Strømmens Værksted - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: Lagt inn lenke.

2023-08-21T18:08:33Z

Lagt inn lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 18:08
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Kartutsnitt NHJ Strømmen 1850.PNG\|Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's".}}		{{thumb\|Kartutsnitt NHJ Strømmen 1850.PNG\|Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's".}}
	{{thumb\|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg\|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Lillestrøm kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug\|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.		{{thumb\|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg\|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Lillestrøm kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug\|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.
	Se mer i [[Samferdselsbedriften Strømmens Værksted]].		Se mer i [[Samferdselsbedriften Strømmens Værksted]] og [[Strømmens Værksteds jernbanemateriell etter 1970]]
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-01T09:43:17Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 09:43
Linje 190:		Linje 190:
	*[[Norsk biografisk leksikon]].		*[[Norsk biografisk leksikon]].

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2023-05-23T18:15:21Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 18:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}
	<onlyinclude>{{thumb\|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg\|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Lillestrøm kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug\|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.		<onlyinclude>
			{{thumb\|Kartutsnitt NHJ Strømmen 1850.PNG\|Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's".}}
			{{thumb\|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg\|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Lillestrøm kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug\|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.
	Se mer i [[Samferdselsbedriften Strømmens Værksted]].		Se mer i [[Samferdselsbedriften Strømmens Værksted]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Steinar Bunæs: /* Litteratur og kilder */ Lagt inn lenker.

2023-04-11T12:15:53Z

Litteratur og kilder: Lagt inn lenker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 12:15
Linje 185:		Linje 185:
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket''. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket''. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
	*Store norske leksikon.		*[[Store norske leksikon]].
			*[[Norsk biografisk leksikon]].

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Steinar Bunæs: /* Produksjon av jernbanemateriell og biler */ Supplert tekst

2023-04-11T12:10:20Z

Produksjon av jernbanemateriell og biler: Supplert tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 12:10
Linje 41:		Linje 41:
	[[Image: 0231-096 0031 Jernbanevognbygging.jpg\|thumb\|300px\|Jernbanevogner under bygging 1935.]]		[[Image: 0231-096 0031 Jernbanevognbygging.jpg\|thumb\|300px\|Jernbanevogner under bygging 1935.]]
	Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok ledelsen av bedriften i [[1883]], og i [[1902]] startet han et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, se nedenfor. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til [[NSB]], [[Holmenkollbanen]] og [[Tunnelbanen]] i [[Oslo]], samt trikker til sporveiene i Oslo, [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra [[1925]] startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet ''[[Strømmen-Dodgen]]''. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var ''[[Strømmendrosjen]]''. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.		Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok ledelsen av bedriften i [[1883]], og i [[1902]] startet han et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, se nedenfor. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til [[NSB]], [[Holmenkollbanen]] og [[Tunnelbanen]] i [[Oslo]], samt trikker til sporveiene i Oslo, [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra [[1925]] startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet ''[[Strømmen-Dodgen]]''. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var ''[[Strømmendrosjen]]''. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.

			Strømmens Værksted kjøpte i [[1959]] konkurrentene [[Skabo Jernbanevognfabrik]] og i 1969 Hønefoss Karosseriverksted (Høka). 1969 ble Strømmens Værksted delt i Strømmen Stål og Strømmens Værksted, og Joakim fortsatte som direktør for Strømmens Værksted til 1972, da han pensjonerte seg etter 50 års virke. Etter 1973 hadde Ihlen-familien ikke lenger noen eierinteresser i det tradisjonsrike familieselskapet.

	{\|		{\|

Steinar Bunæs: /* Litteratur og kilder */

2023-02-27T19:10:31Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 19:10
Linje 183:		Linje 183:
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket''. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket''. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
			*Store norske leksikon.

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Steinar Bunæs: lagt inn persongalleri.

2023-02-27T18:45:46Z

lagt inn persongalleri.

@@ Linje 119: / Linje 119: @@
 Slora kart 1935.col.jpg|Kart over Slora, Strømmen stasjon og Strømmens Værksted 1935.
 AFM W050991 Strømmens Værksted.jpg|Strømmens Værksted sett fra vest i 1950, med jernbanestasjonen nærmest.
 </gallery>

Steinar Bunæs: Justert teksten.

2023-02-27T12:47:10Z

Justert teksten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 12:47
Linje 40:		Linje 40:
	== Produksjon av jernbanemateriell og biler ==		== Produksjon av jernbanemateriell og biler ==
	[[Image: 0231-096 0031 Jernbanevognbygging.jpg\|thumb\|300px\|Jernbanevogner under bygging 1935.]]		[[Image: 0231-096 0031 Jernbanevognbygging.jpg\|thumb\|300px\|Jernbanevogner under bygging 1935.]]
	Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok ledelsen av bedriften i [[1883]], og i [[1902]] startet han et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, ~~senere kjent som [[Strømmen Staal]]~~. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til [[NSB]], [[Holmenkollbanen]] og [[Tunnelbanen]] i [[Oslo]], samt trikker til sporveiene i Oslo, [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra [[1925]] startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet ''[[Strømmen-Dodgen]]''. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var ''[[Strømmendrosjen]]''. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.		Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok ledelsen av bedriften i [[1883]], og i [[1902]] startet han et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, se nedenfor. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til [[NSB]], [[Holmenkollbanen]] og [[Tunnelbanen]] i [[Oslo]], samt trikker til sporveiene i Oslo, [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra [[1925]] startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet ''[[Strømmen-Dodgen]]''. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var ''[[Strømmendrosjen]]''. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.


	{\|		{\|
Linje 78:		Linje 77:
	\|[[Image:Kisvogn_Thamshavnbanen.jpg\|thumb\|[[Thamshavnbanen]]s første kisvogn fra 1908.]]		\|[[Image:Kisvogn_Thamshavnbanen.jpg\|thumb\|[[Thamshavnbanen]]s første kisvogn fra 1908.]]
	\|}		\|}

			== [[Strømmen Staal]] ==
			[[Nils Claus Ihlen]] overtok ledelsen av Strømmens Værksted i [[1883]], og i [[1902]] gjennomførte han sin kongstanke om et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, senere kjent som [[Strømmen Staal]]. Stålstøperiet vokste raskt til å bli en selvstendig virksomhet, og snart ble det aktuelt med fusjonering og endret struktur, se under [[Strømmen Staal]] i eget kapitel.

	== Andre produktområder ==		== Andre produktområder ==

Steinar Bunæs: Satt inn lenke.

2023-02-24T10:48:06Z

Satt inn lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 10:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}
	<onlyinclude>{{thumb\|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg\|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Lillestrøm kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug\|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg\|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Lillestrøm kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug\|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.
			Se mer i [[Samferdselsbedriften Strømmens Værksted]].
			</onlyinclude>

	{\|		{\|

Steinar Bunæs: /* Antall ansatte */ just. tekst.

2023-02-24T10:45:00Z

Antall ansatte: just. tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 10:45
Linje 150:		Linje 150:

	== Antall ansatte ==		== Antall ansatte ==
	*1983: 360		*1973: 1500 i sum for hele bedriften ifølge egen PR-brosjyre.
	*1984: 400		*1983: 360
			*1984: 400

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==