stedet. Heller ikke på et mer detaljert kart fra 1891 brukes dette navnet. Dette kartet viser at husene i [[~~Husteregister~~ for Haugsund]] med nummer fra 11 til 67 lå i tilknytning til Storgata.</onlyinclude>		Gateløpet oppsto i løpet av 1600- og 1700-tallet ved at det ble satt opp hus på begge sider av [[Sundstedet (Haugsund)\|Sundstedet]], der [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] krysset [[Drammenselva]]. Gata er tydelig på kart fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, men navnet «Storgata» var neppe i bruk, i og med at dette var den eneste gata på stedet. Heller ikke på et mer detaljert kart fra 1891 brukes dette navnet. Dette kartet viser at husene i [[Hokksund, husregister\|Husregister for Haugsund]] med nummer fra 11 til 67 lå i tilknytning til Storgata.</onlyinclude>

	{{thumb\|Sk0051 - Haugsund 1891 - del 2 (Haugsund).jpg\|Kartutsnitt som viser bebyggelsen langs Storgata i Hokksund i 1891.}}		{{thumb\|Sk0051 - Haugsund 1891 - del 2 (Haugsund).jpg\|Kartutsnitt som viser bebyggelsen langs Storgata i Hokksund i 1891.}}

Kallrustad på 15. mai 2019 kl. 11:09

2019-05-15T11:09:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2019 kl. 11:09
Linje 5:		Linje 5:

	{{thumb\|Sk0051 - Haugsund 1891 - del 2 (Haugsund).jpg\|Kartutsnitt som viser bebyggelsen langs Storgata i Hokksund i 1891.}}		{{thumb\|Sk0051 - Haugsund 1891 - del 2 (Haugsund).jpg\|Kartutsnitt som viser bebyggelsen langs Storgata i Hokksund i 1891.}}
	I nord fortsetter Storgata nordover i [[Sundgata (Hokksund)\|Sundgata]], som var den gamle hovedveien mot [[Drammen]] og vestover mot tettbebyggelsen i [[Dynge (Hokksund)\|Dynge]]. Fra [[Hokksund bru]] ble bygd i 1853 ~~har den~~ dannet den en avgrensning av Storgata mot bebyggelsen i [[Stryken (Øvre Eiker, Lerberg)\|Stryken]] i øst. Fra 1853 og fram til slutten av 1930-tallet var Storgata en del av hovedveien mellom Kongsberg og Drammen.		I nord fortsetter Storgata nordover i [[Sundgata (Hokksund)\|Sundgata]], som var den gamle hovedveien mot [[Drammen]] og vestover mot tettbebyggelsen i [[Dynge (Hokksund)\|Dynge]]. Fra [[Hokksund bru]] ble bygd i 1853, dannet den en avgrensning av Storgata mot bebyggelsen i [[Stryken (Øvre Eiker, Lerberg)\|Stryken]] i øst. Fra 1853 og fram til slutten av 1930-tallet var Storgata en del av hovedveien mellom Kongsberg og Drammen.

	Storgata var det administrative sentrum i [[Eiker kommune]], og fra kommunedelingen i 1885 i [[Øvre Eiker kommune]]. Her lå kommunehuset [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]], som også var rettslokale og samlingssted for [[Buskerud amtsting\|amtstinget i Buskerud]]. [[Lensmannsembetet på Eiker\|Lensmannen i Eiker]] (seinere [[Haug lensmannsdistrikt]]) bodde her, og det var også arresthus. Dessuten var det poståpneri, skysstasjon, flere forretninger, bakerier, vertshus og små håndverkerbedrifter - blant annet flere garverier, skomakere og en sadelmaker. Etter hvert kom det også forsamlingslokaler.		Storgata var det administrative sentrum i [[Eiker kommune]], og fra kommunedelingen i 1885 i [[Øvre Eiker kommune]]. Her lå kommunehuset [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]], som også var rettslokale og samlingssted for [[Buskerud amtsting\|amtstinget i Buskerud]]. [[Lensmannsembetet på Eiker\|Lensmannen i Eiker]] (seinere [[Haug lensmannsdistrikt]]) bodde her, og det var også arresthus. Dessuten var det poståpneri, skysstasjon, flere forretninger, bakerier, vertshus og små håndverkerbedrifter - blant annet flere garverier, skomakere og en sadelmaker. Etter hvert kom det også forsamlingslokaler.
Linje 16:		Linje 16:

	==Liste over eiendommer med adresse Storgata==		==Liste over eiendommer med adresse Storgata==
	{\|class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	!Nr.		!Nr.
	!Oppført		!Oppført

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2019-05-15T11:08:32Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2019 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ea-2003-001-160.jpg\|Storgata i Hokksund omkring 1915.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ea-2003-001-160.jpg\|Storgata i Hokksund omkring 1915.}}
	'''[[Storgata (Hokksund)\|Storgata]]''' er hovedgata i [[Gamle-Hokksund]], som er den eldste delen av byen [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Gata går fra [[Hokksund bru]] til [[Slottebakken (Eiker)\|Slottebakkken]], en strekning på drøyt 500 meter.		'''[[Storgata (Hokksund)\|Storgata]]''' er hovedgata i [[Gamle-Hokksund]], som er den eldste delen av byen [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Gata går fra [[Hokksund bru]] til [[Slottebakken (Eiker)\|Slottebakkken]], en strekning på drøyt 500 meter.

	Gateløpet oppsto i løpet av 1600- og 1700-tallet ved at det ble satt opp hus på begge sider av [[Sundstedet (Haugsund)\|Sundstedet]], der [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] krysset [[Drammenselva]]. Gata er tydelig på kart fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, men navnet «Storgata» var neppe i bruk, i og med at dette var den eneste gata på stedet. Heller ikke på et mer detaljert kart fra 1891 brukes dette navnet. Dette kartet viser at husene i [[Husteregister for Haugsund]] med nummer fra 11 til 67 lå i tilknytning til Storgata.		Gateløpet oppsto i løpet av 1600- og 1700-tallet ved at det ble satt opp hus på begge sider av [[Sundstedet (Haugsund)\|Sundstedet]], der [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] krysset [[Drammenselva]]. Gata er tydelig på kart fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, men navnet «Storgata» var neppe i bruk, i og med at dette var den eneste gata på stedet. Heller ikke på et mer detaljert kart fra 1891 brukes dette navnet. Dette kartet viser at husene i [[Husteregister for Haugsund]] med nummer fra 11 til 67 lå i tilknytning til Storgata.</onlyinclude>

	{{thumb\|Sk0051 - Haugsund 1891 - del 2 (Haugsund).jpg\|Kartutsnitt som viser bebyggelsen langs Storgata i Hokksund i 1891.}}		{{thumb\|Sk0051 - Haugsund 1891 - del 2 (Haugsund).jpg\|Kartutsnitt som viser bebyggelsen langs Storgata i Hokksund i 1891.}}

	I nord fortsetter Storgata nordover i [[Sundgata (Hokksund)\|Sundgata]], som var den gamle hovedveien mot [[Drammen]] og vestover mot tettbebyggelsen i [[Dynge (Hokksund)\|Dynge]]. Fra [[Hokksund bru]] ble bygd i 1853 har den dannet den en avgrensning av Storgata mot bebyggelsen i [[Stryken (Øvre Eiker, Lerberg)\|Stryken]] i øst. Fra 1853 og fram til slutten av 1930-tallet var Storgata en del av hovedveien mellom Kongsberg og Drammen.		I nord fortsetter Storgata nordover i [[Sundgata (Hokksund)\|Sundgata]], som var den gamle hovedveien mot [[Drammen]] og vestover mot tettbebyggelsen i [[Dynge (Hokksund)\|Dynge]]. Fra [[Hokksund bru]] ble bygd i 1853 har den dannet den en avgrensning av Storgata mot bebyggelsen i [[Stryken (Øvre Eiker, Lerberg)\|Stryken]] i øst. Fra 1853 og fram til slutten av 1930-tallet var Storgata en del av hovedveien mellom Kongsberg og Drammen.

Linje 394:		Linje 394:
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Hokksund]]		[[Kategori:Hokksund]]
			{{F2}}

Bent: /* Liste over eiendommer med adresse Storgata */

2019-05-09T06:46:44Z

Liste over eiendommer med adresse Storgata

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2019 kl. 06:46
Linje 332:		Linje 332:
	\|Ukjent		\|Ukjent
	\|[[Hus no.66 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/26)\|Falchegården (Hus no.66 i Haugsund)]]		\|[[Hus no.66 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/26)\|Falchegården (Hus no.66 i Haugsund)]]
	\|Garveri, seinere landhandel og poståpneri. Tilhørte Ole Rasmussen, som solgte til garvermester [[Thomas Bagge Falch (1802-1884)\|Thomas Bagge Falch]] i 1830. Landhandler J.K. Bølgen var eier fra 1906.		\|Garveri, seinere landhandel og poståpneri. Tilhørte Ole Rasmussen, som solgte til garvermester [[Thomas Bagge Falch (ca.1802-1884)\|Thomas Bagge Falch]] i 1830. Landhandler J.K. Bølgen var eier fra 1906.
	\|[[Fil:Falchegården i Hokksund (be-2008-07-30-2575-web30).jpg\|100px]]		\|[[Fil:Falchegården i Hokksund (be-2008-07-30-2575-web30).jpg\|100px]]
	\|-		\|-
Linje 356:		Linje 356:
	\|Ukjent		\|Ukjent
	\|[[Hus no.68 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/27)\|Hus no.68 i Haugsund]]		\|[[Hus no.68 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/27)\|Hus no.68 i Haugsund]]
	\|Tilhørte bankfullmektig H.P.Bjerk, som i 1853 solgte til [[Thomas Bagge Falch (1802-1884)\|Thomas Bagge Falch]]. Eiendommen tilhørte deretter i lang tid eierne av Hus no.66.		\|Tilhørte bankfullmektig H.P.Bjerk, som i 1853 solgte til [[Thomas Bagge Falch (ca.1802-1884)\|Thomas Bagge Falch]]. Eiendommen tilhørte deretter i lang tid eierne av Hus no.66.
	\|[[Fil:Hus no 68 i Hokksund (be-2008-07-30-2579-web30).jpg\|100px]]		\|[[Fil:Hus no 68 i Hokksund (be-2008-07-30-2579-web30).jpg\|100px]]
	\|-		\|-

Bent: lenke

2019-05-08T09:53:19Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2019 kl. 09:53
Linje 7:		Linje 7:
	I nord fortsetter Storgata nordover i [[Sundgata (Hokksund)\|Sundgata]], som var den gamle hovedveien mot [[Drammen]] og vestover mot tettbebyggelsen i [[Dynge (Hokksund)\|Dynge]]. Fra [[Hokksund bru]] ble bygd i 1853 har den dannet den en avgrensning av Storgata mot bebyggelsen i [[Stryken (Øvre Eiker, Lerberg)\|Stryken]] i øst. Fra 1853 og fram til slutten av 1930-tallet var Storgata en del av hovedveien mellom Kongsberg og Drammen.		I nord fortsetter Storgata nordover i [[Sundgata (Hokksund)\|Sundgata]], som var den gamle hovedveien mot [[Drammen]] og vestover mot tettbebyggelsen i [[Dynge (Hokksund)\|Dynge]]. Fra [[Hokksund bru]] ble bygd i 1853 har den dannet den en avgrensning av Storgata mot bebyggelsen i [[Stryken (Øvre Eiker, Lerberg)\|Stryken]] i øst. Fra 1853 og fram til slutten av 1930-tallet var Storgata en del av hovedveien mellom Kongsberg og Drammen.

	Storgata var det administrative sentrum i [[Eiker kommune]], og fra kommunedelingen i 1885 i [[Øvre Eiker kommune]]. Her lå kommunehuset [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]], som også var rettslokale og samlingssted for [[Buskerud amtsting\|amtstinget i Buskerud]]. [[Eiker ~~lensmannsdistrikt~~\|Lensmannen i Eiker]] (seinere [[Haug lensmannsdistrikt]]) bodde her, og det var også arresthus. Dessuten var det poståpneri, skysstasjon, flere forretninger, bakerier, vertshus og små håndverkerbedrifter - blant annet flere garverier, skomakere og en sadelmaker. Etter hvert kom det også forsamlingslokaler.		Storgata var det administrative sentrum i [[Eiker kommune]], og fra kommunedelingen i 1885 i [[Øvre Eiker kommune]]. Her lå kommunehuset [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]], som også var rettslokale og samlingssted for [[Buskerud amtsting\|amtstinget i Buskerud]]. [[Lensmannsembetet på Eiker\|Lensmannen i Eiker]] (seinere [[Haug lensmannsdistrikt]]) bodde her, og det var også arresthus. Dessuten var det poståpneri, skysstasjon, flere forretninger, bakerier, vertshus og små håndverkerbedrifter - blant annet flere garverier, skomakere og en sadelmaker. Etter hvert kom det også forsamlingslokaler.
	{{thumb\|Ea-2003-001-157.jpg\|Storgata i 1912, med «Gamle Arbeider'n». ([[Hokksund Arbeiderlag]]) til venstre, [[Jon Fermann landhandel\|kjøpmann Fermanns]] gård og [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]] til høyre.}}		{{thumb\|Ea-2003-001-157.jpg\|Storgata i 1912, med «Gamle Arbeider'n». ([[Hokksund Arbeiderlag]]) til venstre, [[Jon Fermann landhandel\|kjøpmann Fermanns]] gård og [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]] til høyre.}}

Bent på 7. mai 2019 kl. 17:01

2019-05-07T17:01:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2019 kl. 17:01
Linje 272:		Linje 272:
	\|Ukjent		\|Ukjent
	\|[[Hus no.44 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/51)\|Hus no.44 i Haugsund (Hougsunds Skolehus)]]		\|[[Hus no.44 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/51)\|Hus no.44 i Haugsund (Hougsunds Skolehus)]]
	\|Buskerud amtsykehus lå på denne eiendommen omkring år 1800. Seinere eiere var lærer Michael Fagerholt og fra 1828 [[Ekers Skolecasse]]. ~~Seinere lå~~ [[Hokksund skole\|Haugsund folkeskole]] her fram til 1889. Seinere eiere var lensmennene Hans Andersen og Ingolf Olsen. Etter andre verdenskrig lå [[Øvre Eiker lensmannskontor]] her i en periode.		\|Buskerud amtsykehus lå på denne eiendommen omkring år 1800. Seinere eiere var lærer Michael Fagerholt og fra 1828 [[Ekers Skolecasse]]. [[Hokksund skole\|Haugsund folkeskole]] lå her fram til 1889. Seinere eiere var lensmennene Hans Andersen og Ingolf Olsen. Etter andre verdenskrig lå [[Øvre Eiker lensmannskontor]] her i en periode.
	\|[[Fil:Hus no 44 i Hokksund (be-2008-07-30-2645).JPG\|100px]]		\|[[Fil:Hus no 44 i Hokksund (be-2008-07-30-2645).JPG\|100px]]
	\|-		\|-

Bent på 7. mai 2019 kl. 17:00

2019-05-07T17:00:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2019 kl. 17:00
Linje 273:		Linje 273:
	\|[[Hus no.44 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/51)\|Hus no.44 i Haugsund (Hougsunds Skolehus)]]		\|[[Hus no.44 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/51)\|Hus no.44 i Haugsund (Hougsunds Skolehus)]]
	\|Buskerud amtsykehus lå på denne eiendommen omkring år 1800. Seinere eiere var lærer Michael Fagerholt og fra 1828 [[Ekers Skolecasse]]. Seinere lå [[Hokksund skole\|Haugsund folkeskole]] her fram til 1889. Seinere eiere var lensmennene Hans Andersen og Ingolf Olsen. Etter andre verdenskrig lå [[Øvre Eiker lensmannskontor]] her i en periode.		\|Buskerud amtsykehus lå på denne eiendommen omkring år 1800. Seinere eiere var lærer Michael Fagerholt og fra 1828 [[Ekers Skolecasse]]. Seinere lå [[Hokksund skole\|Haugsund folkeskole]] her fram til 1889. Seinere eiere var lensmennene Hans Andersen og Ingolf Olsen. Etter andre verdenskrig lå [[Øvre Eiker lensmannskontor]] her i en periode.
	\|[[Fil:Hus no 44 i Hokksund (be-2008-07-30-2645~~-web30~~).~~jpg~~\|100px]]		\|[[Fil:Hus no 44 i Hokksund (be-2008-07-30-2645).JPG\|100px]]
	\|-		\|-
	\|65		\|65

Bent på 7. mai 2019 kl. 16:58

2019-05-07T16:58:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2019 kl. 16:58
Linje 317:		Linje 317:
	\|[[Fil:Hus no 62 i Hokksund (be-2008-07-30-2572).jpg\|100px]]		\|[[Fil:Hus no 62 i Hokksund (be-2008-07-30-2572).jpg\|100px]]
	\|-		\|-
	\|72-78		\|72-74-76-78
	\|Ukjent		\|Ukjent
	\|[[Hus no.65 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/25)\|Hus no.65 i Haugsund (Braathengården)]]		\|[[Hus no.65 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/25)\|Hus no.65 i Haugsund (Braathengården)]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 14:41
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Storgata (Hokksund)\|Storgata]]''' er hovedgata i [[Gamle-Hokksund]], som er den eldste delen av byen [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Gata går fra [[Hokksund bru]] til [[Slottebakken (Eiker)\|Slottebakkken]], en strekning på drøyt 500 meter.		'''[[Storgata (Hokksund)\|Storgata]]''' er hovedgata i [[Gamle-Hokksund]], som er den eldste delen av byen [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Gata går fra [[Hokksund bru]] til [[Slottebakken (Eiker)\|Slottebakkken]], en strekning på drøyt 500 meter.

	Gateløpet oppsto i løpet av 1600- og 1700-tallet ved at det ble satt opp hus på begge sider av [[Sundstedet (Haugsund)\|Sundstedet]], der [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] krysset [[Drammenselva]]. Gata er tydelig på kart fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, men navnet «Storgata» var neppe i bruk, i og med at dette var den eneste gata på stedet. Heller ikke på et mer detaljert kart fra 1891 brukes dette navnet. Dette kartet viser at husene i [[~~Husteregister~~ for Haugsund]] med nummer fra 11 til 67 lå i tilknytning til Storgata.</onlyinclude>		Gateløpet oppsto i løpet av 1600- og 1700-tallet ved at det ble satt opp hus på begge sider av [[Sundstedet (Haugsund)\|Sundstedet]], der [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] krysset [[Drammenselva]]. Gata er tydelig på kart fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, men navnet «Storgata» var neppe i bruk, i og med at dette var den eneste gata på stedet. Heller ikke på et mer detaljert kart fra 1891 brukes dette navnet. Dette kartet viser at husene i [[Hokksund, husregister\|Husregister for Haugsund]] med nummer fra 11 til 67 lå i tilknytning til Storgata.</onlyinclude>

	{{thumb\|Sk0051 - Haugsund 1891 - del 2 (Haugsund).jpg\|Kartutsnitt som viser bebyggelsen langs Storgata i Hokksund i 1891.}}		{{thumb\|Sk0051 - Haugsund 1891 - del 2 (Haugsund).jpg\|Kartutsnitt som viser bebyggelsen langs Storgata i Hokksund i 1891.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2019 kl. 09:53
Linje 7:		Linje 7:
	I nord fortsetter Storgata nordover i [[Sundgata (Hokksund)\|Sundgata]], som var den gamle hovedveien mot [[Drammen]] og vestover mot tettbebyggelsen i [[Dynge (Hokksund)\|Dynge]]. Fra [[Hokksund bru]] ble bygd i 1853 har den dannet den en avgrensning av Storgata mot bebyggelsen i [[Stryken (Øvre Eiker, Lerberg)\|Stryken]] i øst. Fra 1853 og fram til slutten av 1930-tallet var Storgata en del av hovedveien mellom Kongsberg og Drammen.		I nord fortsetter Storgata nordover i [[Sundgata (Hokksund)\|Sundgata]], som var den gamle hovedveien mot [[Drammen]] og vestover mot tettbebyggelsen i [[Dynge (Hokksund)\|Dynge]]. Fra [[Hokksund bru]] ble bygd i 1853 har den dannet den en avgrensning av Storgata mot bebyggelsen i [[Stryken (Øvre Eiker, Lerberg)\|Stryken]] i øst. Fra 1853 og fram til slutten av 1930-tallet var Storgata en del av hovedveien mellom Kongsberg og Drammen.

	Storgata var det administrative sentrum i [[Eiker kommune]], og fra kommunedelingen i 1885 i [[Øvre Eiker kommune]]. Her lå kommunehuset [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]], som også var rettslokale og samlingssted for [[Buskerud amtsting\|amtstinget i Buskerud]]. [[Eiker ~~lensmannsdistrikt~~\|Lensmannen i Eiker]] (seinere [[Haug lensmannsdistrikt]]) bodde her, og det var også arresthus. Dessuten var det poståpneri, skysstasjon, flere forretninger, bakerier, vertshus og små håndverkerbedrifter - blant annet flere garverier, skomakere og en sadelmaker. Etter hvert kom det også forsamlingslokaler.		Storgata var det administrative sentrum i [[Eiker kommune]], og fra kommunedelingen i 1885 i [[Øvre Eiker kommune]]. Her lå kommunehuset [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]], som også var rettslokale og samlingssted for [[Buskerud amtsting\|amtstinget i Buskerud]]. [[Lensmannsembetet på Eiker\|Lensmannen i Eiker]] (seinere [[Haug lensmannsdistrikt]]) bodde her, og det var også arresthus. Dessuten var det poståpneri, skysstasjon, flere forretninger, bakerier, vertshus og små håndverkerbedrifter - blant annet flere garverier, skomakere og en sadelmaker. Etter hvert kom det også forsamlingslokaler.
	{{thumb\|Ea-2003-001-157.jpg\|Storgata i 1912, med «Gamle Arbeider'n». ([[Hokksund Arbeiderlag]]) til venstre, [[Jon Fermann landhandel\|kjøpmann Fermanns]] gård og [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]] til høyre.}}		{{thumb\|Ea-2003-001-157.jpg\|Storgata i 1912, med «Gamle Arbeider'n». ([[Hokksund Arbeiderlag]]) til venstre, [[Jon Fermann landhandel\|kjøpmann Fermanns]] gård og [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]] til høyre.}}