Strømmen bygningskommune - Sideversjonshistorikk

Saibot Tasi: Oppdatert ordførerliste og presisert opphørelsestidspunkt

2020-01-27T18:59:45Z

Oppdatert ordførerliste og presisert opphørelsestidspunkt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2020 kl. 18:59
Linje 13:		Linje 13:
	\|-		\|-
	\|'''Grunnlagt'''		\|'''Grunnlagt'''
	\|1918		\|1. april 1918
	\|-		\|-
	\|'''Opphørte'''		\|'''Opphørte'''
	\|~~1942~~/45		\|1. juli 1943 <sup>(''de facto'')</sup>
			1946 <sup>(''de jure'')</sup>
	\|}		\|}
	'''Strømmen bygningskommune''' innen Skedsmo herred ble opprettet 1. april [[1918]]. Det innebar at bygningsloven ble gjort gjeldende for [[Strømmen]], noe som ga bedre kontroll med tomtefradelinger og byggeaktiviteten generelt.		'''Strømmen bygningskommune''' innen Skedsmo herred ble opprettet 1. april [[1918]]. Det innebar at bygningsloven ble gjort gjeldende for [[Strømmen]], noe som ga bedre kontroll med tomtefradelinger og byggeaktiviteten generelt.
Linje 52:		Linje 53:
	\|Lærer		\|Lærer
	\|-		\|-
	\|1931-~~etter 1937~~		\|1931-1942
	\|[[Torstein Ulsnes]]		\|[[Torstein Ulsnes]]
	\|Snekker/Formann		\|Snekker/Formann
			\|-
			\|fra 1943
			\| colspan="2" \|Administrasjon lagt under herredskommunen
	\|}		\|}
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Saibot Tasi: Lagt til infotabell og ordførerliste

2020-01-11T17:16:04Z

Lagt til infotabell og ordførerliste

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|Strømmen brannstasjon 1964.jpg|Strømmen brannstasjon fra 1937, fotografert i 1964.}}
 '''Strømmen bygningskommune''' innen Skedsmo herred ble opprettet 1. april [[1918]]. Det innebar at bygningsloven ble gjort gjeldende for [[Strømmen]], noe som ga bedre kontroll med tomtefradelinger og byggeaktiviteten generelt.
@@ Linje 20: / Linje 38: @@
 I september [[1937]] fikk Strømmen ny brannbil og ny brannstasjon i Samfundsbygningen, i dag [[Folkets Hus (Strømmen)|Folkets Hus]]. Brannbil med utstyr og motorsprøyte på tilhenger kom på 19.000 kroner. Det var 18 faste brannmenn, men ingen fast brannvakt.
 ==Litteratur==
 *Bunæs, Steinar og Stefferud, Alf: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
 *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo, 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}
 [[Kategori:Strømmen]]
 [[Kategori:Lillestrøm kommune]]
 [[Kategori:Skedsmo]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:59:14Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:59
Linje 27:		Linje 27:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */

2015-06-25T10:56:18Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2015 kl. 10:56
Linje 23:		Linje 23:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Bunæs, Steinar og Stefferud, Alf: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, 2006. ISBN 978-82-997416-0-6		*Bunæs, Steinar og Stefferud, Alf: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo, 1929.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo, 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}


	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]

Cnyborg på 23. apr. 2013 kl. 07:41

2013-04-23T07:41:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 07:41
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	~~[[Kategori:Brannstasjoner]]~~
	~~[[Kategori:Bygninger i Skedsmo kommune]]~~

Veslemøy: lenkeredigering

2011-06-15T11:54:09Z

lenkeredigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2011 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Strømmen brannstasjon 1964.jpg\|Strømmen brannstasjon fra 1937, fotografert i 1964.}}		{{thumb\|Strømmen brannstasjon 1964.jpg\|Strømmen brannstasjon fra 1937, fotografert i 1964.}}
	'''Strømmen bygningskommune''' innen Skedsmo herred ble opprettet [[1. april]] [[1918]]. Det innebar at bygningsloven ble gjort gjeldende for [[Strømmen]], noe som ga bedre kontroll med tomtefradelinger og byggeaktiviteten generelt.		'''Strømmen bygningskommune''' innen Skedsmo herred ble opprettet 1. april [[1918]]. Det innebar at bygningsloven ble gjort gjeldende for [[Strømmen]], noe som ga bedre kontroll med tomtefradelinger og byggeaktiviteten generelt.

	Noe av det første bygningskommunens styre foretok seg, var å ordne med brannvesenet. De store bedriftene [[Strømmens Værksted]] og [[Strømmen Trævarefabrik]] hadde lenge hatt sitt eget brannmateriell, men utenom dette fantes ikke slokningsvesen.		Noe av det første bygningskommunens styre foretok seg, var å ordne med brannvesenet. De store bedriftene [[Strømmens Værksted]] og [[Strømmen Trævarefabrik]] hadde lenge hatt sitt eget brannmateriell, men utenom dette fantes ikke slokningsvesen.
Linje 14:		Linje 14:
	Innkjøp av håndsprøyte med vannføring 160 liter per minutt, ble vurdert innkjøpt, men man besluttet å få en sprøyte utlånt fra S.H. Lund & Co.		Innkjøp av håndsprøyte med vannføring 160 liter per minutt, ble vurdert innkjøpt, men man besluttet å få en sprøyte utlånt fra S.H. Lund & Co.

	I brannstyremøte 13. november [[1923]] ble blant annet følgende saker behandlet og vedtatt:		I brannstyremøte 13. november 1923 ble blant annet følgende saker behandlet og vedtatt:
	Innkjøp av 12 meter 2" sugeslange til kr. 10,- pr. meter.		Innkjøp av 12 meter 2" sugeslange til kr. 10,- pr. meter.
	Istandgjøre en kjerre, utstyre den med slanger og anbringe den på [[Skjetten]].		Istandgjøre en kjerre, utstyre den med slanger og anbringe den på [[Skjetten]].

Veslemøy: red

2011-06-15T08:07:20Z

red

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2011 kl. 08:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Strømmen brannstasjon 1964.jpg\|Strømmen brannstasjon fra 1937, fotografert i 1964.}}		{{thumb\|Strømmen brannstasjon 1964.jpg\|Strømmen brannstasjon fra 1937, fotografert i 1964.}}
	'''Strømmen bygningskommune''' innen Skedsmo herred ble opprettet 1. april [[1918]]. Det innebar at bygningsloven ble gjort gjeldende for [[Strømmen]], noe som ga bedre kontroll med tomtefradelinger og byggeaktiviteten generelt.		'''Strømmen bygningskommune''' innen Skedsmo herred ble opprettet [[1. april]] [[1918]]. Det innebar at bygningsloven ble gjort gjeldende for [[Strømmen]], noe som ga bedre kontroll med tomtefradelinger og byggeaktiviteten generelt.

	Noe av det første bygningskommunens styre foretok seg, var å ordne med brannvesenet. De store bedriftene [[Strømmens Værksted]] og [[Strømmen Trævarefabrik]] hadde lenge hatt sitt eget brannmateriell, men utenom dette fantes ikke slokningsvesen.		Noe av det første bygningskommunens styre foretok seg, var å ordne med brannvesenet. De store bedriftene [[Strømmens Værksted]] og [[Strømmen Trævarefabrik]] hadde lenge hatt sitt eget brannmateriell, men utenom dette fantes ikke slokningsvesen.
Linje 6:		Linje 6:
	Etter brannen på Strømmen Trævarefabrik i [[1919]], ble brannvesenet noe forbedret. Det ble oppsatt en del hydranter og brannkummer og utplassert slokningsmateriell på fire forskjellige steder rundt i [[Strømmen]]: Man fikk videre en brannstasjon med klokketårn, en brannmester og organisert frivillig brannmannskap. Brannstasjonen lå på Støperiløkka i [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] 49-51 og hadde kjerre med håndpumpe til utrykking. Brannsjef var tømmermester Hans C. Holt.		Etter brannen på Strømmen Trævarefabrik i [[1919]], ble brannvesenet noe forbedret. Det ble oppsatt en del hydranter og brannkummer og utplassert slokningsmateriell på fire forskjellige steder rundt i [[Strømmen]]: Man fikk videre en brannstasjon med klokketårn, en brannmester og organisert frivillig brannmannskap. Brannstasjonen lå på Støperiløkka i [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] 49-51 og hadde kjerre med håndpumpe til utrykking. Brannsjef var tømmermester Hans C. Holt.

	Sitat fra Skedsmo Bygdebok, I, 1929:		Sitat fra ''Skedsmo Bygdebok, Bind I'', 1929:
	{{sitat\|Ved branden i 1919 brant ikke alene hele Trevarefabrikkens møbelavdeling op, men også flere omkringliggende bygninger, således bygdens vakreste bygning, den ærverdige gamle hovedbygning på Søndre Stalsberg, som ligger flere hundrede meter fra brandstedet. Et uerstattelig kulturminne gikk herved for alltid tapt. Efter denne brand blev brandvesenet noget forbedret. Der er opsatt endel hydranter og brandkummer, likeså er der anskaffet slukningsmateriell på 4 forskjellige steder. Man har fått en brandstasjon med klokketårn, en brandmester, organisert frivillig brandmannskap m. m.		{{sitat\|Ved branden i 1919 brant ikke alene hele Trevarefabrikkens møbelavdeling op, men også flere omkringliggende bygninger, således bygdens vakreste bygning, den ærverdige gamle hovedbygning på Søndre Stalsberg, som ligger flere hundrede meter fra brandstedet. Et uerstattelig kulturminne gikk herved for alltid tapt. Efter denne brand blev brandvesenet noget forbedret. Der er opsatt endel hydranter og brandkummer, likeså er der anskaffet slukningsmateriell på 4 forskjellige steder. Man har fått en brandstasjon med klokketårn, en brandmester, organisert frivillig brandmannskap m. m.
	Imidlertid er nok ikke brandvesenet her som ved de fleste stasjonsbyer i vårt land effektivt nok. En motorsprøite bør vel være en av de første ting som bør anskaffes.}}		Imidlertid er nok ikke brandvesenet her som ved de fleste stasjonsbyer i vårt land effektivt nok. En motorsprøite bør vel være en av de første ting som bør anskaffes.}}
Linje 18:		Linje 18:
	Istandgjøre en kjerre, utstyre den med slanger og anbringe den på [[Skjetten]].		Istandgjøre en kjerre, utstyre den med slanger og anbringe den på [[Skjetten]].

	I september [[1937]] fikk Strømmen ny brannbil og ny brannstasjon i Samfundsbygningen, i dag [[Folkets Hus (Strømmen)\|Folkets Hus]]. Brannbil med utstyr og motorsprøyte på tilhenger kom på 19 000 kroner. Det var 18 faste brannmenn, men ingen fast brannvakt.		I september [[1937]] fikk Strømmen ny brannbil og ny brannstasjon i Samfundsbygningen, i dag [[Folkets Hus (Strømmen)\|Folkets Hus]]. Brannbil med utstyr og motorsprøyte på tilhenger kom på 19.000 kroner. Det var 18 faste brannmenn, men ingen fast brannvakt.


	==Litteratur==		==Litteratur==
			*Bunæs, Steinar og Stefferud, Alf: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
			*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo, 1929.

	* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. 630 s.
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]

Steinar Bunæs: Presisere bygningslovens innføring.

2011-03-24T15:48:24Z

Presisere bygningslovens innføring.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2011 kl. 15:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Strømmen brannstasjon 1964.jpg\|Strømmen brannstasjon fra 1937, fotografert i 1964.}}		{{thumb\|Strømmen brannstasjon 1964.jpg\|Strømmen brannstasjon fra 1937, fotografert i 1964.}}
	'''Strømmen bygningskommune''' innen Skedsmo herred ble opprettet 1. april [[1918]]. Noe av det første bygningskommunens styre foretok seg, var å ordne med brannvesenet. De store bedriftene [[Strømmens Værksted]] og [[Strømmen Trævarefabrik]] hadde lenge hatt sitt eget brannmateriell, men utenom dette fantes ikke slokningsvesen.		'''Strømmen bygningskommune''' innen Skedsmo herred ble opprettet 1. april [[1918]]. Det innebar at bygningsloven ble gjort gjeldende for [[Strømmen]], noe som ga bedre kontroll med tomtefradelinger og byggeaktiviteten generelt.

			Noe av det første bygningskommunens styre foretok seg, var å ordne med brannvesenet. De store bedriftene [[Strømmens Værksted]] og [[Strømmen Trævarefabrik]] hadde lenge hatt sitt eget brannmateriell, men utenom dette fantes ikke slokningsvesen.

	Etter brannen på Strømmen Trævarefabrik i [[1919]], ble brannvesenet noe forbedret. Det ble oppsatt en del hydranter og brannkummer og utplassert slokningsmateriell på fire forskjellige steder rundt i [[Strømmen]]: Man fikk videre en brannstasjon med klokketårn, en brannmester og organisert frivillig brannmannskap. Brannstasjonen lå på Støperiløkka i [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] 49-51 og hadde kjerre med håndpumpe til utrykking. Brannsjef var tømmermester Hans C. Holt.		Etter brannen på Strømmen Trævarefabrik i [[1919]], ble brannvesenet noe forbedret. Det ble oppsatt en del hydranter og brannkummer og utplassert slokningsmateriell på fire forskjellige steder rundt i [[Strømmen]]: Man fikk videre en brannstasjon med klokketårn, en brannmester og organisert frivillig brannmannskap. Brannstasjonen lå på Støperiløkka i [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] 49-51 og hadde kjerre med håndpumpe til utrykking. Brannsjef var tømmermester Hans C. Holt.

Gunnar E. Kristiansen: pirk

2011-03-19T14:19:12Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2011 kl. 14:19
Linje 5:		Linje 5:

	Sitat fra Skedsmo Bygdebok, I, 1929:		Sitat fra Skedsmo Bygdebok, I, 1929:
	~~<blockquote>~~		{{sitat\|Ved branden i 1919 brant ikke alene hele Trevarefabrikkens møbelavdeling op, men også flere omkringliggende bygninger, således bygdens vakreste bygning, den ærverdige gamle hovedbygning på Søndre Stalsberg, som ligger flere hundrede meter fra brandstedet. Et uerstattelig kulturminne gikk herved for alltid tapt. Efter denne brand blev brandvesenet noget forbedret. Der er opsatt endel hydranter og brandkummer, likeså er der anskaffet slukningsmateriell på 4 forskjellige steder. Man har fått en brandstasjon med klokketårn, en brandmester, organisert frivillig brandmannskap m. m.
	Ved branden i 1919 brant ikke alene hele Trevarefabrikkens møbelavdeling op, men også flere omkringliggende bygninger, således bygdens vakreste bygning, den ærverdige gamle hovedbygning på Søndre Stalsberg, som ligger flere hundrede meter fra brandstedet. Et uerstattelig kulturminne gikk herved for alltid tapt. Efter denne brand blev brandvesenet noget forbedret. Der er opsatt endel hydranter og brandkummer, likeså er der anskaffet slukningsmateriell på 4 forskjellige steder. Man har fått en brandstasjon med klokketårn, en brandmester, organisert frivillig brandmannskap m. m.		Imidlertid er nok ikke brandvesenet her som ved de fleste stasjonsbyer i vårt land effektivt nok. En motorsprøite bør vel være en av de første ting som bør anskaffes.}}
	Imidlertid er nok ikke brandvesenet her som ved de fleste stasjonsbyer i vårt land effektivt nok. En motorsprøite bør vel være en av de første ting som bør anskaffes.
	~~</blockquote>~~

	I brannstyremøte 18. april [[1923]] foreslo brannsjefen å anskaffe en kjerre med slanger og anbringe den hos kjøpmann J. Amb i [[Sagdalsveien (Skedsmo)\|Sagdalsveien]]. Georg Hauge og Albert Amb ble valgt som formenn for Brannkorps nr. 3.		I brannstyremøte 18. april [[1923]] foreslo brannsjefen å anskaffe en kjerre med slanger og anbringe den hos kjøpmann J. Amb i [[Sagdalsveien (Skedsmo)\|Sagdalsveien]]. Georg Hauge og Albert Amb ble valgt som formenn for Brannkorps nr. 3.

Steinar Bunæs: Ny side: {{thumb|Strømmen brannstasjon 1964.jpg|Strømmen brannstasjon fra 1937, fotografert i 1964.}} '''Strømmen bygningskommune''' innen Skedsmo herred ble opprettet 1. april 1918. Noe av d...

2011-03-19T13:27:00Z

Ny side: {{thumb|Strømmen brannstasjon 1964.jpg|Strømmen brannstasjon fra 1937, fotografert i 1964.}} '''Strømmen bygningskommune''' innen Skedsmo herred ble opprettet 1. april 1918. Noe av d...

Ny side

{{thumb|Strømmen brannstasjon 1964.jpg|Strømmen brannstasjon fra 1937, fotografert i 1964.}}
'''Strømmen bygningskommune''' innen Skedsmo herred ble opprettet 1. april [[1918]]. Noe av det første bygningskommunens styre foretok seg, var å ordne med brannvesenet. De store bedriftene [[Strømmens Værksted]] og [[Strømmen Trævarefabrik]] hadde lenge hatt sitt eget brannmateriell, men utenom dette fantes ikke slokningsvesen.

Etter brannen på Strømmen Trævarefabrik i [[1919]], ble brannvesenet noe forbedret. Det ble oppsatt en del hydranter og brannkummer og utplassert slokningsmateriell på fire forskjellige steder rundt i [[Strømmen]]: Man fikk videre en brannstasjon med klokketårn, en brannmester og organisert frivillig brannmannskap. Brannstasjonen lå på Støperiløkka i [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] 49-51 og hadde kjerre med håndpumpe til utrykking. Brannsjef var tømmermester Hans C. Holt.

Sitat fra Skedsmo Bygdebok, I, 1929:
<blockquote>
Ved branden i 1919 brant ikke alene hele Trevarefabrikkens møbelavdeling op, men også flere omkringliggende bygninger, således bygdens vakreste bygning, den ærverdige gamle hovedbygning på Søndre Stalsberg, som ligger flere hundrede meter fra brandstedet. Et uerstattelig kulturminne gikk herved for alltid tapt. Efter denne brand blev brandvesenet noget forbedret. Der er opsatt endel hydranter og brandkummer, likeså er der anskaffet slukningsmateriell på 4 forskjellige steder. Man har fått en brandstasjon med klokketårn, en brandmester, organisert frivillig brandmannskap m. m.
Imidlertid er nok ikke brandvesenet her som ved de fleste stasjonsbyer i vårt land effektivt nok. En motorsprøite bør vel være en av de første ting som bør anskaffes.
</blockquote>

I brannstyremøte 18. april [[1923]] foreslo brannsjefen å anskaffe en kjerre med slanger og anbringe den hos kjøpmann J. Amb i [[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]]. Georg Hauge og Albert Amb ble valgt som formenn for Brannkorps nr. 3.
Innkjøp av håndsprøyte med vannføring 160 liter per minutt, ble vurdert innkjøpt, men man besluttet å få en sprøyte utlånt fra S.H. Lund & Co.

I brannstyremøte 13. november [[1923]] ble blant annet følgende saker behandlet og vedtatt:
Innkjøp av 12 meter 2" sugeslange til kr. 10,- pr. meter.
Istandgjøre en kjerre, utstyre den med slanger og anbringe den på [[Skjetten]].

I september [[1937]] fikk Strømmen ny brannbil og ny brannstasjon i Samfundsbygningen, i dag [[Folkets Hus (Strømmen)|Folkets Hus]]. Brannbil med utstyr og motorsprøyte på tilhenger kom på 19 000 kroner. Det var 18 faste brannmenn, men ingen fast brannvakt.

==Litteratur==

* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. 630 s.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6

[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Brannstasjoner]]
[[Kategori:Bygninger i Skedsmo kommune]]