Cnyborg på 30. aug. 2021 kl. 06:55

2021-08-30T06:55:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2021 kl. 06:55
Linje 39:		Linje 39:
	{{Bm}}		{{Bm}}

	[[Kategori:~~Valg]]~~		[[Kategori:Stortingsvalg\|1897]]
	~~[[Kategori:Stortinget~~]]
	[[Kategori:1897]]		[[Kategori:1897]]

Cnyborg på 27. aug. 2021 kl. 13:11

2021-08-27T13:11:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2021 kl. 13:11
Linje 30:		Linje 30:

	Arbeiderpartiet dobla sin andel av stemmene, men var fortsatt langt unna å få et mandat. Som i det første valget de stilte opp i, i 1894, var hovedårsaken kravet til eiendom eller inntekt av en viss størrelse. Svært få i arbeiderklassen hadde mulighet til å oppfylle dette kravet.		Arbeiderpartiet dobla sin andel av stemmene, men var fortsatt langt unna å få et mandat. Som i det første valget de stilte opp i, i 1894, var hovedårsaken kravet til eiendom eller inntekt av en viss størrelse. Svært få i arbeiderklassen hadde mulighet til å oppfylle dette kravet.

			Dette skulle bli det siste valget med inntekts- eller eiendomskrav, da det i 1898 ble innført allmenn stemmerett for menn. Rett nok hadde denne noen begrensninger; viktigst var det at mottakere av offentlig fattighjelp mista stemmeretten inntil de eventuelt betalte tilbake beløpet de hadde mottatt.

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

Cnyborg: Ny side: '''Stortingsvalget 1897''' ble gjennomført over flere måneder høsten 1897. Det var et indirekte valg av representanter til det 47., 48. og 49. ordentlige storting. Valget ble en b…

2021-08-27T13:10:00Z

Ny side: '''Stortingsvalget 1897''' ble gjennomført over flere måneder høsten 1897. Det var et indirekte valg av representanter til det 47., 48. og 49. ordentlige storting. Valget ble en b…

Ny side

'''[[Stortingsvalget 1897]]''' ble gjennomført over flere måneder høsten 1897. Det var et indirekte valg av representanter til det 47., 48. og 49. ordentlige storting. Valget ble en brakseier for [[Venstre]], noe som førte til at [[Francis Hagerups første regjering]] ble erstatta av [[Johannes Steens andre regjering]].

== Valgordning ==
Fram til 1905 var storingsvalgene indirekte valg. I hvert [[prestegjeld]] og hver [[kjøpstad]] ble det valgt [[Valgmann|valgmenn]]. Disse ble så samla på valgmannsting i amt og kjøpsteder for å utpeke stortingsrepresentantene. Avhengig av folketall utpekte hvert prestegjeld to til fem representanter, og hver kjøpstad enten én, to eller fire representanter.

For å ha stemmerett måtte man være mann, over 25 år gammel og ha eiendom eller inntekt av en viss størrelse. I tillegg måtte man skrive seg inn i valgmanntallet og i den forbindelse avlegge ed til [[Grunnloven]]. Det er regna ut at 238 115 menn oppfylte vilkårene, og av disse hadde 195 956 latt seg oppføre i valgmanntallet. Det ble avlagt 167 207 stemmer.

Valgtingene i prestegjeld og byer ble gjennomført i perioden fra 14. august til 30. november. De 429 valgtingene utpekte til sammen 1704 valgmenn. De 39 valgtingene i kjøpsteder utpekte 980 valgmenn. Valgmannsting i amt og byer ble gjennomført mellom 24. august og 30. november.

== Programmer og partier ==
I dette valget ble det lagt fram tre programmer for velgerne, mot seks i forrige valg:

* Norges Venstreforenings Valgprogram ([[Venstre]]).
* Det konservative Partis Program ([[Høyre]]).
* Valgprogram for det moderate Parti ([[Moderate Venstre]]).

I tillegg stilte det opp kandidater fra [[Det Norske Arbeiderparti]]. Dette var det andre stortingsvalget Arbeiderpartiet deltok i.

== Valgresultat ==
I det forrige valget var det et så kaotisk system av felleslister og -kandidater at det er nær sagt umulig å fordele stemmene prosentvis i 1894-resultatet. Det er derfor vanskelig å si noe om endringer i prosent for to av partiene, men for Venstre og Arbeiderpartiet har vi en rimelig anelser om hva de fikk i 1894. Uavhengige kandidater i en del valgkretser gjør det også vanskelig å fordele stemmer sikkert.

* Venstre fikk 52,7 % av stemmene, en økning på 2,4 prosenpoeng. Dette ga 79 mandater, en økning på 20 fra forrige valg.
* Høyre fikk 46,7 % av stemmene. Dette ga 25 mandater, en nedgang på 15 fra forrige valg.
* Moderate Venstres stemmeandel er uklar. De fikk 10 mandater, en nedgang på 5 fra forrige valg.
* Arbeiderpartiet fikk 0,6% av stemmene, en økning på 0,3 prosentpoeng. Som i forrige valg fikk partiet ingen mandater.

Det 47. ordentlige Storting ble konstituert den 1. februar 1898, og den 17. samme måned ble det regjeringsskifte som følge av valgresultatet.

Også i dette valget ser vi at ordninga med indirekte valg kan føre til uventa resultater. I 1894 fikk Venstre en høyere andel av stemmene enn i 1891, men allikevel mista de seks mandater. I 1897 hadde de en nokså moderat økning i andel av stemmene, men en enorm økning i antall representanter, som sikra et klart flertall. Faktisk fikk de 69 % av mandatene, altså nok til at Venstre alene hadde over to tredjedels flertall i forsamlinga.

Arbeiderpartiet dobla sin andel av stemmene, men var fortsatt langt unna å få et mandat. Som i det første valget de stilte opp i, i 1894, var hovedårsaken kravet til eiendom eller inntekt av en viss størrelse. Svært få i arbeiderklassen hadde mulighet til å oppfylle dette kravet.

== Litteratur og kilder ==

* {{WP-lenke|Stortingsvalget 1897|nb}}.

{{Bm}}

[[Kategori:Valg]]
[[Kategori:Stortinget]]
[[Kategori:1897]]

Stortingsvalget 1897 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. aug. 2021 kl. 06:55

Cnyborg på 27. aug. 2021 kl. 13:11

Cnyborg: Ny side: '''Stortingsvalget 1897''' ble gjennomført over flere måneder høsten 1897. Det var et indirekte valg av representanter til det 47., 48. og 49. ordentlige storting. Valget ble en b…