Strømbergs teater (Christiania) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Medvirkende til teateret */

2023-04-06T10:32:42Z

Medvirkende til teateret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 10:32
Linje 33:		Linje 33:
	== Medvirkende til teateret ==		== Medvirkende til teateret ==

	*[[Ferdinand Gjøs (~~1790-1852~~)]]: dekorasjonsmaler<ref name=":0">''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981152_001}}.</ref>		*[[Ferdinand Gjøs (1790–1852)]]: dekorasjonsmaler<ref name=":0">''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981152_001}}.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: /* "Fredsfesten" */

2021-07-11T20:06:21Z

"Fredsfesten"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2021 kl. 20:06
Linje 3:		Linje 3:
	Det var den svenske teatermannen og danselæreren [[Johan Peter Strömberg (1772-1834)\|Johan Peter Strömberg]] (1772-1834) som stod for etableringen av teateret. Strømberg hadde tidligere vært involvert i dannelsen av [[Det borgerlige dramatiske Selskab]], som var et motstykke til [[Det Dramatiske Selskab (Christiania)\|Det dramatiske Selskab]]. Han søkte [[Fredrik VI\|Fredrik 6.]] om støtte til å starte et offentlig teater, men så kom krigen med [[Sverige]], og han forlot Norge for hjemlandet. Etter unionsinngåelsen med Sverige kom han imidlertid tilbake og etablerte en teaterskole og søkte på ny om å få etablere et teater. Denne gangen så myndighetene positivt på initiativet og teateret ble oppført.		Det var den svenske teatermannen og danselæreren [[Johan Peter Strömberg (1772-1834)\|Johan Peter Strömberg]] (1772-1834) som stod for etableringen av teateret. Strømberg hadde tidligere vært involvert i dannelsen av [[Det borgerlige dramatiske Selskab]], som var et motstykke til [[Det Dramatiske Selskab (Christiania)\|Det dramatiske Selskab]]. Han søkte [[Fredrik VI\|Fredrik 6.]] om støtte til å starte et offentlig teater, men så kom krigen med [[Sverige]], og han forlot Norge for hjemlandet. Etter unionsinngåelsen med Sverige kom han imidlertid tilbake og etablerte en teaterskole og søkte på ny om å få etablere et teater. Denne gangen så myndighetene positivt på initiativet og teateret ble oppført.

	== "Fredsfesten" ==		== ''Fredsfesten'' ==
	Den første teateroppsetningen på Strømbergs teater fant sted 4. november 1827. Teaterstykket var Strömbergs eget verk og het "Fredsfesten".		Den første teateroppsetningen på Strømbergs teater fant sted 4. november 1827. Teaterstykket var Strömbergs eget verk og het ''Fredsfesten''.

	Uroppførelsen var ikke helt uproblematisk. Stykket var en slags nasjonaldagsmarkering av datoen for [[Stortinget]]<nowiki/>s godkjennelse i 1814 av unionen med Sverige. Dette ble ikke tatt godt imot av alle. Stykket skal ha utløst en voldsom pipekonsert, der blant andre [[Henrik Wergeland]] var blant de aktive i kritikken av denne markeringen.		Uroppførelsen var ikke helt uproblematisk. Stykket var en slags nasjonaldagsmarkering av datoen for [[Stortinget]]<nowiki/>s godkjennelse i 1814 av unionen med Sverige. Dette ble ikke tatt godt imot av alle. Stykket skal ha utløst en voldsom pipekonsert, der blant andre [[Henrik Wergeland]] var blant de aktive i kritikken av denne markeringen.
Linje 12:		Linje 12:
	{{sitat\|Om Stellet og Utstyret inde paa Scenen var godt eller undermaals tarvelig, det har jeg ingen Kyndighet til at Dømme om. Strømberg sa selv at det var storartet, det samme hævdet altsaa hans kone bestandig. Men den som ser det hele en enkelt Gang, og da ovenikjøpet bakfra, han bør jo holde sin Mund. Jeg Saa at Scenen forestillet en klippefuld Egn, Klipperne var visst gode, Trærne har jeg aldrig set Make til i Naturen, for de var en mellemting mellem Birk, Gran og Palme. Men Strømberg hadde jo selv malt det altsammen, og selvgjort er vegjort. (...) Ret megen Erindring om hvad denne "Fredsfesten" eller "Forsoningsfesten" dreiet sig om, har jeg ikke. Og ikke tror jeg, jeg har tapt saa svært meget ved at jeg ikke begrep den.}}		{{sitat\|Om Stellet og Utstyret inde paa Scenen var godt eller undermaals tarvelig, det har jeg ingen Kyndighet til at Dømme om. Strømberg sa selv at det var storartet, det samme hævdet altsaa hans kone bestandig. Men den som ser det hele en enkelt Gang, og da ovenikjøpet bakfra, han bør jo holde sin Mund. Jeg Saa at Scenen forestillet en klippefuld Egn, Klipperne var visst gode, Trærne har jeg aldrig set Make til i Naturen, for de var en mellemting mellem Birk, Gran og Palme. Men Strømberg hadde jo selv malt det altsammen, og selvgjort er vegjort. (...) Ret megen Erindring om hvad denne "Fredsfesten" eller "Forsoningsfesten" dreiet sig om, har jeg ikke. Og ikke tror jeg, jeg har tapt saa svært meget ved at jeg ikke begrep den.}}

	Det var heller ikke noen applaus å få etter endt stykke.		Det var heller ikke noen applaus å få etter endt stykke.

	== ''Hustruen'' ==		== ''Hustruen'' ==

PaulVIF: /* "Hustruen" */

2021-07-11T20:04:51Z

"Hustruen"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2021 kl. 20:04
Linje 14:		Linje 14:
	Det var heller ikke noen applaus å få etter endt stykke.		Det var heller ikke noen applaus å få etter endt stykke.

	== "Hustruen" ==		== ''Hustruen'' ==
	Den offisielle åpningsforestillingen 30. januar 1827 endte også med drama. Da var ~~«Hustruen»~~ av tyske August von Kotzebue på programmet og kritikken haglet mot Strömbergs uskolerte skuespillere.		Den offisielle åpningsforestillingen 30. januar 1827 endte også med drama. Da var ''Hustruen'' av tyske August von Kotzebue på programmet og kritikken haglet mot Strömbergs uskolerte skuespillere.

	== Teaterets oppløsning ==		== Teaterets oppløsning ==

Marianne Wiig: korr., språkpirk, samling 2. avsnitt

2021-04-21T14:28:26Z

korr., språkpirk, samling 2. avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 14:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Strømbergs teater (Christiania)\|Strømbergs teater]]''' ble etablert i [[Christiania]] i 1827 og regnes som byens og landets første permanente offentlige teater.		'''[[Strømbergs teater (Christiania)\|Strømbergs teater]]''' ble etablert i [[Christiania]] i 1827 og regnes som byens og landets første permanente offentlige teater.

	Det var den svenske teatermannen og danselæreren [[Johan Peter Strömberg (1772-1834)\|Johan Peter Strömberg]] (1772-1834) som stod for etableringen av teateret.		Det var den svenske teatermannen og danselæreren [[Johan Peter Strömberg (1772-1834)\|Johan Peter Strömberg]] (1772-1834) som stod for etableringen av teateret. Strømberg hadde tidligere vært involvert i dannelsen av [[Det borgerlige dramatiske Selskab]], som var et motstykke til [[Det Dramatiske Selskab (Christiania)\|Det dramatiske Selskab]]. Han søkte [[Fredrik VI\|Fredrik 6.]] om støtte til å starte et offentlig teater, men så kom krigen med [[Sverige]], og han forlot Norge for hjemlandet. Etter unionsinngåelsen med Sverige kom han imidlertid tilbake og etablerte en teaterskole og søkte på ny om å få etablere et teater. Denne gangen så myndighetene positivt på initiativet og teateret ble oppført.

	Strømberg hadde tidligere vært involvert i dannelsen av [[Det borgerlige dramatiske Selskab]], som var et motstykke til [[Det Dramatiske Selskab (Christiania)\|Det dramatiske Selskab]].

	Han søkte [[Fredrik VI\|Fredrik 6.]] om støtte til å starte et offentlig teater, men så kom krigen med [[Sverige]] og han forlot Norge for hjemlandet.

	Etter unionsinngåelsen med Sverige kom han imidlertid tilbake og etablerte en teaterskole og søkte på ny om å få etablere et teater. Denne gangen så myndighetene positivt på initiativet og teateret ble oppført.

	== "Fredsfesten" ==		== "Fredsfesten" ==
	Den første teateroppsetningen på Strømbergs teater fant ~~plass~~ 4. november 1827. Teaterstykket var ~~Strømbergs~~ eget verk og het "Fredsfesten".		Den første teateroppsetningen på Strømbergs teater fant sted 4. november 1827. Teaterstykket var Strömbergs eget verk og het "Fredsfesten".

	Uroppførelsen var ikke helt uproblematisk. Stykket var en slags nasjonaldagsmarkering av datoen for [[Stortinget]]<nowiki/>s godkjennelse i 1814 av unionen med Sverige. Dette ble ikke tatt godt imot av alle. Stykket skal ha utløst en voldsom pipekonsert, der blant andre [[Henrik Wergeland]] var blant de aktive i kritikken av denne markeringen.		Uroppførelsen var ikke helt uproblematisk. Stykket var en slags nasjonaldagsmarkering av datoen for [[Stortinget]]<nowiki/>s godkjennelse i 1814 av unionen med Sverige. Dette ble ikke tatt godt imot av alle. Stykket skal ha utløst en voldsom pipekonsert, der blant andre [[Henrik Wergeland]] var blant de aktive i kritikken av denne markeringen.

	~~Det var nok både~~ kritikken ~~rundt dette~~ og den ellers dårlige teateroppførelsen ~~som førte~~ til ~~kritikk fra~~ publikum.		Denne kritikken og den ellers dårlige teateroppførelsen bidro nok til at stykket også ble dårlig mottatt av publikum. Slik stod kvelden beskrevet i en anonym erindring signert "Av en gammel Kristianensers Optegnelser", publisert i [[Morgenposten]], 07.01.1919<ref>''Morgenposten 1919.01.07''. 19190107. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19190107_13_5_1}}.</ref>:

	Slik stod kvelden beskrevet i en anonym erindring signert "Av en gammel Kristianensers Optegnelser", publisert i [[Morgenposten]], 07.01.1919<ref>''Morgenposten 1919.01.07''. 19190107. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19190107_13_5_1}}.</ref>:

	{{sitat\|Om Stellet og Utstyret inde paa Scenen var godt eller undermaals tarvelig,det har jeg ingen Kyndighet til at Dømme om. Strømberg sa selv at det var storartet, det samme hævdet altsaa hans kone bestandig. Men den som ser det hele en enkelt Gang, og da ovenikjøpet bakfra, han bør jo holde sin Mund. Jeg Saa at Scenen forestillet en klippefuld Egn, Klipperne var visst gode, Trærne har jeg aldrig set Make til i Naturen, for de var en mellemting mellem Birk, Gran og Palme. Men Strømberg hadde jo selv malt det altsammen, og selvgjort er vegjort. (...) Ret megen Erindring om hvad denne "Fredsfesten" eller "Forsoningsfesten" dreiet sig om, har jeg ikke. Og ikke tror jeg, jeg har tapt saa svært meget ved at jeg ikke begrep den.}}		{{sitat\|Om Stellet og Utstyret inde paa Scenen var godt eller undermaals tarvelig, det har jeg ingen Kyndighet til at Dømme om. Strømberg sa selv at det var storartet, det samme hævdet altsaa hans kone bestandig. Men den som ser det hele en enkelt Gang, og da ovenikjøpet bakfra, han bør jo holde sin Mund. Jeg Saa at Scenen forestillet en klippefuld Egn, Klipperne var visst gode, Trærne har jeg aldrig set Make til i Naturen, for de var en mellemting mellem Birk, Gran og Palme. Men Strømberg hadde jo selv malt det altsammen, og selvgjort er vegjort. (...) Ret megen Erindring om hvad denne "Fredsfesten" eller "Forsoningsfesten" dreiet sig om, har jeg ikke. Og ikke tror jeg, jeg har tapt saa svært meget ved at jeg ikke begrep den.}}

	Det var heller ikke noen applaus å få etter endt stykke.		Det var heller ikke noen applaus å få etter endt stykke.

	== "Hustruen" ==		== "Hustruen" ==
	Den offisielle åpningsforestillingen 30. januar 1827 endte også med drama. Da var «Hustruen» av tyske August von Kotzebue på programmet og kritikken haglet mot ~~Strømbergs~~ uskolerte skuespillere.		Den offisielle åpningsforestillingen 30. januar 1827 endte også med drama. Da var «Hustruen» av tyske August von Kotzebue på programmet og kritikken haglet mot Strömbergs uskolerte skuespillere.

	== Teaterets oppløsning ==		== Teaterets oppløsning ==
	~~Driften av teateret~~ oppnådde vel ~~kanskje~~ aldri så stor suksess og i juni 1828 måtte ~~Strømberg~~ gi seg grunnet dårlig økonomi.		Teateret oppnådde vel aldri så stor suksess, og i juni 1828 måtte Strömberg gi seg grunnet dårlig økonomi.

	Den danske skuespilleren Jens Lang Bøcher drev teateret videre fra 1828 under navnet [[Christiania offentlige Theater]].		Den danske skuespilleren Jens Lang Bøcher drev teateret videre fra 1828 under navnet [[Christiania offentlige Theater]].

	Teaterbygget brant ned i mars 1835. Det ble da planlagt et nytt og bedre teater på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] som da ble hetende [[Christiania Theater]] og var i drift fra 1837 til 1899.		Teaterbygget brant ned i mars 1835. Det ble da planlagt et nytt og bedre teater på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] som ble hetende [[Christiania Theater]] og var i drift fra 1837 til 1899.

	Dette ble til slutt avløst da [[Nationaltheateret]] ble ferdigstilt i 1899.		Dette ble til slutt avløst av [[Nationaltheateret]], som ble ferdigstilt i 1899.

	== Bygningen ==		== Bygningen ==
	Teateret holdt til i en bygning like nedenfor hjørnet av [[Akersgata]] i nåværende [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]] og var tegnet av [[Christian Heinrich Grosch]].		Teateret holdt til i en bygning like nedenfor hjørnet av [[Akersgata]] i nåværende [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]] og var tegnet av [[Christian Heinrich Grosch]].

	Det var plass til rundt 800 tilskuere, som det viste seg å være ~~et tall det var~~ vanskelig å fylle. Christiania hadde på den tid omtrent 15 000 innbyggere og byen var for liten til å fylle teateret tre ganger i uken som ~~Strømberg~~ hadde planer om.		Det var plass til rundt 800 tilskuere, som det viste seg å være vanskelig å fylle salen med. Christiania hadde på den tid omtrent 15 000 innbyggere, og byen var for liten til å fylle teateret tre ganger i uken, som Strömberg hadde planer om.

	== Medvirkende til teateret ==		== Medvirkende til teateret ==

EAFaulkner: endringer

2021-04-20T11:55:10Z

endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 11:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Strømbergs teater (Christiania)\|Strømbergs teater]]''' ble etablert i [[Christiania]] i 1827 og regnes som byens og landets første permanente offentlige teater.		'''[[Strømbergs teater (Christiania)\|Strømbergs teater]]''' ble etablert i [[Christiania]] i 1827 og regnes som byens og landets første permanente offentlige teater.

	Det var den svenske teatermannen og danselæreren [[Johan Peter Strömberg (~~1772–1834~~)]] som stod for etableringen av teateret.		Det var den svenske teatermannen og danselæreren [[Johan Peter Strömberg (1772-1834)\|Johan Peter Strömberg]] (1772-1834) som stod for etableringen av teateret.

	Strømberg hadde tidligere vært involvert i dannelsen av [[Det borgerlige dramatiske Selskab]], som var et motstykke til [[Det Dramatiske Selskab (Christiania)\|Det dramatiske Selskab]].		Strømberg hadde tidligere vært involvert i dannelsen av [[Det borgerlige dramatiske Selskab]], som var et motstykke til [[Det Dramatiske Selskab (Christiania)\|Det dramatiske Selskab]].
Linje 12:		Linje 12:
	Den første teateroppsetningen på Strømbergs teater fant plass 4. november 1827. Teaterstykket var Strømbergs eget verk og het "Fredsfesten".		Den første teateroppsetningen på Strømbergs teater fant plass 4. november 1827. Teaterstykket var Strømbergs eget verk og het "Fredsfesten".

	Uroppførelsen var ikke helt uproblematisk. Stykket var en slags nasjonaldagsmarkering av datoen for [[Stortinget]]<nowiki/>s godkjennelse i 1814 av unionen med Sverige.		Uroppførelsen var ikke helt uproblematisk. Stykket var en slags nasjonaldagsmarkering av datoen for [[Stortinget]]<nowiki/>s godkjennelse i 1814 av unionen med Sverige. Dette ble ikke tatt godt imot av alle. Stykket skal ha utløst en voldsom pipekonsert, der blant andre [[Henrik Wergeland]] var blant de aktive i kritikken av denne markeringen.

	~~Stykket skal ha utløst en voldsom pipekonsert, der blant andre [[Henrik Wergeland]]~~ var ~~blant de aktive~~.		Det var nok både kritikken rundt dette og den ellers dårlige teateroppførelsen som førte til kritikk fra publikum.

	~~''"Det forefalt en del piping og og annen spetakkel, som gjorde opsikt på det tidspunkt og vakte Carl Johans misnøie"''<ref name=":0" />~~		Slik stod kvelden beskrevet i en anonym erindring signert "Av en gammel Kristianensers Optegnelser", publisert i [[Morgenposten]], 07.01.1919<ref>''Morgenposten 1919.01.07''. 19190107. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19190107_13_5_1}}.</ref>:

	Slik stod kvelden beskrevet i en anonym erindring signert ''"Av en gammel Kristianensers Optegnelser",'' publisert i [[Morgenposten]], 07.01.1919:

	{{sitat\|Om Stellet og Utstyret inde paa Scenen var godt eller undermaals tarvelig,det har jeg ingen Kyndighet til at Dømme om. Strømberg sa selv at det var storartet, det samme hævdet altsaa hans kone bestandig. Men den som ser det hele en enkelt Gang, og da ovenikjøpet bakfra, han bør jo holde sin Mund. Jeg Saa at Scenen forestillet en klippefuld Egn, Klipperne var visst gode, Trærne har jeg aldrig set Make til i Naturen, for de var en mellemting mellem Birk, Gran og Palme. Men Strømberg hadde jo selv malt det altsammen, og selvgjort er vegjort. (...) Ret megen Erindring om hvad denne "Fredsfesten" eller "Forsoningsfesten" dreiet sig om, har jeg ikke. Og ikke tror jeg, jeg har tapt saa svært meget ved at jeg ikke begrep den.}}		{{sitat\|Om Stellet og Utstyret inde paa Scenen var godt eller undermaals tarvelig,det har jeg ingen Kyndighet til at Dømme om. Strømberg sa selv at det var storartet, det samme hævdet altsaa hans kone bestandig. Men den som ser det hele en enkelt Gang, og da ovenikjøpet bakfra, han bør jo holde sin Mund. Jeg Saa at Scenen forestillet en klippefuld Egn, Klipperne var visst gode, Trærne har jeg aldrig set Make til i Naturen, for de var en mellemting mellem Birk, Gran og Palme. Men Strømberg hadde jo selv malt det altsammen, og selvgjort er vegjort. (...) Ret megen Erindring om hvad denne "Fredsfesten" eller "Forsoningsfesten" dreiet sig om, har jeg ikke. Og ikke tror jeg, jeg har tapt saa svært meget ved at jeg ikke begrep den.}}
Linje 25:		Linje 23:

	== "Hustruen" ==		== "Hustruen" ==
	Den ~~andre~~ offisielle ~~åpningforestillingen~~ 30. januar 1827 endte også med drama. Da var «Hustruen» av August von Kotzebue på programmet og kritikken haglet mot Strømbergs uskolerte skuespillere.		Den offisielle åpningsforestillingen 30. januar 1827 endte også med drama. Da var «Hustruen» av tyske August von Kotzebue på programmet og kritikken haglet mot Strømbergs uskolerte skuespillere.

	~~== Bygningen ==~~
	~~Teateret holdt til i en bygning like nedenfor hjørnet av Akersgata i nåværende [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]] og var tegnet av [[Christian Heinrich Grosch]].~~

	Det var plass til rundt 800 tilskuere i publikum, som var en sal som viste seg å bli vanskelig å fylle. Christiania hadde på den tid omtrent 15 000 innbyggere og byen var for liten til å fylle teateret tre ganger i uken som Strømberg hadde planer om.

	~~== Medvirkende ==~~

	*[[Ferdinand Gjøs (1790-1852)]]: dekorasjonsmaler<ref name=":0">''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981152_001}}.</ref>

	== Teaterets oppløsning ==		== Teaterets oppløsning ==
Linje 45:		Linje 34:
	Dette ble til slutt avløst da [[Nationaltheateret]] ble ferdigstilt i 1899.		Dette ble til slutt avløst da [[Nationaltheateret]] ble ferdigstilt i 1899.

	*		== Bygningen ==
			Teateret holdt til i en bygning like nedenfor hjørnet av [[Akersgata]] i nåværende [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]] og var tegnet av [[Christian Heinrich Grosch]].

			Det var plass til rundt 800 tilskuere, som det viste seg å være et tall det var vanskelig å fylle. Christiania hadde på den tid omtrent 15 000 innbyggere og byen var for liten til å fylle teateret tre ganger i uken som Strømberg hadde planer om.

			== Medvirkende til teateret ==

			*[[Ferdinand Gjøs (1790-1852)]]: dekorasjonsmaler<ref name=":0">''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981152_001}}.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 51:		Linje 47:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* ''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981152_001}}.
	* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Str%C3%B6mbergs_Teater Om Strømbergs Teater i Oslo Byleksikon]		* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Str%C3%B6mbergs_Teater Om Strømbergs Teater i Oslo Byleksikon]
	* ''Morgenposten 1919.01.07''. 19190107. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19190107_13_5_1}}.		* ''Morgenposten 1919.01.07''. 19190107. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19190107_13_5_1}}.
	{{DEFAULTSORT:Strømbergs teater (Christiania)}}		{{DEFAULTSORT:Strømbergs teater (Christiania)}}
	{{bm}}		{{bm}}

EAFaulkner på 20. apr. 2021 kl. 11:37

2021-04-20T11:37:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 11:37
Linje 16:		Linje 16:
	Stykket skal ha utløst en voldsom pipekonsert, der blant andre [[Henrik Wergeland]] var blant de aktive.		Stykket skal ha utløst en voldsom pipekonsert, der blant andre [[Henrik Wergeland]] var blant de aktive.

	~~Slik stod kvelden beskrevet i en anonym anmeldelse signert ''"Av en gammel Kristianensers Optegnelser"'' publisert i [[Morgenbladet]]:~~
	''"Det forefalt en del piping og og annen spetakkel, som gjorde opsikt på det tidspunkt og vakte Carl Johans misnøie"''<ref name=":0" />		''"Det forefalt en del piping og og annen spetakkel, som gjorde opsikt på det tidspunkt og vakte Carl Johans misnøie"''<ref name=":0" />

	~~Videre~~ stod ~~det~~ i ~~anmeldelsen~~:		Slik stod kvelden beskrevet i en anonym erindring signert ''"Av en gammel Kristianensers Optegnelser",'' publisert i [[Morgenposten]], 07.01.1919:

	{{sitat\|Om Stellet og Utstyret inde paa Scenen var godt eller undermaals tarvelig,det har jeg ingen Kyndighet til at Dømme om. Strømberg sa selv at det var storartet, det samme hævdet altsaa hans kone bestandig. Men den som ser det hele en enkelt Gang, og da ovenikjøpet bakfra, han bør jo holde sin Mund. Jeg Saa at Scenen forestillet en klippefuld Egn, Klipperne var visst gode, Trærne har jeg aldrig set Make til i Naturen, for de var en mellemting mellem Birk, Gran og Palme. Men Strømberg hadde jo selv malt det altsammen, og selvgjort er vegjort. (...) Ret megen Erindring om hvad denne "Fredsfesten" eller "Forsoningsfesten" dreiet sig om, har jeg ikke. Og ikke tror jeg, jeg har tapt saa svært meget ved at jeg ikke begrep den.}}		{{sitat\|Om Stellet og Utstyret inde paa Scenen var godt eller undermaals tarvelig,det har jeg ingen Kyndighet til at Dømme om. Strømberg sa selv at det var storartet, det samme hævdet altsaa hans kone bestandig. Men den som ser det hele en enkelt Gang, og da ovenikjøpet bakfra, han bør jo holde sin Mund. Jeg Saa at Scenen forestillet en klippefuld Egn, Klipperne var visst gode, Trærne har jeg aldrig set Make til i Naturen, for de var en mellemting mellem Birk, Gran og Palme. Men Strømberg hadde jo selv malt det altsammen, og selvgjort er vegjort. (...) Ret megen Erindring om hvad denne "Fredsfesten" eller "Forsoningsfesten" dreiet sig om, har jeg ikke. Og ikke tror jeg, jeg har tapt saa svært meget ved at jeg ikke begrep den.}}
Linje 54:		Linje 53:
	* ''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981152_001}}.		* ''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981152_001}}.
	* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Str%C3%B6mbergs_Teater Om Strømbergs Teater i Oslo Byleksikon]		* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Str%C3%B6mbergs_Teater Om Strømbergs Teater i Oslo Byleksikon]
			* ''Morgenposten 1919.01.07''. 19190107. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19190107_13_5_1}}.
	{{DEFAULTSORT:Strømbergs teater (Christiania)}}		{{DEFAULTSORT:Strømbergs teater (Christiania)}}
	{{bm}}		{{bm}}

EAFaulkner: endret

2021-04-20T11:23:58Z

endret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 11:23
Linje 40:		Linje 40:
	Driften av teateret oppnådde vel kanskje aldri så stor suksess og i juni 1828 måtte Strømberg gi seg grunnet dårlig økonomi.		Driften av teateret oppnådde vel kanskje aldri så stor suksess og i juni 1828 måtte Strømberg gi seg grunnet dårlig økonomi.

	~~I tillegg brant Teaterbygget ned i mars 1835~~.		Den danske skuespilleren Jens Lang Bøcher drev teateret videre fra 1828 under navnet [[Christiania offentlige Theater]].

	~~Den danske skuespilleren Jens Lang Bøcher drev videre under navnet~~ [[~~Christiania offentlige Theater~~]], som ~~siden~~ ble [[Christiania Theater~~\|Christiania Theater.~~]]		Teaterbygget brant ned i mars 1835. Det ble da planlagt et nytt og bedre teater på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] som da ble hetende [[Christiania Theater]] og var i drift fra 1837 til 1899.

	~~Teateret~~ ble ~~revet~~ da ~~det nye~~ [[~~Nationaltheatret~~]] ble ~~innviet~~ i 1899.		Dette ble til slutt avløst da [[Nationaltheateret]] ble ferdigstilt i 1899.

	*		*

EAFaulkner på 20. apr. 2021 kl. 11:11

2021-04-20T11:11:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 11:11
Linje 19:		Linje 19:
	''"Det forefalt en del piping og og annen spetakkel, som gjorde opsikt på det tidspunkt og vakte Carl Johans misnøie"''<ref name=":0" />		''"Det forefalt en del piping og og annen spetakkel, som gjorde opsikt på det tidspunkt og vakte Carl Johans misnøie"''<ref name=":0" />

	Videre stod det i anmeldelsen:		Videre stod det i anmeldelsen:

	{{\|sitat\| Om Stellet og Utstyret inde paa Scenen var godt eller undermaals tarvelig,det har jeg ingen Kyndighet til at Dømme om. Strømberg sa selv at det var storartet, det samme hævdet altsaa hans kone bestandig. Men den som ser det hele en enkelt Gang, og da ovenikjøpet bakfra, han bør jo holde sin Mund. Jeg Saa at Scenen forestillet en klippefuld Egn, Klipperne var visst gode, Trærne har jeg aldrig set Make til i Naturen, for de var en mellemting mellem Birk, Gran og Palme. Men Strømberg hadde jo selv malt det altsammen, og selvgjort er vegjort. (...) Ret megen Erindring om hvad denne "Fredsfesten" eller "Forsoningsfesten" dreiet sig om, har jeg ikke. Og ikke tror jeg, jeg har tapt saa svært meget ved at jeg ikke begrep den.}}		{{sitat\|Om Stellet og Utstyret inde paa Scenen var godt eller undermaals tarvelig,det har jeg ingen Kyndighet til at Dømme om. Strømberg sa selv at det var storartet, det samme hævdet altsaa hans kone bestandig. Men den som ser det hele en enkelt Gang, og da ovenikjøpet bakfra, han bør jo holde sin Mund. Jeg Saa at Scenen forestillet en klippefuld Egn, Klipperne var visst gode, Trærne har jeg aldrig set Make til i Naturen, for de var en mellemting mellem Birk, Gran og Palme. Men Strømberg hadde jo selv malt det altsammen, og selvgjort er vegjort. (...) Ret megen Erindring om hvad denne "Fredsfesten" eller "Forsoningsfesten" dreiet sig om, har jeg ikke. Og ikke tror jeg, jeg har tapt saa svært meget ved at jeg ikke begrep den.}}

	Det var heller ikke noen applaus å få etter endt stykke.		Det var heller ikke noen applaus å få etter endt stykke.

EAFaulkner på 20. apr. 2021 kl. 11:09

2021-04-20T11:09:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 11:09
Linje 12:		Linje 12:
	Den første teateroppsetningen på Strømbergs teater fant plass 4. november 1827. Teaterstykket var Strømbergs eget verk og het "Fredsfesten".		Den første teateroppsetningen på Strømbergs teater fant plass 4. november 1827. Teaterstykket var Strømbergs eget verk og het "Fredsfesten".

	Uroppførelsen var ikke helt uproblematisk. Stykket var en slags nasjonaldagsmarkering av datoen for [[Stortinget]]<nowiki/>s godkjennelse i 1814 av unionen med Sverige.		Uroppførelsen var ikke helt uproblematisk. Stykket var en slags nasjonaldagsmarkering av datoen for [[Stortinget]]<nowiki/>s godkjennelse i 1814 av unionen med Sverige.

	Stykket skal ha utløst en voldsom pipekonsert, der blant andre [[Henrik Wergeland]] var blant de aktive.		Stykket skal ha utløst en voldsom pipekonsert, der blant andre [[Henrik Wergeland]] var blant de aktive.

	''Slik stod ~~det~~ i ~~Morgenbladets~~ anmeldelse ~~av teateroppsetningen~~:"Det forefalt en del piping og og annen spetakkel, som gjorde opsikt på det tidspunkt og vakte Carl Johans misnøie"''<ref name=":0" />		Slik stod kvelden beskrevet i en anonym anmeldelse signert ''"Av en gammel Kristianensers Optegnelser"'' publisert i [[Morgenbladet]]:
			''"Det forefalt en del piping og og annen spetakkel, som gjorde opsikt på det tidspunkt og vakte Carl Johans misnøie"''<ref name=":0" />

	~~Det var heller ikke noen applaus å få etter endt stykke, og hele arrangementet var en katastrofe.~~		Videre stod det i anmeldelsen:

			{{\|sitat\| Om Stellet og Utstyret inde paa Scenen var godt eller undermaals tarvelig,det har jeg ingen Kyndighet til at Dømme om. Strømberg sa selv at det var storartet, det samme hævdet altsaa hans kone bestandig. Men den som ser det hele en enkelt Gang, og da ovenikjøpet bakfra, han bør jo holde sin Mund. Jeg Saa at Scenen forestillet en klippefuld Egn, Klipperne var visst gode, Trærne har jeg aldrig set Make til i Naturen, for de var en mellemting mellem Birk, Gran og Palme. Men Strømberg hadde jo selv malt det altsammen, og selvgjort er vegjort. (...) Ret megen Erindring om hvad denne "Fredsfesten" eller "Forsoningsfesten" dreiet sig om, har jeg ikke. Og ikke tror jeg, jeg har tapt saa svært meget ved at jeg ikke begrep den.}}

	~~Den andre offisielle åpningforestillingen 30. januar 1827 endte også med drama. Da~~ var ~~«Hustruen» av August von Kotzebue på programmet~~.		Det var heller ikke noen applaus å få etter endt stykke.

	~~Kritikken~~ haglet mot Strømbergs uskolerte skuespillere.		== "Hustruen" ==
			Den andre offisielle åpningforestillingen 30. januar 1827 endte også med drama. Da var «Hustruen» av August von Kotzebue på programmet og kritikken haglet mot Strømbergs uskolerte skuespillere.

	~~Driften~~ av ~~teateret oppnådde vel kanskje aldri så stor suksess~~ og ~~i juni 1828 måtte Strømberg gi seg grunnet dårlig økonomi~~.		== Bygningen ==
			Teateret holdt til i en bygning like nedenfor hjørnet av Akersgata i nåværende [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]] og var tegnet av [[Christian Heinrich Grosch]].

	~~I tillegg brant Teaterbygget ned~~ i ~~mars 1835~~.		Det var plass til rundt 800 tilskuere i publikum, som var en sal som viste seg å bli vanskelig å fylle. Christiania hadde på den tid omtrent 15 000 innbyggere og byen var for liten til å fylle teateret tre ganger i uken som Strømberg hadde planer om.

	~~Den danske skuespilleren Jens Lang Bøcher drev videre under navnet [[Christiania offentlige Theater]], som siden ble [[Christiania Theater\|Christiania Theater.]]~~		== Medvirkende ==

	~~Teateret ble revet da det nye~~ [[~~Nationaltheatret~~]] ~~ble innviet i 1899~~.		*[[Ferdinand Gjøs (1790-1852)]]: dekorasjonsmaler<ref name=":0">''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981152_001}}.</ref>

	== ~~Bygningen~~ ==		== Teaterets oppløsning ==
	~~Teateret holdt til i en bygning like nedenfor hjørnet~~ av ~~Akersgata~~ i ~~nåværende [[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]] og var tegnet av [[Christian Heinrich Grosch]]~~.		Driften av teateret oppnådde vel kanskje aldri så stor suksess og i juni 1828 måtte Strømberg gi seg grunnet dårlig økonomi.

	~~Det var plass til rundt 800 tilskuere~~ i publikum, som var en sal som viste seg å bli vanskelig å fylle. Christiania hadde på den tid omtrent 15 000 innbyggere og byen var for liten til å fylle teateret tre ganger i uken som Strømberg hadde planer om.		I tillegg brant Teaterbygget ned i mars 1835.

	~~== Medvirkende ==~~		Den danske skuespilleren Jens Lang Bøcher drev videre under navnet [[Christiania offentlige Theater]], som siden ble [[Christiania Theater\|Christiania Theater.]]

	* [[~~Ferdinand Gjøs (1790-1852)~~]]~~: dekorasjonsmaler<ref name=":0">''Byminner''~~. ~~Utg. Oslo museum. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981152_001}}.</ref>~~		Teateret ble revet da det nye [[Nationaltheatret]] ble innviet i 1899.

	*		*

EAFaulkner på 20. apr. 2021 kl. 10:39

2021-04-20T10:39:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 10:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Strømbergs teater''' ble etablert i [[Christiania]] i 1827 og regnes som byens og landets første permanente offentlige teater.		'''[[Strømbergs teater (Christiania)\|Strømbergs teater]]''' ble etablert i [[Christiania]] i 1827 og regnes som byens og landets første permanente offentlige teater.

	Det var den svenske teatermannen og danselæreren [[Johan Peter Strömberg (1772–1834)]] som stod for etableringen av teateret.		Det var den svenske teatermannen og danselæreren [[Johan Peter Strömberg (1772–1834)]] som stod for etableringen av teateret.
Linje 5:		Linje 5:
	Strømberg hadde tidligere vært involvert i dannelsen av [[Det borgerlige dramatiske Selskab]], som var et motstykke til [[Det Dramatiske Selskab (Christiania)\|Det dramatiske Selskab]].		Strømberg hadde tidligere vært involvert i dannelsen av [[Det borgerlige dramatiske Selskab]], som var et motstykke til [[Det Dramatiske Selskab (Christiania)\|Det dramatiske Selskab]].

	~~Strømberg~~ søkte ~~til~~ [[Fredrik VI\|Fredrik 6.]] om støtte til å starte ~~teateret~~, men så kom krigen med [[Sverige]] og han forlot Norge for hjemlandet.		Han søkte [[Fredrik VI\|Fredrik 6.]] om støtte til å starte et offentlig teater, men så kom krigen med [[Sverige]] og han forlot Norge for hjemlandet.

	Etter unionsinngåelsen med Sverige kom han imidlertid tilbake og etablerte en teaterskole~~. Han~~ søkte på ny om å få etablere et teater og myndighetene så positivt på initiativet.		Etter unionsinngåelsen med Sverige kom han imidlertid tilbake og etablerte en teaterskole og søkte på ny om å få etablere et teater. Denne gangen så myndighetene positivt på initiativet og teateret ble oppført.

	== "Fredsfesten" ==		== "Fredsfesten" ==
	Den første teateroppsetningen fant plass 4. november 1827. Teaterstykket ~~het "Fredsfesten" og~~ var Strømbergs eget verk og oppførelsen var ikke helt uproblematisk. Stykket var en slags nasjonaldagsmarkering av datoen for Stortingets godkjennelse i 1814 av unionen med Sverige. Stykket utløste en voldsom pipekonsert, der blant andre [[Henrik Wergeland]] var blant de aktive.		Den første teateroppsetningen på Strømbergs teater fant plass 4. november 1827. Teaterstykket var Strømbergs eget verk og het "Fredsfesten".

	~~''"Det forefalt~~ en ~~del piping og og annen spetakkel, som gjorde opsikt på det tidspunkt og vakte Carl Johans misnøie"''~~		Uroppførelsen var ikke helt uproblematisk. Stykket var en slags nasjonaldagsmarkering av datoen for [[Stortinget]]<nowiki/>s godkjennelse i 1814 av unionen med Sverige.

	~~Det~~ var ~~heller ikke noen applaus å få etter endt stykke, noe som gjorde Strømberg forbannet~~.		Stykket skal ha utløst en voldsom pipekonsert, der blant andre [[Henrik Wergeland]] var blant de aktive.

	~~Den offisielle åpningforestillingen 30. januar 1827 var også problematisk. De spilte skuespillet «Hustruen»~~ av ~~August von Kotzebue.~~		''Slik stod det i Morgenbladets anmeldelse av teateroppsetningen:"Det forefalt en del piping og og annen spetakkel, som gjorde opsikt på det tidspunkt og vakte Carl Johans misnøie"''<ref name=":0" />

	~~Kritikken haglet mot hans uskolerte skuespillere~~, og ~~i juni 1828 måtte Strømberg gi seg på grunn av dårlig økonomi~~.		Det var heller ikke noen applaus å få etter endt stykke, og hele arrangementet var en katastrofe.

	Teaterbygget ~~brant~~ ned i mars 1835.
			Den andre offisielle åpningforestillingen 30. januar 1827 endte også med drama. Da var «Hustruen» av August von Kotzebue på programmet.

			Kritikken haglet mot Strømbergs uskolerte skuespillere.

			Driften av teateret oppnådde vel kanskje aldri så stor suksess og i juni 1828 måtte Strømberg gi seg grunnet dårlig økonomi.

			I tillegg brant Teaterbygget ned i mars 1835.

	Den danske skuespilleren Jens Lang Bøcher drev videre under navnet [[Christiania offentlige Theater]], som siden ble [[Christiania Theater\|Christiania Theater.]]		Den danske skuespilleren Jens Lang Bøcher drev videre under navnet [[Christiania offentlige Theater]], som siden ble [[Christiania Theater\|Christiania Theater.]]
Linje 33:		Linje 40:
	== Medvirkende ==		== Medvirkende ==

	* [[Ferdinand Gjøs (1790-1852)]]: dekorasjonsmaler<ref>''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981152_001}}.</ref>		* [[Ferdinand Gjøs (1790-1852)]]: dekorasjonsmaler<ref name=":0">''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981152_001}}.</ref>

	*		*