Strømmen kino - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 14. jun. 2023 kl. 09:34

2023-06-14T09:34:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 09:34
Linje 35:		Linje 35:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Kinoer]]		[[Kategori:Kinoer]]
	[[Kategori:Etableringer i 1936]]		[[Kategori:Etableringer i 1936]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	~~[[Kategori:Skedsmo]]~~		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:58:50Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:58
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Kinoer]]		[[Kategori:Kinoer]]
	[[Kategori:Etableringer i 1936]]		[[Kategori:Etableringer i 1936]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]

Kallrustad: lenker til forfatter Bunæs

2013-11-10T20:04:36Z

lenker til forfatter Bunæs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2013 kl. 20:04
Linje 11:		Linje 11:

	På bakveggen finnes silhuetter av styret i Folkets hus og skygger av kinovakter fra 1937-39. Kinosalen representerer et fint stykke kunstverk som det er viktig å sikre for kommende generasjoner av Strømmens innvånere.		På bakveggen finnes silhuetter av styret i Folkets hus og skygger av kinovakter fra 1937-39. Kinosalen representerer et fint stykke kunstverk som det er viktig å sikre for kommende generasjoner av Strømmens innvånere.


	==Lange køer==		==Lange køer==
Linje 26:		Linje 25:
	==Strømmen Filmklubb==		==Strømmen Filmklubb==
	I [[2009]] ble prosjektet Filmklubb i Strømmen etablert som ett av flere tiltak å få til lokale aktiviteter i nærområdet. Målet var et lavterskeltilbud for folk flest, som i tillegg til gode filmtilbud kunne synliggjøre Folkets Hus og den fantastiske kinosalen med de fine veggmaleriene. '''Strømmen Filmklubb 2010''' er nå en realitet. I [[2013]] har klubben nær 90 medlemmer, og takket være en gunstig samarbeidsavtale med Folkets Hus, mener klubben å ha en solid plattform for videre liv og vekst.		I [[2009]] ble prosjektet Filmklubb i Strømmen etablert som ett av flere tiltak å få til lokale aktiviteter i nærområdet. Målet var et lavterskeltilbud for folk flest, som i tillegg til gode filmtilbud kunne synliggjøre Folkets Hus og den fantastiske kinosalen med de fine veggmaleriene. '''Strømmen Filmklubb 2010''' er nå en realitet. I [[2013]] har klubben nær 90 medlemmer, og takket være en gunstig samarbeidsavtale med Folkets Hus, mener klubben å ha en solid plattform for videre liv og vekst.



	==Litteratur==		==Litteratur==

	* Beretning for Folkets Hus i Strømmen 1911-1946.		* Beretning for Folkets Hus i Strømmen 1911-1946.
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-2-0		* [[Bunæs, Steinar]] og Alf Stefferud 2008: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-2-0
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2009: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' 2. utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-3-7		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2009: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' 2. utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-3-7

Kallrustad: et par lenker + pirk i innledningen

2013-11-10T20:03:36Z

et par lenker + pirk i innledningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2013 kl. 20:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Folkets Hus Strømmen 1930.png\|Folkets Hus Strømmen 1930}}		<onlyinclude>{{thumb\|Folkets Hus Strømmen 1930.png\|Folkets Hus Strømmen 1930}}
	{{thumb\|Samfundsbygningen Strømmen 1939.png\|Mens det gamle Folkets Hus fortsatt sto het huset Samfundsbygningen. Foto 1939.}}		{{thumb\|Samfundsbygningen Strømmen 1939.png\|Mens det gamle Folkets Hus fortsatt sto het huset Samfundsbygningen. Foto 1939.}}
	'''[[Strømmen kino]]'''		'''[[Strømmen kino]]''' ligger i [[Skedsmo kommune]]. Den første kinodriften i [[Strømmen]] ble startet i [[1920-årene]] i Folkets Hus fra [[1911]]. Kinodriften gikk rimelig greit en tid framover, men etter en tid begynte det å bli dårlig både med filmtilbudet og publikumsbesøket. I stumfilmenes tid var det viktig å ha musikk, vanligvis var det piano som ble brukt. En mann ved navn Werner ble engasjert, men også dette ble det misnøye med, og til slutt var det ikke mulig å drive lenger.

	Den første kinodriften i [[Strømmen]] ble startet i [[1920-årene]] i Folkets Hus fra [[1911]]. Kinodriften gikk rimelig greit en tid framover, men etter en tid begynte det å bli dårlig både med filmtilbudet og publikumsbesøket. I stumfilmenes tid var det viktig å ha musikk, vanligvis var det piano som ble brukt. En mann ved navn Werner ble engasjert, men også dette ble det misnøye med, og til slutt var det ikke mulig å drive lenger.

	==Ny kino med vakre veggmalerier==		==Ny kino med vakre veggmalerier==
Linje 10:		Linje 8:
	[[Fil:Veggdekorasjon øst i Strømmen kino.jpg\|Veggdekorasjon øst i Strømmen kino, utført av maleren Oliver Nerland (1881-1960). Foto Børre Høstland.\|thumb]]		[[Fil:Veggdekorasjon øst i Strømmen kino.jpg\|Veggdekorasjon øst i Strømmen kino, utført av maleren Oliver Nerland (1881-1960). Foto Børre Høstland.\|thumb]]

	På den ene veggen er temaet norsk historie fra sagakonger, Petter Dass, Tordenskiold, Ludvig Holberg, Johan Herman Wessel, Camilla Collett, Henrik Wergeland og guden Odin på sin hest Sleipner. På den andre veggen fortsetter gresk mytologi fra etasjen under til kjente oppfinnere gjennom tidene som Newton, Watt, Stephenson, Franklin, Ampère, Edison og andre.		På den ene veggen er temaet norsk historie fra sagakonger, Petter Dass, Tordenskiold, Ludvig Holberg, Johan Herman Wessel, [[Camilla Collett]], [[Henrik Wergeland]] og guden Odin på sin hest Sleipner. På den andre veggen fortsetter gresk mytologi fra etasjen under til kjente oppfinnere gjennom tidene som Newton, Watt, Stephenson, Franklin, Ampère, Edison og andre.

	På bakveggen finnes silhuetter av styret i Folkets hus og skygger av kinovakter fra 1937-39. Kinosalen representerer et fint stykke kunstverk som det er viktig å sikre for kommende generasjoner av Strømmens innvånere.		På bakveggen finnes silhuetter av styret i Folkets hus og skygger av kinovakter fra 1937-39. Kinosalen representerer et fint stykke kunstverk som det er viktig å sikre for kommende generasjoner av Strømmens innvånere.
Linje 42:		Linje 40:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Kinoer]]		[[Kategori:Kinoer]]
	[[Kategori: Etableringer i 1936]]		[[Kategori:Etableringer i 1936]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]

Steinar Bunæs: Nytt foto: Veggdekorasjon øst i Strømmen kino.

2013-07-20T10:41:40Z

Nytt foto: Veggdekorasjon øst i Strømmen kino.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2013 kl. 10:41
Linje 7:		Linje 7:
	==Ny kino med vakre veggmalerier==		==Ny kino med vakre veggmalerier==
	I 1936 var det klart for innvielsen av den nye Samfundsbygningen. I det nye huset ble det fra starten innrettet kino med 502 sitteplasser i sal og galleri. Kinoen ble raskt kjent som kinoen med de usedvanlige veggmaleriene. Utsmykningen ble utført av maleren Oliver Nerland (1881-1960). Nerland var en erfaren teatermaler og hadde sin virksomhet ved Nationaltheatret fra 1918-1935, senere var han ved Centralteateret, Det Nye Teater og Edderkoppen teater. Nerland begynte sitt arbeid i slutten av 30-tallet og var ferdig ved starten av andre verdenskrig.		I 1936 var det klart for innvielsen av den nye Samfundsbygningen. I det nye huset ble det fra starten innrettet kino med 502 sitteplasser i sal og galleri. Kinoen ble raskt kjent som kinoen med de usedvanlige veggmaleriene. Utsmykningen ble utført av maleren Oliver Nerland (1881-1960). Nerland var en erfaren teatermaler og hadde sin virksomhet ved Nationaltheatret fra 1918-1935, senere var han ved Centralteateret, Det Nye Teater og Edderkoppen teater. Nerland begynte sitt arbeid i slutten av 30-tallet og var ferdig ved starten av andre verdenskrig.
	[[Fil:Kinosaldekorasjon Strømmen.jpg\|~~Veggmalerier~~ i ~~kinosalen~~ Strømmen, utført av maleren Oliver Nerland (1881-1960). Foto Børre Høstland.\|thumb]]		[[Fil:Kinosaldekorasjon Strømmen.jpg\|Veggdekorasjon vest i Strømmen kino, utført av maleren Oliver Nerland (1881-1960). Foto Børre Høstland.\|thumb]]
			[[Fil:Veggdekorasjon øst i Strømmen kino.jpg\|Veggdekorasjon øst i Strømmen kino, utført av maleren Oliver Nerland (1881-1960). Foto Børre Høstland.\|thumb]]

	På den ene veggen er temaet norsk historie fra sagakonger, Petter Dass, Tordenskiold, Ludvig Holberg, Johan Herman Wessel, Camilla Collett, Henrik Wergeland og guden Odin på sin hest Sleipner. På den andre veggen fortsetter gresk mytologi fra etasjen under til kjente oppfinnere gjennom tidene som Newton, Watt, Stephenson, Franklin, Ampère, Edison og andre.		På den ene veggen er temaet norsk historie fra sagakonger, Petter Dass, Tordenskiold, Ludvig Holberg, Johan Herman Wessel, Camilla Collett, Henrik Wergeland og guden Odin på sin hest Sleipner. På den andre veggen fortsetter gresk mytologi fra etasjen under til kjente oppfinnere gjennom tidene som Newton, Watt, Stephenson, Franklin, Ampère, Edison og andre.

Steinar Bunæs: Ny side: {{thumb|Folkets Hus Strømmen 1930.png|Folkets Hus Strømmen 1930}} {{thumb|Samfundsbygningen Strømmen 1939.png|Mens det gamle Folkets Hus fortsatt sto het huset Samfundsby...

2013-07-18T17:27:10Z

Ny side: <onlyinclude>{{thumb|Folkets Hus Strømmen 1930.png|Folkets Hus Strømmen 1930}} {{thumb|Samfundsbygningen Strømmen 1939.png|Mens det gamle Folkets Hus fortsatt sto het huset Samfundsby...

Ny side

<onlyinclude>{{thumb|Folkets Hus Strømmen 1930.png|Folkets Hus Strømmen 1930}}
{{thumb|Samfundsbygningen Strømmen 1939.png|Mens det gamle Folkets Hus fortsatt sto het huset Samfundsbygningen. Foto 1939.}}
'''[[Strømmen kino]]'''

Den første kinodriften i [[Strømmen]] ble startet i [[1920-årene]] i Folkets Hus fra [[1911]]. Kinodriften gikk rimelig greit en tid framover, men etter en tid begynte det å bli dårlig både med filmtilbudet og publikumsbesøket. I stumfilmenes tid var det viktig å ha musikk, vanligvis var det piano som ble brukt. En mann ved navn Werner ble engasjert, men også dette ble det misnøye med, og til slutt var det ikke mulig å drive lenger.

==Ny kino med vakre veggmalerier==
I 1936 var det klart for innvielsen av den nye Samfundsbygningen. I det nye huset ble det fra starten innrettet kino med 502 sitteplasser i sal og galleri. Kinoen ble raskt kjent som kinoen med de usedvanlige veggmaleriene. Utsmykningen ble utført av maleren Oliver Nerland (1881-1960). Nerland var en erfaren teatermaler og hadde sin virksomhet ved Nationaltheatret fra 1918-1935, senere var han ved Centralteateret, Det Nye Teater og Edderkoppen teater. Nerland begynte sitt arbeid i slutten av 30-tallet og var ferdig ved starten av andre verdenskrig.
[[Fil:Kinosaldekorasjon Strømmen.jpg|Veggmalerier i kinosalen Strømmen, utført av maleren Oliver Nerland (1881-1960). Foto Børre Høstland.|thumb]]

På den ene veggen er temaet norsk historie fra sagakonger, Petter Dass, Tordenskiold, Ludvig Holberg, Johan Herman Wessel, Camilla Collett, Henrik Wergeland og guden Odin på sin hest Sleipner. På den andre veggen fortsetter gresk mytologi fra etasjen under til kjente oppfinnere gjennom tidene som Newton, Watt, Stephenson, Franklin, Ampère, Edison og andre.

På bakveggen finnes silhuetter av styret i Folkets hus og skygger av kinovakter fra 1937-39. Kinosalen representerer et fint stykke kunstverk som det er viktig å sikre for kommende generasjoner av Strømmens innvånere.

==Lange køer==
De lange køene foran kinoen, spesielt for barneforestillingen som kun ble vist en gang i uken, på søndag kl 17. Da var det først billettkø som kunne strekke seg helt bort til [[Strømmen Sparebank]]. Når billettene var kjøpt var det å stille seg opp i inngangskøen som gikk langs bygningens fasade i motsatt retning, som regel lenger enn fasadens lengde.

==Kinostreik i Lillestrøm ga mer besøk på Strømmen==
Under andre verdenskrig vakte det misnøye at tyske soldater gikk for halv pris på Lillestrøm kommunale kino, og at de aldri brydde seg om å stå i kø. Da noen soldater i november 1941 gikk rett forbi køen ble de irettesatt av kinosjefen. Tyskerne tilkalte politiet, kinosjefen ble fengslet og han ble umiddelbart avskjediget. Denne hendelsen fikk en illegal avis til å oppfordre til kinostreik, og dette ble fulgt opp. Etter dette var det nesten bare tyskere og nazister på kinoen. Når lillestrømlingene ville på kino, dro de heller til Strømmen hvor kinoen var privat, og den unngikk dermed innblanding fra okkupasjonsmakten.
Les mer om dette under [[Lillestrøm kommunale kino]].

==Bygningsmessige endringer==
Det gamle Folkets Hus fra 1911 ble revet i [[1960]], og samtidig ble Samfundsbygningen omdøpt til Folkets Hus.
Den opprinnelige kinosalen ble i 1980-årene avdelt i to etasjer slik at deler av veggmaleriene havnet i gullsmedforretningen på gateplanet, dette gjaldt skip med havfruer fra gresk mytologi. I det gjenstående kinolokalet er det meste av veggmaleriene bevart i sin originale utførelse. Senere er Folkets Hus påbygd med en boligdel som kalles Strømmen Torg, samt et mellombygg som huser Skedsmo Bibliotek.

==Strømmen Filmklubb==
I [[2009]] ble prosjektet Filmklubb i Strømmen etablert som ett av flere tiltak å få til lokale aktiviteter i nærområdet. Målet var et lavterskeltilbud for folk flest, som i tillegg til gode filmtilbud kunne synliggjøre Folkets Hus og den fantastiske kinosalen med de fine veggmaleriene. '''Strømmen Filmklubb 2010''' er nå en realitet. I [[2013]] har klubben nær 90 medlemmer, og takket være en gunstig samarbeidsavtale med Folkets Hus, mener klubben å ha en solid plattform for videre liv og vekst.

==Litteratur==

* Beretning for Folkets Hus i Strømmen 1911-1946.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-2-0
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2009: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' 2. utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-3-7

[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Kinoer]]
[[Kategori: Etableringer i 1936]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]