Marianne Wiig: /* Rettenparken */ lenke

2022-01-31T15:07:00Z

Rettenparken: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2022 kl. 15:07
Linje 37:		Linje 37:

	=== Rettenparken ===		=== Rettenparken ===
	Rettenparken ved Henrik Ibsensvei på [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] ble bygd kort etter krigen som en folkepark med kafé, dansegulv og scene. Sangens og Musikkens dag ble feiret her, likeså [[17. mai]] og en del andre stevner. Etter noen år ble den nedlagt som folkepark, og mange år senere ble den gjort i stand som ren lekepark.		Rettenparken ved Henrik Ibsensvei på [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] ble bygd kort etter krigen som en folkepark med kafé, dansegulv og scene. [[Sangens og musikkens dag\|Sangens og Musikkens dag]] ble feiret her, likeså [[17. mai]] og en del andre stevner. Etter noen år ble den nedlagt som folkepark, og mange år senere ble den gjort i stand som ren lekepark.

	=== Barliparken ===		=== Barliparken ===

Kallrustad: leksikalsk innledning

2022-01-06T08:29:27Z

leksikalsk innledning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2022 kl. 08:29
Linje 6:		Linje 6:
	[[Bilde:Hoppbakkene i Strømsdalen 1950.png\|thumb\|300px\|Strømsdalens hoppbakker på kart.]]		[[Bilde:Hoppbakkene i Strømsdalen 1950.png\|thumb\|300px\|Strømsdalens hoppbakker på kart.]]

	~~Alle tettsteder har behov for åpne plasser til lek~~ og ~~rekreasjon. Denne artikkelen~~ bygger på en oversikt som [[Strømmen Vel]] utarbeidet i 2007 i samarbeid med Skedsmo kommune.		'''[[Strømmens løkker og lekeparker]]''' er en artikkel som bygger på en oversikt som [[Strømmen Vel]] utarbeidet i 2007 i samarbeid med daværende [[Skedsmo kommune]].

	== Løkkene ==		== Løkkene ==
	Strømmen hadde sin første store utbyggingsperiode rundt år [[1900]] Da var det full virksomhet ved både [[Strømmens Værksted]], [[Strømmen Trævarefabrik]] og en rekke mindre virksomheter, og mange trengte et sted å bo. Ti år senere ble [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] og Stasjonsveien anlagt, langs disse kom det raskt opp både forretningsbygg og bolighus. Likevel ble det liggende igjen mange åpne plasser, og flere av dem ble tatt i bruk som fotballøkker og andre aktiviteter som slåball, vippe pinne og gjemsel.		[[Strømmen]] hadde sin første store utbyggingsperiode rundt år [[1900]] Da var det full virksomhet ved både [[Strømmens Værksted]], [[Strømmen Trævarefabrik]] og en rekke mindre virksomheter, og mange trengte et sted å bo. Ti år senere ble [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] og Stasjonsveien anlagt, langs disse kom det raskt opp både forretningsbygg og bolighus. Likevel ble det liggende igjen mange åpne plasser, og flere av dem ble tatt i bruk som fotballøkker og andre aktiviteter som slåball, vippe pinne og gjemsel.

	== To lekeplasser i 1939 ==		== To lekeplasser i 1939 ==

Marianne Wiig: kat.

2022-01-05T15:26:54Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 15:26
Linje 70:		Linje 70:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
	~~[[Kategori:Leker og spill]]~~
	~~[[Kategori:Barndom]]~~
	[[Kategori:Lekeplasser]]		[[Kategori:Lekeplasser]]

Marianne Wiig: kat.

2021-08-11T07:29:33Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2021 kl. 07:29
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Leker og spill]]		[[Kategori:Leker og spill]]
	[[Kategori:Barndom]]		[[Kategori:Barndom]]
			[[Kategori:Lekeplasser]]

Steinar Bunæs: Ny side.

2021-03-06T10:44:13Z

Ny side.

Ny side

[[Bilde:Strømmen Staal ca 1930.jpg|thumb|400px|Strømmen Staal med Støperiløkka - lys slette helt til høyre - en mye brukt fotballøkke midt i sentrum. 1930]]
[[Bilde:Veltomt Strømsv 48.jpg|thumb|300px|Veltomta Strømsveien 48 ved Stasjonsveien var ledig for fotball og annen lek fram til 1950-årene.]]
[[Bilde:Stasjonsparken i Strømmen med bassenget 1953.jpg|thumb|300px|Stasjonsparken i Strømmen med bassenget 1953.]]
[[Bilde:Strømsdalen 2.jpg|thumb|300px|Strømsdalen i Rælingen kommune var et skieldorado fram mot 1970.]]
[[Bilde:Hoppbakkene i Strømsdalen 1950.png|thumb|300px|Strømsdalens hoppbakker på kart.]]

Alle tettsteder har behov for åpne plasser til lek og rekreasjon. Denne artikkelen bygger på en oversikt som [[Strømmen Vel]] utarbeidet i 2007 i samarbeid med Skedsmo kommune.

== Løkkene ==
Strømmen hadde sin første store utbyggingsperiode rundt år [[1900]] Da var det full virksomhet ved både [[Strømmens Værksted]], [[Strømmen Trævarefabrik]] og en rekke mindre virksomheter, og mange trengte et sted å bo. Ti år senere ble [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] og Stasjonsveien anlagt, langs disse kom det raskt opp både forretningsbygg og bolighus. Likevel ble det liggende igjen mange åpne plasser, og flere av dem ble tatt i bruk som fotballøkker og andre aktiviteter som slåball, vippe pinne og gjemsel.

== To lekeplasser i 1939 ==
Etter noen år begynte løkkene å bli bebygd, biltrafikken ble større, og i august [[1938]] sto dette i [[Akershus Arbeiderblad]]/[[Romerikes Blad]] om barnas lek i Strømmen:
''En sak som har vært lite påaktet i Strømmen er barnas lekeplasser. Barna har bare ett sted utenfor hjem og skole hvor de kan leke, og det er i gatene. Skogene ligger for langt unna. Nu blir saken tatt op. En del av inntektene ved lysfesten på Støperiløkka skal gå til dette formål. En by med over 1000 barn kan ikke lenger se at barna tumler vilt i gatene.''

Her brukes ord som ''løkker'' og ''tumler'' – det er ord som i dag er kommet til heder og verdighet igjen. Samme avis brakte denne meldingen i juni [[1939]]:
'''''Strømmens første offentlige lekeplass'''
Strømmen vil i disse dager få sin første offentlige lekeplass. Den er beliggende i Mølleveien og satt i stand for Strømmen Vels regning. Lekeplassen vil bli innviet lørdag.''

Notisen gjelder lekeparken i Slettaveien (fra 2020 Peder Scheies gate) beliggende midtveis mellom Mølleveien og [[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]]. Dette var den aller første, men lekeparken Bjørkelunden i Skolegata ble klar til bruk noe senere samme år. Strømmen Vel har i alle år hatt lekeplasser for barn med i sitt arbeidsprogram. Lekeparker innbefatter i dag også det som kalles løkker eller tumleplasser – fellesnevneren for områder hvor barn kan leke uten å måtte passe seg for biltrafikken.

== Opprustningsplan ==
I 2007 ble det i samarbeid med [[Skedsmo kommune]] utarbeidet en opprustningsplan for de bestående lekeparkene. I årene som fulgte ble det satt opp nye lekeapparater, foretatt parkmessig opparbeiding og satt opp ensartete info- og navneskilt. Slik så tekstforslagene for de enkelte parkene ut den gang:

=== Slettaparken ===
Slettaparken i Slettaveien var den første lekeparken i Strømmen. Den ble oppført for midler innsamlet under [[Skedsmouka]] [[1936]]. Parken hadde vippehuske, vanlig huske og en karusell med 4-5 meters diameter bygget av store, galvaniserte rør. Med løpefart kunne den komme opp i en voldsom omdreiningshastighet. Parken ble brukt av barn helt opp til Bråtejordet.

=== Bjørkelunden ===
Bjørkelunden på hjørnet av [[Skolegata (Strømmen)|Skolegata]] og Stalsberggata ble opparbeidet 1939 med vippehuske og karusell av samme type som i Slettaparken som kom litt tidligere. Parken ble et selvfølgelig oppholdssted for ungene i nabolaget. Det gjaldt å få størst mulig fart på karusellen, eller hoppe av eller på i farta, og det ble ofte noen skrubbsår. Senere holdt Strømmens første barnepark til her. Det ble spilt mye fotball på Låkejordet i årene rett etter [[1945]], men etter at det meste ble bebygd ble det også spilt litt fotball i Bjørkelunden. Rundt 1970 ble den aktuelle karuselltypen erklært som farlig og fjernet.

=== Ruudjordet ===
Ruudjordet på hjørnet av Veibygata og Stalsberggata ble i sin tid donert av Ruudfamilien, doktor Lars Ruud.

=== Nyjordparken ===
Nyjordparken – også kalt Mormorparken – ligger ved Kastellveien på Nyjordet (tidligere Laakejordet). Parken startet med at 18 arbeidere og funksjonærer ved [[Strømmens Værksted]] i [[1947]] stiftet Nyjordet Småhuseierlag. Laget hadde til formål å oppføre hus for medlemmene. Fellesområdet – som etter hvert ble park – ble i [[1949]] opparbeidet av Strømmens Værksted, som senere også tok vedlikeholdet. Dette var begrunnet i et omfattende arbeid med å fjerne murer etter de tyskbygde stallene og [[En tysk forlegning på Låkejordet|ridehallen]]. I 1949 ble det utarbeidet en plan for utforming av park og hager av frøken Reierstad – formodentlig en hagearkitekt. Arbeidet med parken startet i [[1950]] med beplantning og oppsetting av noen enkle lekeapparater i form av vanlig huske, vippehuske, en liten karusell med rundt tregulv pluss en stor sandkasse. Parken ble i [[1960]] overdratt til Skedsmo kommune, som senere har rehabilitert lekeapparatene.

=== Rettenparken ===
Rettenparken ved Henrik Ibsensvei på [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]] ble bygd kort etter krigen som en folkepark med kafé, dansegulv og scene. Sangens og Musikkens dag ble feiret her, likeså [[17. mai]] og en del andre stevner. Etter noen år ble den nedlagt som folkepark, og mange år senere ble den gjort i stand som ren lekepark.

=== Barliparken ===
Barliparken i Barliveien ble opparbeidet i femtiårene. Parken har i dag gode apparater og er holdt i god stand.

== Kilder ==
Stefferud, Alf og [[Bruker: Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: ''Strømmen. Historier om stedet og folket''. Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2006. 192 s. ISBN 978-82-997416-0-6. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013043006100}}.
*Stefferud, Alf og [[Bruker: Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008. 252 s. ISBN 978-82-997416-2-0. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014103007648}}.
*[[Bruker: Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: ''For Strømmen i hundre år. Strømmen Vel 1913-2013''. Utgitt av Strømmen Vel. Strømmen 2013. 240 s. ISBN 978-82-303-2320-5
*[[Bruker: Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: «Rettenparken i Strømmen». I ''[[Romeriksposten (Romerike)|Romeriksposten]]'' 9. september 2015.

<gallery widths=200 heights=200>
Slettaparken 1949.jpg|Slettaparken ved Slettaveien (nå Peder Scheies gate). 1949.
Hoppbakkene i Strømmen.jpeg|Hoppbakkene i Strømmen kartlagt.
Lekeparken Stalsberggata.JPG|Lekeparken Stalsberggata.
Mormorparken.JPG|Nyjordparken, også kalt Mormorparken. Ligger i Kastellveien.
Branntomta Gressrudveien 2007.JPG|Branntomta nederst i Gressrudveien 2007.
Barliparken 2008.JPG|Barliparken i Barliveien 2008.
Rettenparken med scenen.jpg|Rettenparken med scenen rundt 1950.
Rettenparken islagt 2006.JPG|Rettenparken islagt 2006.
Skihytta 2006.JPG|Skihytta ved Bråteskogen gir rom for uteaktivteter sommer og vinter. 2006.
Stenbekkjordet 04.jpg|Stenbekkjordet mellom Bråteskogen og Hellaveien er et populært skiområde. Her 2003.
Skatebane Parkodden 2005.JPG|Skatebanen sto på Parkodden noen få år før og etter 2005.
Ruudparken Veibygata.JPG|Parken på Ruudjordet på hjørnet av Veibygata og Stalsberggata.
DKS mai 2007.jpg|DKS besøker Mølleparken i Sagdalen mai 2007.
Mølleparken IMG 3261.JPG|Mølleparken har her nytt DKS-besøk, nå på nye utemøbler. 2014.
</gallery>

[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Parker]]
[[Kategori:Leker og spill]]
[[Kategori:Barndom]]

Strømmens løkker og lekeparker - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: /* Rettenparken */ lenke

Kallrustad: leksikalsk innledning

Marianne Wiig: kat.

Marianne Wiig: kat.

Steinar Bunæs: Ny side.