Stortingsvalg - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Litteratur */

2022-01-04T19:40:51Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 19:40
Linje 250:		Linje 250:

	* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Valg-og-konstituering/Stortingsvalg/ «Stortingsvalg»] på Stortingets hjemmeside.		* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Valg-og-konstituering/Stortingsvalg/ «Stortingsvalg»] på Stortingets hjemmeside.
			* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Valg-og-konstituering/Stortingsvalg/historiske-valgordninger/ Historiske valgordninger], [[Stortinget]]
	* [https://snl.no/Stemmerettens_historie_i_Norge Stemmerettens historie i Norge] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Stemmerettens_historie_i_Norge Stemmerettens historie i Norge] i ''Store norske leksikon''.
	* [https://www.valg.no/om-valg/valgene-i-norge/stortingsvalg/fordeling-av-utjevningsmandater/ Fordeling av utjevningsmandater], valg.no.		* [https://www.valg.no/om-valg/valgene-i-norge/stortingsvalg/fordeling-av-utjevningsmandater/ Fordeling av utjevningsmandater], valg.no.

	[[Kategori:Stortingsvalg\| ]]		[[Kategori:Stortingsvalg\| ]]

PaulVIF: /* Valgordning */

2022-01-04T19:04:37Z

Valgordning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 19:04
Linje 49:		Linje 49:
	Den første valgordninga, som ble brukt to ganger i 1814, ble improvisert fram på kort tid. Den baserte seg på at prestegjeldene valgte [[valgmenn]]. Disse valgmennene møttes så på et valgting for å utpeke representantene. I byene (og i militæravdelingene ved valget til Riksforsamlinga) ble representantene valgt direkte. Den praktiske gjennomføringa varierte; noen steder vet vi at det var hemmelige valg, mens man andre steder brukte håndsopprekning. I noen [[leksikon:Adresse\|adresser]] fra 1814 ser det ut til at soknepresten pekte ut valgmennene, og at de stemmeberettigede ga sitt bifall uten noen reell avstemning.		Den første valgordninga, som ble brukt to ganger i 1814, ble improvisert fram på kort tid. Den baserte seg på at prestegjeldene valgte [[valgmenn]]. Disse valgmennene møttes så på et valgting for å utpeke representantene. I byene (og i militæravdelingene ved valget til Riksforsamlinga) ble representantene valgt direkte. Den praktiske gjennomføringa varierte; noen steder vet vi at det var hemmelige valg, mens man andre steder brukte håndsopprekning. I noen [[leksikon:Adresse\|adresser]] fra 1814 ser det ut til at soknepresten pekte ut valgmennene, og at de stemmeberettigede ga sitt bifall uten noen reell avstemning.

	Da man skulle foreta det første regulære stortingsvalget i 1815 skjedde det etter reglene i Grunnloven av 1814. Strengt tatt hadde man også den ved valget høsten 1814, men situasjonen var da ekstraordinær og man måtte fravike deler av regelverket. Det var fastslått av landsbygda skulle ha to tredjedeler av representantene, og byene en tredjedel. Dette ble kalt ~~«bondeparagrafen»~~. I praksis førte den opprinnelig til at byene ble sterkt overrepresentert, selv om et annet prinsipp i Grunnloven var at utkantstrøk skulle ha sterkere representasjon enn sentrale områder. Med urbaniseringa endra dette seg, slik at det etterhvert jevna seg ut. Først i 1952 ble «bondeparagrafen» strøket, da man oppheva skillet mellom by og landsbygd i valgordninga, og i stedet lot fylkene være de eneste kretsene.		Da man skulle foreta det første regulære stortingsvalget i 1815 skjedde det etter reglene i Grunnloven av 1814. Strengt tatt hadde man også den ved valget høsten 1814, men situasjonen var da ekstraordinær og man måtte fravike deler av regelverket. Det var fastslått av landsbygda skulle ha to tredjedeler av representantene, og byene en tredjedel. Dette ble kalt «[[bondeparagrafen]]». I praksis førte den opprinnelig til at byene ble sterkt overrepresentert, selv om et annet prinsipp i Grunnloven var at utkantstrøk skulle ha sterkere representasjon enn sentrale områder. Med urbaniseringa endra dette seg, slik at det etterhvert jevna seg ut. Først i 1952 ble «bondeparagrafen» strøket, da man oppheva skillet mellom by og landsbygd i valgordninga, og i stedet lot fylkene være de eneste kretsene.

	Ordninga med valgmenn holdt seg til 1905. Tankegangen var at vel kunne den jevne borger velge ut valgmenn, men selve stortingsvalget var det best å overlate til de som hadde fått tillit i sine prestegjeld eller byer. Slik ble det «de beste» som pekte ut representantene. Valgene av valgmenn skulle være hemmelige, med rene flertallsvalg. Denne ordninga med valgmenn ble av mange sett som en umyndiggjøring av velgerne.		Ordninga med valgmenn holdt seg til 1905. Tankegangen var at vel kunne den jevne borger velge ut valgmenn, men selve stortingsvalget var det best å overlate til de som hadde fått tillit i sine prestegjeld eller byer. Slik ble det «de beste» som pekte ut representantene. Valgene av valgmenn skulle være hemmelige, med rene flertallsvalg. Denne ordninga med valgmenn ble av mange sett som en umyndiggjøring av velgerne.

PaulVIF: /* Valgordning */

2022-01-04T18:26:26Z

Valgordning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 18:26
Linje 55:		Linje 55:
	Da valgordninga ble endra i 1905 hadde politiske partier oppstått. Dette ble det allikevel ikke tatt høyde for; endringa besto i at velgerne stemte direkte på stortingskandidatene, uten mellomløsninga med valgmenn. Valget ble da gjennomført som flertallsvalg i enmannskretser, slik det fortsatt er for eksempel i [[Storbritannia]]. Den kandidaten som fikk over halvparten av stemmene ble valgt. Dersom ingen fikk rent flertall, ble det gjennomført ny valgomgang, og da holdt det med vanlig flertall. En svakhet med denne ordninga er at den favoriserer de store partiene.		Da valgordninga ble endra i 1905 hadde politiske partier oppstått. Dette ble det allikevel ikke tatt høyde for; endringa besto i at velgerne stemte direkte på stortingskandidatene, uten mellomløsninga med valgmenn. Valget ble da gjennomført som flertallsvalg i enmannskretser, slik det fortsatt er for eksempel i [[Storbritannia]]. Den kandidaten som fikk over halvparten av stemmene ble valgt. Dersom ingen fikk rent flertall, ble det gjennomført ny valgomgang, og da holdt det med vanlig flertall. En svakhet med denne ordninga er at den favoriserer de store partiene.

	I 1920, med virkning fra [[Stortingsvalget 1921]], ble det innført forholdstallsvalg i flermannskretser, og det er i store trekk slik det fortsatt er – bortsett en justering av beregningsmetoden (fra ~~D’Hondts~~ metode til en modifisert Sainte-Laguës metode) i 1952 og justering av kretsene.		I 1920, med virkning fra [[Stortingsvalget 1921]], ble det innført forholdstallsvalg i flermannskretser, og det er i store trekk slik det fortsatt er – bortsett en justering av beregningsmetoden (fra [[D'Hondts metode]] til en modifisert [[Sainte-Laguës metode]]) i 1952 og justering av kretsene.

	I og med at det per 2020 ikke var foretatt endringer i Grunnloven, ble det ved [[stortingsvalget 2021]] brukt nitten valgkretser, men justerte grenser som følge av kommunesammenslåinger. Artikkelen om dette valget inneholder informasjon om løsningene som er valgt.		I og med at det per 2020 ikke var foretatt endringer i Grunnloven, ble det ved [[stortingsvalget 2021]] brukt nitten valgkretser, men justerte grenser som følge av kommunesammenslåinger. Artikkelen om dette valget inneholder informasjon om løsningene som er valgt.

PaulVIF: /* Valgene */

2022-01-03T16:27:20Z

Valgene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2022 kl. 16:27
Linje 111:		Linje 111:

	Antall stemmeberettigede oppgis med fratrekk for de som hadde fått suspendert stemmerett, slik at det er det relle antallet stemmeberettigede på valgdagen som kommer fram.		Antall stemmeberettigede oppgis med fratrekk for de som hadde fått suspendert stemmerett, slik at det er det relle antallet stemmeberettigede på valgdagen som kommer fram.

			Fram til [[stortingsvalget 1936]] ble det avholdt stortingsvalg hvert tredje år, men i 1938 ble det vedtatt at stortingsperiodene skulle være på fire år. Men siden valget i 1936 var det siste for [[andre verdenskrig]], ble det ikke første valg for en fireårsperiode avholdt før [[stortingsvalget 1945]].

	{\| class="sortable wikitable"		{\| class="sortable wikitable"

PaulVIF: /* Valgordning */

2022-01-03T15:23:49Z

Valgordning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2022 kl. 15:23
Linje 55:		Linje 55:
	Da valgordninga ble endra i 1905 hadde politiske partier oppstått. Dette ble det allikevel ikke tatt høyde for; endringa besto i at velgerne stemte direkte på stortingskandidatene, uten mellomløsninga med valgmenn. Valget ble da gjennomført som flertallsvalg i enmannskretser, slik det fortsatt er for eksempel i [[Storbritannia]]. Den kandidaten som fikk over halvparten av stemmene ble valgt. Dersom ingen fikk rent flertall, ble det gjennomført ny valgomgang, og da holdt det med vanlig flertall. En svakhet med denne ordninga er at den favoriserer de store partiene.		Da valgordninga ble endra i 1905 hadde politiske partier oppstått. Dette ble det allikevel ikke tatt høyde for; endringa besto i at velgerne stemte direkte på stortingskandidatene, uten mellomløsninga med valgmenn. Valget ble da gjennomført som flertallsvalg i enmannskretser, slik det fortsatt er for eksempel i [[Storbritannia]]. Den kandidaten som fikk over halvparten av stemmene ble valgt. Dersom ingen fikk rent flertall, ble det gjennomført ny valgomgang, og da holdt det med vanlig flertall. En svakhet med denne ordninga er at den favoriserer de store partiene.

	I 1920, med ~~virksning~~ fra [[Stortingsvalget 1921]] ble det innført forholdstallsvalg i flermannskretser, og det er i store trekk slik det fortsatt er – bortsett en justering av beregningsmetoden (fra D’Hondts metode til en modifisert Sainte-Laguës metode) i 1952 og justering av kretsene.		I 1920, med virkning fra [[Stortingsvalget 1921]], ble det innført forholdstallsvalg i flermannskretser, og det er i store trekk slik det fortsatt er – bortsett en justering av beregningsmetoden (fra D’Hondts metode til en modifisert Sainte-Laguës metode) i 1952 og justering av kretsene.

	I og med at det per 2020 ikke var foretatt endringer i Grunnloven, ble det ved [[stortingsvalget 2021]] brukt nitten valgkretser, men justerte grenser som følge av kommunesammenslåinger. Artikkelen om dette valget inneholder informasjon om løsningene som er valgt.		I og med at det per 2020 ikke var foretatt endringer i Grunnloven, ble det ved [[stortingsvalget 2021]] brukt nitten valgkretser, men justerte grenser som følge av kommunesammenslåinger. Artikkelen om dette valget inneholder informasjon om løsningene som er valgt.

PaulVIF: /* Valgordning */

2022-01-03T15:22:45Z

Valgordning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2022 kl. 15:22
Linje 55:		Linje 55:
	Da valgordninga ble endra i 1905 hadde politiske partier oppstått. Dette ble det allikevel ikke tatt høyde for; endringa besto i at velgerne stemte direkte på stortingskandidatene, uten mellomløsninga med valgmenn. Valget ble da gjennomført som flertallsvalg i enmannskretser, slik det fortsatt er for eksempel i [[Storbritannia]]. Den kandidaten som fikk over halvparten av stemmene ble valgt. Dersom ingen fikk rent flertall, ble det gjennomført ny valgomgang, og da holdt det med vanlig flertall. En svakhet med denne ordninga er at den favoriserer de store partiene.		Da valgordninga ble endra i 1905 hadde politiske partier oppstått. Dette ble det allikevel ikke tatt høyde for; endringa besto i at velgerne stemte direkte på stortingskandidatene, uten mellomløsninga med valgmenn. Valget ble da gjennomført som flertallsvalg i enmannskretser, slik det fortsatt er for eksempel i [[Storbritannia]]. Den kandidaten som fikk over halvparten av stemmene ble valgt. Dersom ingen fikk rent flertall, ble det gjennomført ny valgomgang, og da holdt det med vanlig flertall. En svakhet med denne ordninga er at den favoriserer de store partiene.

	I 1920, med virksning fra [[Stortingsvalget 1921]] ble det innført forholdstallsvalg i flermannskretser, og det er i store trekk slik det fortsatt er – bortsett en justering av beregningsmetoden i ~~1956~~ og justering av kretsene.		I 1920, med virksning fra [[Stortingsvalget 1921]] ble det innført forholdstallsvalg i flermannskretser, og det er i store trekk slik det fortsatt er – bortsett en justering av beregningsmetoden (fra D’Hondts metode til en modifisert Sainte-Laguës metode) i 1952 og justering av kretsene.

	I og med at det per 2020 ikke var foretatt endringer i Grunnloven, må det ~~brukes nitten valgkretser~~ ved [[stortingsvalget 2021]]. Artikkelen om dette valget inneholder informasjon om løsningene som er valgt.		I og med at det per 2020 ikke var foretatt endringer i Grunnloven, ble det ved [[stortingsvalget 2021]] brukt nitten valgkretser, men justerte grenser som følge av kommunesammenslåinger. Artikkelen om dette valget inneholder informasjon om løsningene som er valgt.

	==Representanttall==		==Representanttall==

PaulVIF: /* Valgordning */

2022-01-03T15:15:56Z

Valgordning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2022 kl. 15:15
Linje 55:		Linje 55:
	Da valgordninga ble endra i 1905 hadde politiske partier oppstått. Dette ble det allikevel ikke tatt høyde for; endringa besto i at velgerne stemte direkte på stortingskandidatene, uten mellomløsninga med valgmenn. Valget ble da gjennomført som flertallsvalg i enmannskretser, slik det fortsatt er for eksempel i [[Storbritannia]]. Den kandidaten som fikk over halvparten av stemmene ble valgt. Dersom ingen fikk rent flertall, ble det gjennomført ny valgomgang, og da holdt det med vanlig flertall. En svakhet med denne ordninga er at den favoriserer de store partiene.		Da valgordninga ble endra i 1905 hadde politiske partier oppstått. Dette ble det allikevel ikke tatt høyde for; endringa besto i at velgerne stemte direkte på stortingskandidatene, uten mellomløsninga med valgmenn. Valget ble da gjennomført som flertallsvalg i enmannskretser, slik det fortsatt er for eksempel i [[Storbritannia]]. Den kandidaten som fikk over halvparten av stemmene ble valgt. Dersom ingen fikk rent flertall, ble det gjennomført ny valgomgang, og da holdt det med vanlig flertall. En svakhet med denne ordninga er at den favoriserer de store partiene.

	I 1920 ble det innført forholdstallsvalg i flermannskretser, og det er i store trekk slik det fortsatt er – bortsett ~~fra~~ justering av kretsene.		I 1920, med virksning fra [[Stortingsvalget 1921]] ble det innført forholdstallsvalg i flermannskretser, og det er i store trekk slik det fortsatt er – bortsett en justering av beregningsmetoden i 1956 og justering av kretsene.

	I og med at det per 2020 ikke var foretatt endringer i Grunnloven, må det brukes nitten valgkretser ved [[stortingsvalget 2021]]. Artikkelen om dette valget inneholder informasjon om løsningene som er valgt.		I og med at det per 2020 ikke var foretatt endringer i Grunnloven, må det brukes nitten valgkretser ved [[stortingsvalget 2021]]. Artikkelen om dette valget inneholder informasjon om løsningene som er valgt.

PaulVIF: /* Valgene */

2021-10-10T19:40:52Z

Valgene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2021 kl. 19:40
Linje 242:		Linje 242:
	\|[[Stortingsvalget 2017\|2017]]\|\|3 765 245\|\|\|\|\|\|\|\|78,2		\|[[Stortingsvalget 2017\|2017]]\|\|3 765 245\|\|\|\|\|\|\|\|78,2
	\|-		\|-
	\|[[Stortingsvalget 2021\|2021]]\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|		\|[[Stortingsvalget 2021\|2021]]\|\|3 891 736\|\|\|\|\|\|\|\|77,2
	\|}		\|}

Cnyborg på 30. aug. 2021 kl. 06:53

2021-08-30T06:53:32Z

@@ Linje 91: / Linje 91: @@
 *1989: 165 (herav 8 utjevningsmandater)
 *2005: 169 (herav 19 utjevningsmandater)
 ==Valgene==
@@ Linje 235: / Linje 249: @@
 * [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Valg-og-konstituering/Stortingsvalg/ «Stortingsvalg»] på Stortingets hjemmeside.
 * [https://snl.no/Stemmerettens_historie_i_Norge Stemmerettens historie i Norge] i ''Store norske leksikon''.
 [[Kategori:Stortingsvalg| ]]

Cnyborg: /* Valgene */

2020-01-20T13:50:55Z

Valgene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 13:50
Linje 227:		Linje 227:
	\|-		\|-
	\|[[Stortingsvalget 2017\|2017]]\|\|3 765 245\|\|\|\|\|\|\|\|78,2		\|[[Stortingsvalget 2017\|2017]]\|\|3 765 245\|\|\|\|\|\|\|\|78,2
	\|
	\|-		\|-
	\|[[Stortingsvalget 2021\|2021]]\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|		\|[[Stortingsvalget 2021\|2021]]\|\|\|\|\|\|\|\|\|\|
	\|
	\|}		\|}