Stormyrbakken (Rælingen) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-21T08:29:16Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 08:29
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Rælingen kommune]]		[[Kategori:Rælingen kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Idrettslag]]		[[Kategori:Idrettslag]]
	[[Kategori:Skiidrett]]		[[Kategori:Skiidrett]]

	{{F1}}		{{F1}}

Nils Steinar Våge på 17. jun. 2020 kl. 07:41

2020-06-17T07:41:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 07:41
Linje 17:		Linje 17:

	==Erling Stranden ble norgesmester==		==Erling Stranden ble norgesmester==
	En av de yngste – og beste – var Erling Stranden. I 1969 vant han Norgesmesterskapet i stor bakke – Odnesbakken. Dette i seg selv var stort. Prestasjonen ble ikke mindre av at han slo datidens legendariske skihoppere, [[Bjørn Wirkola]] og [[Ingolf Mork]]! Erling var på høyden i en 10-årsperiode, men det er nok seieren over Bjørn Wirkola som virkelig vil bli husket. Men Erling utmerket seg i hoppbakkene allerede som 7-åring, og som 12-åring ble han tatt ut til et promoteringshopprenn i London i 1961. Rennet ble av alle steder arrangert i en oppbygd 40-meters bakke på Wembley stadion! Skihoppere fra mange land deltok – alle de andre var voksne.		En av de yngste – og beste – var [[Erling Stranden]]. I 1969 vant han Norgesmesterskapet i stor bakke – Odnesbakken. Dette i seg selv var stort. Prestasjonen ble ikke mindre av at han slo datidens legendariske skihoppere, [[Bjørn Wirkola]] og [[Ingolf Mork]]! Erling var på høyden i en 10-årsperiode, men det er nok seieren over Bjørn Wirkola som virkelig vil bli husket. Men Erling utmerket seg i hoppbakkene allerede som 7-åring, og som 12-åring ble han tatt ut til et promoteringshopprenn i London i 1961. Rennet ble av alle steder arrangert i en oppbygd 40-meters bakke på Wembley stadion! Skihoppere fra mange land deltok – alle de andre var voksne.

Nils Steinar Våge: Lenker m.m.

2020-06-17T07:40:38Z

Lenker m.m.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 07:40
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:Stormyra lengdemåling.jpeg\|miniatyr\|Stormyra lengdemåling.]]		[[Fil:Stormyra lengdemåling.jpeg\|miniatyr\|Stormyra lengdemåling.]]

	Stormyrbakken lå i Rælingen, men ble oppført av Strømmen og Lillestrøm ~~skiklubb~~, helt og holdent på dugnad. Dette skjedde i 1919, bare tre år etter at klubben ble stiftet. Stormyra var distriktets største bakke helt til Rælingen skiklubb bygde sin nye bakke i Marikollen i 1959. Bakkerekorden var på 62 meter, satt av Ole Arntzen fra Lyn i skiklubbens jubileumsrenn i 1966. Få år senere ble bakken nedlagt.</onlyinclude>		'''[[Stormyrbakken (Rælingen)\|Stormyrbakken]]''' lå i [[Rælingen]], men ble oppført av [[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb]], helt og holdent på dugnad. Dette skjedde i 1919, bare tre år etter at klubben ble stiftet. Stormyra var distriktets største bakke helt til [[Rælingen skiklubb]] bygde sin nye bakke i [[Marikollen (Rælingen)\|Marikollen]] i 1959. Bakkerekorden var på 62 meter, satt av Ole Arntzen fra Lyn i skiklubbens jubileumsrenn i 1966. Få år senere ble bakken nedlagt.</onlyinclude>

	Bakken lå ganske langt fra nærmeste tettbebyggelse, men trakk utrolig mange tilskuere til sine renn. De fleste gikk på ski dit, men i gunstige vintre var det også mulig å gå dit til fots. Men bil og buss fantes ikke, så alt måtte bæres til og fra. Mat og utstyr opp – penger tilbake, for det meste kronestykker fra inngangspenger, programsalg, pølser og rundstykker med Jarlsbergost. En gang var det 12 000 kronestykker å bære ned – det var tungt!		Bakken lå ganske langt fra nærmeste tettbebyggelse, men trakk utrolig mange tilskuere til sine renn. De fleste gikk på ski dit, men i gunstige vintre var det også mulig å gå dit til fots. Men bil og buss fantes ikke, så alt måtte bæres til og fra. Mat og utstyr opp – penger tilbake, for det meste kronestykker fra inngangspenger, programsalg, pølser og rundstykker med Jarlsbergost. En gang var det 12 000 kronestykker å bære ned – det var tungt!
	Masse folk på hver side av sletta krevde at det var komfyrer begge steder. Det krevde mye tilrigging, og mange funksjonærer.		Masse folk på hver side av sletta krevde at det var komfyrer begge steder. Det krevde mye tilrigging, og mange funksjonærer.

	Stormyrhytta 1947-1987		==Stormyrhytta 1947-1987==
	Hytta ble reist i 1947 med materialer fra en brakke i en av de tyske leirene fra krigens dager. Hytta var et populært utfartssted på sportssøndagene, men ble stadig utsatt for innbrudd. Etter en brann i 1987 ble den kondemnert. Brannforsikringen ga et visst grunnlag for å få til en enkel løsning som klubbens langrennsavdeling benytter ~~i dag~~ ved Bråte.		Hytta ble reist i 1947 med materialer fra en brakke i en av de tyske leirene fra krigens dager. Hytta var et populært utfartssted på sportssøndagene, men ble stadig utsatt for innbrudd. Etter en brann i 1987 ble den kondemnert. Brannforsikringen ga et visst grunnlag for å få til en enkel løsning som klubbens langrennsavdeling benytter ved Bråte.

	Strømmen & Lillestrøm Skiklubb har opp gjennom årene fostret mange gode skiløpere, spesielt så lenge Stormyrbakken var i bruk. Her er noen av dem.		Strømmen & Lillestrøm Skiklubb har opp gjennom årene fostret mange gode skiløpere, spesielt så lenge Stormyrbakken var i bruk. Her er noen av dem:

			Kolbjørn Gulbrandsen var den første av storhopperne. Han ble uttatt på Norges lag flere ganger. I 1938 deltok han i VM i Lahti, Finland, og der oppnådde han en fin 7.-plass i den sterke konkurransen. Han hadde også pene plasseringer i Holmenkollen og norgesmesterskap.

	~~Kolbjørn Gulbrandsen~~ var ~~den første av storhopperne~~		Etter krigen var hoppinteressen på det aller høyeste – klubben sendte 40-50 hoppere til renn gjennom hele vinteren. To som da markerte seg sterkt, var Hans Larsen og Odd Henriksen. Men også navn som Kjell Johnsbråten, Erling Dambakken, Marius Evensen og Lars Hoel huskes av mange fra denne tiden. Senere kom hoppere som Erik Kastellet og Egil Sletner før Erling Stranden for alvor gjorde seg gjeldende.
	~~Han ble uttatt~~ på ~~Norges lag flere ganger~~. ~~I 1938 deltok han i VM i Lahti~~, ~~Finland~~, ~~der oppnådde han en fin 7.-plass i den sterke konkurransen~~. ~~Han hadde også pene plasseringer i Holmenkollen~~ og ~~Norgesmesterskap~~.

	~~Sterk duo i de første årene etter krigen~~		==Erling Stranden ble norgesmester==
	Hoppinteressen var da på det aller høyeste – klubben sendte 40-50 hoppere til renn gjennom hele vinteren. To som da markerte seg sterkt var Hans Larsen og Odd Henriksen. Men også navn som Kjell Johnsbråten, Erling Dambakken, Marius Evensen og Lars Hoel huskes av mange fra denne tiden. Senere kom hoppere som Erik Kastellet og Egil Sletner før Erling Stranden for alvor gjorde seg gjeldende.		En av de yngste – og beste – var Erling Stranden. I 1969 vant han Norgesmesterskapet i stor bakke – Odnesbakken. Dette i seg selv var stort. Prestasjonen ble ikke mindre av at han slo datidens legendariske skihoppere, [[Bjørn Wirkola]] og [[Ingolf Mork]]! Erling var på høyden i en 10-årsperiode, men det er nok seieren over Bjørn Wirkola som virkelig vil bli husket. Men Erling utmerket seg i hoppbakkene allerede som 7-åring, og som 12-åring ble han tatt ut til et promoteringshopprenn i London i 1961. Rennet ble av alle steder arrangert i en oppbygd 40-meters bakke på Wembley stadion! Skihoppere fra mange land deltok – alle de andre var voksne.

	Erling Stranden ble ~~Norgesmester~~
	En av de yngste – og beste – var Erling Stranden. I 1969 vant han Norgesmesterskapet i stor bakke – Odnesbakken. Dette i seg selv var stort. Prestasjonen ble ikke mindre av at han slo datidens legendariske skihoppere Bjørn Wirkola og Ingolf Mork! Erling var på høyden i en 10 ~~års periode~~, men det er nok seieren over Bjørn Wirkola som virkelig vil bli husket. Men Erling utmerket seg i hoppbakkene allerede som 7-åring, og som 12- åring ble han tatt ut til et promoteringshopprenn i London 1961 Rennet ble av alle steder arrangert i en oppbygd 40-meters bakke på Wembley stadion! Skihoppere fra mange land deltok – alle de andre var voksne.

Nils Steinar Våge: Nils Steinar Våge flyttet siden Stormyrbakken til Stormyrbakken (Rælingen)

2020-06-17T07:24:01Z

Nils Steinar Våge flyttet siden Stormyrbakken til Stormyrbakken (Rælingen)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 07:24
(Ingen forskjell)

Nils Steinar Våge på 21. apr. 2020 kl. 06:09

2020-04-21T06:09:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2020 kl. 06:09
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Stormyrrennet 1919.jpg\|miniatyr\|Fra åpningsrennet i 1919.]]		<onlyinclude>[[Fil:Stormyrrennet 1919.jpg\|miniatyr\|Fra åpningsrennet i 1919.]]
	[[Fil:Stormyra lengdemåling.jpeg\|miniatyr\|Stormyra lengdemåling.]]		[[Fil:Stormyra lengdemåling.jpeg\|miniatyr\|Stormyra lengdemåling.]]

	Stormyrbakken lå i Rælingen, men ble oppført av Strømmen og Lillestrøm skiklubb, helt og holdent på dugnad. Dette skjedde i 1919, bare tre år etter at klubben ble stiftet. Stormyra var distriktets største bakke helt til Rælingen skiklubb bygde sin nye bakke i Marikollen i 1959. Bakkerekorden var på 62 meter, satt av Ole Arntzen fra Lyn i skiklubbens jubileumsrenn i 1966. Få år senere ble bakken nedlagt.		Stormyrbakken lå i Rælingen, men ble oppført av Strømmen og Lillestrøm skiklubb, helt og holdent på dugnad. Dette skjedde i 1919, bare tre år etter at klubben ble stiftet. Stormyra var distriktets største bakke helt til Rælingen skiklubb bygde sin nye bakke i Marikollen i 1959. Bakkerekorden var på 62 meter, satt av Ole Arntzen fra Lyn i skiklubbens jubileumsrenn i 1966. Få år senere ble bakken nedlagt.</onlyinclude>

	Bakken lå ganske langt fra nærmeste tettbebyggelse, men trakk utrolig mange tilskuere til sine renn. De fleste gikk på ski dit, men i gunstige vintre var det også mulig å gå dit til fots. Men bil og buss fantes ikke, så alt måtte bæres til og fra. Mat og utstyr opp – penger tilbake, for det meste kronestykker fra inngangspenger, programsalg, pølser og rundstykker med Jarlsbergost. En gang var det 12 000 kronestykker å bære ned – det var tungt!		Bakken lå ganske langt fra nærmeste tettbebyggelse, men trakk utrolig mange tilskuere til sine renn. De fleste gikk på ski dit, men i gunstige vintre var det også mulig å gå dit til fots. Men bil og buss fantes ikke, så alt måtte bæres til og fra. Mat og utstyr opp – penger tilbake, for det meste kronestykker fra inngangspenger, programsalg, pølser og rundstykker med Jarlsbergost. En gang var det 12 000 kronestykker å bære ned – det var tungt!

Steinar Bunæs: Ny side.

2020-03-24T20:55:29Z

Ny side.

Ny side

[[Fil:Stormyrrennet 1919.jpg|miniatyr|Fra åpningsrennet i 1919.]]
[[Fil:Stormyra lengdemåling.jpeg|miniatyr|Stormyra lengdemåling.]]

Stormyrbakken lå i Rælingen, men ble oppført av Strømmen og Lillestrøm skiklubb, helt og holdent på dugnad. Dette skjedde i 1919, bare tre år etter at klubben ble stiftet. Stormyra var distriktets største bakke helt til Rælingen skiklubb bygde sin nye bakke i Marikollen i 1959. Bakkerekorden var på 62 meter, satt av Ole Arntzen fra Lyn i skiklubbens jubileumsrenn i 1966. Få år senere ble bakken nedlagt.

Bakken lå ganske langt fra nærmeste tettbebyggelse, men trakk utrolig mange tilskuere til sine renn. De fleste gikk på ski dit, men i gunstige vintre var det også mulig å gå dit til fots. Men bil og buss fantes ikke, så alt måtte bæres til og fra. Mat og utstyr opp – penger tilbake, for det meste kronestykker fra inngangspenger, programsalg, pølser og rundstykker med Jarlsbergost. En gang var det 12 000 kronestykker å bære ned – det var tungt!
Masse folk på hver side av sletta krevde at det var komfyrer begge steder. Det krevde mye tilrigging, og mange funksjonærer.

Stormyrhytta 1947-1987
Hytta ble reist i 1947 med materialer fra en brakke i en av de tyske leirene fra krigens dager. Hytta var et populært utfartssted på sportssøndagene, men ble stadig utsatt for innbrudd. Etter en brann i 1987 ble den kondemnert. Brannforsikringen ga et visst grunnlag for å få til en enkel løsning som klubbens langrennsavdeling benytter i dag ved Bråte.

Strømmen & Lillestrøm Skiklubb har opp gjennom årene fostret mange gode skiløpere, spesielt så lenge Stormyrbakken var i bruk. Her er noen av dem.

Kolbjørn Gulbrandsen var den første av storhopperne
Han ble uttatt på Norges lag flere ganger. I 1938 deltok han i VM i Lahti, Finland, der oppnådde han en fin 7.-plass i den sterke konkurransen. Han hadde også pene plasseringer i Holmenkollen og Norgesmesterskap.

Sterk duo i de første årene etter krigen
Hoppinteressen var da på det aller høyeste – klubben sendte 40-50 hoppere til renn gjennom hele vinteren. To som da markerte seg sterkt var Hans Larsen og Odd Henriksen. Men også navn som Kjell Johnsbråten, Erling Dambakken, Marius Evensen og Lars Hoel huskes av mange fra denne tiden. Senere kom hoppere som Erik Kastellet og Egil Sletner før Erling Stranden for alvor gjorde seg gjeldende.

Erling Stranden ble Norgesmester
En av de yngste – og beste – var Erling Stranden. I 1969 vant han Norgesmesterskapet i stor bakke – Odnesbakken. Dette i seg selv var stort. Prestasjonen ble ikke mindre av at han slo datidens legendariske skihoppere Bjørn Wirkola og Ingolf Mork! Erling var på høyden i en 10 års periode, men det er nok seieren over Bjørn Wirkola som virkelig vil bli husket. Men Erling utmerket seg i hoppbakkene allerede som 7-åring, og som 12- åring ble han tatt ut til et promoteringshopprenn i London 1961 Rennet ble av alle steder arrangert i en oppbygd 40-meters bakke på Wembley stadion! Skihoppere fra mange land deltok – alle de andre var voksne.

<gallery widths=250 heights=250>
Image:Minnesøyle Stormyra s1.jpg|Minnesøyle for skibakken Stormyra oppsatt 12. september 2009.
Image:Minnesøyle Stormyra s2.jpg|Minnesøyle for skibakken Stormyra oppsatt 12. september 2009 - side 2.
Image:Stormyra Erling Stranden.JPG|Minnesøylen i Stormyra ble avduket av Erling Stranden.
Image:Mange storhoppere på ett brett.jpg|Mange storhoppere på ett brett ved markering av minneskiltet i 2009. Klubbens egne er Odd Normann stående med skistaver, Erling Stranden, Erling Dambakken og Hans Larsen. Videre Egil Borge, Lørenskog Skiklubb og fetterne Svein og Per Bergersen fra Rælingen Skiklubb. Rett foran Hans Larsen står Nils P. Skarseth fra Lørenskog Skiklubb på kne.
Image:Stormyra Strømskollen.gif|Stillasene på Stormyra og Strømskollen var begge godt synlige fra stasjonsområdet i Strømmen i mange år.
Image:Kolbjørn Holmenkollen.col 1936.jpg|Kolbjørn Gulbrandsen var god både før og etter krigen. Han ble nr 7 i VM i Finland 1938 - her i Holmenkollen.
Image:Hans Larsen.jpeg|Hans Larsen var en av klubbens aller beste etter krigen.
Image:Odd Henriksen.jpeg|Odd Henriksen - elitehopper etter krigen. Her i Stormyra i 1955.
Image:Erling Stranden.jpeg|Erling Stranden ble som 12-åring tatt ut til et promoteringshopprenn på Wembley stadion i London 1961. Skihoppere fra mange land deltok - alle de andre var voksne.
Image:Hopp i Stormyra 1966.jpg|Jubileumshopprennet i Stormyra 1966 ble også et av de siste årene det var renn der.
Image:Stormyra avisref .jpg|Stormyra avisreferat i 1956. Romerikes Blad.
Image:Strømmen og Lillestrøm skiklubbs premiesamling.jpg|Strømmen & Lillestrøm skiklubbs premiesamling som vindusutstilling.
Image:Trevarn klubbhus S og L.JPG|Skiltet på Trevar'n markerer at dette var Strømmen og Lillestrøms klubbhus i årene 1983 -2005.
Image:Strømmen og Lillestrøm skiklubbs merker.JPG|Strømmen & Lillestrøm Skiklubbs merker.
</gallery>

==Litteratur==
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-2-0
* Bunæs, Steinar: «Stormyra var Strømmen og Lillestrøms egen hoppbakke i Rælingen.»
* Bunæs, Steinar: «Stormyrbakken i Rælingen».I Romeriksposten nr. 13, 8. april 2015. Nettutgave: http://www.romeriksposten.no/
* Bunæs, Steinar 2010: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8
* [[Bunæs, Steinar]] 2016: Strømmen og Lillestrøm Skiklubbs første 100 år. Utgitt av Strømmen og Lillestrøm Skiklubb. ISBN 978-82-303-3221-4

[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Rælingen kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Foreninger]]
[[Kategori:Idrettslag]]
[[Kategori:Skiidrett]]

{{F1}}