Strømsø Børneasyl - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Tar ut avsnittet om bygningen og flytter til egen artikkel: Tollbugata 48 (Drammen)

2021-04-23T12:20:24Z

Tar ut avsnittet om bygningen og flytter til egen artikkel: Tollbugata 48 (Drammen)

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|Børneasylet.jpg|Børneasylet ca 1900. Dette var stasbygningen i [[Tollbugata (Drammen)|Tollbugata]], malt med kostbar hvitmaling, for fasaden utad betydde mye. Baksiden inn mot gården var det ikke så farlig med, så den ble malt i en billigere farge.}}
 {{thumb|Børneasylet 1912.jpeg|I 1801 eies huset av enken Mette E. Gierdrum, og det er fortsatt et lite hus, selv om det var påbygd en etasje.|Anders B. Wilse}}
 '''[[Strømsø Børneasyl]]''' ble åpnet i Tollbugata 48, [[Drammen]], 24. august 1840, tre år etter at Norges [[Børneasylet (Trondheim)|første barneasyl]] ble åpnet i [[Trondheim]]. Det første av fire i [[Drammen]] kom på [[Tangens asyl|Tangen]] i 1839. Kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] hadde gitt byen 1000 spd. til opprettelse av [[Barneasyl|barneasylene]]. Dette var institusjoner som oppsto i kjølvannet av industrialiseringen, og som sikret barna tilsyn når begge foreldrene arbeidet utenfor hjemmet.
 == Tidlige år ==
@@ Linje 15: / Linje 15: @@
 På 1890-tallet avtok søkningen. Det ble påpekt at asylene ikke var tidsmessige og at de, grunnet forbedrede skoleforhold, burde nedlegges eller omorganiseres. I 1899 ble det nedsatt en komité som skulle se på saken, men 2. april 1902 sa bystyret nei til nedleggelse. Da [[Blindeforbundet]] søkte om å få kjøpe eiendommen, drev kommunen fortsatt barnepark med 15 plasser og barnehage med 8 plasser i Tollbugata 48, men det var allerede vedtatt å overføre virksomheten til [[Andedammen barnehage|Andedammen Barnehage]], som ble åpnet i august 1980. Selv om "asyl-virksomheten" ble  noe annerledes med årene, var det kommunalt daghjem og barnepark i sammenhengende 140 år, fram til 1980.
 == Kilder og litteratur ==

Vidariv: pirk

2021-04-23T10:07:09Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2021 kl. 10:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Børneasylet.jpg\|Børneasylet ca 1900. Dette var stasbygningen i [[Tollbugata (Drammen)\|Tollbugata]], malt med kostbar hvitmaling, for fasaden utad betydde mye. Baksiden inn mot gården var det ikke så farlig med, så den ble malt i en billigere farge.}}		{{thumb\|Børneasylet.jpg\|Børneasylet ca 1900. Dette var stasbygningen i [[Tollbugata (Drammen)\|Tollbugata]], malt med kostbar hvitmaling, for fasaden utad betydde mye. Baksiden inn mot gården var det ikke så farlig med, så den ble malt i en billigere farge.}}
	{{thumb\|Børneasylet 1912.jpeg\|I 1801 eies huset av enken Mette E. Gierdrum, og det er fortsatt et lite hus, selv om det var påbygd en etasje.}}		{{thumb\|Børneasylet 1912.jpeg\|I 1801 eies huset av enken Mette E. Gierdrum, og det er fortsatt et lite hus, selv om det var påbygd en etasje.\|Anders B. Wilse}}
	{{thumb\|Martinus.jpg\|Skagenmaleren Martinus Rørbye ble født på Strømsø børneasyl. Maleri av Adam Muller.}}		{{thumb\|Martinus.jpg\|Skagenmaleren Martinus Rørbye ble født på Strømsø børneasyl. Maleri av Adam Muller.}}

Linje 36:		Linje 36:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Natvig, Astrid K.: Strømsø Børneasyl. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.		* Natvig, Astrid K.: Strømsø Børneasyl. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.
	**''Drammen 1811-1911''. Utg. Harald Lyche. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020308031}}.		*''Drammen 1811-1911''. Utg. Harald Lyche. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020308031}}.

	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]

Marianne Wiig: /* Bygningen */ pirk

2021-04-23T09:27:42Z

Bygningen: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2021 kl. 09:27
Linje 24:		Linje 24:
	Dagens utseende fikk huset i 1803, og eiendommen strakte seg fra Tordenskioldsgata via deler av [[Gyldenløves plass]] og ned til elva. Hovedhuset hadde 12 rom og stort loft, og i tillegg var det flere sidebygninger. Tjenerskapet skulle ha sin plass, hester og kjøretøy hørte også med, samt sjøbod, som nærmest var obligatorisk for husene i Strømsøe Storgate (også kalt Fremgaten, men endret til Tollbodgaten i 1898).		Dagens utseende fikk huset i 1803, og eiendommen strakte seg fra Tordenskioldsgata via deler av [[Gyldenløves plass]] og ned til elva. Hovedhuset hadde 12 rom og stort loft, og i tillegg var det flere sidebygninger. Tjenerskapet skulle ha sin plass, hester og kjøretøy hørte også med, samt sjøbod, som nærmest var obligatorisk for husene i Strømsøe Storgate (også kalt Fremgaten, men endret til Tollbodgaten i 1898).

	I forbindelse med stillingen som magasinforvalter kjøpte [[Rørbye\|Ferdinand Henrik Rørbye]] eiendommen og bygde ut hovedhuset slik det står i dag. Ferdinand og Frederikke Rørbye ble foreldre til ti barn. Seks ble født i Børne-Asylet, blant dem [[Martinus Rørbye\|Martinus]], som senere ble kunstner og en av Skagenmalerne. Familien reiste tilbake til Danmark i 1814.		I forbindelse med stillingen som magasinforvalter kjøpte [[Rørbye\|Ferdinand Henrik Rørbye]] eiendommen og bygde ut hovedhuset slik det står i dag. Ferdinand og Frederikke Rørbye ble foreldre til ti barn. Seks ble født i Børne-Asylet, blant dem [[Martinus Rørbye\|Martinus]], som senere ble kunstner og en av Skagenmalerne. Familien reiste tilbake til Danmark i 1814, da Norge fikk selvstendig forfatning.

	Etter Rørbye overtok kjøpmann [[Gabriel Omsted]] eiendommen. Han gikk konkurs og måtte selge ca. 1820, og da var turen kommet til byfogd Ottesen. Enken og barna bodde der fram til Drammens Arbeider-anstalt overtok i 1831. [[Strømsøe Fattigskole]] drev sin undervisning her fra 1834 til 1860, og i 1859 og 1860 var det også tilholdssted for [[Drammens Lærde og Realskole]].		Etter Rørbye overtok kjøpmann [[Gabriel Omsted]] eiendommen. Han gikk konkurs og måtte selge ca. 1820, og da var turen kommet til byfogd Ottesen. Enken og barna bodde der fram til Drammens Arbeider-anstalt overtok i 1831. [[Strømsøe Fattigskole]] drev sin undervisning her fra 1834 til 1860, og i 1859 og 1860 var det også tilholdssted for [[Drammens Lærde og Realskole]].

Marianne Wiig: /* Kilder og litteratur */

2021-04-23T09:18:30Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2021 kl. 09:18
Linje 35:		Linje 35:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Natvig, Astrid K.: Strømsø Børneasyl. På det nedlagte nettstedet historieboka.no.		* Natvig, Astrid K.: Strømsø Børneasyl. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.
	**''Drammen 1811-1911''. Utg. Harald Lyche. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020308031}}.		**''Drammen 1811-1911''. Utg. Harald Lyche. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020308031}}.

Marianne Wiig: kildefiks

2021-04-23T09:18:08Z

kildefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2021 kl. 09:18
Linje 35:		Linje 35:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* historieboka.no ~~med råtekst skrevet av Astrid K~~. ~~Natvig~~		* Natvig, Astrid K.: Strømsø Børneasyl. På det nedlagte nettstedet historieboka.no.
	** ''Drammen 1811-1911''. Utg. Harald Lyche. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020308031}}.		**''Drammen 1811-1911''. Utg. Harald Lyche. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020308031}}.

	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Barnehjem]]		[[Kategori:Barnehjem]]
	[[Kategori:Etableringer i 1840]]		[[Kategori:Etableringer i 1840]]
	{{bm}}{{~~Historieboka.no~~}}		{{Historieboka.no}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: historieboka-mal

2021-04-23T09:15:17Z

historieboka-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2021 kl. 09:15
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Barnehjem]]		[[Kategori:Barnehjem]]
	[[Kategori:Etableringer i 1840]]		[[Kategori:Etableringer i 1840]]
	{{bm}}		{{bm}}{{Historieboka.no}}

Marianne Wiig: /* Bygningen */

2021-04-23T09:12:43Z

Bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2021 kl. 09:12
Linje 24:		Linje 24:
	Dagens utseende fikk huset i 1803, og eiendommen strakte seg fra Tordenskioldsgata via deler av [[Gyldenløves plass]] og ned til elva. Hovedhuset hadde 12 rom og stort loft, og i tillegg var det flere sidebygninger. Tjenerskapet skulle ha sin plass, hester og kjøretøy hørte også med, samt sjøbod, som nærmest var obligatorisk for husene i Strømsøe Storgate (også kalt Fremgaten, men endret til Tollbodgaten i 1898).		Dagens utseende fikk huset i 1803, og eiendommen strakte seg fra Tordenskioldsgata via deler av [[Gyldenløves plass]] og ned til elva. Hovedhuset hadde 12 rom og stort loft, og i tillegg var det flere sidebygninger. Tjenerskapet skulle ha sin plass, hester og kjøretøy hørte også med, samt sjøbod, som nærmest var obligatorisk for husene i Strømsøe Storgate (også kalt Fremgaten, men endret til Tollbodgaten i 1898).

	I forbindelse med stillingen som magasinforvalter kjøpte [[Rørbye\|Ferdinand Henrik Rørbye]] eiendommen og bygde ut hovedhuset slik det står i dag. Ferdinand og Frederikke Rørbye ble foreldre til ti barn~~, og seks av dem~~ ble født i Børne-Asylet, blant dem [[Martinus Rørbye\|Martinus]], som senere ble kunstner og en av Skagenmalerne. Familien reiste tilbake til Danmark i 1814.		I forbindelse med stillingen som magasinforvalter kjøpte [[Rørbye\|Ferdinand Henrik Rørbye]] eiendommen og bygde ut hovedhuset slik det står i dag. Ferdinand og Frederikke Rørbye ble foreldre til ti barn. Seks ble født i Børne-Asylet, blant dem [[Martinus Rørbye\|Martinus]], som senere ble kunstner og en av Skagenmalerne. Familien reiste tilbake til Danmark i 1814.

	I kjøpmann [[Gabriel Omsted]] ~~overtok~~. Han gikk konkurs og måtte selge ca. 1820, og da var turen kommet til byfogd Ottesen. Enken og barna bodde der fram til Drammens Arbeider-anstalt overtok i 1831. [[Strømsøe Fattigskole]] drev sin undervisning her fra 1834 til 1860, og i 1859 og 1860 var det også tilholdssted for [[Drammens Lærde og Realskole]].		Etter Rørbye overtok kjøpmann [[Gabriel Omsted]] eiendommen. Han gikk konkurs og måtte selge ca. 1820, og da var turen kommet til byfogd Ottesen. Enken og barna bodde der fram til Drammens Arbeider-anstalt overtok i 1831. [[Strømsøe Fattigskole]] drev sin undervisning her fra 1834 til 1860, og i 1859 og 1860 var det også tilholdssted for [[Drammens Lærde og Realskole]].

	[[Drammens offentlige tegneskole]] holdt til i annen etasje fra 1873 til 1886, da skolen ble en del av den "''Den tekniske aftenskole''", og fram til 1896 fortsatte tegneundervisningen i huset. I 1892 ble bygningen utpekt til interneringslokale/lasarett ved epidemier. En fryktet en ny kolera-epidemi i 1892, men den kom heldigvis ikke.		[[Drammens offentlige tegneskole]] holdt til i annen etasje fra 1873 til 1886, da skolen ble en del av den "''Den tekniske aftenskole''", og fram til 1896 fortsatte tegneundervisningen i huset. I 1892 ble bygningen utpekt til interneringslokale/lasarett ved epidemier. En fryktet en ny kolera-epidemi i 1892, men den kom heldigvis ikke.

	Fattigforstander [[Abraham Folkestad]] og hans familie var de siste privatpersonene som bodde i hovedhuset, men de måtte flytte i 1916 da Husmorskolen kom. Fra høsten 1912 og fram til åpningen av Husmorskolen, hadde [[Sjømannsskolen]] (navigasjonsskolen) lokaler i annen etasje. [[Drammen Kommunale Husmorskole]] holdt til i "Børne-Asylet" fram til 1975, da skolen flyttet til [[Åssiden]] (fylkeskommunal overtakelse). [[Norges Blindeforbund]], ~~Buskerud~~ kjøpte hele eiendommen av Drammen ~~Kommune~~ i 1980. I april 1994 solgte de til et Oslo-firma som startet arbeidet med å innrede til leiligheter.		Fattigforstander [[Abraham Folkestad]] og hans familie var de siste privatpersonene som bodde i hovedhuset, men de måtte flytte i 1916, da Husmorskolen kom. Fra høsten 1912 og fram til åpningen av Husmorskolen, hadde [[Sjømannsskolen]] (navigasjonsskolen) lokaler i annen etasje. [[Drammen Kommunale Husmorskole]] holdt til i "Børne-Asylet" fram til 1975, da skolen flyttet til [[Åssiden]] etter fylkeskommunal overtakelse. [[Norges Blindeforbund]] Buskerud, kjøpte hele eiendommen av Drammen kommune i 1980. I april 1994 solgte de til et Oslo-firma som startet arbeidet med å innrede til leiligheter.

	Etter 190 år var ringen sluttet og huset var tilbake til utgangspunktet: privatboliger! Hovedhuset ble [[Fredning\|fredet]] i 1923~~. Sidebygningen~~ ut mot Gyldenløves plass er ~~verneverdig~~.		Etter 190 år var ringen sluttet og huset var tilbake til utgangspunktet: privatboliger. Hovedhuset ble [[Fredning\|fredet]] i 1923, og sidebygningen ut mot Gyldenløves plass er verneverdige.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Marianne Wiig: korr.

2021-04-23T09:08:27Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2021 kl. 09:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Børneasylet.jpg\|Børneasylet ca 1900. Dette var stasbygningen i [[Tollbugata (Drammen)\|Tollbugata]], malt med kostbar hvitmaling, for fasaden utad betydde mye. Baksiden inn mot gården var det ikke så farlig med, så den ble malt i en billigere farge.}}		{{thumb\|Børneasylet.jpg\|Børneasylet ca 1900. Dette var stasbygningen i [[Tollbugata (Drammen)\|Tollbugata]], malt med kostbar hvitmaling, for fasaden utad betydde mye. Baksiden inn mot gården var det ikke så farlig med, så den ble malt i en billigere farge.}}
	{{thumb\|Børneasylet 1912.jpeg\|I 1801 eies huset av enken Mette E. Gierdrum, og det er fortsatt et lite hus, selv om det var påbygd en etasje.}}		{{thumb\|Børneasylet 1912.jpeg\|I 1801 eies huset av enken Mette E. Gierdrum, og det er fortsatt et lite hus, selv om det var påbygd en etasje.}}
	{{Martinus.jpg\|Skagenmaleren Martinus Rørbye ble født på Strømsø børneasyl. Maleri av Adam Muller.}}		{{thumb\|Martinus.jpg\|Skagenmaleren Martinus Rørbye ble født på Strømsø børneasyl. Maleri av Adam Muller.}}

	'''[[Strømsø Børneasyl]]''' ble åpnet i Tollbugata 48, [[Drammen]], 24. august 1840, tre år etter at Norges [[Børneasylet (Trondheim)\|første barneasyl]] ble åpnet i [[Trondheim]]. Det første av fire i [[Drammen]] kom på [[Tangens asyl\|Tangen]] i 1839. Kong [[Karl III Johan\|Karl Johan]] hadde gitt byen 1000 spd. til opprettelse av [[Barneasyl\|barneasylene]]. Dette var institusjoner som oppsto i kjølvannet av industrialiseringen, og som sikret barna tilsyn når begge foreldrene arbeidet utenfor hjemmet.		'''[[Strømsø Børneasyl]]''' ble åpnet i Tollbugata 48, [[Drammen]], 24. august 1840, tre år etter at Norges [[Børneasylet (Trondheim)\|første barneasyl]] ble åpnet i [[Trondheim]]. Det første av fire i [[Drammen]] kom på [[Tangens asyl\|Tangen]] i 1839. Kong [[Karl III Johan\|Karl Johan]] hadde gitt byen 1000 spd. til opprettelse av [[Barneasyl\|barneasylene]]. Dette var institusjoner som oppsto i kjølvannet av industrialiseringen, og som sikret barna tilsyn når begge foreldrene arbeidet utenfor hjemmet.

Marianne Wiig: bilderydding

2021-04-23T09:08:04Z

bilderydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2021 kl. 09:08
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Børneasylet.jpg\|Børneasylet ca 1900. Dette var stasbygningen i [[Tollbugata (Drammen)\|Tollbugata]], malt med kostbar hvitmaling, for fasaden utad betydde mye. Baksiden inn mot gården var det ikke så farlig med, så den ble malt i en billigere farge.}}
			{{thumb\|Børneasylet 1912.jpeg\|I 1801 eies huset av enken Mette E. Gierdrum, og det er fortsatt et lite hus, selv om det var påbygd en etasje.}}
			{{Martinus.jpg\|Skagenmaleren Martinus Rørbye ble født på Strømsø børneasyl. Maleri av Adam Muller.}}

	'''[[Strømsø Børneasyl]]''' ble åpnet i Tollbugata 48, [[Drammen]], 24. august 1840, tre år etter at Norges [[Børneasylet (Trondheim)\|første barneasyl]] ble åpnet i [[Trondheim]]. Det første av fire i [[Drammen]] kom på [[Tangens asyl\|Tangen]] i 1839. Kong [[Karl III Johan\|Karl Johan]] hadde gitt byen 1000 spd. til opprettelse av [[Barneasyl\|barneasylene]]. Dette var institusjoner som oppsto i kjølvannet av industrialiseringen, og som sikret barna tilsyn når begge foreldrene arbeidet utenfor hjemmet.		'''[[Strømsø Børneasyl]]''' ble åpnet i Tollbugata 48, [[Drammen]], 24. august 1840, tre år etter at Norges [[Børneasylet (Trondheim)\|første barneasyl]] ble åpnet i [[Trondheim]]. Det første av fire i [[Drammen]] kom på [[Tangens asyl\|Tangen]] i 1839. Kong [[Karl III Johan\|Karl Johan]] hadde gitt byen 1000 spd. til opprettelse av [[Barneasyl\|barneasylene]]. Dette var institusjoner som oppsto i kjølvannet av industrialiseringen, og som sikret barna tilsyn når begge foreldrene arbeidet utenfor hjemmet.
	== Tidlige år ==		== Tidlige år ==
Linje 16:		Linje 20:
	Bygningen som rommet barneasylet har blitt omtalt som ''Rørbyegården'', ''Fattigskolen'', ''Asylgården'' og ''Husmorskolen,'' ettersom bruken endret seg''.''		Bygningen som rommet barneasylet har blitt omtalt som ''Rørbyegården'', ''Fattigskolen'', ''Asylgården'' og ''Husmorskolen,'' ettersom bruken endret seg''.''

	I 1760-årene lå det et lite bolighus i en etasje og med fire uthus på tomta. Dessuten en sjøbod i tre etasjer ned mot elva, visstnok oppført av kjøpmann [[Gustavus Blom]].		I 1760-årene lå det et lite bolighus i en etasje og med fire uthus på tomta. Dessuten en sjøbod i tre etasjer ned mot elva, visstnok oppført av kjøpmann [[Gustavus Blom]]. I 1801 var det enken [[Mette E. Gierdrum]] som eide det som fortsatt var et lite hus, selv om det var påbygd en etasje.
	~~[[Fil:Børneasylet 1912.jpeg\|rammeløs\|høyre\|I 1801 eies huset av enken Mette E. Gierdrum, og det er fortsatt et lite hus, selv om det var påbygd en etasje]]~~
	I 1801 var det enken [[Mette E. Gierdrum]] som eide det som fortsatt var et lite hus, selv om det var påbygd en etasje.

	Dagens utseende fikk huset i 1803, og eiendommen strakte seg fra Tordenskioldsgata via deler av [[Gyldenløves plass]] og ned til elva. Hovedhuset hadde 12 rom og stort loft, og i tillegg var det flere sidebygninger. Tjenerskapet skulle ha sin plass, hester og kjøretøy hørte også med, samt sjøbod, som nærmest var obligatorisk for husene i Strømsøe Storgate (også kalt Fremgaten, men endret til Tollbodgaten i 1898).		Dagens utseende fikk huset i 1803, og eiendommen strakte seg fra Tordenskioldsgata via deler av [[Gyldenløves plass]] og ned til elva. Hovedhuset hadde 12 rom og stort loft, og i tillegg var det flere sidebygninger. Tjenerskapet skulle ha sin plass, hester og kjøretøy hørte også med, samt sjøbod, som nærmest var obligatorisk for husene i Strømsøe Storgate (også kalt Fremgaten, men endret til Tollbodgaten i 1898).

	~~Dette var stasbygningen i [[Tollbugata (Drammen)\|Tollbugata]], malt med kostbar hvitmaling, for fasaden utad betydde mye. [[Fil:Børneasylet.jpg\|rammeløs\|høyre\|Børneasylet ca 1900]]~~
	~~Baksiden inn mot gården var det ikke så farlig med, så den ble malt i en billigere farge.~~

	I forbindelse med stillingen som magasinforvalter kjøpte [[Rørbye\|Ferdinand Henrik Rørbye]] eiendommen og bygde ut hovedhuset slik det står i dag. Ferdinand og Frederikke Rørbye ble foreldre til ti barn, og seks av dem ble født i Børne-Asylet, blant dem [[Martinus Rørbye\|Martinus]], som senere ble kunstner og en av Skagenmalerne. Familien reiste tilbake til Danmark i 1814.		I forbindelse med stillingen som magasinforvalter kjøpte [[Rørbye\|Ferdinand Henrik Rørbye]] eiendommen og bygde ut hovedhuset slik det står i dag. Ferdinand og Frederikke Rørbye ble foreldre til ti barn, og seks av dem ble født i Børne-Asylet, blant dem [[Martinus Rørbye\|Martinus]], som senere ble kunstner og en av Skagenmalerne. Familien reiste tilbake til Danmark i 1814.
Linje 34:		Linje 33:

	Etter 190 år var ringen sluttet og huset var tilbake til utgangspunktet: privatboliger! Hovedhuset ble [[Fredning\|fredet]] i 1923. Sidebygningen ut mot Gyldenløves plass er verneverdig.		Etter 190 år var ringen sluttet og huset var tilbake til utgangspunktet: privatboliger! Hovedhuset ble [[Fredning\|fredet]] i 1923. Sidebygningen ut mot Gyldenløves plass er verneverdig.

	~~[[Fil:Martinus.jpg\|rammeløs\|høyre\|Martinus]]~~



	~~Fotograf; Foto av maleri av Adam Muller~~

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Marianne Wiig: foreløpig lagring

2021-04-23T08:56:37Z

foreløpig lagring

Vis endringer