Strand under Lier - Sideversjonshistorikk

Per tore på 17. apr. 2023 kl. 09:48

2023-04-17T09:48:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2023 kl. 09:48
Linje 43:		Linje 43:
	* {{Folketelling\|pf01037058002289\|Svante Andersen, Strand\|1900\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|pf01037058002289\|Svante Andersen, Strand\|1900\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01036405001173\|Olava A. Strand, Strand\|1910\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|pf01036405001173\|Olava A. Strand, Strand\|1910\|Vinger herred\|}}
	*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=336283.77&lat=6672964.11&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6673109.892089844&markerLon=336230.550970912&p=searchOptionsPanel&sok=Strand Norgeskart]		*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=336283.77&lat=6672964.11&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6673109.892089844&markerLon=336230.550970912&p=searchOptionsPanel&sok=Strand Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore på 3. jan. 2023 kl. 09:24

2023-01-03T09:24:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2023 kl. 09:24
Linje 43:		Linje 43:
	* {{Folketelling\|pf01037058002289\|Svante Andersen, Strand\|1900\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|pf01037058002289\|Svante Andersen, Strand\|1900\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01036405001173\|Olava A. Strand, Strand\|1910\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|pf01036405001173\|Olava A. Strand, Strand\|1910\|Vinger herred\|}}
			*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=336283.77&lat=6672964.11&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6673109.892089844&markerLon=336230.550970912&p=searchOptionsPanel&sok=Strand Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore: Lagt til til kategorier

2022-10-12T12:15:42Z

Lagt til til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2022 kl. 12:15
Linje 47:		Linje 47:
	{{Artikkelkoord\|60.16186\|N\|12.04879\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.16186\|N\|12.04879\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Vinger]]

Per tore på 19. aug. 2022 kl. 17:59

2022-08-19T17:59:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2022 kl. 17:59
Linje 21:		Linje 21:
	Etter at Ole Kjellersen og Kersti var borte fra plassen, kom Johannes Larsen og Eli Andersdatter født i 1781 på Finsrud i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] hit som [[Innerst\|innerster]]. Datteren Maria ble født på Strand i 1811. Johannes var grenader og ved folketellingen i 1801 hadde han, 20 år gammel, bodd i de "Gamle Baraquer" under Kongsvinger festning.		Etter at Ole Kjellersen og Kersti var borte fra plassen, kom Johannes Larsen og Eli Andersdatter født i 1781 på Finsrud i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] hit som [[Innerst\|innerster]]. Datteren Maria ble født på Strand i 1811. Johannes var grenader og ved folketellingen i 1801 hadde han, 20 år gammel, bodd i de "Gamle Baraquer" under Kongsvinger festning.

	Senere var feier Ole Andersen født i 1795 ~~her~~ fra omkring 1830 til han døde ~~på Strand nyttårsdag~~ 1846. Ole var gift med Karen Olsdatter og hadde to barn, Kristian født i 1834 og Eli i 1838.		Senere var feier Ole Andersen født i 1795 på Strand fra omkring 1830 til han døde her nyttårsdagen i 1846. Ole var gift med Karen Olsdatter og hadde to barn, Kristian født i 1834 og Eli i 1838.

	Etter dem lå Strand øde til omkring 1870, og den som flyttet hit da, var Svante Andersen (1837 – 1910). Han hadde kommet til Vinger som skinnelegger på [[Kongsvingerbanen]] og ble senere baneformann. Av det gamle Strand var det ikke mer igjen enn tomtene, "Køyetomta" nordvest i jordet. Svante Andersen bygde sine hus lenger sør, og i 1875 hadde han fått opp åker til litt bygg og grasfrø og 4 [[Leksikon:Tønne\|tønne]]<nowiki/>r poteter og kunne fø 2 kyr. Senere dyrket han opp mer jord og fikk seg driftsbygning.		Etter dem lå Strand øde til omkring 1870, og den som flyttet hit da, var Svante Andersen (1837 – 1910). Han hadde kommet til Vinger som skinnelegger på [[Kongsvingerbanen]] og ble senere baneformann. Av det gamle Strand var det ikke mer igjen enn tomtene, "Køyetomta" nordvest i jordet. Svante Andersen bygde sine hus lenger sør, og i 1875 hadde han fått opp åker til litt bygg og grasfrø og 4 [[Leksikon:Tønne\|tønne]]<nowiki/>r poteter og kunne fø 2 kyr. Senere dyrket han opp mer jord og fikk seg driftsbygning.

Per tore på 19. aug. 2022 kl. 17:57

2022-08-19T17:57:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2022 kl. 17:57
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb\|Strand under Lier Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til husmannsplassen Strand. Fiskegaren er dele mellom Vingersjøen og Vesle Vingersjøen. Alternativt kart, se [[Sjønningsenga under Lier\|Sjønningsenga]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Strand under Lier Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til husmannsplassen Strand. Fiskegaren er dele mellom Vingersjøen og Vesle Vingersjøen. Alternativt kart, se [[Sjønningsenga under Lier\|Sjønningsenga]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]] '''[[Strand under Lier\|Strand]]''' under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] ved Vesle Vingersjøen i tidligere [[Vinger kommune]] var ryddet omkring 1790 av Ole Kjellersen. Han var født på Nordre Snare i 1745 og giftet seg i 1768 med Kersti Gundersdatter (1749 – 1819) fra [[Føsker under Lier\|Føsker]]. Deres første bolig her var trolig ei overbygd jordkøye. Før de kom til Strand hadde de barna Gunder født i 1768, Hans i 1770, Malene i 1774, Kari i 1778, Arne i 1780, Ole omkring 1783 og en ny Malene i 1790. Av disse sju barna var det bare Ole som vokste opp. De andre seks døde ~~alle~~ før fylte tolv år.		[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]] '''[[Strand under Lier\|Strand]]''' under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] ved Vesle Vingersjøen i tidligere [[Vinger kommune]] var ryddet omkring 1790 av Ole Kjellersen. Han var født på Nordre Snare i 1745 og giftet seg i 1768 med Kersti Gundersdatter (1749 – 1819) fra [[Føsker under Lier\|Føsker]]. Deres første bolig her var trolig ei overbygd jordkøye. Før de kom til Strand hadde de barna Gunder født i 1768, Hans i 1770, Malene i 1774, Kari i 1778, Arne i 1780, Ole omkring 1783 og en ny Malene i 1790. Av disse sju barna var det bare Ole som vokste opp. De andre seks døde før fylte tolv år.

	Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige.		Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige.

Per tore på 19. aug. 2022 kl. 17:56

2022-08-19T17:56:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2022 kl. 17:56
Linje 31:		Linje 31:
	Svante Andersen var gift med Olava Nilsdatter (1844 – 1920) fra Skedsmo. Hun og Svante fikk ti barn: Emma Karoline i 1865, Marie Amalie i 1867, Karl Ludvig i 1870, Anton Nikolai i 1872, Sigvart Martinus i 1875, Edvard Karelius i 1878, Selma Otilie i 1880, Nina Mathilde i 1883, Olaf Hagbart i 1885 og Amma Elisabeth i 1889. Fem av barna ble enten selv ansatt ved jernbanen eller gift med jernbaneansatte.		Svante Andersen var gift med Olava Nilsdatter (1844 – 1920) fra Skedsmo. Hun og Svante fikk ti barn: Emma Karoline i 1865, Marie Amalie i 1867, Karl Ludvig i 1870, Anton Nikolai i 1872, Sigvart Martinus i 1875, Edvard Karelius i 1878, Selma Otilie i 1880, Nina Mathilde i 1883, Olaf Hagbart i 1885 og Amma Elisabeth i 1889. Fem av barna ble enten selv ansatt ved jernbanen eller gift med jernbaneansatte.

	Etter 1920 da Olava Strand døde, har det bodd flere her som vi ikke kan dokumentere. I forbindelse med elektrifiseringen av Kongsvingerbanen i 1949 hadde Oskar Adolf Olsen født 1807 fra Eidskog og Helga Bekkholt født 1913 fra Brandval leid seg inn på Strand. Oskar Adolf var med i et arbeidslag som tok ut steinmassene til tunnelen for omformerstasjonen på Kurudsand. Etter dem har plassen stått ~~tomt~~ og forfalt.		Etter 1920 da Olava Strand døde, har det bodd flere her som vi ikke kan dokumentere. I forbindelse med elektrifiseringen av Kongsvingerbanen i 1949 hadde Oskar Adolf Olsen født 1807 fra Eidskog og Helga Bekkholt født 1913 fra Brandval leid seg inn på Strand. Oskar Adolf var med i et arbeidslag som tok ut steinmassene til tunnelen for omformerstasjonen på Kurudsand. Etter dem har plassen stått ubebodd og forfalt.

	Tuftene etter våningshuset som var om lag 6 × 7 m² er fortsatt synlige i 2020. Under halve huset var det jordkjeller, mens resten av bygget har stått på pilarer. Utenfor står en vedkomfyr fra Mustad & Søn sammen med en vindskjev utedo. Noen gjerdestolper og et ripskjerr har holdt stand mot den grove og hogstmodne granskogen i området, mens noen epletrær som skal ha stått der så sent som på 1970-tallet er borte for lengst.		Tuftene etter våningshuset som var om lag 6 × 7 m² er fortsatt synlige i 2020. Under halve huset var det jordkjeller, mens resten av bygget har stått på pilarer. Utenfor står en vedkomfyr fra Mustad & Søn sammen med en vindskjev utedo. Noen gjerdestolper og et ripskjerr har holdt stand mot den grove og hogstmodne granskogen i området, mens noen epletrær som skal ha stått der så sent som på 1970-tallet er borte for lengst.

Per tore på 19. aug. 2022 kl. 17:55

2022-08-19T17:55:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2022 kl. 17:55
Linje 33:		Linje 33:
	Etter 1920 da Olava Strand døde, har det bodd flere her som vi ikke kan dokumentere. I forbindelse med elektrifiseringen av Kongsvingerbanen i 1949 hadde Oskar Adolf Olsen født 1807 fra Eidskog og Helga Bekkholt født 1913 fra Brandval leid seg inn på Strand. Oskar Adolf var med i et arbeidslag som tok ut steinmassene til tunnelen for omformerstasjonen på Kurudsand. Etter dem har plassen stått tomt og forfalt.		Etter 1920 da Olava Strand døde, har det bodd flere her som vi ikke kan dokumentere. I forbindelse med elektrifiseringen av Kongsvingerbanen i 1949 hadde Oskar Adolf Olsen født 1807 fra Eidskog og Helga Bekkholt født 1913 fra Brandval leid seg inn på Strand. Oskar Adolf var med i et arbeidslag som tok ut steinmassene til tunnelen for omformerstasjonen på Kurudsand. Etter dem har plassen stått tomt og forfalt.

	Tuftene etter våningshuset som var om lag 6 × 7 m² er fortsatt synlige i 2020. Under halve huset var det jordkjeller, mens resten av bygget har stått på pilarer. Utenfor står en vedkomfyr fra Mustad & Søn sammen med en vindskjev utedo. Noen gjerdestolper og et ripskjerr har holdt stand mot den grove og hogstmodne granskogen i området, mens noen epletrær skal ha stått der så sent som på 1970-tallet.		Tuftene etter våningshuset som var om lag 6 × 7 m² er fortsatt synlige i 2020. Under halve huset var det jordkjeller, mens resten av bygget har stått på pilarer. Utenfor står en vedkomfyr fra Mustad & Søn sammen med en vindskjev utedo. Noen gjerdestolper og et ripskjerr har holdt stand mot den grove og hogstmodne granskogen i området, mens noen epletrær som skal ha stått der så sent som på 1970-tallet er borte for lengst.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Per tore: Tilføyelser

2022-02-23T09:31:20Z

Tilføyelser

Per tore på 9. feb. 2022 kl. 15:44

2022-02-09T15:44:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 15:44
Linje 17:		Linje 17:
	Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige.		Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige.

	Men lensmannen lot nåde gå for rett og fornyet bygselkontrakten, et tilbud Ole ikke kunne ta imot ~~«''på~~ grunn av sin kones urimelighet og absurditet».'' Hun på sin side nektet for alt som var tillagt dem og påsto at de hadde skriftlig kontrakt på bruk av Føsker så lenge de levde, noe lensmannen karakteriserte som en ''«åpenbar usannhet».'' Selv om de måtte forlate Føsker, hadde likevel ikke lensmannen slått hånden av dem, og de fikk muligheten til å starte på nytt på Strand. Men de kom på kant med husbonden nok en gang, og i 1807 stevnet eieren lensmann Tougbøll dem for skyldig avgift og sa dem opp. Nå hevdet de i retten at de aldri hadde betalt leie for plassen da det verken var hus eller dyrket jord der da de kom dit. Men så viste det seg at i den tiden Hersetter hadde vært eier, hadde han trukket Ole Kjellersen 2 daler i året for plassen, det var den nye eier som ikke hadde fått noe. Nå bød Ole 1 daler for året, noe som ble akseptert i og med at husmannen var både gammel og skrøpelig, og året etter "''døde plutselig [Ole] i [[Vinger leir\|leiret]] af en den af Lars Johansen Skullerud given ~~Puf''”~~. Kersti døde i 1819.		Men lensmannen lot nåde gå for rett og fornyet bygselkontrakten, et tilbud Ole ikke kunne ta imot «på grunn av sin kones urimelighet og absurditet»''.'' Hun på sin side nektet for alt som var tillagt dem og påsto at de hadde skriftlig kontrakt på bruk av Føsker så lenge de levde, noe lensmannen karakteriserte som en ''«åpenbar usannhet».'' Selv om de måtte forlate Føsker, hadde likevel ikke lensmannen slått hånden av dem, og de fikk muligheten til å starte på nytt på Strand. Men de kom på kant med husbonden nok en gang, og i 1807 stevnet eieren lensmann Tougbøll dem for skyldig avgift og sa dem opp. Nå hevdet de i retten at de aldri hadde betalt leie for plassen da det verken var hus eller dyrket jord der da de kom dit. Men så viste det seg at i den tiden Hersetter hadde vært eier, hadde han trukket Ole Kjellersen 2 daler i året for plassen, det var den nye eier som ikke hadde fått noe. Nå bød Ole 1 daler for året, noe som ble akseptert i og med at husmannen var både gammel og skrøpelig, og året etter "døde plutselig [Ole] i [[Vinger leir\|leiret]] af en den af Lars Johansen Skullerud given Puf”. Kersti døde i 1819.

	Etter at Ole Kjellersen og Kersti var borte fra plassen, kom Johannes Larsen og Eli Andersdatter født i 1781 på Finsrud i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] hit som [[Innerst\|innerster]]. Datteren Maria ble født på Strand i 1811. Johannes var grenader og ved folketellingen i 1801 hadde han , 20 år gammel, bodd i de ''"Gamle Baraquer"'' under Kongsvinger festning.		Etter at Ole Kjellersen og Kersti var borte fra plassen, kom Johannes Larsen og Eli Andersdatter født i 1781 på Finsrud i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] hit som [[Innerst\|innerster]]. Datteren Maria ble født på Strand i 1811. Johannes var grenader og ved folketellingen i 1801 hadde han , 20 år gammel, bodd i de "Gamle Baraquer" under Kongsvinger festning.

	Senere var feier Ole Andersen født i 1795 her fra omkring 1830 til han døde på Strand nyttårsdag 1846. Ole var gift med Karen Olsdatter og hadde to barn, Kristian født i 1834 og Eli i 1838.		Senere var feier Ole Andersen født i 1795 her fra omkring 1830 til han døde på Strand nyttårsdag 1846. Ole var gift med Karen Olsdatter og hadde to barn, Kristian født i 1834 og Eli i 1838.

Per tore på 19. des. 2021 kl. 20:54

2021-12-19T20:54:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2021 kl. 20:54
Linje 17:		Linje 17:
	Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige.		Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige.

	Men lensmannen lot nåde gå for rett og fornyet bygselkontrakten, et tilbud Ole ikke kunne ta imot «''på grunn av sin kones urimelighet og absurditet».'' Hun på sin side nektet for alt som var tillagt dem og ~~påst)o~~ at de hadde skriftlig kontrakt på bruk av Føsker så lenge de levde, noe lensmannen karakteriserte som en «''~~åpenbar~~ usannhet».'' Selv om de måtte forlate Føsker, hadde likevel ikke lensmannen slått hånden av dem, og de fikk muligheten til å starte på nytt på Strand. Men de kom på kant med husbonden nok en gang, og i 1807 stevnet eieren lensmann Tougbøll dem for skyldig avgift og sa dem opp. Nå hevdet de i retten at de aldri hadde betalt leie for plassen da det verken var hus eller dyrket jord der da de kom dit. Men så viste det seg at i den tiden Hersetter hadde vært eier, hadde han trukket Ole Kjellersen 2 daler i året for plassen, det var den nye eier som ikke hadde fått noe. Nå bød Ole 1 daler for året, noe som ble akseptert i og med at husmannen var både gammel og skrøpelig, og året etter "''døde plutselig [Ole] i [[Vinger leir\|leiret]] af en den af Lars Johansen Skullerud given Puf''”. Kersti døde i 1819.		Men lensmannen lot nåde gå for rett og fornyet bygselkontrakten, et tilbud Ole ikke kunne ta imot «''på grunn av sin kones urimelighet og absurditet».'' Hun på sin side nektet for alt som var tillagt dem og påsto at de hadde skriftlig kontrakt på bruk av Føsker så lenge de levde, noe lensmannen karakteriserte som en ''«åpenbar usannhet».'' Selv om de måtte forlate Føsker, hadde likevel ikke lensmannen slått hånden av dem, og de fikk muligheten til å starte på nytt på Strand. Men de kom på kant med husbonden nok en gang, og i 1807 stevnet eieren lensmann Tougbøll dem for skyldig avgift og sa dem opp. Nå hevdet de i retten at de aldri hadde betalt leie for plassen da det verken var hus eller dyrket jord der da de kom dit. Men så viste det seg at i den tiden Hersetter hadde vært eier, hadde han trukket Ole Kjellersen 2 daler i året for plassen, det var den nye eier som ikke hadde fått noe. Nå bød Ole 1 daler for året, noe som ble akseptert i og med at husmannen var både gammel og skrøpelig, og året etter "''døde plutselig [Ole] i [[Vinger leir\|leiret]] af en den af Lars Johansen Skullerud given Puf''”. Kersti døde i 1819.

	Etter at Ole Kjellersen og Kersti var borte fra plassen, kom Johannes Larsen og Eli Andersdatter født i 1781 på Finsrud i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] hit som [[Innerst\|innerster]]. Datteren Maria ble født på Strand i 1811. Johannes var grenader og ved folketellingen i 1801 hadde han , 20 år gammel, bodd i de ''"Gamle Baraquer"'' under Kongsvinger festning.		Etter at Ole Kjellersen og Kersti var borte fra plassen, kom Johannes Larsen og Eli Andersdatter født i 1781 på Finsrud i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] hit som [[Innerst\|innerster]]. Datteren Maria ble født på Strand i 1811. Johannes var grenader og ved folketellingen i 1801 hadde han , 20 år gammel, bodd i de ''"Gamle Baraquer"'' under Kongsvinger festning.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 09:31
Linje 17:		Linje 17:
	Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige.		Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige.

	Men lensmannen lot nåde gå for rett og fornyet bygselkontrakten, et tilbud Ole ikke kunne ta imot «på grunn av sin kones urimelighet og absurditet»''.'' Hun på sin side nektet for alt som var tillagt dem og påsto at de hadde skriftlig kontrakt på bruk av Føsker så lenge de levde, noe lensmannen karakteriserte som en ''«åpenbar usannhet».'' Selv om de måtte forlate Føsker, hadde likevel ikke lensmannen slått hånden av dem, og de fikk muligheten til å starte på nytt på Strand. Men de kom på kant med husbonden nok en gang, og i 1807 stevnet eieren lensmann Tougbøll dem for skyldig avgift og sa dem opp. Nå hevdet de i retten at de aldri hadde betalt leie for plassen da det verken var hus eller dyrket jord der da de kom dit. Men så viste det seg at i den tiden Hersetter hadde vært eier, hadde han trukket Ole Kjellersen 2 daler i året for plassen, det var den nye eier som ikke hadde fått noe. Nå bød Ole 1 daler for året, noe som ble akseptert i og med at husmannen var både gammel og skrøpelig, og året etter "døde plutselig [Ole] i [[Vinger leir\|leiret]] af en den af Lars Johansen Skullerud given Puf”. Kersti døde i 1819.		Men lensmannen lot nåde gå for rett og fornyet bygselkontrakten, et tilbud Ole ikke kunne ta imot «på grunn av sin kones urimelighet og absurditet»''.'' Hun på sin side nektet for alt som var tillagt dem og påsto at de hadde skriftlig kontrakt på bruk av Føsker så lenge de levde, noe lensmannen karakteriserte som en ''«åpenbar usannhet».'' Selv om de måtte forlate Føsker, hadde likevel ikke lensmannen slått hånden av dem, og de fikk muligheten til å starte på nytt på Strand. Men de kom på kant med husbonden nok en gang, og i 1807 stevnet eieren lensmann Tougbøll dem for skyldig avgift og sa dem opp. Nå hevdet de i retten at de aldri hadde betalt leie for plassen da det verken var hus eller dyrket jord der da de kom dit. Men så viste det seg at i den tiden Hersetter hadde vært eier, hadde han trukket Ole Kjellersen 2 daler i året for plassen, det var den nye eier som ikke hadde fått noe. Nå bød Ole 1 daler for året, noe som ble akseptert i og med at husmannen var både gammel og skrøpelig, og året etter "døde plutselig [Ole] i [[Vinger leir\|leiret]] af en den af Lars Johansen Skullerud given Puf”. Kersti døde i 1819.

	Etter at Ole Kjellersen og Kersti var borte fra plassen, kom Johannes Larsen og Eli Andersdatter født i 1781 på Finsrud i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] hit som [[Innerst\|innerster]]. Datteren Maria ble født på Strand i 1811. Johannes var grenader og ved folketellingen i 1801 hadde han , 20 år gammel, bodd i de "Gamle Baraquer" under Kongsvinger festning.		Etter at Ole Kjellersen og Kersti var borte fra plassen, kom Johannes Larsen og Eli Andersdatter født i 1781 på Finsrud i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] hit som [[Innerst\|innerster]]. Datteren Maria ble født på Strand i 1811. Johannes var grenader og ved folketellingen i 1801 hadde han, 20 år gammel, bodd i de "Gamle Baraquer" under Kongsvinger festning.

	Senere var feier Ole Andersen født i 1795 her fra omkring 1830 til han døde på Strand nyttårsdag 1846. Ole var gift med Karen Olsdatter og hadde to barn, Kristian født i 1834 og Eli i 1838.		Senere var feier Ole Andersen født i 1795 her fra omkring 1830 til han døde på Strand nyttårsdag 1846. Ole var gift med Karen Olsdatter og hadde to barn, Kristian født i 1834 og Eli i 1838.
Linje 29:		Linje 29:
	Svante Strand rådde med så mye. Når han tok seg tid til å følge barna til en kveldsskole som ble holdt ved Lier skole, var det ikke bare for at de skulle kjenne seg trygge i vintermørke og snø. Han plasserte seg også selv i skolestua sammen med elevene.		Svante Strand rådde med så mye. Når han tok seg tid til å følge barna til en kveldsskole som ble holdt ved Lier skole, var det ikke bare for at de skulle kjenne seg trygge i vintermørke og snø. Han plasserte seg også selv i skolestua sammen med elevene.

	Svante Andersen var gift med Olava Nilsdatter (1844 – 1920) fra Skedsmo. De fikk ~~elleve~~ barn i ~~årene 1863 til 1889~~, og ~~fem~~ av ~~dem~~ ble enten selv ansatt ved jernbanen eller gift med jernbaneansatte.		Svante Andersen var gift med Olava Nilsdatter (1844 – 1920) fra Skedsmo. Hun og Svante fikk ti barn: Emma Karoline i 1865, Marie Amalie i 1867, Karl Ludvig i 1870, Anton Nikolai i 1872, Sigvart Martinus i 1875, Edvard Karelius i 1878, Selma Otilie i 1880, Nina Mathilde i 1883, Olaf Hagbart i 1885 og Amma Elisabeth i 1889. Fem av barna ble enten selv ansatt ved jernbanen eller gift med jernbaneansatte.

	Etter 1920 da Olava Strand døde, har det bodd flere her som vi ikke kan dokumentere. I forbindelse med elektrifiseringen av Kongsvingerbanen i 1949 hadde Oskar Adolf Olsen født 1807 fra Eidskog og Helga Bekkholt født 1913 fra Brandval leid seg inn på Strand. Oskar Adolf var med i et arbeidslag som tok ut steinmassene til tunnelen for omformerstasjonen på Kurudsand. Etter dem har plassen stått tomt og forfalt.		Etter 1920 da Olava Strand døde, har det bodd flere her som vi ikke kan dokumentere. I forbindelse med elektrifiseringen av Kongsvingerbanen i 1949 hadde Oskar Adolf Olsen født 1807 fra Eidskog og Helga Bekkholt født 1913 fra Brandval leid seg inn på Strand. Oskar Adolf var med i et arbeidslag som tok ut steinmassene til tunnelen for omformerstasjonen på Kurudsand. Etter dem har plassen stått tomt og forfalt.
Linje 36:		Linje 36:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok (1), side 544 f.'' Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=547}}		* Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok (1), side 544.'' Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=547}}
	* Arbeidsdokumentet ''"Om Lier gård og husmannsplassene"'' av Finn Sollien, Kongsvinger		* Arbeidsdokumentet ''"Om Lier gård og husmannsplassene"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
	* {{Folketelling\|pf01058240001059\|Ole Kiellersen, Lier\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		* {{Folketelling\|pf01058240001059\|Ole Kiellersen, Lier\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}