Strandebarmer - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Hordaland fylke» til «[[Kategori:Vestland fylke [[Kategori:Hordaland»

2020-01-02T09:54:02Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Hordaland fylke» til «Kategori:Vestland fylke [[Kategori:Hordaland»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 09:54
Linje 29:		Linje 29:

	[[Kategori:Strandebarmere\| ]]		[[Kategori:Strandebarmere\| ]]
	[[Kategori:Hordaland ~~fylke~~]]		[[Kategori:Vestland fylke]]
			[[Kategori:Hordaland]]
	[[Kategori:Strandebarm]]		[[Kategori:Strandebarm]]
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]
	{{f1}}		{{f1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2018-06-15T11:17:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 11:17
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

Olve Utne på 26. jan. 2016 kl. 13:54

2016-01-26T13:54:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 13:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Strandebarmer 5-bords færing.jpg\|Strandebarmer fembords færing.\|Carl Henrik Lampe}}		<onlyinclude>{{thumb\|Strandebarmer 5-bords færing.jpg\|Strandebarmer fembords færing.\|Carl Henrik Lampe}}
	~~{{thumb\|Strandebarmer færing beskåret.jpg\|Srandebarmer færing.\|Carl Henrik Lampe\|2011}}~~'''[[Strandebarmer]]''' eller ''strandebarmsbåt'' er betegnelse på en robåttype fra [[Strandebarm]] i [[Hardanger]], altså en av de sørvestlandske robåttypene. Den oppsto i begynnelsen av [[1900-tallet]]. Den kan ha fra tre til fem bordganger. (4 bord på hver side og det nederste bordet med stor bredde brukes i flere distrikter på Sør-Vestlandet, og er så distinkt at man kan snakke om en egen type båt, 4-bords Sør-Vestlandsbåt, altså en lokaltype med langt større utbredelse enn de gamle lokaldistriktene.)		'''[[Strandebarmer]]''' eller ''strandebarmsbåt'' er betegnelse på en robåttype fra [[Strandebarm]] i [[Hardanger]], altså en av de sørvestlandske robåttypene. Den oppsto i begynnelsen av [[1900-tallet]]. Den kan ha fra tre til fem bordganger. (4 bord på hver side og det nederste bordet med stor bredde brukes i flere distrikter på Sør-Vestlandet, og er så distinkt at man kan snakke om en egen type båt, 4-bords Sør-Vestlandsbåt, altså en lokaltype med langt større utbredelse enn de gamle lokaldistriktene.) </onlyinclude>

	Som alle båter på Sør-Vestlandet, har den eik i kjøl, lotter og stevner, for øvrig furu. Bordene er ofte skaret (skjøtt) slik at den øverste bordgangen har skaret lenger framme enn bordet under, slik at når båten ligger opp-ned sees skarene som et trappemønster. Med skaring menes den type skjøt som ikke innebærer at det legges en kloss oppå skøten, men at borda er hugget skrått slik at man kan klinke den sammen uten kloss. Hvis borda er saget tvers av i endene kan de legges kant-i-kant, men siden det da ikke kan klinkes sammen må det en spjelking i form av en kloss til, noe som kalles lasking. Lasking er mest brukt i østlandsbåter.		Som alle båter på Sør-Vestlandet, har den eik i kjøl, lotter og stevner, for øvrig furu. Bordene er ofte skaret (skjøtt) slik at den øverste bordgangen har skaret lenger framme enn bordet under, slik at når båten ligger opp-ned sees skarene som et trappemønster. Med skaring menes den type skjøt som ikke innebærer at det legges en kloss oppå skøten, men at borda er hugget skrått slik at man kan klinke den sammen uten kloss. Hvis borda er saget tvers av i endene kan de legges kant-i-kant, men siden det da ikke kan klinkes sammen må det en spjelking i form av en kloss til, noe som kalles lasking. Lasking er mest brukt i østlandsbåter.

	Strandebarmerne har visstnok ”alltid” vært ekstra brede og dype og med lavt spring i forhold til båter fra Indre Hardanger, [[Oselver]]e og så videre, men også Strandebarmerne ble i gamle dager (for det meste?) bygd av kun 3 bord på hver side, som de fleste andre båter på Sør-Vestlandet. Vaterbord og skvettlist ble også ofte bygd på en Strandebarmsbåt, ofte av båtbyggeren selv.		<onlyinclude>Strandebarmerne har visstnok ”alltid” vært ekstra brede og dype og med lavt spring i forhold til båter fra Indre Hardanger, [[Oselver]]e og så videre, men også Strandebarmerne ble i gamle dager (for det meste?) bygd av kun 3 bord på hver side, som de fleste andre båter på Sør-Vestlandet. Vaterbord og skvettlist ble også ofte bygd på en Strandebarmsbåt, ofte av båtbyggeren selv. </onlyinclude>

	Strandebarmerne er godt kjent særlig fra tiden etter 1920-30. De fikk stor utbredelse i et meste av Sør-Norge, fordi de var billige, og fordi de hadde flere bord og så mer solide ut enn de mer sofistikerte Oselverne. Begge typer ble livlig markedsført langt ut over sitt distrikt, ikke minst på Sør-Østlandet, men Strandebarmerne fikk langt den største utbredelsen.		Strandebarmerne er godt kjent særlig fra tiden etter 1920-30. De fikk stor utbredelse i et meste av Sør-Norge, fordi de var billige, og fordi de hadde flere bord og så mer solide ut enn de mer sofistikerte Oselverne. Begge typer ble livlig markedsført langt ut over sitt distrikt, ikke minst på Sør-Østlandet, men Strandebarmerne fikk langt den største utbredelsen.
Linje 14:		Linje 14:
	Strandebarmerens form representerer for mange den typiske norske småbåten, noe som skyldes den store eksporten til resten av landet. Båter som gikk til [[Østlandet]] ble ofte kalt "Oslo-båter". De Strandebarmerne som gikk til Østlandet hadde gjerne ekstra tofte eller en bakk i framskuten. Sess i bakskuten var vanlig på de fleste Strandebarmere, men også her kunne det være en bakk, som på bildet.		Strandebarmerens form representerer for mange den typiske norske småbåten, noe som skyldes den store eksporten til resten av landet. Båter som gikk til [[Østlandet]] ble ofte kalt "Oslo-båter". De Strandebarmerne som gikk til Østlandet hadde gjerne ekstra tofte eller en bakk i framskuten. Sess i bakskuten var vanlig på de fleste Strandebarmere, men også her kunne det være en bakk, som på bildet.

	I bildet til høyre vises den typiske faste framtofta og frambandet som er lagd som "omgangsband", der den nedre delen går et stykke opp langs opplennene ovenfor (istedet for å være skjøtt sammen med disse) Den har tolleklosser istedetfor keiper, et tegn på at båten er gjort for å sendes til andre deler av landet. Båten er antakelig er bygget for kun å ros, hullet til masta er en senere tilføyelse. Båten ble kjøpt hos båthandler Svåsand i [[Stavanger]] rett etter [[Andre verdenskrig\|Krigen]]. Esingen går nesten helt fram til stevnene, et vanlig trekk på mange Sør-Vestlandsbåter. Ved stevnene møter esingene et trekantet trestykke, ''nauvrengene'' (''en nauvrang''). I gamle dager ble det stundom lagt en rang fra stevnene og til den skrå rangen der esingene sluttet. Akkurat denne båten har hverken opp- eller nedskutt kjøl, noe som er typisk for den "avslepne" landstedsbåten som ble vanlig etter at tradisjonsbåtene hadde mistet sin funksjon som arbeidsbåter i hverdagen.		{{thumb\|Strandebarmer færing beskåret.jpg\|Srandebarmer færing.\|Carl Henrik Lampe\|2011}}I bildet til høyre vises den typiske faste framtofta og frambandet som er lagd som "omgangsband", der den nedre delen går et stykke opp langs opplennene ovenfor (istedet for å være skjøtt sammen med disse) Den har tolleklosser istedetfor keiper, et tegn på at båten er gjort for å sendes til andre deler av landet. Båten er antakelig er bygget for kun å ros, hullet til masta er en senere tilføyelse. Båten ble kjøpt hos båthandler Svåsand i [[Stavanger]] rett etter [[Andre verdenskrig\|Krigen]]. Esingen går nesten helt fram til stevnene, et vanlig trekk på mange Sør-Vestlandsbåter. Ved stevnene møter esingene et trekantet trestykke, ''nauvrengene'' (''en nauvrang''). I gamle dager ble det stundom lagt en rang fra stevnene og til den skrå rangen der esingene sluttet. Akkurat denne båten har hverken opp- eller nedskutt kjøl, noe som er typisk for den "avslepne" landstedsbåten som ble vanlig etter at tradisjonsbåtene hadde mistet sin funksjon som arbeidsbåter i hverdagen.

	Som med alle de norske tradisjonsbåtene ble det under byggingen brukt "[[Leksikon:Alen\|norsk alen]]" på 55 cm. Dette ble innført av Christian IV, så i Danmark kaller de det "dansk alen". Engelske alen har også blitt brukt i Norge, men i båtbyggeriet har de norske dominert. Etterhvert har selvfølgelig metrisk overtatt på alle felt, men ennå brukes norske alen i en del av robåtbyggingen, da mange dimensjoner og proporsjoner referer til denne fra gammelt av.		Som med alle de norske tradisjonsbåtene ble det under byggingen brukt "[[Leksikon:Alen\|norsk alen]]" på 55 cm. Dette ble innført av Christian IV, så i Danmark kaller de det "dansk alen". Engelske alen har også blitt brukt i Norge, men i båtbyggeriet har de norske dominert. Etterhvert har selvfølgelig metrisk overtatt på alle felt, men ennå brukes norske alen i en del av robåtbyggingen, da mange dimensjoner og proporsjoner referer til denne fra gammelt av.
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Strandebarm]]		[[Kategori:Strandebarm]]
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]
			{{f1}}

Perhil på 15. jun. 2015 kl. 19:49

2015-06-15T19:49:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2015 kl. 19:49
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Hordaland fylke]]		[[Kategori:Hordaland fylke]]
	[[Kategori:Strandebarm]]		[[Kategori:Strandebarm]]
			[[Kategori:Klinkbygging]]

Cnyborg: bilde

2015-05-11T12:45:32Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2015 kl. 12:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Strandebarmer 5-bords færing.jpg\|Strandebarmer fembords færing.\|~~fotograf =~~ Carl Henrik Lampe}}'''[[Strandebarmer]]''' eller ''strandebarmsbåt'' er betegnelse på en robåttype fra [[Strandebarm]] i [[Hardanger]], altså en av de sørvestlandske robåttypene. Den oppsto i begynnelsen av [[1900-tallet]]. Den kan ha fra tre til fem bordganger. (4 bord på hver side og det nederste bordet med stor bredde brukes i flere distrikter på Sør-Vestlandet, og er så distinkt at man kan snakke om en egen type båt, 4-bords Sør-Vestlandsbåt, altså en lokaltype med langt større utbredelse enn de gamle lokaldistriktene.)		{{thumb\|Strandebarmer 5-bords færing.jpg\|Strandebarmer fembords færing.\|Carl Henrik Lampe}}
			{{thumb\|Strandebarmer færing beskåret.jpg\|Srandebarmer færing.\|Carl Henrik Lampe\|2011}}'''[[Strandebarmer]]''' eller ''strandebarmsbåt'' er betegnelse på en robåttype fra [[Strandebarm]] i [[Hardanger]], altså en av de sørvestlandske robåttypene. Den oppsto i begynnelsen av [[1900-tallet]]. Den kan ha fra tre til fem bordganger. (4 bord på hver side og det nederste bordet med stor bredde brukes i flere distrikter på Sør-Vestlandet, og er så distinkt at man kan snakke om en egen type båt, 4-bords Sør-Vestlandsbåt, altså en lokaltype med langt større utbredelse enn de gamle lokaldistriktene.)

	Som alle båter på Sør-Vestlandet, har den eik i kjøl, lotter og stevner, for øvrig furu. Bordene er ofte skaret (skjøtt) slik at den øverste bordgangen har skaret lenger framme enn bordet under, slik at når båten ligger opp-ned sees skarene som et trappemønster. Med skaring menes den type skjøt som ikke innebærer at det legges en kloss oppå skøten, men at borda er hugget skrått slik at man kan klinke den sammen uten kloss. Hvis borda er saget tvers av i endene kan de legges kant-i-kant, men siden det da ikke kan klinkes sammen må det en spjelking i form av en kloss til, noe som kalles lasking. Lasking er mest brukt i østlandsbåter.		Som alle båter på Sør-Vestlandet, har den eik i kjøl, lotter og stevner, for øvrig furu. Bordene er ofte skaret (skjøtt) slik at den øverste bordgangen har skaret lenger framme enn bordet under, slik at når båten ligger opp-ned sees skarene som et trappemønster. Med skaring menes den type skjøt som ikke innebærer at det legges en kloss oppå skøten, men at borda er hugget skrått slik at man kan klinke den sammen uten kloss. Hvis borda er saget tvers av i endene kan de legges kant-i-kant, men siden det da ikke kan klinkes sammen må det en spjelking i form av en kloss til, noe som kalles lasking. Lasking er mest brukt i østlandsbåter.

Cnyborg på 23. mar. 2015 kl. 09:30

2015-03-23T09:30:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 09:30
Linje 28:		Linje 28:

	[[Kategori:Strandebarmere\| ]]		[[Kategori:Strandebarmere\| ]]
	~~[[Kategori:båttyper]]~~[[Kategori:Hordaland fylke]]		[[Kategori:Hordaland fylke]]
	[[Kategori:Strandebarm]]		[[Kategori:Strandebarm]]

Cnyborg: katsrot

2015-03-09T10:29:25Z

katsrot

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2015 kl. 10:29
Linje 27:		Linje 27:


	[[Kategori:Strandebarmere]]		[[Kategori:Strandebarmere\| ]]
	[[Kategori:båttyper]][[Kategori:Hordaland fylke]]		[[Kategori:båttyper]][[Kategori:Hordaland fylke]]
	[[Kategori:Strandebarm]]		[[Kategori:Strandebarm]]

Cnyborg på 9. mar. 2015 kl. 10:29

2015-03-09T10:29:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2015 kl. 10:29
Linje 27:		Linje 27:


			[[Kategori:Strandebarmere]]
	[[Kategori:båttyper]][[Kategori:Hordaland fylke]]		[[Kategori:båttyper]][[Kategori:Hordaland fylke]]
	[[Kategori:Strandebarm]]		[[Kategori:Strandebarm]]

Kallrustad: legger i den nye kategorien Strandebarm

2013-04-08T08:13:58Z

legger i den nye kategorien Strandebarm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2013 kl. 08:13
Linje 29:		Linje 29:

	[[Kategori:båttyper]][[Kategori:Hordaland fylke]]		[[Kategori:båttyper]][[Kategori:Hordaland fylke]]
			[[Kategori:Strandebarm]]

Kallrustad: korr.

2012-11-02T09:48:59Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2012 kl. 09:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Strandebarmer 5-bords færing.jpg\|Strandebarmer fembords færing.\|fotograf = Carl Henrik Lampe}}'''[[Strandebarmer]]''' eller ~~Strandebarmsbåt~~ er ~~betegnele~~ på en robåttype fra [[Strandebarm]] i [[Hardanger]], altså en av de ~~Sør-Vestlandske~~ robåttypene. Den oppsto i begynnelsen av [[1900-tallet]]. Den kan ha fra tre til fem bordganger. (4 bord på hver side og det nederste bordet med stor bredde brukes i flere distrikter på Sør-Vestlandet, og er så distinkt at man kan snakke om en egen type båt, 4-bords Sør-Vestlandsbåt, altså en lokaltype med langt større utbredelse enn de gamle lokaldistriktene.)		{{thumb\|Strandebarmer 5-bords færing.jpg\|Strandebarmer fembords færing.\|fotograf = Carl Henrik Lampe}}'''[[Strandebarmer]]''' eller ''strandebarmsbåt'' er betegnelse på en robåttype fra [[Strandebarm]] i [[Hardanger]], altså en av de sørvestlandske robåttypene. Den oppsto i begynnelsen av [[1900-tallet]]. Den kan ha fra tre til fem bordganger. (4 bord på hver side og det nederste bordet med stor bredde brukes i flere distrikter på Sør-Vestlandet, og er så distinkt at man kan snakke om en egen type båt, 4-bords Sør-Vestlandsbåt, altså en lokaltype med langt større utbredelse enn de gamle lokaldistriktene.)

	Som alle båter på Sør-Vestlandet, har den eik i kjøl, lotter og stevner, for øvrig furu. Bordene er ofte skaret (skjøtt) slik at den øverste bordgangen har skaret lenger framme enn bordet under, slik at når båten ligger opp-ned sees skarene som et trappemønster. Med skaring menes den type skjøt som ikke innebærer at det legges en kloss oppå skøten, men at borda er hugget skrått slik at man kan klinke den sammen uten kloss. Hvis borda er saget tvers av i endene kan de legges kant-i-kant, men siden det da ikke kan klinkes sammen må det en spjelking i form av en kloss til, noe som kalles lasking. Lasking er mest brukt i østlandsbåter.		Som alle båter på Sør-Vestlandet, har den eik i kjøl, lotter og stevner, for øvrig furu. Bordene er ofte skaret (skjøtt) slik at den øverste bordgangen har skaret lenger framme enn bordet under, slik at når båten ligger opp-ned sees skarene som et trappemønster. Med skaring menes den type skjøt som ikke innebærer at det legges en kloss oppå skøten, men at borda er hugget skrått slik at man kan klinke den sammen uten kloss. Hvis borda er saget tvers av i endene kan de legges kant-i-kant, men siden det da ikke kan klinkes sammen må det en spjelking i form av en kloss til, noe som kalles lasking. Lasking er mest brukt i østlandsbåter.