Storhamar - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-28T22:21:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2023 kl. 22:21
Linje 135:		Linje 135:
	[[Kategori:Setegarder]]		[[Kategori:Setegarder]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

	{{artikkelkoord\|60.791691\|N\|11.039381\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.791691\|N\|11.039381\|Ø}}

Cnyborg på 20. okt. 2022 kl. 09:43

2022-10-20T09:43:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2022 kl. 09:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg\|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.\|[[Axel Lindahl]].}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg\|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.\|[[Axel Lindahl]].}}</onlyinclude>
	~~{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0054 1.jpg\|Storhamar i 1772. Tegning gjengitt i ''Hamar bys historie'' av Chr. Ramseth, utgitt 1899.}}~~
	~~{{thumb høyre\|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg\|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.\|Jensens (2008).}}~~
	~~{{thumb høyre\|Plakett Hamar katedralskole.JPG\|Plakett som markerer hvor Hamar katedralskole lå i middelalderen.\|Aslak Kittelsen (2012).}}~~
	~~{{thumb høyre\|Hannibal Sehested.jpg\|Hannibal Sehested var eier av Storhamar i åra 1649-1651. Kopi av maleri av Karel van Mander (1609-1670).}}~~
	<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig [[setegard]] med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark\|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar\|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref>		<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig [[setegard]] med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark\|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar\|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref>

			==Video==

	TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Storhamar gårds historie.		TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Storhamar gårds historie.

	{{ekstern video\|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=1hMdkDM-AdE\|Storgårder i Innlandet - Storhamar (YouTube).}}		{{ekstern video\|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=1hMdkDM-AdE\|Storgårder i Innlandet - Storhamar (YouTube).}}
			{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0054 1.jpg\|Storhamar i 1772. Tegning gjengitt i ''Hamar bys historie'' av Chr. Ramseth, utgitt 1899.}}
			{{thumb høyre\|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg\|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.\|Jensens (2008).}}
			{{thumb høyre\|Plakett Hamar katedralskole.JPG\|Plakett som markerer hvor Hamar katedralskole lå i middelalderen.\|Aslak Kittelsen (2012).}}
			{{thumb høyre\|Hannibal Sehested.jpg\|Hannibal Sehested var eier av Storhamar i åra 1649-1651. Kopi av maleri av Karel van Mander (1609-1670).}}

	== Middelalderen ==		== Middelalderen ==

Cnyborg på 20. okt. 2022 kl. 09:43

2022-10-20T09:43:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2022 kl. 09:43
Linje 6:		Linje 6:
	<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig [[setegard]] med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark\|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar\|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref>		<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig [[setegard]] med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark\|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar\|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref>

	~~== Video ==~~
	TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Storhamar gårds historie.		TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Storhamar gårds historie.

Cnyborg på 20. okt. 2022 kl. 09:42

2022-10-20T09:42:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2022 kl. 09:42
Linje 9:		Linje 9:
	TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Storhamar gårds historie.		TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Storhamar gårds historie.

	{{ekstern video\|https://www.youtube.com/watch?v=1hMdkDM-AdE\|Storgårder i Innlandet - Storhamar (YouTube).}}		{{ekstern video\|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=1hMdkDM-AdE\|Storgårder i Innlandet - Storhamar (YouTube).}}

	== Middelalderen ==		== Middelalderen ==

Cnyborg på 20. okt. 2022 kl. 09:42

2022-10-20T09:42:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2022 kl. 09:42
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb høyre\|Hannibal Sehested.jpg\|Hannibal Sehested var eier av Storhamar i åra 1649-1651. Kopi av maleri av Karel van Mander (1609-1670).}}		{{thumb høyre\|Hannibal Sehested.jpg\|Hannibal Sehested var eier av Storhamar i åra 1649-1651. Kopi av maleri av Karel van Mander (1609-1670).}}
	<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig [[setegard]] med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark\|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar\|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref>		<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig [[setegard]] med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark\|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar\|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref>

			== Video ==
			TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Storhamar gårds historie.

			{{ekstern video\|https://www.youtube.com/watch?v=1hMdkDM-AdE\|Storgårder i Innlandet - Storhamar (YouTube).}}

	== Middelalderen ==		== Middelalderen ==

Inger Benningstad Narmo på 10. jun. 2022 kl. 18:01

2022-06-10T18:01:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2022 kl. 18:01
Linje 27:		Linje 27:
	== 1700-tallet ==		== 1700-tallet ==
	{{Utdypende artikkel\|Storhamargodset}}		{{Utdypende artikkel\|Storhamargodset}}
	{{thumb høyre\|Christian VI.jpg\|[[Christian VI]] besøkte Storhamar i 1733.}}{{thumb høyre\|Strandstua Hamar.jpg\|Strandstua i Hamar sentrum var opprinnelig husmannsplass under Storhamar.\|Jensens (2008).}}[[Fil:Kart over Hamar 1848.png\|thumb\|250px\|right\|Kart over Hamar 1848]]{{thumb høyre\|Domkirkeruinene - Joachim Frich.JPG\|Domkirkeruinene malt av Joachim Frich i 1855. I forgrunnen, nede ved vannkanten, ligger det en kalkovn.}}{{thumb høyre\|Ridehuset Hamar.jpg\|Ridehuset fra 1905, nå hovedkvarter for Vernepliktsverket.\|Jensens (2006).}}{{thumb høyre\|Arcus Hamar.JPG\|Arcus' rektifikasjonsanlegg, bygd 1933.{{byline\|Thomas Andersen (2007).}}}}{{thumb høyre\|Storhamarbygningen.JPG\|Storhamarbygningen er oppført 1940, og er den siste av hovedbygningene på Storhamar gard og nåværende administrasjonsbygning på Hedmarksmuseet og Domkirkeodden.{{byline\|Aslak Kittelsen (2012).}}}}{{thumb høyre\|Norsk Tipping Hamar.JPG\|Lokalene til Norsk Tipping, bygd 1975.{{byline\|Cato Edvardsen (2006).}}}}I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Det er sannsynlig at Grønbech satte igang med store byggeprosjekter etter at han overtok garden. I [[1733]] ble Grønbech og Vagel nemlig beæret med kongelig besøk: [[Christian VI\|Christian 6.]] gjestet Storhamar i tre dager sammen med dronninga, svigermora (markgrevinna av Culmbach) og et følge på 175 personer. Garden var altså i stand til å ta imot kongelige.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 37.</ref> Grønbech døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref>		{{thumb høyre\|Christian VI.jpg\|[[Christian VI]] besøkte Storhamar i 1733.}}{{thumb høyre\|Strandstua Hamar.jpg\|Strandstua i Hamar sentrum var opprinnelig husmannsplass under Storhamar.\|Jensens (2008).}}[[Fil:Kart over Hamar 1848.png\|thumb\|250px\|right\|Kart over Hamar 1848]]{{thumb høyre\|Domkirkeruinene - Joachim Frich.JPG\|Domkirkeruinene malt av Joachim Frich i 1855. I forgrunnen, nede ved vannkanten, ligger det en kalkovn.}}{{thumb høyre\|Garder i Hamar-kart.JPG\|Garder i Hamar med opprinnelige grenser\|}}{{thumb høyre\|Ridehuset Hamar.jpg\|Ridehuset fra 1905, nå hovedkvarter for Vernepliktsverket.\|Jensens (2006).}}{{thumb høyre\|Arcus Hamar.JPG\|Arcus' rektifikasjonsanlegg, bygd 1933.{{byline\|Thomas Andersen (2007).}}}}{{thumb høyre\|Storhamarbygningen.JPG\|Storhamarbygningen er oppført 1940, og er den siste av hovedbygningene på Storhamar gard og nåværende administrasjonsbygning på Hedmarksmuseet og Domkirkeodden.{{byline\|Aslak Kittelsen (2012).}}}}{{thumb høyre\|Norsk Tipping Hamar.JPG\|Lokalene til Norsk Tipping, bygd 1975.{{byline\|Cato Edvardsen (2006).}}}}I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Det er sannsynlig at Grønbech satte igang med store byggeprosjekter etter at han overtok garden. I [[1733]] ble Grønbech og Vagel nemlig beæret med kongelig besøk: [[Christian VI\|Christian 6.]] gjestet Storhamar i tre dager sammen med dronninga, svigermora (markgrevinna av Culmbach) og et følge på 175 personer. Garden var altså i stand til å ta imot kongelige.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 37.</ref> Grønbech døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref>

	I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang [[De 43 spørsmål\|en omfattende spørreundersøkelse]] i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island, og også embetsmenn på Hedemarken sendte inn sine svar, og prost [[Morten M. Leigh]] omtaler området slik: «Nogle rudera og forfalden muure af den gamle domkirche som har været j Hammer by, og har været beliggende j Wangs sogn paa Hedemarchen.»<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 38. I boka er teksten gjengitt med særskilte tegn som viser hvordan transkripsjonen har foregått, disse er for det meste utelatt her.</ref> Han viser også videre til sogneprest Peder Eriksen Dohn, som har følgende å si:		I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang [[De 43 spørsmål\|en omfattende spørreundersøkelse]] i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island, og også embetsmenn på Hedemarken sendte inn sine svar, og prost [[Morten M. Leigh]] omtaler området slik: «Nogle rudera og forfalden muure af den gamle domkirche som har været j Hammer by, og har været beliggende j Wangs sogn paa Hedemarchen.»<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 38. I boka er teksten gjengitt med særskilte tegn som viser hvordan transkripsjonen har foregått, disse er for det meste utelatt her.</ref> Han viser også videre til sogneprest Peder Eriksen Dohn, som har følgende å si:

PaulVIF på 15. apr. 2022 kl. 08:36

2022-04-15T08:36:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 08:36
Linje 52:		Linje 52:
	I 1832 solgte Meyer Storhamar til oberst [[Erik Theodor Christian Bernhard Anker]] (1785-1858) for 13 000 speciedaler. Han var sønn av [[Carsten Tank Anker]], og beholdt garden til 1847.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92, note 14; [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']; [http://snl.no/Anker «Anker» i ''Store Norske Leksikon'']. Anker beskrives i ''Store Norske Leksikon'' som generalmajor.</ref> I 1849 ble Hamar anlagt på Storhamar og [[Holset (Vang gnr. 2)\|Holset]]s grunn, Storhamar avsto da ca. 200 mål med de to husmannsplassene Høyensal og Strandstua til den nye kjøpstaden. Anker hadde solgt garden i 1847 til proprietær [[Carl Krog]], men ble likevel boende på garden til 1850, da han var blitt utnevnt til kommandant på [[Kongsvinger festning]]. Rett etter at Anker hadde forlatt Storhamar ble hovedbygningen, borgstua og stabburene revet, og det ble bygd nye bygninger på andre tomter.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 71.</ref> Anker innførte en del restriksjoner på bruken av området, og bruken av området som steinbrudd ble nå stoppet. Anker utførte også noen utgravninger på området.		I 1832 solgte Meyer Storhamar til oberst [[Erik Theodor Christian Bernhard Anker]] (1785-1858) for 13 000 speciedaler. Han var sønn av [[Carsten Tank Anker]], og beholdt garden til 1847.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92, note 14; [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']; [http://snl.no/Anker «Anker» i ''Store Norske Leksikon'']. Anker beskrives i ''Store Norske Leksikon'' som generalmajor.</ref> I 1849 ble Hamar anlagt på Storhamar og [[Holset (Vang gnr. 2)\|Holset]]s grunn, Storhamar avsto da ca. 200 mål med de to husmannsplassene Høyensal og Strandstua til den nye kjøpstaden. Anker hadde solgt garden i 1847 til proprietær [[Carl Krog]], men ble likevel boende på garden til 1850, da han var blitt utnevnt til kommandant på [[Kongsvinger festning]]. Rett etter at Anker hadde forlatt Storhamar ble hovedbygningen, borgstua og stabburene revet, og det ble bygd nye bygninger på andre tomter.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 71.</ref> Anker innførte en del restriksjoner på bruken av området, og bruken av området som steinbrudd ble nå stoppet. Anker utførte også noen utgravninger på området.

	I andre halvdel av 1800-tallet var Storhamar eid av tre forskjellige britiske konsortier. I 1852 var det engelskmannen J. L. Ricardo med flere som eide den, og de hadde en gardsbestyrer som het mr. Rammel. I 1855 tok så sir Samuel Peto med flere over, og siden gikk garden til et tredje konsortium.<ref>Ramseth, side 43.</ref> I 1865 het brukeren av Storhamar Tomas Erikssøn Ajer (ug, 32 år g.),<ref>{{folketelling bosted land\|bf01038032004874\|Storhamar\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.</ref> og det er sannsynlig at han var gardsbestyrer for det siste selskapet. I denne perioden sto også [[Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] for de første profesjonelle arkeologiske utgravinger på Domkirkeodden. Dette kom delvis som en reaksjon på de nye eiernes drift: Nevnte gardsbestyrer Rammel hadde nemlig anlagt svinesti i deler av domkirkeruinene, noe som fikk Foreningen til å gripe inn.<ref>Ramseth, side 43.</ref>		I andre halvdel av 1800-tallet var Storhamar eid av tre forskjellige britiske [[Konsortium\|konsortier]]. I 1852 var det engelskmannen J. L. Ricardo med flere som eide den, og de hadde en gardsbestyrer som het mr. Rammel. I 1855 tok så sir Samuel Peto med flere over, og siden gikk garden til et tredje konsortium.<ref>Ramseth, side 43.</ref> I 1865 het brukeren av Storhamar Tomas Erikssøn Ajer (ug, 32 år g.),<ref>{{folketelling bosted land\|bf01038032004874\|Storhamar\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.</ref> og det er sannsynlig at han var gardsbestyrer for det siste selskapet. I denne perioden sto også [[Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] for de første profesjonelle arkeologiske utgravinger på Domkirkeodden. Dette kom delvis som en reaksjon på de nye eiernes drift: Nevnte gardsbestyrer Rammel hadde nemlig anlagt svinesti i deler av domkirkeruinene, noe som fikk Foreningen til å gripe inn.<ref>Ramseth, side 43.</ref>

	Den [[26. april]] [[1848]], signerte [[Oscar I\|kongen]] resolusjonen om gjenopprettelsen av Hamar kjøpstad på eiendommen til [[Stohamar gård\|Storhamar]] og [[Holset gård\|Holset]] gårder. I resolusjonen heter det: «… saaledes er da Hamar kjøpstad gjenoprettet paa den østlige og længst inde i [[Åkersvika\|Akersviken]] værende del av den gamle, i aaret [[1567]] ødelagte, i sin tid blomstrende stad av samme navn.» Det sto også at byen ville være grunnlagt den datoen grensene dens var bestemt. Det ble den [[21. mars]] [[1849]]. Den nye byen skulle ha en handelssone innenfor en radius av fem kilometer.		Den [[26. april]] [[1848]], signerte [[Oscar I\|kongen]] resolusjonen om gjenopprettelsen av Hamar kjøpstad på eiendommen til [[Stohamar gård\|Storhamar]] og [[Holset gård\|Holset]] gårder. I resolusjonen heter det: «… saaledes er da Hamar kjøpstad gjenoprettet paa den østlige og længst inde i [[Åkersvika\|Akersviken]] værende del av den gamle, i aaret [[1567]] ødelagte, i sin tid blomstrende stad av samme navn.» Det sto også at byen ville være grunnlagt den datoen grensene dens var bestemt. Det ble den [[21. mars]] [[1849]]. Den nye byen skulle ha en handelssone innenfor en radius av fem kilometer.

Inger Benningstad Narmo på 18. jan. 2022 kl. 18:52

2022-01-18T18:52:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 18:52
Linje 84:		Linje 84:

	Storhamar har barneskolene [[Prestrud skole\|Prestrud]] fra 1914 og [[Storhamar skole\|Storhamar]] fra 1975, samt [[Storhamar videregående skole]] fra 1995. I området finnes også [[Storhamar Idrettslag]], som omfatter ishockeylaget [[Storhamar Hockey]], og ishockeylagets hjemmebane [[Hamar OL-amfi]]. [[Storhamar kirke]] ble bygd i 1975.<ref>Informasjonen om institusjoner o.l. kommer fra artikkelen [http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)].</ref>		Storhamar har barneskolene [[Prestrud skole\|Prestrud]] fra 1914 og [[Storhamar skole\|Storhamar]] fra 1975, samt [[Storhamar videregående skole]] fra 1995. I området finnes også [[Storhamar Idrettslag]], som omfatter ishockeylaget [[Storhamar Hockey]], og ishockeylagets hjemmebane [[Hamar OL-amfi]]. [[Storhamar kirke]] ble bygd i 1975.<ref>Informasjonen om institusjoner o.l. kommer fra artikkelen [http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)].</ref>

			== Bildegalleri ==

	== Se også ==		== Se også ==

Svedjebruk: Storhamar Gaard sameie overlates til etterkommere.

2019-12-31T13:38:03Z

Storhamar Gaard sameie overlates til etterkommere.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2019 kl. 13:38
Linje 61:		Linje 61:
	Allerede våren [[1849]] startet byggingen. De første husene liknet mer på skur, men entusiasmen var stor, og innen året var omme var det sikret ti bygninger i den nye byen. Ingen av disse står i dag, de siste to var tilstøtende bygninger i Skappelsgate. Innen [[1850]] var det 31 sikrede hus, i [[1852]] var det 42 og i [[1853]] var det 56. Så ble det stille en stund, før byggingen startet igjen i [[1858]]. Innen slutten [[1860]] var det 100 sikrede hus i Hamar. Eiendommene mot [[Mjøsa]] ble pålagt å ha hager.		Allerede våren [[1849]] startet byggingen. De første husene liknet mer på skur, men entusiasmen var stor, og innen året var omme var det sikret ti bygninger i den nye byen. Ingen av disse står i dag, de siste to var tilstøtende bygninger i Skappelsgate. Innen [[1850]] var det 31 sikrede hus, i [[1852]] var det 42 og i [[1853]] var det 56. Så ble det stille en stund, før byggingen startet igjen i [[1858]]. Innen slutten [[1860]] var det 100 sikrede hus i Hamar. Eiendommene mot [[Mjøsa]] ble pålagt å ha hager.

	I 1867 ble garden kjøpt av cand. teol. [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899)\|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] (1831-1899), opprinnelig fra Stavanger. Han satt på garden til han døde den 19. desember 1899,<ref>		I 1867 ble garden kjøpt av cand. teol. [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899)\|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] (1831-1899), opprinnelig fra Stavanger. Han satt på garden til han døde den 19. desember 1899,<ref>{{digitalarkivet\|pg00000000905727\|Ole Rømer Aagaard Sandberg\|Ministerialbok for Vang prestegjeld, Vang sokn 1886-1900. Liste: Døde og begravde b 1886-1900}}.
	{{digitalarkivet\|pg00000000905727\|Ole Rømer Aagaard Sandberg\|Ministerialbok for Vang prestegjeld, Vang sokn 1886-1900. Liste: Døde og begravde b 1886-1900}}.
	</ref> og ved folketellingene i 1900 og 1910 var det kona Ingerine Susanne (Rina) Sandberg (1835-1921) som var husmor på garden. Dattera deres, [[Hedvig Harboe]], var en av de fire første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i Hamar. Familien Sandberg eide garden i noen generasjoner framover, og [[Mabel Sandbergs veg]] i området har fått navn etter en representant for denne familien.<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Mabel Sandbergs veg». ''Store Norske Leksikon'' og Chr. Ramseth (på side 43) hevder at familien Sandberg kjøpte Storhamar gard i 1876.</ref>		</ref> og ved folketellingene i 1900 og 1910 var det kona Ingerine Susanne (Rina) Sandberg (1835-1921) som var husmor på garden. Dattera deres, [[Hedvig Harboe]], var en av de fire første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i Hamar. Familien Sandberg eide garden i noen generasjoner framover, og [[Mabel Sandbergs veg]] i området har fått navn etter en representant for denne familien.<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Mabel Sandbergs veg». ''Store Norske Leksikon'' og Chr. Ramseth (på side 43) hevder at familien Sandberg kjøpte Storhamar gard i 1876.</ref>

	Den siste eier i Sandberg familien var Kari Sandberg (1917-1940)og var gift med Høyesterettsadvokat Olaf Trampe Kindt (1913-1995)som arvet Storhamar Gaard etter sin kone. Storhamar Gaard var nå organisert som AS. Aksjene i Storhamar Gaard ble overtatt av et selskap eiet av advokatkompanjongene i advokatfirma Trampe Kindt, Bryn, Bjerknes og Eggen som het Bona fide. Ved Eggens død i 1988 ble Bona fide oppløst og Storhamar Gaard AS ble oppløst og eierskapet til Storhamar Gaard ble et sameie mellom Eggens sønner; Bjørn, Jan og Anders Eggen. Ved Jan Eggens død overtok Bjørn Eggen hans andel og eier nå 2/3 og Anders Eggen 1/3 av det som er igjen av Storhamar Gaard.		Den siste eier i Sandberg familien var Kari Sandberg (1917-1940)og var gift med Høyesterettsadvokat Olaf Trampe Kindt (1913-1995)som arvet Storhamar Gaard etter sin kone. Storhamar Gaard var nå organisert som AS. Aksjene i Storhamar Gaard ble overtatt av et selskap eiet av advokatkompanjongene i advokatfirma Trampe Kindt, Bryn, Bjerknes og Eggen som het Bona fide. Ved Eggens død i 1988 ble Bona fide oppløst og Storhamar Gaard AS ble oppløst og eierskapet til Storhamar Gaard ble et sameie mellom Eggens sønner; Bjørn, Jan og Anders Eggen. Ved Jan Eggens død overtok Bjørn Eggen hans andel og eier nå 2/3 og Anders Eggen 1/3 av det som er igjen av Storhamar Gaard. I desember 2019 overtok Unn Elisabeth Grutsch 3/18 deler, Brit Helen Webdling 3/18 deler, Eirik Eggen 3/18 deler, Sandra Eggen 3/18 deler, Siren Hansson 2/18 deler, Michael Eggen 2/18 deler og Christoffer Eggen 2/18 deler av Storhamar Gaard sameie.


Linje 125:		Linje 124:
	*{{Matrikkel Hedemarkens amt 1903}}		*{{Matrikkel Hedemarkens amt 1903}}

	[[Kategori:Hamar kommune]][[Kategori:Setegarder]]{{F2}}		[[Kategori:Hamar kommune]]
			[[Kategori:Setegarder]]
			{{F2}}

	{{artikkelkoord\|60.791691\|N\|11.039381\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.791691\|N\|11.039381\|Ø}}

Kallrustad på 25. okt. 2019 kl. 07:51

2019-10-25T07:51:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2019 kl. 07:51
Linje 89:		Linje 89:
	* [[Storhamargodset]]		* [[Storhamargodset]]
	* [[Liste over setegarder i Norge]]		* [[Liste over setegarder i Norge]]

	~~== Eksterne lenker ==~~
	* [http://www.digitaltmuseum.no/things/storhamar-gard-storhamarlven-og-drengestua/HH/HHB-08125 Digitalt Museum: Fotografi av låven og drengestua på Storhamar, sannsynligvis fra 1920-åra].

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 125:		Linje 122:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

			*[http://www.digitaltmuseum.no/things/storhamar-gard-storhamarlven-og-drengestua/HH/HHB-08125 Digitalt Museum: Fotografi av låven og drengestua på Storhamar, sannsynligvis fra 1920-åra].
	*{{Matrikkel Hedemarkens amt 1903}}		*{{Matrikkel Hedemarkens amt 1903}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2022 kl. 09:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg\|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.\|[[Axel Lindahl]].}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg\|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.\|[[Axel Lindahl]].}}</onlyinclude>
	~~{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0054 1.jpg\|Storhamar i 1772. Tegning gjengitt i ''Hamar bys historie'' av Chr. Ramseth, utgitt 1899.}}~~
	~~{{thumb høyre\|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg\|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.\|Jensens (2008).}}~~
	~~{{thumb høyre\|Plakett Hamar katedralskole.JPG\|Plakett som markerer hvor Hamar katedralskole lå i middelalderen.\|Aslak Kittelsen (2012).}}~~
	~~{{thumb høyre\|Hannibal Sehested.jpg\|Hannibal Sehested var eier av Storhamar i åra 1649-1651. Kopi av maleri av Karel van Mander (1609-1670).}}~~
	<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig [[setegard]] med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark\|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar\|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref>		<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig [[setegard]] med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark\|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar\|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref>

			==Video==

	TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Storhamar gårds historie.		TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Storhamar gårds historie.

	{{ekstern video\|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=1hMdkDM-AdE\|Storgårder i Innlandet - Storhamar (YouTube).}}		{{ekstern video\|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=1hMdkDM-AdE\|Storgårder i Innlandet - Storhamar (YouTube).}}
			{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0054 1.jpg\|Storhamar i 1772. Tegning gjengitt i ''Hamar bys historie'' av Chr. Ramseth, utgitt 1899.}}
			{{thumb høyre\|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg\|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.\|Jensens (2008).}}
			{{thumb høyre\|Plakett Hamar katedralskole.JPG\|Plakett som markerer hvor Hamar katedralskole lå i middelalderen.\|Aslak Kittelsen (2012).}}
			{{thumb høyre\|Hannibal Sehested.jpg\|Hannibal Sehested var eier av Storhamar i åra 1649-1651. Kopi av maleri av Karel van Mander (1609-1670).}}

	== Middelalderen ==		== Middelalderen ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 08:36
Linje 52:		Linje 52:
	I 1832 solgte Meyer Storhamar til oberst [[Erik Theodor Christian Bernhard Anker]] (1785-1858) for 13 000 speciedaler. Han var sønn av [[Carsten Tank Anker]], og beholdt garden til 1847.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92, note 14; [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']; [http://snl.no/Anker «Anker» i ''Store Norske Leksikon'']. Anker beskrives i ''Store Norske Leksikon'' som generalmajor.</ref> I 1849 ble Hamar anlagt på Storhamar og [[Holset (Vang gnr. 2)\|Holset]]s grunn, Storhamar avsto da ca. 200 mål med de to husmannsplassene Høyensal og Strandstua til den nye kjøpstaden. Anker hadde solgt garden i 1847 til proprietær [[Carl Krog]], men ble likevel boende på garden til 1850, da han var blitt utnevnt til kommandant på [[Kongsvinger festning]]. Rett etter at Anker hadde forlatt Storhamar ble hovedbygningen, borgstua og stabburene revet, og det ble bygd nye bygninger på andre tomter.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 71.</ref> Anker innførte en del restriksjoner på bruken av området, og bruken av området som steinbrudd ble nå stoppet. Anker utførte også noen utgravninger på området.		I 1832 solgte Meyer Storhamar til oberst [[Erik Theodor Christian Bernhard Anker]] (1785-1858) for 13 000 speciedaler. Han var sønn av [[Carsten Tank Anker]], og beholdt garden til 1847.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92, note 14; [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']; [http://snl.no/Anker «Anker» i ''Store Norske Leksikon'']. Anker beskrives i ''Store Norske Leksikon'' som generalmajor.</ref> I 1849 ble Hamar anlagt på Storhamar og [[Holset (Vang gnr. 2)\|Holset]]s grunn, Storhamar avsto da ca. 200 mål med de to husmannsplassene Høyensal og Strandstua til den nye kjøpstaden. Anker hadde solgt garden i 1847 til proprietær [[Carl Krog]], men ble likevel boende på garden til 1850, da han var blitt utnevnt til kommandant på [[Kongsvinger festning]]. Rett etter at Anker hadde forlatt Storhamar ble hovedbygningen, borgstua og stabburene revet, og det ble bygd nye bygninger på andre tomter.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 71.</ref> Anker innførte en del restriksjoner på bruken av området, og bruken av området som steinbrudd ble nå stoppet. Anker utførte også noen utgravninger på området.

	I andre halvdel av 1800-tallet var Storhamar eid av tre forskjellige britiske konsortier. I 1852 var det engelskmannen J. L. Ricardo med flere som eide den, og de hadde en gardsbestyrer som het mr. Rammel. I 1855 tok så sir Samuel Peto med flere over, og siden gikk garden til et tredje konsortium.<ref>Ramseth, side 43.</ref> I 1865 het brukeren av Storhamar Tomas Erikssøn Ajer (ug, 32 år g.),<ref>{{folketelling bosted land\|bf01038032004874\|Storhamar\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.</ref> og det er sannsynlig at han var gardsbestyrer for det siste selskapet. I denne perioden sto også [[Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] for de første profesjonelle arkeologiske utgravinger på Domkirkeodden. Dette kom delvis som en reaksjon på de nye eiernes drift: Nevnte gardsbestyrer Rammel hadde nemlig anlagt svinesti i deler av domkirkeruinene, noe som fikk Foreningen til å gripe inn.<ref>Ramseth, side 43.</ref>		I andre halvdel av 1800-tallet var Storhamar eid av tre forskjellige britiske [[Konsortium\|konsortier]]. I 1852 var det engelskmannen J. L. Ricardo med flere som eide den, og de hadde en gardsbestyrer som het mr. Rammel. I 1855 tok så sir Samuel Peto med flere over, og siden gikk garden til et tredje konsortium.<ref>Ramseth, side 43.</ref> I 1865 het brukeren av Storhamar Tomas Erikssøn Ajer (ug, 32 år g.),<ref>{{folketelling bosted land\|bf01038032004874\|Storhamar\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.</ref> og det er sannsynlig at han var gardsbestyrer for det siste selskapet. I denne perioden sto også [[Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] for de første profesjonelle arkeologiske utgravinger på Domkirkeodden. Dette kom delvis som en reaksjon på de nye eiernes drift: Nevnte gardsbestyrer Rammel hadde nemlig anlagt svinesti i deler av domkirkeruinene, noe som fikk Foreningen til å gripe inn.<ref>Ramseth, side 43.</ref>

	Den [[26. april]] [[1848]], signerte [[Oscar I\|kongen]] resolusjonen om gjenopprettelsen av Hamar kjøpstad på eiendommen til [[Stohamar gård\|Storhamar]] og [[Holset gård\|Holset]] gårder. I resolusjonen heter det: «… saaledes er da Hamar kjøpstad gjenoprettet paa den østlige og længst inde i [[Åkersvika\|Akersviken]] værende del av den gamle, i aaret [[1567]] ødelagte, i sin tid blomstrende stad av samme navn.» Det sto også at byen ville være grunnlagt den datoen grensene dens var bestemt. Det ble den [[21. mars]] [[1849]]. Den nye byen skulle ha en handelssone innenfor en radius av fem kilometer.		Den [[26. april]] [[1848]], signerte [[Oscar I\|kongen]] resolusjonen om gjenopprettelsen av Hamar kjøpstad på eiendommen til [[Stohamar gård\|Storhamar]] og [[Holset gård\|Holset]] gårder. I resolusjonen heter det: «… saaledes er da Hamar kjøpstad gjenoprettet paa den østlige og længst inde i [[Åkersvika\|Akersviken]] værende del av den gamle, i aaret [[1567]] ødelagte, i sin tid blomstrende stad av samme navn.» Det sto også at byen ville være grunnlagt den datoen grensene dens var bestemt. Det ble den [[21. mars]] [[1849]]. Den nye byen skulle ha en handelssone innenfor en radius av fem kilometer.